Det totale kaos – familiehelg på Krossholmen

Vi har vært på hyttetur. Innkvartert i fire hytter på Krossholmen ved Lillesand har vi tilbragt helga. Med enda mer utedo enn vi selv har på hytta, uten dusj, uten tv og internett og stort sett uten mobildekning. Etter en opptelling nå fant jeg ut at vi var 24 stykker med stort og smått. Og da var det mange i familien som ikke var med.

Fire firmahytter måtte vi ha for å få plass. Arbeidsplassen til drømmemannen har ei ferieperle her ute i skjærgården. Ei hel øy med 12 hytter. Jeg husker da jeg var liten og mine foreldre gikk sammen med noen som jobba her, vi var ute og besøkte de noen ganger om sommeren. Åååh som jeg misunte de ungene som hadde så mange lekekamerater når de var på hytta. Det krelte av unger over alt. Øya var stor og spennende og yrte av liv. Noe helt annet enn mitt sommerparadis der det stort sett bare var et par kusiner og en fetter å leke med.

Men nå har jeg altså vært her igjen. For tredje gang i voksen alder og jeg hadde med meg mitt eget barnebarn. Jeg tror ho også har storkost seg i helga.

Jeg har gifta meg inn i en stor familie. Drømmemannen har fire søstre og de eldste ungene her igjen har fått barn. Så det er mange når slekta samles. Jeg som kommer fra den lille familien nyter det. Det er høyt under taket her og veldig høylytt. Ja, jeg må bare innrømme at det var ganske deilig å komme hjem igjen i går ettermiddag. Til et tomt og rolig hus og en lang, varm dusj. Men jeg ville ikke vært helga foruten av den grunn.

Det må være utrolig flott å ha et sånn samhold i familien. Et eller annet har disse skjønne svigerforeldrene mine gjort veldig riktig som kan ha så god kontakt med alle sammen. Når de er så mange sier det seg selv at det ikke så lenge mellom hvert familietreff. Det meste skal jo feires! Når det er sommer, sol og grilling er det åpent hus og plass til alle som vil komme hjemme hos svigers. Ikke fordi de har så enormt med plass, men der det er hjerterom er det husrom og mine svigerforeldre er et godt eksempel på dette utsagnet.

Foreldrene mine var ikke sånn. De var ikke spesielt interessert i å bli besteforeldre. De hadde hatt sine barn og var ferdige med det fikk jeg beskjed om da jeg fikk min førstefødte .. Folk er jo forskjellige, men akkurat denne her var litt vond å fordøye. Hvem kan motstå et skjønt lite barnebarn? Hvem gleder seg ikke til å bli mormor? Da mamma døde tror jeg faktisk ho angra veldig på denne uttalelsen, for da var det ikke måte på alt ho var så lei for å ikke få oppleve. At jentene skulle begynne på skolen, at ho ikke fikk se de vokse opp .. Men da var det altså for seint.

I helga ble de minste i slekta feiret. Med grillparty, kaker, pakker og godteri. Du kan jo se selv på kaka hvor mange bursdagsbarn det var til stede. Og enda manglet det ei på tre som ikke var med på turen.



To på tre og en på fire. Tror det var stas med en fest her.

Jeg tok mange bilder. Spesielt av de skjønne ungene som hadde bursdag, men siden jeg ikke har spurt foreldrene om jeg kan legge de ut her, så får det bli med dette.

:o)

5 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg