Vi har hatt en nydelig dag her sør. Snøen smelter, det drypper fra takene og sola pluss den flotte, blå himmelen gjorde underverker for kropp og sjel. Hele fem varmegrader hadde vi også. Så stort bedre enn dette kan det vel neppe bli en søndag i februar.

Vi gikk en lang tur med bikkja. Til byen faktisk. Det er ikke så lett å stabbe rundt i skauen på denne tia, og igrunnen regnet vi med at skientusiastene hadde fått seg et skispor også, dermed er jo ikke folk med hund særlig velkommen dit på en stund. Skulle tro de eide skogen disse her med ski på beina. Egentlig burde de ha klumpa seg sammen i ei løype eller to, så vi andre også kunne fått benytta hærligheten på denne årstiden. Selv med snø som underlag.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Vi gikk til sentrum, via Fiskebrygga og Kilden og tilbake igjen. Det tok to og en halv time. Føltes igrunnen greit. Sol og frisk luft. Men beina mine er ikke helt samarbeidsvillige for tia. Kanskje det også går over igjen en gang. Det er iallefall lov å håpe.

Kilden, vårt flotte kulturhus. Jeg har utrolig sans for dette byggverket og gleder meg til jeg skal
se innsiden også.

Fiskebrygga en vinterdag. Det var faktisk noen som hadde (det jeg regner med)  var årets første utepils her i dag. På solsiden hos Pieder Ro. Men stort sett var det ikke så mye som minna om varme sommerdager og opptina sørlendinger. Ikke enda ..

Morsdag er det også. Jeg har ikke fått noe som helst og ikke bryr jeg meg heller. De husker meg iallefall, ringer, skriver og gratulerer. Men de er så skjønne disse ungene mine at de husker på mamma rett som det er. De er flinke til å fortelle at de er glad i meg. Så akkurat denne morsdagen den synes jeg er litt tull. En skal vise at en setter pris på de en har rundt seg, hele tiden, mener jeg. Men hadde jeg hatt en mamma selv, så hadde jeg jo selvsagt gjort noe med det, bare fordi jeg synes det er mye greiere å gi vekk noe enn å få noe selv. :o)

Det er bare noen timer igjen av den siste kveldsvakta mi i denne omgang. Vi har fått ny skiftplan og jeg tror ikke det er så mange av oss som er fornøyd med den. Lengre vakter, et menneske mindre på kvelden. Det betyr jo at det ikke er lagt opp til at noen kan bli syke, skal ha ferie eller noe som helst. Men vi har jo ikke noe vi skulle ha sagt og må vel bare være glade så lenge vi har en jobb .. En positiv ting kommer det likevel ut av dette her. Vi har to fridager i løpet av en seks ukers periode. Iallefall sånn i utgangspunktet. Om alle de andre holder seg friske og møter opp til sine skift ..

Det skal bli godt å være hjemme på kveldstid. Overgangen fra å ha vært samme 24 timer i døgnet, til å såvidt se hverandre når den ene kommer fra jobb og den andre går, har vært litt brutal for oss begge. Når jeg i tillegg var ute med noen venninner lørdagskvelden så gjorde jo ikke det saken bedre. Vorspielet var gøy, ut å spise var kjempekoselig, men å gå på byen .. det er jeg for gammel til! Det frista ikke en plass, men jeg forsøkte iallefall. Uten hell. Dermed var jeg hjemme rundt midnatt. Men jeg hadde en koselig prat med samboeren til x’en min og det var veldig ok.

Ho sa det så fint ho her som har overtatt plassen “min” hos mine barns far: Jeg har jo ikke stjelt noe fra deg og du har ikke stjelt noe fra meg .. så vi trenger jo ikke være uvenner. Og det er mye sant i det. For om det var ho som i sin tid hadde stukket av med han, ja da hadde det føltes ganske annerledes. Men litt rart var det likevel å sitte der ved samme bord som dem. Ho er flott og en del yngre enn meg, så det er jo ikke til å komme fra at jeg føler meg som den avdanka gamle kjærringa .. Ikke en god følelse, men det kan jo ikke ho noe for.

Ha en fin kveld alle sammen. :o)