Der det er liv er det håp heter det vel .. og vi lever fortsatt her nede på Sørlandet.
Nå er riktignok ikke disse spirene herfra, for skal jeg være helt ærlig har jeg ikke rukket
å studere våren her siden jeg kom hjem. Dessuten har det vel nesten regnet i ett også,
så det har absolutt ikke vært noe utevær. Bildene mine tok jeg i Oslo forrige uke,
på en av mine mange vandringer mellom sentrum og Rikshospitalet.

I morra er det allerede 17. mai. Merkelig hvor fort tiden fyker avgårde, selv om en ikke har
det gøy! Om jeg kunne bestemme så hadde jeg utsatt denne 17. maien litt. Noen uker.
Men siden jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt der, så hopper vi like godt over hele greia
her i huset. Holder oss innendørs og gjør som vi ikke er hjemme eller noe sånn.

Jeg som hadde så store planer for blomsterbedet på utsiden. Nettopp til 17. mai. Her er
det ikke gjort en dritt! De fleste tulipanene er spist opp av rådyrene og ellers ser det ikke ut.
Verken utenfor eller innenfor i dette huset. Det meste har stoppa opp .. men jeg kommer
sannsynligvis sterkere tilbake ved en annen anledning. Akkurat nå er det andre ting som betyr
mer enn et fint ytre og en velstelt hage .. sånn ble det bare i år ..

Enten du skal feire dagen, eller stikker til fjells, så håper jeg du får en flott 17. mai.  :o)

 Et hjørne kan være så mangt.
Bare se på disse fantasifulle bygningene her!
Her er det ikke snakk om en spiss hjørneavslutning som vi er vant med,
eller til nød en skråskjæring for å slippe det skarpe hjørnet.
Neida, her fantes hjørnehus i all verdens utforminger,
det ene mer fantasifullt enn den andre.

Jeg har sansen for litt fremmmed arkitektur.
Elsker å gå rundt og kikke og knipse bilder av slike ting.
Og jeg er vanvittig nysgjerrig på hvordan disse husene ser ut inni.
Men dit kommer jeg nok aldri! 

Denne potteplanten fikk jeg av barnebarnet i forrige uke.
Ho og mora var på butikken og denne måtte bare mormor ha!
I følge min datter var det langt fra den fineste de hadde,
men altså, den var visst øremerket mormor.

;o)

Har hatt en liten fotosession etter at jeg kom hjem fra jobb.
Litt stressa, og litt vondt i hodet, så da må en jo finne på noe som er koselig.

Rosene fikk jeg i helga av en venninne som sov her ei natt.
Bildene er tatt med Nikon D5000, med objektivet som fulgte med i pakka da jeg fikk det.
Altså ikke noen macrolinse.
Redigeringsprogrammet jeg bruker er PhotoScape,
enkelt og greit til mitt bruk,
dessuten kan det lastes ned gratis på nettet.

Vi er såvidt kommet oss etter nyttårsfeiringa før vi setter nesa mot det store utland.
Julebord med Cognacklubben Sør til Tallinn.
En særdeles morsom, men slitsom tur.
Jeg er ikke helt bygd for festing i fire dager til ende.
Og nei, det har ingenting med alderen å gjøre, for jeg har alltid vært sånn.

Spør ikke hvorfor vi hadde serviettene på hodet – men det var gøy der og da!

Verdens beste hvitløksbrød kan du få tak i både i Latvia, Litauen og Estland.

To uker etter Tallinn-turen er drømmemannen og jeg i Thailand.

En 16 dagers tur til kun 12.000 inkl. spesifisert hotell.
Såpass rimelig at vi hadde råd til å reise litt rundt.
To netter på paradisøya Koh Mook (bildene over er tatt der)
og tre netter på Phi Phi Island.
Sistnevnte plass var en skuffelse, Helt ødelagt siden vi var der for fire år siden.
Nå kan det best beskrives som Thailands svar på Ibiza!
Fyll, spetakkel og søppel over alt.

Siden jeg er litt stolt av dette bildet får det også bli med.
Fra Koh Lantra, langt inni jungelen, fikk jeg øye på dette lille krypet på en pinne i elva ..

 

FEBRUAR

Fra sol og varme til snø og kulde.
Tidlig en morgen i februar, før jobbstart.

 

MARS

Mars og den første av mange turer til vestlandet dette året.
Jeg bare elsker naturen der!

 

APRIL

Påska blir tilbragt innendørs, for å pusse opp stua.
Litt mer arbeid enn vi hadde tenkt oss.
Egentlig et under at vi fortsatt er gift!

Etter 15 år med en diger fargespraklende sofagruppe overtok denne.
Vårt aller første møbel som vi har kjøpt sammen.
Litt rart, og ikke helt min stue lengre, men det går seg vel til etterhvert.

April blir en tung måned.
Får beskjed om at det er funnet en klump i hjernen til eldste dattera.
Men det eneste de foreløpig kan si er at den er godarta.

 

MAI

Vi får øynene opp for sushi!
Det blir rett og slett en besettelse som vi gjerne spiser to ganger i uka.

Jeg debuterer som bryllupsfotograf.
Har aldri vært så redd i mitt liv, men det gikk over all forventning.

17. mai i London, min 10 tur til denne storbyen,
og jeg tror egentlig jeg er ferdig med dette reisemålet nå.

Vi bodde greit, fin leilighet, sentralt, grei prisklasse.
Men det var en ny opplevelse å bo i tredje etasje og ha togskinnene like utenfor vinduene.
Heldigvis tok trafikken en pause fra midnatt og noen timer fremover.

Fikk se “We will rock you” for fjerde gang.
Like fantastik som alltid!

Sommeren 2012 kom allerede i pinsa ..

 

JUNI

LYKKE for mamma <3 og forhåpentligvis for disse to også.
Sønnen blir sammen med xkjæresten igjen etter et halvt års pause.
Hipp hurra og kryss i taket!!


.. pluss den ene helga vil tilbragte på vestlandet i begynnelsen av juni.
Dette bildet har jeg forøvrig forstørret i 80 x 120 i sepia og det pryder nå stueveggen vår.
Koselig minne, med fotsporene til oss to og fire venner.

Deilig med en så flott helg, slik at vi fikk lada opp til sommerferien.

.. plutselig kom nemlig sommerværet!

Dette bildet er fra 24. juni, vi er på vei til hytta og ferien er starta, dårlig timing i år igjen!
Blaut, kaldt og guffent, og slik fortsatte det i det uendelige ..

Det ble uhorvelig mange bilder av vanndråper dette året.

For å gjøre noe fornuftig når vi likevel var på hytta starta “vi” bygging av grillbu.
De siste somrene har jo vært særdeles våte, så om vi ikke akkurat trengte denne her så
kommer vi vel ikke til å angre heller.
Men drittlei, det ble vi! Det eneste vi følte etter denne sommeren var at vi ikke hadde hatt fri.
Ikke turde vi å reise vekk heller, for vi venta beskjed fra Rikshospitalet angående
datteras operasjon, og den skulle gjennomføres før august.

Vi venter og venter og venter ..
det skjer jo selvsagt ikke en dritt hele sommeren!

 

AUGUST

Ferien er over for to uker siden, men vi fortsetter å bo på hytta.
Har enda ikke helt gitt opp det gode, varme sommerværet,
for nå kommer det sikkert, de første ukene i august pleier alltid å være fine.
Når skolene er begynt igjen og de fleste har begynt hverdagen.
Vi venta forgjeves, men fikk noen solgløtt innimellom.

Bl.a. den helga jeg hadde besøk fra vestlandet.
Av min padlegale, sporty venninne som var overlykkelig
for at sønnen min hadde kjøpt kajakk!
Nå måtte selv jeg til pers, og du ser meg i teten her.
Har aldri sittet i en slik farkost i hele mitt liv,
men jaggu ble jeg ikke bitt av basillen.
For en fantastisk frihetsfølelse!
Ulikt alt annet jeg har vært med på.
Men når sant skal sies så er jeg nok ikke den mest sporty personen
i denne verden ..

Vi trosser drittværet og tar ei helg i båten til Arendal og Nidelva.
Det ble vel 50/50 med regn og oppholds,
men mye bedre enn været de hadde hjemme.
Dessuten har vi jo kalesje!
Men må innrømme at jeg savna en do på denne turen ..

Det er en overdrivelse å si at vi har god plass i båten,
og bedre blir det jo ikke når bikkja er med.
Det gjelder bare å fokusere på noe annet liksom,
at vi er så heldige at vi faktisk har en båt,
selv om den mangler både toalett og kjøkken.
Cabinen er liten og klaustrofobisk og vi må krype ut og inn.
Men der det er hjerterom er det husrom,
en må bare dra på tur med noen en er veldig, veldig glad i!

Kveldene blir kortere og kortere.
Det er stupmørkt når vi kjører til jobb og enda mørkere før vi legger oss.
De fleste hyttenaboene har gitt opp for i år og flytta hjem.
Vi følger etter i midten av måneden.
Det er helt nede i 6-7 grader på morrakvisen i femtia,
hakket verre enn det var i ferien.

En av de aller siste dagene som øyboere.
Jeg sitter hutrende oppi heia bak hytta, kun iført badekåpa, alt i fri flyt og med håret til alle kanter.
Men jeg måtte bare ha med meg denne fantastiske soloppgangen.

Gode minner er bra å ha, for hverdagen kom fortere enn vi ante,
plutselig var all irritasjon over drittværet kun bagateller.

Første turen til Rikshospitalet.
Bare for å snakke med kirurgen og for å få beskjed om
at det eneste de kan si er at svulsten er ondarta.
Helt motsatt av det vi har trodd til nå altså.
En tung dag.

Samtidig får vi beskjed om at mellom 30 og 40 stykker på min jobb må gå.
Ledelsen håper det skal skje ved frivilliget,
noe som hørtes helt utenkelig ut.
Føler at jeg sitter veldig utrygt de kommende månedene.
Langpining på høyt nivå.

Vi er på den årlige familieturen til Krossholmen.
Alle ungene som har bursdag i løpet av høstmånedene ferier felles
(men ikke tro at de ikke blir feiret når bursdagen inntreffer av den grunn).
Gaven til barnebarnet mitt var en innertier.
Strykebrett, strykejern og prinsessekjole – livet kunne ikke vært bedre!
Heldigvis vet ho foreløpig ikke hva mamma’n gjennomgår, eller har i vente.
Jeg har problemer med å fokusere på andre ting akkurat nå.

Siden jeg var så fryktelig teit å knekke skjermen på min elskede pc måtte jeg ha ny.
Kul, rød og lekker, men fire måneder etter hater jeg fortsatt dingsen!
Pad’en er elendig og funker bare når den vil.
Har banna mye over denne dritten, men kan liksom ikke bare kvitte meg med den heller.
Den kosta jo en hel liten formue ..

 

SEPTEMBER

Vi er i slutten av september og på familietur til Danmark.
Uten den yngre garde denne gang.
Jeg er temmelig fraværende og klarer ikke helt å fokusere på verken det ene eller det andre.
Det meste virker mørkt og meningsløst.
Vet jeg er sur og gretten og sikkert en klamp om foten for drømmemannen.
Tar meg en tur på stranda for å lufte tankene, og fotoapparatet er selvsagt med.
Fikk noen fine bilder, og er glad jeg gikk ut selv om jeg var aleine.

En søndagstur til Lindesnes.
Iskaldt og forblåst.
Drømmemannen har funnet ut at jeg må luftes litt, hvis ikke blir det for mye
tankevirksomhet, og de er ikke av det lystelige slaget.

Båten er fortsatt på sjøen.
Vi er noen av de første som får den ut før påske og de siste som tar den opp, i oktober/november.
Tror alltid at vi skal få noen helger på hytta i løpet av høsten,
men det skjer aldri.

Siste helga i september er vi ute på hytta og pakker ned sommeren,
og gir beskjed til de som skal ha båten i opplag at de
bare kan ta den opp.
Litt vedmodig egentlig, å ha en hytte som bare blir brukt
om sommeren, men vi er der iallefall minst to måneder pluss en helg eller tre
i løpet av et år. Sikkert mer enn mange andre som har hytte.

 

OKTOBER

Det er høst, og fortsatt venter vi på svar fra RIkshospitalet.
Jeg har en fridag og har med barnebarnet på tur i Ravnedalen.
Det er kaldt og guffent og ungen klager på at mormor har kledd ho for dårlig.

Er nok litt mer enn normalt hekta på sol, sjø og himmelske bilder.
Kjører gjerne hjemmenfra både et og tre kvarter
før jeg må, om været ser bra ut.
Dette er før soloppgang en tidlig morgen i oktober før arbeidstid.
Selve soloppgangen rekker jeg sjeldent, for jeg kan jo ikke komme for seint heller.
Men det er en god start på dagen,
når jeg kommer hjem er det jo allerede mørkt ute.

 

Det er allerede fire år siden jeg ble mormor,
selvsagt til verdens skjønneste unge!

Vi har ei fantastisk helg på Karmøy hos svigerinne og svoger:
Nydelig vær og mange flotte øyeblikk for ei som elsker å ta bilder.

For første gang tar vi hjemturen over fjellet.
Tror ikke i kunne tatt denne veien om vi hadde vært der ei uke seinere.
Dessverre så var det for det meste overskyet og tåka lå tett helt ned til veibanen,
men da vi nærma oss Røldal åpenbarte dette synet seg:

Og jeg der og da bestemte jeg oss for at dette var verdt hele turen.
Er ikke helt sikker på om sjåføren var av samme oppfatning ..

 

NOVEMBER

Er ute og lufter meg i lunsjen.
Føler jeg lever i min egen lille boble, har ikke lyst til å prate med noen,
har bare lyst til at livet skal være som det var før april.

Ble kontakta av yr.no for de ville gjerne bruke dette bildet som er tatt i samme lunsjpause.
Selvsagt sa jeg ja, men har enda ikke funnet ut hvor
bildet befinner seg.

Rikshospitalet i slutten av november ..
Noen grusomme dager. Har aldri vært så redd i mitt liv.
Men vet om ei som hadde det enda verre.

Vi lever i troa om at det verste er over.
Har fått beskjed om at det så bra ut, de har ikke tatt vekk hele svulsten,
bare noen prøver som de skal dyrke.
Dattera har kommet seg ufattelig fort og ser nå frem til et nytt, godt år som frisk.
Det er nemlig den beskjeden vi har fått, det så bra ut, det var for få celler til at det var kreft,
men for mange til at det var friskt ..

To uker etter kommer kontrabeskjeden:
Ho må inn igjen, det er ondarta.

.. og så må vi bare smøre oss med tålmodiget nok en gang.
Vi venter og venter og venter.
Neste MR er i slutten av februar, og operasjonen blir “i løpet av våren”.

 

DESEMBER



Nok en tur til vestlandet og jeg får endelig tatt vindmølleparken på Jæren nøyere i ettersyn.
Ei koselig, men litt rar helg.
Min venninne har fått samboer etter over tjue år aleine.
Det er ikke noe galt med mannen, men det er liksom ikke helt det samme lengre.

Vi får endelig gjennomført en felles bakedag før jul.
Mine barn/barnebarn og min lillesøster med yngste sønnen, men den mannlige delen av slekta
var ikke så opptatt av det som skjedde på kjøkkenet ..
de satte nede i kjellerstua og spilte.

12.12.12.
Min yngste datter blir forlovet, en litt rar følelse, at ho ble førstemann ut liksom.
De ser fantastisk lykkelige ut, jeg håper det vil vare,
og at de slipper alt for mye motgang i livet.

Den helt store julestemingen fant jeg ikke i år.
Det ble mest stress og kaos,
og ingenting gikk som jeg hadde håpt.
Men jul ble det okke som.

Jeg er på jobb lille julaften, mens sørlandet drukner i snø.
Da jeg er ferdig en time før midnatt er det såvidt det går an å komme ut av døra!
Det kaller jeg julestemning fra oven, kjempekoselig!

Enda bedre er det å vite at jeg fortsatt har en jobb i året som kommer.
Det er sannsynligvis ikke siste nedskjæringa i bedriften,
og jobben er nok ikke så sikker som en trodde tidligere, at en ble der til pensjonsalderen.
Men enn så lenge har jeg en bekymring mindre.

Julaften ble feiret hjemme hos oss.
Mine tre barn med følge og barnebarnet selvsagt.
Det var en koselig kveld.

Så er 2012 over og heldigvis kommer dette året aldri tilbake.
Vi har hatt opplevd mye, både godt og vondt.
Men vonde ting kan også resultere i noe godt faktisk,
Lengre nede i bakken er det ikke bare eldstedattera og barnebarnet som bor,
ho og barnefaren har flytta sammen og snuppa er overlykkelig for at
pappa er kommet hjem igjen.
Nå håper ho bare de skal gifte seg, for da blir de kjærester for resten av livet!
Noen ganger hadde det vært utrolig deilig å vært barn igjen ..

Jeg håper at året som nå har tatt over får flere lyse enn mørke dager,
og enn så lenge lover det godt, for her skinner sola!

Det kom vel ikke som ei bombe. Dere som er innom bloggen min vet jo at jeg elsker å ta bilder. Flertallet av disse er nok av været i en eller annen form. Helst finværet, sol, sommer, sørland. Skyer, solnedganger og -oppganger. Det grenser nesten til det sykelige innimellom.

Den tingen jeg overhodet ikke kan klare meg uten er kameraet. Og tannbørsten da, men det er jo en helt annen sak. 

Jeg er overhodet ikke
noen utstyrsfreak 
i følge drømmemannen.
Jeg ønsker meg ikke nytt og bedre kamera, heller ikke tilleggsutstyr. Akkurat det der at en stadig må ha noe som er nyere og bedre tror jeg faktisk er en manneting. Jeg har det helt greit med det jeg har, et Nikon D5000 med linsa som fulgte med da jeg kjøpte det. Pluss mobilkameraet da. Sånn i nødstilfeller når det andre ikke er med. Og mobilen står for dette værbildet, sammen med et av filterne på Instagram.

I dag ble jeg kontakta av yr.no. De spurte om å bruke bildet mitt på bildegalleriet sitt. Gøy som jeg synes det er så fikk de selvsagt tillatelse til det. :o)

Eksakt hvor det bildegalleriet befinner seg aner ikke jeg .. gjør du?

Obrestad Fyr. Det var igrunnen ikke så mye å se her.
Det var store gravearbeider rundt selve fyrplassen, og ikke så mange steder en kunne gå.
Men siden jeg er litt hekta på fyr også, så måtte jeg jo bare forevige dette.
Dessuten kjøre vi jo nesten rett forbi for å komme til
Hå Gamle Prestegård.

Som på mange andre fyr er det også mulighet for å overnatte her.
Kanskje et alternativ til sommerferie neste år, fyrhopping?
Reise fra fyr til fyr og oppleve kystnorge ..
Tja, om det høres interessant ut kan du iallefall lese mer om
overnatting på Obrestad Fyr HER.

:o)

Jeg er nok litt mer enn litt betatt av dette landskapet.
Mer enn jeg kanskje vil innrømme til og med. Men ikke så mye at jeg kunne bodd her. ;o)
Likevel får jeg ikke nok av dette speiselle landskapet, det flotte lyset,
steingjerdene, havet rett ut, bølgene ..
Jeg er jo såpass hekta at jeg har forstørret et bilde som jeg har på veggen hjemme.
Hele 80 x 120 cm. Av ei strand på Jæren ..
akkurat som om vi ikke har strender her i sør.

Det ble ikke noe særlig fotografering denne helga.
Men kameraet var jo med. Går ikke så mange plasser uten det.
Dermed måtte drømmemannen ofre et par timer på fotojakt,
før vi satte panseret retning hjemover.

Første stopp var området rundt Hå Gamle Prestegård.
Det ligger noen gamle bygninger ytterst mot vannkanten der,
som jeg trodde jeg skulle komme meg ut til.
Men det gikk litt feil, for da vi kom ned til vannet så gikk det jo ei elv der nede,
og noen bro var ikke å se. Veien til dem er nok en avkjørsel lengre fremme eller noe sånn.
Kanskje neste gang ..

Jeg kom selvsagt ikke tomhent derfra.
Her ser dere noen av bildene:

Endelig fikk jeg tatt dem litt nøyere i ettersyn!
Bare et “steinkast” unna min venninnes hus finner du disse gigantiske vindmøllene.
Vi kjører forbi dem hver gang vi er der, og jeg har hatt lyst til å stoppe hver eneste gang.
Det har bare aldri passa slik. 
Ikke før i går, og da var det det fantastiske vinterværet, med den flotte himmelen som bakgrunn.
Det var ikke ene eneste levende sjel i nærheten
mens vi stampa oss innover på den snødekte veien.
Akkurt slik jeg liker å ta bilder, uten forstyrrende elementer som går i veien og ødelegger ..

Vindmølleparken ble åpna for et godt år siden.
Nærmere bestemt 10. september 2011.
En kan si hva en vil om disse gigantiske installasjonene i et ellers flatt landskap,
men det er jo en god måte å få omgjort naturlige ressurser til strøm på.
Og strøm er det vel ingen i dette landet som har lyst til å klare seg foruten .. 
aller helst skal den jo ikke koste noe heller. 

De 32 vindmøllene i denne parken skal gi nok strøm til over 14.000 husholdninger.
Så vet du det. ;o)

God formiddag der ute.
Ikke fatter jeg hvordan det siste innlegget mitt havna på bloggen to ganger,
med tre minutters mellomrom.
Det heter akkurat det samme, jeg har bare laget det en gang.
Eneste forskjellen er en link eller to.
Men det er vel ikke alt en skal forstå her i verden, og dette var kanskje en slik ting.
Til tross for koselige kommentarer, så sletter jeg det ene.
Rett og slett fordi det så så teiit ut!

Vi er tilbake i god behold.
Etter en spektakulær kjøretur over fjellet. Værgudene var ikke med oss.
Det var snø, speilglatte veier og tjukt av tåke.
Men det ble jo en opplevelse det også da.
Og et utrolig syn da skyene slapp inn litt lys og blå himmel,
tåka lettta og vi kunne se ned til Røldal.
Men jeg er glad det ikke var meg som var sjåfør!

Det ble en lang dag i bilen.
Vi dro fra Karmøy kl. elve på morrakvisten og var ikke hjemme før kvart over åtte om kvelden.
Men det var etter en del fotopauser og et stopp for å spise middag.
Haukeliseter har en fantastisk utsikt over fjellheimen, men maten var elendig!
Absolutt ikke å anbefale, så om du kan, styr unna og finn en annen plass

Til tross for dårlig sikt måtte jeg jo ta noen bilder.
Det var jo derfor vi skulle kjøre den veien.
Så her kommer de jeg tok med mobilen, de andre har jeg ikke sett på enda ..

 

I Røldal ble vi stående i kø en halvtimes tid i før oppstigninga begynte.
Det var skjedd en ulykke lengre oppe.
Da vi endelig fikk kjøre videre kom vi jaggu ikke langt før tre trailere stengte veien.
To litauere og en danske, de første var absolutt ikke skodd for vinteren,
den siste hadde kjettinger, uten at det hjalp noe.
Heldigvis hadde vi piggdekk!

Mellom Hovden og Valle en plass ble det mørkt som i en sekk.
Før klokka var seks om kvelden!
Resten av turen hjem var dritkjedelig, rett og slett ..