Noen ting er mer uforståelige enn andre. Min drømmemann, ja han der som er tilnærmet perfekt vettu, han har jo selvsagt uvaner som de aller fleste dødelige. Jeg vil jo nødig innrømme det, men når jeg tenker etter så er de der. Uvanene. En av dem er redselen for å lukke døra. Dodøra, skapdøra, kjøkkenskapdøra, kjøleskapdøra, ei skuff, eller igrunnen hva som helst som går an å la bli stående åpent .. eller ulåst når det helst bør låses ..

Og dolokket da selvsagt. Men den der bryr meg ikke så veldig. Hva er galt med å la lokket være åpent bare doen er rein og tom for dritt?

Noen henger alltid dorullen feil vei lissom. Husker vi diskuterte det på jobb en gang. Da jobba jeg i en avdeling med 10 damer og en ung mann. Stakkars, han fikk gjennomgå han. Men akkurat det der pirker jeg ikke på. Før jeg har tenkt på at rullen henger feil i forhold til sånn jeg vil ha den, da har jeg bare fiksa det.

Men hvilken vei er egentlig riktig da? Skal papiret henge inn mot veggen, eller ut sånn at flippen er foran? Hos oss henger alltid flippen foran .. så her i huset er det riktig vei. Etter min standard.

Det var jo disse dørene jeg skulle snakke om .. Døra inn til stua for eksempel, den er visst livsfarlig å lukke! Men den skal være lukka (har jeg bestemt selvsagt) når vi går fra bikkja hjemme. Ikke fordi ho pleier å gjøre noe galt, men ho har nok av plass å boltre seg på om ho ikke skal opp i stua også. Holder liksom at ho snøss i den ene etasjen. Men tror du mannen klarer å lukke den døra? Selv ikke etter at jeg har vært oppe sist, og han bare må hente et eller annet i full fart før vi skal ut, klarer han å få lukka den døra etter seg!

Hva er det egentlig med mennn og dører??

Det er ikke bare et unntak sånn innimellom. Neida, det er hele tiden. Alltid. Når han har regjert på kjøkkenet en stund så må jeg gå etter og lukke dørene. Jeg kan ikke spise når ei kjøkkendør står åpen. Så det er vel en av mine mer eller mindre sjarmerende egenskaper .. Når vi skal legge oss, så må jeg gå over alle ytterdørene og se at de er låst. For det er også en ting som er veldig vanskelig å få til. Når vi reiser oss fra kroken i sofaen så slukker han aldri lyset som er rett ved siden av han. Det må jeg gjøre mens jeg sjekker ytterdørene .. og før jeg hopper til sengs så må jeg lukke skapdørene på soverommet om han har vært inni der før han la seg.

Jeg har de jeg også. Uvanene. Men jeg har jo aldri nekta for det heller. Jeg har sikkert en heil haug. Men drømmemannen min er så høflig at han ikke sier det. Ikke engang når jeg spør. Og det er irriterende det. For noe må vel han også irritere seg over? Litt? Innimellom?

Forgjengeren hans irriterte seg på alt. Ikke noe av det jeg gjorde og sa var rett eller godt nok. Jeg regner med at jeg ikke har lagt av meg alle de utilgivelige uvanene i løpet av disse årene. Så hvorfor irriterer det ikke han jeg deler livet med nå? Noen ganger er jeg litt redd for at han ikke sier det, fordi han irriterer seg over det meste. Kanskje han ikke vet hvor han skal begynne liksom. Og så en dag sprekker ballongen og så er det for seint å gjøre noe med det ..

Han bør jo iallefall være dittlei min udugelighet det siste halvåret. Zombiekjærringa, den trøtte tiltaksløse som bare blir feitere og feitere og likevel bare sitter her. Men likevel sier han ikke noe negativt. Han er bare glad i meg. Åssen går det an da?

Det er ikke fordi han er så høflig at han ikke sier ifra. For det er han ikke. Tror igrunnen han skulka den dagen de lærte om høflighet. Gentlemansmanerene er helt fraværende. Her er det ikke snakk om å holde opp døra eller noe sånn .. ikke fordi at jeg har hatt det sånn før, men .. tja, kanskje det kunne vært litt ok å kjent på åssen det også var en dag eller to.

Eller kanskje ikke. For på et punkt er han gentleman. Og det er når vi er på butikken og han alltid skal bære alle de hersens varene. Om jeg ikke får gribba til meg en pose eller to, sånn før vi får parkert handlevogna, da blir jeg gående bak mannen uten en ting. Som en annen dust! Mens han er helt nedlessa. Og det er faktisk også irriterende. For jeg er da ikke helt handicappa heller!

Ingen er perfekte. Men noen kan være tilnærmet perfekte. Akkurat for deg. Selvsagt må en se gjennom fingrene med et par småting eller tre, og det tror jeg også må til for å få livet til å fungere .. så for meg er denne kjekke, uhøvla fyren, som ikke er høflig en plass, min drømmemann. Han som går fra alt åpent og somregel ikke låser bilen engang. Joda, han har noen småfeil, og ting som muligens burde vært justert litt, men om det ble gjort da hadde han jo ikke vært den jeg falt så pladask for!

Jeg har vært på langtur med bikkja. Ho var halvt i søvne, halvt i sjokk over å bli dratt ut kl. 10 om morra’n. Og attpåtil regnet det! Har jo sagt det før, ho er et typisk B-menneske .. eeeh B-bikkje selvsagt. Eller ikke helt typisk heller da, for ho tar kvelden ganske tidllig også. Sånn rundt 21.30. Da er det dagens siste tissetur i hagen og rett i buret ..

Det ser jo mer ut som høst enn vår dette her .. og jeg da, det er når en ser sånn ut en håper å ikke treffe en levende sjel i skauen. Men det klarte jeg jo ikke å unngå. Traff til og med ei sånn nesten-bekjent og ble stående å prate litt. Kjempekoselig, helt til jeg kom hjem og fikk sett bildet .. lurer på hvorfor ikke ho så så drukna og fæl ut?

Da vi gikk regnet det ikke så veldig. Men det var sikkert bare for å lure meg ut, sånn at jeg ikke skulle gå fra denne dagsplanen min alt i starten. Jaja, det funka jaffal! Så nå sitter jeg her og er tørr og varm igjen.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det er verre med bikkja!
Ho kan umulig være så veldig glup stakkars. Jeg satte ho i hundegården da vi kom hjem. Sånn at ho kunne tørke litt og få av litt sand og dritt i høyet inne i hundehuset. Istedenfor å kline det ut overalt i det nyvaska huset mitt. Men der sitter ho da. Knødd inntil hjørnet i hundegården. Akkurat det hjørnet der ho ser døra til kjellerstua. Vet ikke om jeg skal le eller grine, men ho ser temmelig teit ut og tørrere blir ho definitivt ikke! Får se om ho gir opp snart, og kryper inn i høyet heller. Hvis ikke så får jo jeg gi meg og ta ho inn igjen ..

Skulle egentlig vært i
byen med min mellomste arving. Men jeg avlyste. Har jo ikke bil og gidder ikke ut å gå i denne syndefloden som holder på ute nå. Og bussen .. nja, joda, det går buss rett bortenforbi her, men det frista ikke så likevel. Vi tar det en annen gang. Så får ungen lese til eksamen litt lengre, istedenfor å drikke kaffelatte med mora.

Jeg har sovet fantastisk godt i natt også. Med piller selvsagt. Kan ikke slutte med alt på en gang fant jeg ut. Og derfor fortsetter jeg noen dager til på dissse her. For de gjør iallefall noe godt. Jeg sover og er uthvilt og faktisk ganske ok når jeg våkner nå. For tredje dag på rad. Selvsagt smaker jeg metall i kjeften, kjennes rett og slett ut som om jeg har spist en pakke spiker eller tre i løpet av natta .. grusomt egentlig. Men kanskje det nå bare er en overgang til noe bedre ..

Den der nyanskaffelsen, soundtherapy-klokke-deluxe-radioen min, var avslått i natt. Jeg forsøkte den etter drømmemannen var gått. Og der lå jeg med hodet på puta, til bølgeskvulp og måkeskrik, og trodde et øyeblikk vi var i båten og sommeren var kommet. Sånn helt plutselig, mens jeg var gått glipp av hele våre!. Det var iallefall en veldig avslappende lyd. Selv om mine lyder, som er innebygd i hodet, overdøvet greia så er det mulig det kan funke likevel.

I ettermiddag skal jeg hente eldste dattera og barnebarnet mitt på flyplassen. De har vært i bryllup i Litauen og dermed har de andre besteforeldrene fått se solstrålen litt igjen. De har ikke sett henne siden sommeren. Jøss så glad jeg er for at vi har de så nærme. Vel er det litt bråk fra hybelen innimellom, men det er enda verre når det er helt stille der inne!

Dette later til å bli en fin dag! Håper din også bli det.

:o)

Følte meg igrunnen ganske pigg i dag da jeg våkna.
Og det holder seg faktisk enda! Jammen ikke verst til å være meg.
Det gir nesten en litt sånn “født på ny følelse” og de har jeg jo hatt en del av i det siste.
Dessverre har det vist seg å være “dødfødsler” til nå. Ikke så mye å skryte av altså. 

Jeg har et håp om at jeg har funnet løsninga.
Veien ut av denne gørra som har vært hverdagene mine i det siste, men det har jeg ikke tenkt å si,
ikke enda, for det kan jo være jeg tar fryktelig feil også.
At det ikke går så bra som jeg håper på sikt dette her.

Dagen starta med å lufte ut og gjøre reint i de fleste rommene.
Trodde jo jeg skulle få gjort masse før drømmemannen kom hjem fra jobb jeg,
men plutselig sto han der i døra!

En time før normalen, og med 10 flotte roser til meg.
Åh, så heldig jeg er.

Dagens middag ble inntatt her.
Mandagsbiff, ikke helt normalt, men så er det jo ikke helt hverdagslig å ha bryllupsdag heller.
Den skal jo nytes, ikke sant?

Etterpå fikk jeg henta pakka mi på posten.
Så nå skal det kanskje bli andre boller om nettene! Helst uten sovepiller.
Iallefall er det det jeg satser på.
Jeg har fått meg et Sound Therapy System, deluxe til og med!
Direkte fra de som har betalt lønna mi det siste halvåret:
Ikke vet jeg hva det koster, om jeg skal betale egenandel eller hvordan det funker.
Ingen har informert meg om det, men det var den ørespesialisten som søkte om det for meg,
så jeg får bare ta det som det kommer.

Måtte jo nesten ha høyskole for å få stilt inn denne greia,
eller iallefall må en like sånne bruksanvisninger som følger med.
Jeg er ikke helt der, og overlot greia til drømmemannen.
Om jeg ikke finner ut av ting uten å lese de arkene som følger med, så gidder jeg somregel ikke.
Og er det i tillegg mer enn tre knapper, så har jeg en eller annen sperre som bare kopler ut
hjernecellene på null komma null, slik at de ikke skal bli overarbeidet.

Nå gjenstår tv-kvelden i armkroken.

I morra kommer nok en dag.
Krysser fingrene for at den blir like oppløftende som denne, selv uten roser og bryllupsdag.
Om været er like bra som i dag, noe det selvsagt ikke skal bli ifølge værmeldingene,
så skal jeg fortsette litt på våronna i hagen.
Den jeg begynte så smått på i går, mellom hundeluftinga og familieselskapet.
Alle bildene er fra google.no

:o)

Da jeg ble skilt fra pappa’n til mine barn forbannet jeg alt som het mannfolk. Aldri skulle jeg gjøre meg avhengig av en mann mer. Aldri skulle jeg igrunnen bli glad i noen heller, for da blir en så veldig sårbar. Aldri skulle jeg dele hus og gjeld med noen mer. Ja rett og slett skulle jeg heller holde meg sammen med bikkja! Den der var mye mer til å stole på enn en mann som er i løpetia hele året!

Jeg holdt på en del av disse “aldriene” en god stund. I nesten ti år faktisk. Men så, når en minst aner det, skjer det et eller annet som gjør at en plutselig liksom glemmer alt en har stått for den siste delen av voksenlivet.

Plutselig var han der – drømmemannen! Og i dag har vi 3 års bryllupsdag.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Ikke visste vel han at han skulle gifte seg med ei bestemor midt i overgangsalderen. Veldig mye har forandret seg fra vi fant ut at å gifte seg var den mest naturlige ting i verden for oss å gjøre .. Sannsynligvis var vi lamme i gjerningsøyeblikket eller noe – for jeg tror ikke han heller hadde så store planer om å bli gift en gang til.

Bryllupsdagen var fantastisk! Jeg har aldri hatt så problemer med å ikke smile i hele mitt liv. Gliset ville liksom bare gå helt rundt, takk og lov for at ørene sto i veien for det!

Egentlig skulle vi ikke ha noe markering av dette. Aller først hadde vi tenke å gifte oss i Thailand. For turen dit var bestilt. Men det ble så mye styr med å få ned et menneske der vi skulle være, det var ingen i nærheten som hadde lov å vie oss. Fikk vi beskjed om. Skulle dette menneske komme ned dit vi var måtte vi betale reise og opphold, en plass mellom ti og femten tusen norske kroner.

Det som skulle bli en liten, kjapp tur innom fogden dagen før vi reiste balla på seg litt. Først ville svigermor absolutt holde et aldri så lite kaffiselskap, med den ene kaka finere enn den andre .. Så fant vi ut at vi iallefall måtte ha en liten middagsseremoni sammen med ungene våre før vi dro. Og forloverne. Og hans foreldre. Siden jeg ikke hadde noen foreldre, men bare ei søster så måtte jo ho og samboeren også komme. Der satt vi stopp! Selv om drømmemannen hadde nok av søstre som ikke kom.

For å ta den korte versjonen: Den der fyren som kunne ha viet oss i Thailand hadde blitt mye billigere enn det vi havnet ut på. Men det var en flott kveld. Ganske merkelig og uvirkelig på en måte. Og da min eldste datter holdt en tale under middagen så var ikke et øye i den forsamligen tørt .. Skulle ønske jeg hadde den skriftlig, men den fins ingen plasser, den ble visst til der og da. Ingen har sagt så mye fint til meg/oss noen gang før.

Og i dag er det altså tre år siden allerede .. Jeg elsker deg drømmemannen min! Jeg har fått den beste mannen, vennen, kjæresten og elskeren som fins. Alt i et liksom.

Akkurat som et kinderegg! :o)

Noen glimt fra gårsdagen vår. Tatt med et elendig mobilkamera ..


Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går fikk vi kjørt avgårde noe søppel. En henger halvfull av gammel dritt fra garasjen, jeg var til og med innom Gjenbrukshallen for å se om jeg kunne finne et eller annet gøy. Altså: Noe annen gammel dritt så jeg kunne få fylt opp igjen den plassen vi just hadde tømt .. Har bare satt fra meg ting der tidligere. Men det var temmelig tomt der, heldigvis kanskje, og det som var var rett og slett god gammeldags søppel alt sammen ..

Tja, bedre lykke neste gang. Igrunnen håper jeg å finne noen gamle trekasser. Jeg har to av dem på hytta og de er kjempefine å sette blomster og lykter og andre ting sammen med. Men jeg aner ikke hvor jeg skal få fatt i det. De jeg har har liksom alltid vært der.

Var innom hos ei venninne, mens drømmemannen skifta dekk og vaska bilen. Fin deal. Og jeg bestemte oss for å bli med på bowling. En liten tur bare. Passa fint, siden vi var barnevakt. Et par timer i en bowlinghall var ikke den lille imot. Han oppførte seg helt eksemplarisk hele tiden. Mye gøy å se på, og mange lyder.

Ja, jeg bowler altså ikke. Har aldri forsøkt i hele mitt liv! Så for meg var det helt ok å måtte passe Filip. Det var igrunnen bare kjempekoselig! Selv om jeg fikk litt konkurranse i å holde han, når de andre hadde pause.

Han er blitt så stor nå, og skal ha faste leggerutiner. Kjipt for oss. Jeg så for meg at jeg skulle sitte med han tett inntil meg hele kvelden og bare nyyyyte det. Men nei da, knotten skulle legges kl. 20. Og sånn var det. Om han grein skulle vi bare gå bort og ta litt på han, gi han sutten .. vise at vi var der. Først la han pipe et minutt, gå bort, så ny intervall på 3 minutter, så gå bort, deretter 5 minutters grining .. osv.

Drømmemannen var ute og henta en pizza til oss da det var leggetid. Og det er jeg glad for. Han blir sykt stressa når ikke alt er som det pleier på en måte. Dessuten var 3 minutter VELDIG lenge, men etter det var det stille helt til han ble henta litt før midnatt.

Mine unger hadde alltid faste leggetider. Og de kom aldri opp av senga når de først var lagt. Funka helt fint det. Men tror jeg er blitt litt bløthjerta siden den gang. Spesielt når det ikke er mitt barn, for det er jo så skjønt å bare sitte der og kjenne den lille kroppen inntil seg, babylukten, ja alt rett og slett. Dessuten kan jo ikke jeg helt høre på denne grininga om det er alvor eller ikke.

Babylukten ja, når forsvinner den egentlig? Synes igrunnen den var forsvunnet litt allerede på han her. Og han er jo ikke så stor akkurat. Hva er det som lukter så deilig når de er så små og hvorfor går det bare vekk? Har aldri skjønt det der jeg ..

Tåke hadde vi i hele går. Det var
såvidt vi hadde noe sikt da vi kjørte
hjem. Til og med huset vårt var innhylla
i grå ull da vi svingte inn veien.
Spooky ..

Men nå er det en ny dag,
med sol og blå himmel. :o)

Vi er innhyllet i tåke i dag. Overalt er det grått. Jeg savner sommer og sol og det normale livet mitt. Selv om ikke det var så veldig spennende det heller så var det iallefall tusen ganger bedre enn dette ..

Det er jo en stund til sola og varmen slår skikkelig til. Vi får smøre oss med tålmodighet og drømme litt om sommeren som var. Her deler jeg litt av den med dere:

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen















Snøen er iallefall helt vekk hos oss nå. I hagen og på veiene. Litt verre inni skogen og der sola ikke har fått skikkelig tak enda. Men det kommer. Og denne hersens tåka hjelper jo godt på der. Ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe har jeg hørt en gang .. men innimellom så er denne her veldig vanskelig å skjønne.

Ha en fin lørdag da! :o)


Dette er vel igrunnen et klage- og syteinnlegg, så om du mener sånt ikke er noe å blogge om så bare hopp videre .. :o)

Drømmemannen lager spaghetti carbonara og jeg sitter her. Tja, slett ingen dum fordeling det egentlig. Har blitt veldig bortskjemt jeg, på mine gamle dager. Er ikke helt vant til det enda, sitter liksom her med litt dårlig samvittighet for det også, sånn et lite snev bare .. som gjør det helt umulig å bare slappe av og nyte det.

Merkelig igrunnen. Nå som jeg har fått det som jeg savna i mitt tidligere liv, så klarer jeg ikke engang å nyte det fullt ut. Ja, det er definitivt en aldri så liten feilkopling her en plass ..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har grubla en del siden jeg var hos legen på onsdag. Og et spørsmål som stadig kommer tilbake er om jeg virkelig er deprimert .. Går det ikke an å bare møte veggen liksom, bli litt utlada, uten å kalle det deprimert? Eller er det en knagg legen henger det på når de ikke finner ut av noe annet? Er alle som hverdagen ramler litt sammen for deprimerte? Jeg har aldri følt meg deprimert. Iallefall ikke de siste årene, og det var ikke i mine tanker heller da jeg første gang ble sykmeldt. Jeg var bare trøtt, uhyggelig trøtt!

Får ikke helt dette til å stemme jeg. Har spurt de rundt meg, om de har oppfatta meg som deppa. Men jeg har bare sett veldig sliten ut og så er jeg jo nesten alltid syk. Virus, hundrevis av virus. For det meste i luftveiene. Og det sitter sykt lenge når det først slår seg til her. Hvorfor kan ikke jeg også bare få en helt alminnelig liten forkjølelse en ukes tid sånn som andre?

Da jeg gikk til min forrige fastlege spurte jeg om jeg kunne ha kols. Han lo nesten. Nei, det var helt umulig så lenge jeg ikke røykte. Min far hadde kols, lungeemfysem og astma. Mamma var sjelden syk, men hadde en stygg hoste så lenge jeg kan huske .. begge var røykere. Kan det virkelig ikke være arvelig dette her da? Passiv røyking er vel ikke så heldig det heller .. kanskje det er derfor?

Åh, jeg kjenner jeg rett og slett er drittlei dette her nå! Jeg har lyst å slutte med disse deppepillene og se om ikke det blir bedre da. Eller om det ikke blir bedre, om det bare holder seg slik det er nå, så er et jo ikke noe vits i å ta de uansett.

Jeg er pessimistisk. Jeg ser litt svart på det meste for tia. Iallefall mørkegrått. Men jeg har ikke alltid vært sånn! Jeg har stort sett vært veldig positiv og blid og sprudlende oppigjennom. Uansett hvordan det kjentes ut på innsiden. Og jeg har hata når folk snakka sykdom og elendighet .. merkelig som livet plutselig kan ta en annen retning .. helt motsatt vei av hva en hadde tenkt.

Jeg vil jo ikke være sånn! Egentlig forlanger jeg ikke så mye heller. Men jeg skulle ønske jeg ikke var så trøtt hele tiden, og at jeg liksom kunne få noen uker innimellom uten å gå rundt og bjeffe som ei annen bikkje. Jeg er så lei av å hoste. Så lei av å gå hjemme. Så lei av det meste .. sånn som det er nå ..

Kanskje det hadde vært like greit å bare hoppe i det liksom? Begynne på jobb igjen og gjøre som før. Tenk om det er det som egentlig skal til og istedenfor går jeg her hjemme og eter piller og kjeder meg.

Livet er jaggu ikke helt lett å forstå alltid. Men nå skal jeg iallefall ned og kose meg med noe god mat og vin. Til en forandring. Tror nesten det er den aller første vinen vi har åpna her hjemme når vi har vært aleine, uten at det er fest.

Jeg har så utrolig mye å være glad og takknemlig for – men hvorfor er jeg ikke bare det da?

Dette ble en koselig, men grå dag. Har vært på besøk hos ei venninne. Helt til Birkeland til og med. Vi har skravla og spist og gått en times tur med bikkja. Kjempekoselig. Men været, det er heller litt dårlig. Her er det skikkelig tåkete og helt grått, der oppe på landet var det ikke tåke bare grått. Og jeg tåler visst ikke folk på denne tia av døgnet lengre, så jeg har drittvondt i hodet! Får vel venne meg til det litt etter litt ..

Planene for denne helga var faktisk å ut på hytta. For å brenne en del kvister og deler av trær vi hogde sist sommer. Men nå skal vi visst være barnevakt i morra kveld, så da ble ikke det noe. De løper riktignok ikke avgårde de kvistene, men det er jo veldig greit å brenne nå som alt rundt er så blaut. En stor sjanse for at vi fortsattt har hytte når vi er ferdige.

Kanskje like greit å vente med den brenninga til påske. Da har vi jo fått ut båten så det blir litt lettere å komme seg over til øya. Dessuten er sønnen hjemme igjen da, han er litt pyro og liker flammer og brenning og sånn. Da kan han jo bruke den besettelsen til noe fornuftig!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag er det min mors bursdag. Rart å tenke på. Om ho hadde levd enda så ville ho ha vært 79 år i dag. Men ho ble bare 58 .. Tror aldri en blir gammel nok til å miste mamma’n sin og mi forsvant iallefall alt for tidlig. Savnet blir selvsagt lettere med årene, men det går nok aldri helt bort.

Ha en fin fredagskveld! :o)