Jeg hadde en liten svipptur til byen i dag. Det regnet og etterhvert ble jeg ganske så blaut og kald. Men jeg rakk en tur opp i Posebyen før jeg dro hjemover igjen. Og der måtte jeg jo bare forevige denne sørlandsidyllen. Flott, ikke sant?
Midtlivskrise på facebook finner du HER. Følg meg gjerne. :o)
Bildene er tatt med et Nikon D5000. Objektivet var det som fulgte med i pakka, Nikon DX 18-55 mm. Det gjelder bare å sikte godt og være stødig på hånda. Har aldri eid noen macolinse, men før den digitale verden hadde jeg noen mellomringer som ble skrudd fast mellom kameraet og linsa på speilrefleksen min. Mulig det var forgjengeren til macroen?
Våren er i anmarsj. Selv om det ikke har sett sånn ut de to siste dagene. I går holdt vi på å blåse av, og nå regner det. Kjipt, egentlig, nå som vi var blitt så godt vant etter to hele soldager. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
Jeg er en uforbederlig detaljfreak, og får med meg masse ubetydelige bagateller som andre ikke legge merke til en gang. Noen ganger kan jo det være spennende, men for det meste er det litt slitsomt og irriterende.
Samtidig betyr det jo at jeg har bilder av ufattelig mange rare ting. Som denne porten i nabolaget til dattera.
Tenker du noe spesielt når du ser dette bildet? Hadde du lagt merke til den om du bare gikk forbi på veien?
I dag er synet heller litt trist. Grå og kjedelig .. fyttegrisen så ille det er å bli gammel!
Men det var før jeg fant veien til den evige ungdom!! Så nå ser jeg sånn ut. Minus tjue år på null kommma null.
Synd det bare er på bildene, og ved hjelp av Perfect365. Men om du kan fortelle meg hvordan jeg kan bli slik in real skal jeg være deg evig takknemlig. Enn så lenge kan du jo leke litt med denne appen du også, og drømme deg bort. TIl et liv uten rynker og poser under øynene. TIl en hverdag der sminka bare skvetter på av seg selv! Det eneste du trenger er å trykke på rett knapp.
Det var selvsagt koselig og stort å se og høre barnebarnet synge, men ellers kan de ha den der kirka for meg. Det var sykt lite folk der tatt i betraktning at sikkert halvparten var der fordi de hadde en unge i familien som sang.
Det var sjokkerende tomt rett og slett! Mitt barnebarns følge fylte en hel rad, og vi er normalt ikke kirkegjengere. Det sier jo litt, og en må jo virkelig lure på hvorfor de holder alle disse kirkene åpne. I disse innsparingstider hadde det jo vært mer praktisk å sentralisere dette. Er det en menneskerett å ha ei egen kirke i nærmiljøet?
Takke meg til guds frie natur istedenfor et trist kirkerom med en forferdelig orgelmusikk og treige salmer!
Været i dag var ikke som i går, men det regnet iallefall ikke. Vi var ute en tur på hytta, fikk tømt båten for alt av puter og løse deler, så nå er den vel egentlig klar for vinteropplaget. Men vi har ikke planer om å ta den på land riktig enda. Det kan jo komme ei fin helg eller to fortsatt. Hehe. Vi gir oss ikke så lett!
Da vi skulle hjem igjen hadde skydekket sprukket opp. Men det ble en frisk tur etter en liten omvei utover til Grønningen fyr. Drømmemannen måtte jo få lov å fiske litt vettu. Ære være de som har tålmodighet til sånt, jeg er ikke blant dem!
Men jeg kan absolutt klare å holde ut litt, om jeg bare har kameraet med.
Jaggu fikk han ikke en sei! Men den kasta vi ut igjen i et forsøk på å være snille.
Det gikk ikke så bra, for fisken ble til måkemat. Og jeg fikk plutselig noe mer enn hav og himmel å ta bilde av.
Det blåste en del, og bølgene var ganske store mellom Grønningen og Oksø.
Ei innholdsrik helg med seminar, andakt og båttur er over. Lørdagen gikk greit, faktisk var det til tider litt koselig, maten var fortreffelig og selskapet likeså. Litt rart å treffe kolleger og sjefer sånn i fritiden, en ser liksom litt andre sider av dem på denne måten. Litt nytt har jeg muligens også fått inn, men det får jo vis seg i slutten av uka, når omleggingen av avisen trer i kraft. Det kan jo bli spennende, tenkte ho som ikke kan fordra forandringer .. For hva er vel verre enn å føle seg som en uvitende idiot på jobb? Hurra for vår nye malstyrte hverdag!
Om ikke så alt for lenge avslutter vi helga med søndags-sushi og Robinsonekspedisjonen. Altså mat for både magen og reiselysten. :o)
Så har jeg altså for aller første gang i hele mitt liv blitt med i en fokokonkurranse! Ikke verst vel, til å ha knipsa bilder siden jeg var 8 år .. noen er tydeligvis litt treigere enn andre!
Selv om tulipaner er min favorittblomst må jeg bare innrømme at disse rosene var vakre. De hadde en helt speisell farge som jeg ikke klarte å gjengi på bildene. Fikk dem av ei venninne tidligere i sommer ..
På en holme, ytterst i skjærgården, ble disse ganske så nærgående da vi la til med båten. Kanskje kom vi litt for nærme innpå deres territorium, eller kanskje de forventa at vi skulle kaste fra oss et eller annet spiselig. Greit nok for meg, jeg har ingenting imot måker så lenge de holder seg vekk fra søpla mi. Dessuten var det litt gøy å forsøke å fotografere dem i fart.