En arbeidsuke er snart over. En strevsom uke. Må bare innrømme det. Jeg, morrafuglen, har slutta å kvitre. Herregud for et slit det er å komme seg ut av dyna når mobilen durer i vei på nattbordet. Og for noen gyselige lyder det er i den der flotte, nye android telefonen min. Fytterakkeren. Det er jo like før en dør av sjokk, istedenfor å våkne, når den setter igang.

Jeg vil heller våkne til fuglekvitter, en rolig melodi, noe koselig noe .. bare det er høyt nok til å overdøve øresusen. For den har tydeligvis fått en opptur for tia. Det piper og suser verre enn noen gang. Det er aldri stille, ikke engang litt roligere innimellom. Det er heller ikke bare i øret, det er hele toppetasjen. Egentlig merkelig at det ikke eksploderer snart. For sånn kjennes det ut. Faktisk holder jeg på å klikke innimellom, når jeg ikke klarer å fortrenge det. Jeg skulle gitt mye for noen stille, rolige timer. Tenk så deilig det hadde vært å ikke drasse rundt på alle disse lydene oppi hodet absolutt hele døgnet! Den der flotte pute/vekkeklokka/øresusfortrengeren jeg fikk fra nav funker ikke. Som vekkerklokke er den sikkert fin, men ellers er den helt bortkasta spør du meg.

Formen har vært merkelig helt fra forrige fredag.
Jeg er så varm. Helt på kokepunktet. Men det er ikke helt som heteturene jeg hadde tidligere i sommer. De som plutselig forsvant. For de begynte liksom i en varmekolbe midt inni meg og spredte seg utover til resten av kroppen. Nå er jeg bare varm. Glovarm. Akkurat som om jeg har 40 i feber. Og så, når det har vært sånn litt, så blir jeg iskald. Jeg sitter under teppet om kvelden her og hakker tenner. Det er sykt kaldt. En periode. Til hetebølgene kommer tilbake. Av og på med teppet, av og på med dyna, av og på med tøyet. Puuh. Det er reine trimmen dette her!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er virkelig noe alvorlig galt med termostaten min. Dessverre er de nok slutta å produsere den type termostater for mange, mange år siden. Avlegs. Utdatert. De fant vel ut at det var en feil på akkurat denne typen fra 1963. Noe som var umulig å fikse, dermed har vi en litt begrenset holdbarhetstid, og så er det slutt. Merkelig at ikke drømmemannen hadde fått med seg dette her og heller fant noe fra en senere produksjon. De fra perioden1970 til 1975 tror jeg funker bra enda. Enn så lenge kanskje, men de funker iallefall. 

Nettene er verst å komme gjennom. Typisk. Når jeg endelig har sovnet om kvelden så våkner jeg omtrent i panikk en liten stund etter. Jeg får ikke luft! Av med dyna, vekk med gardinet. Ja noen ganger må jeg til og med opp og stå å puste i vinduet. Hele meg er klam. Det renner nedover ryggen, under puppene, mellom valkene. Æsj så ekkelt!! Jeg er frista til å dusje både en og to ganger i løpet av natta, men herregud, jeg kan jo ikke det. Jeg må jo sove. Uten søvn duger helten ikke, det gjelder også overgangsbefengte kjærringer med midtlivskriser. Det vet jeg jo av erfaring. 

Det er veldig godt å være tilbake på jobb. For all del ikke tro noe annet. Det er bare den der første timen etter jeg har stått opp som er så ille. Ja, og så er jeg temmelig kaputt når jeg kommer hjem også da, men det henger jeg på den der knaggen det står feriemodus på. Jeg er bare ikke helt kommet i gang igjen enda. Men det kommer seg nok. Etterhvert. En uke eller to til så blir det nok adskillig bedre.

Merkelig at en kan sove så utrolig godt akkurat mellom 6 og 7. Når hele resten av natta har vært et sant lite mareritt av kvelningsfornemmelser og pustevansker. Kropp og innmat på kokepunktet. Blaute, klamme puter og dyne. Tenk om jeg heller kunne sove så godt de første timene, for da hadde det jo bare vært en lettelse å kunne stå opp utpå morrakvisten.

Egentlig er det litt rart at jeg ikke minsker i volum av alt dette her. At ikke vann og flesk og det meste bare fordamper og forsvinner ut. Ut og vekk via svettekjertlene og alle porene som tydeligvis står på vid gap mesteparten av tiden. Det hadde jo vært fint, da var det jo liksom godt for noe i det minste. Men nei da, så lett skal det jo ikke være. Den der kampen er noe helt for seg selv. Kampen mot kiloene. Jeg har foreløpig ikke orka å gjøre så mye med den. Det får da være måte på hvor mange kamper en skal være aktive i på en gang. Men det kommer. Etterhvert. Snart. Iallefall før neste sommer ..

Istedenfor å svette ut dritten lagrer jeg den jo. For det meste beina. Det er i allefall de som skvalper mest når jeg går. Vannet er i beina og flesket rundt midjen. Eller muligens det har smelta litt og rent ned i beina. Det høres jo fornuftig ut .. skulle bare hatt en liten tappekran på hælen så kunne jeg jo ha fiksa elendigheten selv når det ble for fullt.

Heldigvis fikk jeg en time hos massasjedama mi i formiddag. Ho hadde fått en avbestilling. Og jeg var ikke sein å be. Litt flaut å stikke fra jobb halvannen time, men det er faktisk helt nødvendig. Enda så teit det høres ut. Det er som å ha fått nye bein når jeg kommer derfra. Men dessverre varer det ikke så lenge. Noen dager bare. Men noen bedre dager innimellom er bedre enn bare vonde dager. Fysioterapeuten tror denne væskeopphopinga i kroppen min har sammenheng med overgangen. Alt har en sammenheng tydeligvis. Den onde sirkel som ingen ende har.

Og jeg som trodde jeg var over det nå. Så feil kan en ta!