Jeg er hjemme fra jobb. Syk. Elendig. Og temmelig frustrert og lei. Ja, mer enn en forkjølelse skulle det altså ikke til. Jeg som hadde blitt så sprek og var så glad for at formen var oppadgående. Selv med full jobb. Offff!!! Argh. Fanken altså, egentlig er jeg litt småforbanna også! Her eter en det ene etter det andre som skal styrke immunforsvaret, kommer seg ut i frisk luft og får beveget på kroppen – og så er dette takka!

Var på jobb i går. Ikke helt pigg da heller og har vel kjent noen dager at det var noe på gang. Men trodde at jeg kunne fortrenge det ..

Ikke ble jeg sett på med glede og velvilje heller der jeg satt. Åpent landskap, hosting og snufsing er ikke helt den rette kombinasjonen. Det er også noe de burde ha tenkt på når de trøkker alle sammen inn i samme rom. Hadde vi hatt våre egne små avlukker så kunne jeg faktisk ha fungert, sånn tålig, på jobb også. Ja, kanskje ikke akkurat i dag da, men en middels forkjølelse hadde nok ikke vært nok til å holde meg hjemme. Om ikke blikkene til kollegaene prøvde å drepe meg ..

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg har igrunnen aldri vært redd for å bli smitta sånn. Javel, nabo’n er forkjøla, men hva så? Somregel får jo de fleste det likevel. Jo før jo bedre egentlig. Om det bare kan gi slipp igjen. Ja rent bortsett fra oppkast og omgangssyke, for det holder jeg meg langt unna! Det er hakket verre enn både influensa og forkjølelse tilsammen!

Akkurat nå har den perfekte mix av ibux, paracet, nesespray og varm kakao gjort susen. Jeg er kommet meg opp av senga i det minste. Kan ikke fordra å være sengeliggende. Da blir en syk da!! Men vet ikke helt om det var så givende å sitte her oppe i stua omgitt av tepper, saueskinn og papirlommetørklær heller.

Ute blåser det noe forferdelig. Regnet pisker på rutene, innimellom knaker det så i de store vinduene i stua at jeg nesten er redd de skal komme inn til meg. Det hadde jo liksom gjort dagen fullkommen! Om ikke vinduene kommer inn så kommer kanskje det gedigne grantreet innom en tur? Det der jeg forsøkte å gi til kommunen for noen år siden, som juletre i Markens. Men det var ikke fint nok mente de. Det mangla en og annen grein visstnok. Langt der oppe. Men skal jeg si min ærlige mening om det, så er det vel så fint som mange av de som har stått der og lyst mot oss i all sin prakt tidligere. Det var vel heller litt vanskelig å få det ned tenker jeg ..

Åh! Gud som jeg kjeder meg!! Flaut er det også, å være vekk fra jobb – igjen .. og så er jeg litt redd. For at dette her nå skal sette seg så jeg skal gå rundt og være forkjøla og halvsyk i årevis fremover. Sånn at immunforsvaret kan havne på bånn igjen. Tilbake til fortiden liksom. Jeg som trodde det var over nå, etter å ha vært uten et eneste lite virusangrep i et helt år ..

Men så lett og greit skulle det altså ikke være ..