Sønnen har kommet hjem. Egentlig skal han jo være hjemme i 28 dager sånn cirka nå, men siden båten han er på er solgt, så skal han ut på en annen båt etter denne friperioden. Ikke vet vi når og ikke vet vi hvilken, det får han først beskjed om to, tre dager i forveien. Så dette kan jo bli litt spennende. For etter det skiftet han hadde nå så skulle han vært ute i jula. Nå er jo ikke det helt bankers lengre. Kanskje, kanskje blir han hjemme ..
Jeg har endelig fått meg en antibiotikakur! Takk og lov for det. Håper bare den virker superraskt så jeg kan komme litt til hektene igjen her jeg sitter og nesten gror fast i sofaen om dagene. Jeg trenger vel ikke si at jeg er lei? Var ikke helt med i planene mine dette her og det trynet jeg møtte i speilen i dag morges var ikke helt mitt det heller. Hoven, oppblåst og merkelig rundt, over, under øynene. Men nå skal det bli andre boller. I’ll be back!
Mindre eiendomsskatt. Sist men ikke minst har kommunen gått tilbake litt på takseringa av eiendomsskatten der vi har hytte. Neida, vi slipper ikke unna, men de har satt oss en sone ned. Noe som for oss betyr noe sånn som rundt 3000 mindre å betale i året. Noen tusenlapper her, noen tusenlapper der …
.. og nå kunne jeg selvsagt lagt til på slutten at det vi tjener på eiendomsskatten går omtrent opp i opp i den forhøya husforsikringa. Den der de øker fra neste forfall fordi det har vært så sykt mange vannskader det siste året. Men siden dette skulle være et positivt innlegg så gidder jeg ikke snakke noe mer om det ..
Det er nesten nifst så fort tiden går! Og ikke er det så rart at en innimellom både føler seg gammel, og ser litt gammel ut, når ungene en har satt til verden plutselig er voksne mennesker alle tre.
Min mellomste har bursdag i dag. Det var ho som lånte huset i helga, da vi (helt frivillig vel og merke) ble forvist til hytta. Da vi kom hjem skulle en ikke tro det hadde vært en sjel her inne. Det var ryddig og reint og helt renska for festingredienser. 20 mennesker pleier jo å legge sport igjen etter seg, så her må det ha føket forbi en hvit tornado tidlig dagen derpå. Mulig den stemmer den der reklamen til Jif som lover rent hus på 30 minutter ..
Jeg har altså to døtre. Så forskjellige, både utenpå og inni, at en ikke skulle tro de var i samme slekt en gang. Men det er muligens nokså normalt her i min familie. For min søster og jeg er også sånn. Ikke en eneste likhet. Det blir vel gjerne sånn når en likner på mamma og en på pappa og de to har funnet sammen fordi motsetninger tiltrekker hverandre ..
Denne her er den snille og tålmodige. Ho som alltid har vært redd for å såre noen. Iallefall i barneårene. Men jeg har jo skjønt at verden vil bedras, det er ikke alltid det stemmer det du ser. Vi ble lurt! Vi som de aller fleste andre foreldre til barn som begynner å utforske verden utforbi redet. Men de sitter jo selvsagt bare barnevakt eller overnatter hos venninna .. eller noe sånn. Åsså er det sykt mange som i en viss aldersgruppe har bursdag. Ja når de er i 16-års alderen har de opptil flere venninner som fyller år, den ene helga etter den andre. Merkelig det der.
Dette er jenta som valgte å bo hos mamma og pappa annenhver uke da vi ble skilt. Bare fordi ho ikke ville såre noen. Egentlig er ho ei skikkelig pappajente. Ho var stille og rolig og gjorde ikke så mye ut av seg da ho var liten. Kunne ikke fordra å gå på SFO, for der var det så mange bråkete gutter. Det var skummelt.
I an alder av 15 konstaterte ho at alle mannfolka på Kreta var pedofile. De glodde jo sånn, det var skikkelig ekkelt!! Det ho ikke skjønte var at ho ikke så ut som et barn lengre, men ei flott, ung dame. Med en slank, veldreid kropp på henimot 180 og langt lyst, krøllete hår er det klart ho ble langt merke til der ho gikk.
Foreløpig har ho ikke helt funnet ut hva ho skal bli når ho blir stor. Jeg håper ho finner ut av det før ho er gammel .. Men jeg skjønner jo at det kan være et problem og jeg er veldig glad for at det ikke er meg som er i den situasjonen. Ho har riktignok en utdannelse som hudpleier, men det er jo overhodet ikke noe å bli rik av. Noe de aller fleste sa da ho begynte på denne privatskolen. Men det kom jo både venninner og familie til gode i ettertid så jeg skal ikke klage. Ikke alle har en helt personlig hudpleier sånn når en trenger det, til en brøkdel av prisen en betaler i en salong.
For øyeblikket bor ho på andre siden av veggen her. På hybelen. Men det ikke er så mye vi ser til ho, om ikke sulten tar helt over da. For da er det kjempegreit å bare klatre over verandaen og inn til mammas velfylte kjøleskap. Hvor lenge ho blir der er ikke godt å si, for her forandres planene både titt og ofte. Men det er jo ikke så farlig, når en bare har seg selv å tenke på.
Søskenkjærlighet: Bursdagsbarnet med storesøster .. for mange, mange år siden ..
Følg drømmene dine er mitt råd, for plutselig så er det for seint. Og uansett hva du måtte finne på så er jeg her for deg. Når du trenger det.
Jeg er utrolig glad i deg jenta mi – gratulerer med dagen! :o)
Så er årets nye støvler i hus. Et par røde, lave til meg siden jeg har rød regnjakke og regnkåpe, pluss noe blått regntøy med røde striper hist og pist. Dessuten var akkurat disse på salg, og støvler er liksom ikke noe jeg har lyst til å bruke så mye penger på. Selv om jeg helst skal ha dem både gode og tålig greie å se på.
Men hvor flott kan en støvel bli liksom? Ilse Jacobsen har jo noen som er ganske ok, men de trasker jo halve byen og vel så det rundt på, så de ville jeg ikke ha. Dessuten itrer jeg meg ikke dette fottøyet mer enn aller høyst nødvendig, så å ut med 1200 kroner for noe som stort sett blir stående i ganga det ble for teit ..
Til drømmemannen ble det et par høye varme, sorte i huntermodell som de så flott kalte de. Han går jo frem og tilbake til jobb, siden vi bare har en bil. Jeg, som har dobbelt så lang vei som han, må selvsagt ha kjøretøyet. Det er jo bare rett og rimelig. Han fikk nytt, ordentlig dyrt og forhåpentligvis tett, regntøy til bursdagen, så nå er iallefall han klar for å møte mer av dette høstværet vi har hatt siden i juni.
Begge parene er fra Viking. Kjøpt hos Brandos, som det meste andre skotøyet her i huset.
Selvsagt klarte jeg ikke bare å kjøpe disse. Det skal godt gjøres når en først er i gang, dessuten er det jo så mye som frister der inne blant alt det skotøyet. Og ting som ikke heter støvler, de kan godt koste litt mer .. som f. eks. disse støvlettene fra art. Kule, høye, flate – akkurat min smak!
Så nå er det vel snart på tide å pakke ned sandalene? ;o)
Formen er som den har vært den siste uka – været likedan. I kveld skulle jeg vært i syforening, men det kan jeg jo ikke. Ja, egentlig skulle jeg hatt det her, men siden jeg trodde jeg skulle på kurs i ettermiddag så fikk jeg bytta med ei av de andre. Men altså, jeg må visst bare bli hjemme. Tar ikke sjansen på å smitte ei som skal på ferie til sydligere strøk allerede til helga.
I morra kommmer sønnen hjem fra sjøen. Det skal bli godt, men også litt rart å ikke bo i huset aleine med drømmemannen. Nå er det på med morgenkåper når en skal fra soverommet til badet .. og omvendt. Nå må middagen planlegges litt mer, tidspunktet skal passe for en til. Litt rart å plutselig ta hensyn til noen igjen, men gleder meg til enda et rom blir bebodd for en stund. Det er litt tomt uten han her.
Jeg føler meg temmelig isolert her jeg sitter. Ikke får jeg åpna jobbmailen og det er lenge siden jeg har sett både den ene og den andre. Men en kan jo ikke ha folk, eller gå til noen, når en sitter sånn og hoster og snørrer. Gleder meg vilt til det endelig slipper taket dette. Jeg blir jo så usosial at det halve hadde vært nok! Føler at jeg ikke har sett barnebarn og barn på en hel evighet. Selv om ho mellomste av mi var innom i går. Ho var mer sulten på middag enn ho var redd for smitte, så det var jo kjempebra for meg!
I går forsøkte jeg å legge opp til en strikkekjole. Hele tre ganger! Jeg har visst ikke helt hodet med meg for tia, så uansett hvor mye jeg telte og sjekka og telte igjen så ble det bare feil når jeg strikka den første omgangen. Men nå skal jeg forsøkte igjen. Ønske meg lykke til .. jeg trenger det tydeligvis!
I dag er det akkurat et år siden jeg ble langtidssykmeldt. Og jeg burde jo ha vært på jobb nå, det begynte jo å fungere så bra. Både på jobb og hjemme. Så jeg må jo bare si at jeg synes ikke jeg fortjente å bli syk igjen akkurat nå, så kjapt etter jeg var tilbake. Det er dritflaut og jeg har noen ekle tanker i hodet som funderer på om jeg i det hele tatt kommer til å ha en jobb der i fremtiden. Tenk om de bare ser på meg som en stor utgiftspost. Det er liksom ikke sånne arbeidstakere som står høyest på ønskelista for en bedrift. Det hjelper jo ikke at en er flink og kjapp og får ting unna når en størsteparten av tia ikke er der ..
Så har jeg vært der igjen da. Hos legen. Ikke engang min lege, for ho var så veldig forsinket. Men han var jo ikke så dum han der jeg kom inn til denne ganga heller. Akkurat en sånn fyr jeg aldri i livet hadde gått til om det feilte meg noe under beltestedet. Men som alle vet er halsen og huet ganske langt, og i riktig retning, fra midten av kroppen. Takk og lov for det!
En finner i det minste ut at en ikke er aleine om å være syk når en tilbringer halve formiddagen på et legekontor. Og det er jo greit. Men å sitte å vente i 50 minutter, det er ikke fullt så fantastisk. Følte meg ikke helt som drømmedama til drømmemannen heller der jeg satt sammensunken på den vonde, harde stolen og sikkert så ut som en sekk poteter som hadde sett sine beste dager for lenge siden ..
Jeg har likegodt pådratt meg en bihulbetennelse med halsbetennelse. Fint å slå to fluer i en smekk liksom, og typisk meg. Her er det rett og slett umulig å bare få en alminnelig liten forkjølelse som alle andre. Det må liksom bare utarte seg til et eller annet. Og denne ganga var det iallefall ikke jeg som gikk for lenge uten å oppsøke lege! Men hjalp det noe da?
Enda så sylta jeg er så vil de merkelig nok ikke gi meg en antibiotika- eller penicillinkur. Spør meg ikke hvorfor. Jeg burde jo ha spurt om det da jeg satt der inne, men det var først da jeg hadde vært på apoteket jeg begynte å lure på det der. Det går litt treigt oppi topplokket for tia .. Er sykmeldt til og med onsdag, om om jeg ikke var adskillig bedre da så må jeg ut der igjen .. og da skulle jeg visstnok bli velsigna med en penicillinkur. Og så blir jeg sikkert frisk på to, tre dager skal du se. Så hvorfor i all verden kunne jeg ikke likegodt fått et eller annet med en gang. Så hadde jeg sluppet denne sykmeldiga.
Å shoppe så ofte på apoteket er en dyr fornøyelse. Selve den velkjente shoppinggleden er helt fraværende i denne butikken, så gøy er det heller ikke. I dag har jeg fått to ting jeg aldri har forsøkt før. Koffein tabletter og Rinexin tabletter. De sistnevnte er jo en litt sterkere ting enn nesespray, funker der sprayen ikke kommer til eller noe sånn. Altså i hele hodet mitt sannsynligvis. Koffeintablettene skulle få det til å lette litt i topplokket. Få meg mer våken. Jeg er da våken som få, men opplagt .. kanskje det var det han sa?
Gode var de iallefall ikke! Takke meg til en Red Bull eller noe sånn heller. Denne ekle, tørre pillen som skulle legges inn under leppa som en snus er tilnæmet evigvarende. Ikke rart at de skulle doseres ut tre ganger om dagen. For herregud, den ene kommer sikkert nesten ikke til å være vekk før den andre skal overta. Æsj!
Da jeg kom ut fra apoteket var jeg parkert helt inne. Av en søppelbil eller noe sånt, og føreren sto i matkø i en av bodene rett ved siden av. På baksiden av Sørlandssenteret altså. Bare noen meter vekk, rett bak bilen. Men tror du han så meg da jeg kom? Neida, han hadde så god tid atte, eller så var han ufattelig sulten eller blind i gjerningsøyeblikket muligens?! Han prata og prata og fikk mer og mer mat fremfor seg på disken. Da han endelig kom seg inn i kjøredoningen tror jeg jaggu han hadde tenkt å ha en treretters der inne i førerhuset. Iallefall gjorde han ikke noe for å starte den hersens bilen sin. Og da var det nok! Hornet har aldri tidligere blitt brukt så mye i vår bil .. Flaut, ja, men det gjorde sin misjon og jeg kom meg ut og hjem og under teppet.
Og her sitter jeg da, med den ekle koffeintabletten under leppa .. ikke nok med at jeg er snufsen og tett og har hodet fullt av bomull .. nei nå blir jeg jaggu med kvalm i tillegg. Men om jeg var i tvil om jeg skulle stable meg på beina i dag morges for å gå på jobb, for å få med meg det der kurset, så forsvant altså den tvilen på venterommet hos legen. For formen er tydeligvis en helt annen, om jeg våger meg utforbi huset, enn den jeg kjenner hjemme i sofakroken.
Men nå kan det vel ikke være lenge før det går riktig vei igjen? :o)
Høst. Hmmm .. egentlig liker jeg ikke høsten jeg. Ja ikke vinteren heller. For meg kunne det godt ha vært sommer hele tiden. Sol, godt og varmt. Men høsten har mange fine farger da. Det skal den ha! Flott å se på, men budskapet om at vinderen snart er i anmarsj er jo ikke så veldig koselig. Iallefall ikke for en sørlending som hater alt som har med vintersport å gjøre. Dessuten er vi jo ikke kjent for å ha ordentlige vintere heller her i sør, det blir mest med slaps og sølevann. Istedenfor å gå på fin hvit, kram snø så vasser vi i isvann. Men forhåpentligvis er det en stund til enda.
Bildet mitt er fra i fjor da vi hadde en flott tur på Den gamle postveien fra Krossen og over til Farvannet ved Kristiansand. Foreløpig har høsten her i sør regnet bort og de flotte fargene lar vente på seg. Enn så lenge ..
Egentlig er det ganske så koselig her. Det regner og vinden uler utenfor vinduene, det er grått og trist ute. Men likevel har jeg det helt greit her jeg sitter. Vifteovnen suser om kapp med tinnitusen min, drømmemannen snorker sammen med bikkja som ligger blaut og fornøyd under bordet.
Jeg er varm og kald om hverandre. Det utelukker vel ikke akkurat at det er litt feber i denne kroppen. Jeg er dønn tett i nesa og halsen. Har fått en flott stemme à la Bonnie Tylor og Rod Stewart. Uten å kunne synge vel og merke. Men ellers føler jeg meg ikke så syk at det gjør noe, har ikke vondt i kroppen. Dermed er det altså ikke influensa.
Hvor lenge smitter igrunnen en forkjølelse? Før det bryter ut, mens det holder på, til du er helt frisk .. ja jeg lurer fortsatt på om jeg kan på jobb i morra eller ikke. Jeg er mye tettere og mer snufsen enn jeg var forrige mandag. Så hva ialle dager skal jeg nå gjøre? Aller mest har jeg lyst til å sette meg ut på heia å hyle høyt! Jeg vil ikke være syk mer! Jeg orker ikke flere høst- og vintermåneder med en kronisk forkjølelse sånn det har vært de siste årene.
Men selvsagt trenger det ikke bli sånn. Neida. Selv om jeg ganske så ofte sapper innom den tanken nå. Ikke fordi en uke er så veldig lenge, men jeg synes jeg har hatt nok for en god stund fremover. Noen år for å være helt ærlig.
Jeg har prøvd å grave frem gamle strikkekunnskaper her ute. De sitter tydeligvis ganske langt inne og foreløpig vises det som en og en halv sokk i størrelse 25 sånn cirka. Sliter litt, må bare innrømme det. Og sokker er vel ikke det jeg har strikka for mye av oppigjennom. Det holdt igrunnen den ene ganga på barneskolen da den ene ble dobbelt så stor som den andre .. Ikke helt lett det der gitt. Men denne ganga ser de iallefall ut til å få lik størrelse, selv om jeg ikke er så veldig imponert over resultatet som ligger her. Litt ujevne og snåle egentlig, men etterhvert, når jeg har stikka 10 -15 par så kommer det seg sikkert ..
Egentlig skulle dette garnet ha blitt noe til bonusbarnebanet mitt. I fjor. Jeg starta optimistisk lenge før fødselen. Men en dårlig kombinasjon av litt tidlig fødsel og bestemor i zombieverdenen gjorde sitt til at det stoppa opp. I går kasta jeg hele greia. Eller halve da. For det kom aldri lengre enn halvveis. En halv “hentedress” .. hvem pokker har brukt for det? Heretter skal jeg aldri love noen noe som helst når det gjelder flotte, selvproduserte strikkeplagg. Det er bedre å se om det plutselig blir et eller annet ferdig, som tilfeldigvis passer til en av de ungene som er her. Hvis ikke, så kommer det kanskje flere etterhvert ..?
Altså: En stille og rolig søndag på oss .. men jeg begynner å bli litt lei av dette stille og rolige nå. Når jeg i tillegg ikke har vært på jobb på en ukes tid så blir jeg rett og slett en smule selskapssyk. Men hva kan jeg gjøre med det da, så lenge jeg sannsynligvis er den smittebomba?
Halllooooo! Er det noen der ute som er forkjøla fra før av og vil ha besøk av ei som er som er enda verre? Trenger ikke noe oppvartning, men gjerne en kopp te og litt sosialt samvær ..
Ikke akkurat dette som frister mest når en skal i båten. Men helt frivillig var det vel muligens ikke. Hadde jeg bare ikke lovet min datter huset i kveld .. men her går en ikke fra det en har lovet, verken på grunn av en forkjølelse eller elendig vær.
Dårlig sikt over Byfjorden. Ikke det at det var så mye å se på heller akkurat, men jeg kan ikke helt fatte hvorfor det bare er vindusvisker der føreren av båten sitter .. skikkelig utrettferdig spør du meg .. selv om han påsto at han ikke så så alt for mye han heller.
Ikke for pingler! Det gikk litt på halv åtte .. Og jeg tror ikke helt Zenta forsto hva vi skulle i båten å gjøre på denne tia, i dette været. Vi kom greit frem. Til en uteplass med hagemøbler slengt veggimellom. Tydelig at det har blåst godt her ute i det siste. Ikke kan jeg sette dem inn heller, i denne omgang, for alt er jo så blaut!
Innetemperaturen var 14 grader da vi kom. Savna en vedovn, men med to vifteovner, fyr på gassblusset på grillen og godt med stearinlys så går det stadig oppover. Jeg tror faktisk det kan bli ganske så koselig dette, helt til vi må på do .. og ut .. Den tid, den sorg!
Nå ser jeg frem til drømmemannens hjemmelagde pizza. Med skikkelig hvitløksdressing til. Kanskje jeg klarer å ta knekken på et par virus også i løpet av helga.
Faktisk var det litt godt å skifte stue. Får bare krysse fingrene for at det ikke gjør formen verre. Foreløpig kjennes det ikke sånn ut. Jeg har fått tatt noen bilder, vært på båttur, har verdens beste mann her rett ved siden av meg .. egentlig har jeg det ganske så bra. Håper dere som er innom her også har det.
Jaja, vi visste det jo. Finværet vi har hatt her i to dager skulle jo forsvinne til i dag. Og så er det regn, regn og atter regn i minst en uke fremover. Mye regn, spesielt i kveld. Ikke akkurat et sjakktrekk å låne vekk huset nå. Jeg har ikke så lyst å ut på hytta jeg. Både fordi formen er temmelig laber og fordi det ikke er noe å sitte der ute på øya etter i dette været. Hadde jeg vært pigg så kunne vi jo ha slått to fluer i en smekk og fått pakka sammen det sommerparadiset nå, inn med alle hagemøblene og ut med det som måtte være igjen i blomsterpotter og -kasser. Men det må bli en annen gang. Jeg kommer nok til å ha mer enn nok med å komme meg opp bakken uten å hoste meg fordervet denne ganga.
Dessuten har jeg hatt en sånn vond følelse for denne her kvelden. Akkurat som om det kommer til å skje noe .. håper virkelig at det ikke stemmer.
Formen min er altså ikke akkurat på topp. Jeg hater virus!! Hvorfor må de liksom bosette seg her hos meg så lenge av ganga? Har fått Kodein og Ibuprofen, slimløsende, nesespray og det meste en kan få fatt i for en forkjølelse. Både med og uten resept. Så i natt sov jeg i det minste litt godt innimellom. Yess! Likevel føles det som om jeg er tilbake der jeg var en stund. Tabletter for alt. Åsså jeg da. Som ikke kan fordra sånt. Men joda, det hjelper. Så igjen mangler jeg liksom bare denne ene lille tabletten som kunne gjort meg slankere ..
Tenk om jeg fortsatt ikke er god til mandag? Skal jeg bare gå på jobb likevel da? Smitte alle de andre som gidder å ta imot? Skal på jobb og på kurs og ingen har vel lyst til å sitte i samme rom som meg .. Krysser fingrene for at det er på returen nå, at det skjer et aldri så lite under i løpet av morradagen, selv om det ikke akkurat kjennes sånn ut. Drømmemannen er selvsagt ikke smitta. Åssen er det mulig?
Nok klaging i dette innlegget. Har er en skikkelig positiv ting å fortelle: Beinet mitt er tålig bra! Det er lenge siden jeg har vært til lymfemassasje, sist jeg fikk time måtte jeg si nei for det var så hektisk på jobb. Egentlig burde jeg ha vært drithoven og elendig nå. Men det er jeg faktsik ikke. Litt tjukkere enn beinet ved siden av, men ikke så ille. Ikke spesielt vondt heller. Mulig det har en sammenheng med at jeg har ligget/sittet så mye denne uka, mente drømmemannen .. men jeg håper i mitt stille sinn at noe endelig er på bedringens vei. Eeeeh .. selv om legen min sier jeg nok må slite med dette her resten av livet. Fysioterapeuten mener derimot at det kan ha sammenheng med overgangen og hormonene som kødder alt til for tia. Jeg setter en knapp på den siste der jeg. Er en sterk nok i troa vettu ..
Følelsen jeg mista da jeg opererte vekk åreknutene er faktisk også kommet litt igjen. Det er jo samme beinet det er snakk om så det har vel muligens en sammenheng hele greia. Det har vært nokså rart og ufølsomt og merkelig dette beinet mitt siden den operasjonen. Hele baksiden av venstre legg. Kunne vært hvilket som helst bein jeg tok på egentlig, mitt kjentes det ikke ut som .. Skummelt når en skal barbere vekk vinterpelsen, for jeg kutta meg sykt mange ganger uten å merke noe før blodet rant ned i dusjen. Men nå ser det ut som om jeg er blitt et problem fattigere, og det er jo noe å rope hurra for i det minste!
Ønsker dere en fin dag der ute. Og om du har sol – nyt den litt for meg også!
Jeg er vel ikke akkurat den mest entusiastiske på disse himmelske fredagene hos Petunia. Tenker på det rett som det er, men det blir med tanken og en sveip innom for å se på de andre bildene.
Men her er mitt bidrag denne uka: Fra en skikkelig godværsdag på sørlandet i sommer. Den ene vi hadde .. og bildet er tatt på Oksøy fyr utenfor Kristiansand.
