Jeg er faktisk på jobb. Formen er litt laber, varm og kald om hverandre, alt ettersom hvor langt virkningen av tablettene er kommet. Men det går bedre enn i går, for jeg har hatt vett til å fylle på når virkningen av siste inntatte ibux/parecet-blanding holder på å forsvinne ut av systemet ..

Egentlig hadde jeg bare tenkt å bli hjemme. Fikk dusja, stelt meg og satt der og venta til tablettene skulle gi ønsket virkning, da det tikka inn en sms fra sjefen: – Frisk og rask igjen?

Vel, da lurer en ikke lengre, for å si det sånn. Da kryper en ut i bilen og kommer seg avgårde, iallefall om en ikke er helt sengeliggende. Og det var jeg jo ikke. Ikke akkurat da. Jeg var jo til og med ferdig kledd og sminka og alt ..

Jeg hadde nok muligens hatt bedre av en dag under dyna. Eller iallefall under teppet på sofaen. Kjennes sånn ut, om jeg skal være heilt ærlig. Men sånt bør en jo rett og slett bare fortrenge om en ikke har tenkt å bli sengeliggende. Eller stempla som deprimert. For hvem har ikke vondt litt sånn rundtforbi, når en nærmer seg 50, om en bare leiter godt nok etter symptomer ..

Det der overskuddet som jeg trodde var innen rekkevidde det forsvant igjen. Men jeg har ikke gitt opp, det fører ikke noe godt med seg iallefall. Og om jeg går til legen så får jeg jo bare beskjed om at jeg er psyken det er noe galt med, og at jeg kanskje burde snakke med en psykolog. Så dit skal jeg ikke heller. For deprimert er jeg ikke!

Når formen og helsa spiller på mitt lag så har jeg det helt perfekt. Jeg takler både øresus, vonde, hovne, skvalpete bein, hodeverk og utslitthet så godt som noen. Men joda, jeg er redd for at jeg skal bli så sykelig igjen som jeg var. Feile noe hele tiden. Være utslitt uten grunn. Kanskje er det litt dumt at jeg trekker strikken så langt – igjen. Ikke gir etter en dag eller to, for å hente meg inn igjen. Bare kjører på liksom.

Tror det har noe med oppveksten å gjøre dette her. En skulka ikke skolen om en var oppegående. Om en klarte å komme ut av senga og inn i klærne. Da kunne en også klare å komme seg avgårde til dagens gjøremål. Og om en ikke klarte det, så var det iallefall uhørt å gjøren noe annet enn å slappe av den dagen. Å gå ut, eller få besøk av venner, det kunne en bare glemme. Var en syk så var en syk, også etter at skolen var slutt.

Som regel blir det jo også bedre utover dagen. Mente mine foreldre. Og joda, de hadde jo rett. Om en bare venta lenge nok. Og når en hadde holdt ut såpass lenge at halve skoledagen allerede var passert, ja da kunne en jaggu holde ut de resterende timene også. For dagen var jo tross alt snart slutt. Iallefall skoledagen. Og da kunne en gå hjem og legge seg, under dyna eller teppet, med god samvittighet .. eller til og med gå ut om en var pigg nok til det.

Ulempen er jo at en er syk minst dobbelt så lenge som alle andre. De der som er så fornuftige og skjønner at de kanskje trenger en dag eller to hjemme. For å komme litt ovenpå. For å slippe å bli skikkelig gørrsjuk. Vel, kanskje jeg liker å leve litt sånn på kanten. Leke litt med helsa. Noe må det jo være ..

Det aller verste er vel at jeg har videreført denne greia til mine barn. Skikkelig nazi har jeg vært, så lenge jeg hadde noe jeg skulle ha sagt. Til de flytta hjemmenfra altså. Men jeg går i det minste foran med et godt eksempel. Et eksempel på hva, spør du kanskje .. Tja. Dumhet muligens.

Om et døgn kan jeg ta helg. Yess, jeg ser frem til det! Dessuten er formen sikkert mye, mye bedre til mandag igjen. For helga, det er jo en grei tid å være syk på. Fritid og et liv utenom jobben, hvem trenger vel det?

Noen ganger lurer jeg på hvor dum det egentlig går an å bli .. uff ..

Føler meg igrunnen litt sånn jeg også. Halvsyk, halvvissen, dødstrøtt .. Såpass at jeg til og med gikk hjem fra jobb i dag, over to timer før jeg egentlig skulle ha slutta. Da frøys jeg, nå holder jeg på å krepere av .. hetetokter? .. feber? Tja, ikke vet jeg, men varmt er det jaffal!

Vi har hatt middagsgjester også. En del av arvingene. Men akkurat det gjorde ikke så mye. Mens middagen på et eller annet vis ble til inne på kjøkkenet lå jeg godt innepakka i et teppe og sov på sofaen. Veldig ulikt meg. Jeg legger meg jo aldri til sånn midt på dagen. Jeg sover jo såvidt om nettene! Merkelig og fryktelig irriterende.

Nei, nå tar jeg rett og slett kvelden gitt .. så krysser jeg alt jeg har og håper på en bedre dag i morra .. hvis ikke så må jeg kanskje bare gi etter og holde meg litt i ro til det glir over igjen. For det gjør det jo sikkert. Ganske snart. Jeg er jo ferdig med å være et sånt virusbefengt og sykelig vesen for flere måneder siden. Så dette her er sikkert bare en helt alminnelig bitteliten influensa eller noe i den duren, med tilhørende magetrøbbel. Noe som egentlig har kommet og gått siden drømmemannen var syk og borte fra jobb for et par, tre uker siden. Helt ufarlig og veldig kjapt forbigående. Ikke egenlig noe å tenke på i det hele tatt.

God natt. :o)

Da vi var på Lista i helga tok jeg det kule bildet. En krok, bolt eller en jerndings som satte fast i bakken. Det så ut akkurat som et hjerte Uten tvil et hjerte, iallefall i min fantasi. – Flott, tenkte jeg i mitt stille sinn, perfekt til å brukes på en eller annen fotoutfordring på boggen. De aller, aller fleste ville nok bare gått forbi og aldri sett greia engang. Jeg derimot har øyne for de mest idiotiske, små, ubetydelige tulletingene rundt oss. Til tider kan det nesten være litt problemtatisk dette her .. men på lørdag skaffa det meg altså et blinkskudd.

Jeg svinsa rundt motivet. Betrakta skatten fra alle bauger og kanter. Holdt ganske lav profil, med raua i været, til jeg fant den rette vinkelen. Knips!. Det holdt med en gang! Bildet ble aldeles perfekt på første forsøk og jeg var megafornøyd. Enn så lenge.

Tilbake i bilen viser jeg stolt frem blinkskuddet til min bedre halvdel.  Kan vel ikke helt påstå at han delte entusiasmen min, men han måtte jo følge med på veien. Det er helt sikkert forklaringa på det der .. jeg kan iallefall ikke se noen annen grunn for den fraværende interessen hans ..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen timer seinere var dagens fangst lagt over på laptopen. Minnebrikken formatert, og blinkskuddet forsvunnet. Bare min skyld, ingen andre hadde fingrene borti dette. Senil eller?? Tja .. ikke vet jeg, har iallefall aldri i mitt liv gjort denne tabben tidligere ..

Da jeg fant ut hva mandagstemaet skulle være, ble det enda verre. Tenk, jeg hadde det perfekte bidraget. Det var mitt, i minst et par timer, men hvor pokker tok det veien? Nå har jeg (les: drømmemannen) scanna minnebrikken med et eller annet program i over en time, uten at det forbaskade bildet dukka opp. Det er og blir borte. Forever.

Jeg er så sur!!!

Bildene skulle i litt forskjellige mapper¨her. Nå har jeg leita gjennom alle, i håp om at det siste bildet på minnekortet bare havna litt feil. Men så heldig var jeg selvsagt ikke.

Det verste er vel ikke en gang tapet av jernskrammelbilde. Tanken på at jeg har vært så dum og sletta noe, før jeg har sjekka om det virkelig er kommet over dit det skulle, den er fryktelig hard å fordøye. Selv om jeg aldri har dobbeltsjekka før så har det jo alltid gått greit tidligere. Helt til nå. Men .. åååååhhh!!!

Ikke gidder jeg legge ut noen andre hjertebilder heller! Bare så du vet det.

Litt nedtur, selv om jeg var forberedt. Sånn innerst inne jaffal. Likevel hadde en del av hjernen allerde begynt å fabulere om å få ut båten, putte noen løk ned i jorda, ta ut hagemøblene ..

Vel, jeg har slått det
fra meg nå!

Det må ha snødd i ett siden vi la oss rundt midnatt. Det er hvitt over alt. Det henger så flott i trærne, holder på å begrave krokusene og de andre småspirene som var dukka opp fra vissent løv og gamle stilker her ute i bedene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Våren er over ..

Likevel er det faktisk ganske fint ute. Snø som dette liker jeg. Bare jeg slipper å ha ski på beina. Snø som skjuler alt det skitne, som legger seg som et hvitt, nyrensa teppe over den stusselige plenen og den skitne asfalten .. Men hvor lenge varer det? Vi bor da tross alt på Sørlandet. Hallo Marit! Kom deg ned på jorda igjen! I morra er det nok bare slaps og søle igjen ..

Hmmm, det har skjedd noe rart med meg de siste månedene. Har dere merka det? Jeg er blitt litt mer positiv om jeg skal si det selv. Til tross for tomt rede og greier .. Å si at det bare kom av seg selv er en overdrivelse. Det må jobbes med, veldig. Men det er lettere å jobbe med det når andre ting er falt litt mer på plass. Når heteturene ikke har styringa på hele døgnet og jeg faktisk føler jeg funker på jobb igjen. Noen ganger har jeg til og med litt overskudd til å tenke på andre ting også og sannsynligvis blir det bedre og bedre etterhvert. Selv om heteturer og lite søvn kan forsinke det litt. Men nå vet jeg jo at innimellom kommer det gode uker, nesten uten overgangsplager. Det betyr ikke at det er over, det er bare en pause i elendigheten og de pausene nyter jeg for alt de er verdt! At jeg faktisk ar holdt meg “frisk” i nærmere tre måneder, uten å bukke helt under for virusangrep gjør jo også sitt til at livet faktisk er ganske bra. Akkurat nå.

Men denne helga er av det amputerte slaget for min del. Sånn jeg har det hver tredje uke. Jeg skal på jobb kl. 16, så egentlig er helga over. Men dere som kan får kose dere på best mulig måte, med eller uten snø. I morra, og to uker fremover, skal jeg jobbe normal dagtid. En melder seg litt ut på en måte den uka det er kveldsjobbing, men nå er jeg klar for å komme tilbake for en stund. Tilbringe kveldene i armkroken til drømmemannen og ha tid til å være sammen. Ikke bare sånn hei og hadet i døra. Det skal bli deilig.

:o)

Gamle folk, de tok ut bilen fra garasjen i helgene og lufta den. Gjerne i forbindelse med ukas bilvask. De kjørte en tur, så seg rundt, kanskje hadde de med kaffi og niste som de spiste på en rasteplass .. og så kjørte de hjem igjen til middagen som sannsynligvis allerede var både planlagt og halvferdig på forhånd.

Fra min barndom husker jeg godt de pappa kalte gamlingene. De der som var ute og lufta bilen. Til alle andres store irritasjon fordi de kjørte så ufattelig seint. Sinkene. De der som lagde kø og trodde de eide veien.. Gubben med hatt.

Men hvor gamle var de igrunnen disse her? For å være heilt ærlig så har jeg ikke peiling. Kan hende var de i 50-årene ..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag har vi altså gjort som gamlingene. Vi har vært på biltur. Uten niste vel og merke. Den bytta vi ut med en kebab i Mandal, på veien hjem .. så helt avlegs er vi ikke blitt enda .. 

Zenta var med vettu. Det er også noe jeg husker fra bilturene til gamlingene. De hadde gjerne ei lita bikkje som lå i hattehylla bak baksetet. Hvis ikke hang den halvveis ut av vinduet, fordi eierne trodde den kom til å dø av luftmangel, om de ikke fikk ha hodet på utsiden.

Veeel .. vår bikkje er ikke så liten. Ikke ligger ho i hattehylla heller. Drømmemannen har ikke hatt og han er vel igrunnen ikke kjent for å kjøre så seint heller .. Men vi har definitivt vært på kjøretur! Vi fikk gjort noe vi ikke pleier å gjøre, og dagen ble utrolig koselig og grei selv om formen ikke var helt toppers.

Det er rart når ungene har forlatt redet. Vi har plutselig ikke noen forpliktelser i helgene lengre. Ingen å ta hensyn til, ingen en må få litt middag i før de skal på fest. Ikke er det noen å sitte og vente på utover de sene nattetimer heller. Egentlig er det litt trist. Det er bare oss to og bikkja igjen. Gamlingene ..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hos oss er all snøen vekk og vi har hatt ei god, varm uke.
Vi har fått en forsmak på våren, med hele 15 grader flere dager på rad!
Sannsynligvis har det bare vært et blaff, men her må en ta med seg det en kan av gleder.
Det er jo for godt til å være sant, jeg vet jo det, for vi er jo såvidt hoppa over i mars.
Dessuten har jeg hørt rykter om at snøen kommer tilbake til uka.
Men jeg velger å ikke tro på rykter.
Venter heller til jeg har bevis og håper selvsagt at det ikke stemmer.

;o)

Til jul fikk jeg mitt eget fotbad! Har igrunnen ønska meg det i årevis, men har ikke gidda å bruke egne penger på det. Det er liksom ikke helt nødvendig for å overleve i hverdagen. Men drømmemannen synes visst disse undersåttene mine fortjente litt pleie, så han kjøpte et. Fryktelig lite romantisk synes han tydeligvis, dermed fikk jeg et hjertesmykke også. ღ Han er igrunnen flink til å kjøpe gaver til meg han der, selv om jeg ikke er flink til å si hva jeg ønsker meg. Men gaver sånn utenom jul, bryllupsdag og bursdag .. det er noe helt fremmed for han ..

I dag starter jeg dagen med føttene oppi her.. Etterfulgt av enda en julegave, nemlig pleiende gelesokker. Aldri hørt om produktet før jeg, men i følge pakka skal disse sokkene holde til 40 behandlinger og føttene blir myke, gode og nesten som nye! Hehe.. jeg har bare brukt dem to ganger og mener vel enda at reklamen er litt overdrevet. Som de fleste andre reklamer.

Denne siste uka har vært litt merkelig. Hektisk og slitsom, ingen av dagene ble som jeg hadde planlagt. Føler jeg har jobba kvelden i en hel evighet, men nå er det heldigvis bare i morra igjen. Jeg er ikke helt pigg, spesielt ikke om kveldene. Så kveldsvakta har vært grusom, rett og slett. Gleda meg veldig til å ha fri i dag, kose meg med drømmemannen, finne på noe litt utenom det vanlige .. og så våkner jeg med tett hals og vondt over alt. Det er liksom takka for å ha slitt seg gjennom ei ukes kveldsvakt når jeg muligens heller burde ha holdt meg hjemme en dag eller to ..

Prøver jo å snu denne fraværsstatistikken min. Derfor vil jeg rett og slett ikke gi etter .. håper jeg klarer å komme over det uten å bli hjemme denne ganga. Jeg har jo hangla i flere uker, uten at det helt slår ut i full styrke. Men det må vel snart gi seg nå?

Med litt smertestillende og egenpleie så blir det sikkert bedre snart. Jeg har iallefall ikke tenkt å tilbringe denne ene dagen jeg har fri i senga når jeg på et vis har klart meg hele uka ..

Ønsker dere en fin lørdag. Her er det fortsatt sol og veldig vårlig ute .. Deilig! :o)

I dag var jeg riktig så effektiv før jeg kjørte avgårde til jobb. Men istedenfor å gyve løs på alle de skitne vinduene har jeg altså hatt storrengjøring på kjøkkenet. Noen ting har bytta plass, andre ting er kasta, gardinene er skifta ut .. og ja, dette ene vinduet ble faktisk vaska til tross for litt regn

Forandring fryder, men den store oppussinga jeg egentlig drømmer om lar vente på seg. Stua har jeg snart gitt opp. Den går meg såpass på nervene nå at jeg nesten ikke har lyst til å ha besøk lengre. Her hjelper det dessverre ikke med en liten forandring eller et par nye ting. Her må det rett og slett en hel makeover til, altså; nye vegger, lister og sofaer .. sånn bare for å nevne det viktigste. Jeg tror nesten ikke jeg kommer til å få oppleve det der. Rett og slett fordi jeg bruker opp alle pengene til reiser og ferieturer ..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Neste tur er allerede under planlegging. Feriedag er ordna, hotell reservert og flybillettene snart i boks. Vi skal til London! Jeg har tydeligvis lopper i blodet og faktisk kan det til tider være ganske plagsomt å ha det på dette viset. Tenk om jeg bare kunne sagt som Ole Brumm: Ja takk, begge deler!

;o)

Denne uttalelsen førte til en aldri så liten meningsutveksling i går kveld. Facebook er roten til alt vondt, familier går i oppløsning, unger blir mobba .. det er bare dritt og elendighet hele greia! Mente vedkommende.

Alle har rett til å ha sine egne meninger. Men alle disse beskyldningene som facebook fikk her, de synes jeg var litt vel overdrevne. Sannsynligvis er det en grei knagg å henge elendigheten på, spesielt om du ikke vil se sannheten i øynene. Lettvinte løsninger er fristende for mange, men hva med å forsøke å ta vekk skylappene innimellom?

Unger har i alle år blitt mobba. Enten face to face som da jeg var liten (så lenge siden er det faktisk at ordet mobbing ikke var oppfunnet, men gudene skal vite at mobbing fantes i vid utstrekning allerede da), via lapper i skolesekken, via sms og selvsagt også på facebook eller andre nettsamfunn som fins der ute.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Utroskap er heller ikke noe nytt. Jeg flytta inn på facebook for fem år siden, men dette er absolutt ikke noen datingside. En stund var jeg ganske bevandret på slike steder nemlig, Hadde det ikke vært for Nettvenn så hadde jeg jo faktisk ikke vært gift med drømmemannen i dag. Men det er jo en helt annen historie. Om du er så (u)heldig å få en henvendelse fra en som er ute etter noe som du selv ikke vil, det være seg på nettet eller in real, så er det vel bare å overse vedkommende? På nettet er det enda lettere, et tastetrykk og problemet er vekk!! En må jo faktisk ikke bli venn med alt som ramler inn på siden heller.

Selvsagt er det mange negative ting både med facebook og internett. Men om partneren din flørter og er ute etter et sidesprang så tror jeg faktisk ikke det nytter å nekte vedkommende en facebookprofil! Det fins som sagt mengder av datingsider der ute in space, absolutt noe for enhver smak, og facebook er rett og slett for barnemat å regne i forhold til de fleste andre konkurrentene.

Det blir for teit å legge skylda på ei nettside om partneren ikke klarer å holde stellet i rett bukse! Da er det faktisk partneren det er noe i veien med og absolutt ikke facebook! Om noen virkelig vil, så har det vel aldri vært noe problem å få seg et nummer, selv helt uten nettforbindelse ..

Hei og hå, her hos oss er det rett og slett litt dagen derpå. Vi har vært på overnattingsfest, som skikkelige fjortiser. Bare det at vi slapp å lure noen foreldre for å få lov til å gå ..

Planlagt overnatting var det også. Vi har jo en hund å ta hensyn til. Dermed stappa vi inn dyna, putene, bikkja, buret og vinen i bilen og kjørte avsted i går kveld.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ble en utrolig vellykka affære. Fantastisk mat som alltid og god stemning til langt utpå morrakvisten. Halv fire la jeg meg, som nest sistemann, etter å ha hjulpet verten å rydde litt først. Det å stå opp til restene etter en fest er jo ikke så kult uansett hvor grei kvelden har vært.

Vi våkna tidlig og var ute på tur før 10. Som bildet viser så har vi aldeles nydelig vær på sørlandet i dag og for ikke å forstyrre vertskapet, som fortsatt lå og sov, tok vi en times tur med bikkja. Det var ikke antydning til liv i noen av de tre etasjene da vi kom tilbake heller, så dermed pakka vi bare sammen tingene, sendte en sms, takka for oss og kjørte hjem .. Har enda ikke fått noe svar på den meldinga, så enten har de ufattelig godt sovehjerte, eller så er formen ikke helt i toppskiktet i dag. Merkelig ..

Vil ikke påstå at jeg føler meg like pigg nå som da jeg sto opp. En liten dagen-derpå-følelse har sneket seg inn, så jeg er litt shaky og halvkvalm, men det går seg vel til etterhvert. Det hjalp iallefall litt å få i seg noe mat.

Det er så fint vær at jeg faktisk har lyst til å ut en tur til. Men om jeg nevner det for drømmemannen tror han sannsynligvis at det enten har klikka for meg eller at jeg ikke er blitt helt edru enda. Han er dessverre ikke like glad i å gå tur som meg. Det tar så lang tid, mener han. Men hva skal han med all den tiden om den ikke skal brukes til noe?