Poden har reist

Det aller verste jeg vet er avskjeder. Er særs dårlig på det der. Så igrunnen hadde jeg ikke lyst til å være sjåfør en gang. Men jeg kunne jo ikke bare la han komme seg ned på jernbanen aleine heller. Da hadde jeg jo vært ei dårlig mor!

Sa til han at jeg aller mest hadde lyst til å grine. Men jeg trengte ikke det, var svaret jeg fikk. Dermed pressa jeg bare tårene inn igjen. Tror jeg klarte det, men lett var det ikke ..

Jada, jeg vet det, han er .. eeeeh, omtrent voksen.
Og det er jo bare 28 dager til han kommer tilbake. Blir litt snålt dette. Vi blir liksom helt aleine i huset i en hel måned av ganga. Det er lenge det. Det var jo litt sånn vi hadde det da vi ble sammen, selv om det bare var annenhver uke. Helt til drømmemannen flytta inn, og sønnen min gjorde det samme .. på heltid. Kanskje han følte han måtte være hjemme og passe på mamma’n nå som en temmelig fremmed mann bare skulle flytte inn liksom? Ikke vet jeg, men de der aleineukene tok iallefall en brå slutt. Akkurat da de var litt greie. Etter å ha vært en pest og en plage, ja nesten umulig å overleve, i flere år.

Vi hadde en kjempekoselig kveld i går. Jeg fikk endelig tatt meg sammen og bakt noe. Sånn litt fordi han skulle dra i dag og litt fordi de synes det er så godt med mammas hjemmebakte greier. Alle våre barn og barnebarn var hos oss og spiste nystekte skolebrød og kanelsnurrer. Har vært litt dårlig på det der i sommer, bake og lage noe. Be de ut til oss. De er jo selvsagt alltid velkommen, men jeg har ikke liksom bedt dem en konkret dag, det har mer vært litt sånne åpne invitasjoner. Og da er det ikke så mange som har tid til oss .. Men det blir lettere nå som vi er flytta hjem igjen sikkert. Ingen har jo lyst til å ut på hytta om ikke været er topp. Dessuten er det jo så mye annet å finne på når det er sommer og sol. Mamma og pappa er ikke helt førsteprioritet kan du si.

Men nå er det høst. Det er ingen tvil om det. Det er mørkt som en sekk om kveldene og i dag er det blaut og grått og trist ute. Får håpe det bedrer seg til helga, selv om værvarselet ikke ser så alt for lovende ut er det jo lov å håpe. Vi skal nemlig på familiehyttetur. En helg gjeng, sånn godt og vel 20 stykker vil jeg tro, har leid fem hytter på Krossholmen utenfor Lillesand. Drømmemannens arbeidsplass har ei ferieperle her ute. Jeg skal ha med barnebarnet mitt, men bikkja har jeg fått pass til. Heldigvis. For jeg kunne levende forestille meg hvordan det skulle bli med alle de ungene i 2-3 års alderen fykende rundt med mat i hånda .. alt det der som hadde frista Zenta .. Hadde blitt mye kjefting og ikke noe gøy i det hele tatt for en hundesjel. Så ho skal på helgebesøk til min sønns kjæreste. For aller første gang. 

Nå kaller jobben her. Ha en fin dag alle sammen! :o)

 

4 kommentarer
    1. De er jo ungene våre uansett hvor gamle de blir. Min mor kalte min søster og meg jentungene helt til hun døde og da var vi over 50.. Men det er ikke farlig at de reiser når en vet at de kommer tilbake. Koselig at du ordnet så hyggelig for familien med bakst og greier, det er jeg sikker på at de satte pris på. Ingenting er som mammas hjemmebakst.. Ønsker deg en herlig dag 🙂

    2. Rart når de forlater redet; selv om det bare er for noen dager av gangen… Men det er jo godt at de blir selvstendige individer! Du minner meg på min dårlige samvittighet når du forteller at du bakte i går. Jeg er så dårlig på sånt… Om jeg først begynner, så er det ganske greit, men det blir liksom aldri.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg