HJELP! Jeg skal plutselig strikke en dåpskjole ..

Jeg har aldri likt slike strikka kreasjoner
med silkebånd og det ene mønsteret etter det andre på små babyer.
Jeg føler kjolen tar hele oppmerksomheten vekk fra ungen.
Men i dag kom jeg over denne enkle, stilrene dåpskjolen som jeg falt pladask for.
Bildet er lånt fra http://www.martehelgetun.no 
og det er også her jeg har bestilt garn og oppskrift.

Den ser til og med ut til å være veldig enkel å strikke.
Dermed bestilte jeg oppskrift og garn, litt før jeg egentlig hadde fått tenkt meg om.
Etter noen meldinger frem og tilbake til foreldrene til vidunderet
ble vi enige om at jeg skulle forsøke meg på denne her, og så kunne de bestemme
om de ville ha den først etter at de hadde sett hvordan det ble seende ut.

~ Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert ~
Pippi Langstrømpe

Hekken er daua!!!

Trist syn. Men når jeg ser meg rundt så er jeg ikke den eneste som har en grå/brun/klissdau hekk i år. Vet ikke hva som har skjedd jeg, og ikke vet jeg om den kan komme seg til neste år heller .. eller til vinteren. Den hvite vinteren vel og merke, for nå er vi i den grønne her på sørlandet. Det skal jo tross alt være en tålig vintergrønn hekkplante dette her, uansett hvilken av vintrene vi befinner oss i. Mener jeg å huske fra jeg kjøpte den for 10-12 år siden. Naboene som har thuja-hekker har det vel nesten enda verre, for der er alle buskene blitt helt brune. De kommer seg nok ikke ..

Jeg har ikke grønne fingre. Eller, alt som kun skal være grønt pleier å overleve her hos meg. Det med blomster på er det verre med .. derfor ser det litt stussselig ut her i hagen vår. Ikke bare derfor kanskje, for vi er jo på hytta hele sommeren .. og det er der sommerblomstene befinner seg. De i krukker og kasser og kar. Som bugner over av blomstringsvilje og vitalitet. Hmmm, ja sånn omtrent da .. ;o) Her hjemme er det bare litt her og litt der, alt for lite til ei så stor tomt. Men en kan ikke få alt her i verden heller vettu, selv om jeg trodde en gang for noen år siden at jeg skulle få Tinnheias vakreste hage omtrent på denne tia. Jeg tok feil. Utgangspunktet ligger jo der og bare venter på å bli stelt på rett måte, men gartneren har uteblitt.

Vi holder for tiden på å gro inne! Drømmemannen skulle rydde en del her i vår, og i fjor høst og … ja, som du ser så ble det ikke noe av det. Og jeg er livredd for motorsaga, så jeg skal iallefall ikke forsøke meg. Men til høsten kanskje ..?

Grillbua. Sørlandets minst brukte sådan. I år har sønnen hatt et vorspiel her, i fjor hadde vi en fest her, året før var det muligens noen ungdommer som hadde besøk her inne. Ellers står det tomt. Hele året. Den digre gassgrillen vi kjøpte i fjor er brukt to ganger. Må innrømme at jeg innimellom tenker på at det mest pratiske for oss hadde vært en leilighet med en diger terrasse heller. Uten all denne tomta og alt som må gjøres og vedlikeholdes. Men jeg er liksom ikke helt klar for det heller enda. Tror jeg ville mistrives enormt!! Den ene ganga jeg har bodd i blokk synes jeg det var helt forferdelig. Felles inngang, felles gang, felles vaskekjeller. Naboer over alt. Sorry. Det går bare ikke.

Det hadde gått om leiligheten lå ved sjøen. Med brygge og båtplass og sviiiiits så var vi plutselig ute på hytta. Uten å måtte bruke bilen. Men det går heller ikke. For slike plasser er så forferdelig dyre at vi ikke hadde hatt råd til det uansett. Så den tanken er det ikke noen vits i å bruke energi på. Men .. om det økonomisk var en mulighet, så kunne jeg iallefall ha vurdert det da. Enn så lenge, til lottogevinsten slår til, så må jeg nok bare gjøre det beste ut av alt dette som vi egentlig ikke trenger. Eller ansette den der gartneren. Alternativet er å bygge om hagen til noe som ikke må stelles og vedlikeholdes så mye. Noe som stort sett klarer seg selv. Belegningsstein og vintergrønne planter i skjønn forening. Det er jo også en mulighet. En gang. Kanskje.

Øvre plan. Over grillbua. Her står spisegruppa som aldri blir brukt. For det meste står jeg med rompa i været og luker og graver når jeg er her ute, eller planter en og annen blomst som jeg i det lengste håper skal overleve i denne grønne oasen. For grønt er det iallefall. Over alt. Bortsett fra hekken.

Siden Tirsdagstemaet denne uka er trädgård og jeg uansett skulle poste dette innlegget så bruker jeg det som mitt bidrag. Ta gjerne en titt på de andre innleggene også. :o) 

2013 Sardinia – Cala Gonone og grottetur

Vi fortsetter vår “rundreise” på Sardinia. Denne dagen befinner målet seg tvers over på andre siden av øya, til østkysten og Cala Gonone. En svingete, smal, bratt vei tar oss ned fra fjellet til byen helt nede i vannkanten. Her finner du havneområdet hvor du kan leie båter, eller hoppe på en organisert båttur til ei av Sardinias mange bortgjemte strender eller grotter.

I selve byen finnes også ei “lita” strand leser jeg meg til. Lita og lita, jeg vet ikke helt om jeg er helt enig i den beskrivelsen. Vi er muligens ikke så godt vant her oppe i Norge .. for meg var nemlig dette ei ganske så lang strand med en flott strandpromenade.

.. og noen ikke fullt så fine palmer! Uff. Byen blir betegnet som badeby, moderne, sofistikert med mange hoteller, barer og restauranter. Det var litt mer liv her. Minna mer om en turistifisert by på Kanariøyene, med høy musikk og glorete plastpalmer. Men det var ikke så mye folk her heller. Lurer litt på om dette fraværet av turister skyldes at vi var her alt for tidlig i sesongen, eller om Sardinia ikke helt er blitt oppdaget enda ..

Målet for turen vår var et grottebesøk. Fra vi kjøpte billettene til båten gikk var det drøye to timer, og før vi kom så langt øste regnet ned. Jeg som hadde gleda meg så til en båtturen! Ble en smule skuffa da vi måtte trøkke oss sammen under kalesja sammen med alle de andre som også ville se Bue Mariono grottene.

Men inni fjellet regner det jo aldri! Så da vi bare kom så langt var alt helt greit. Ja, rent bortsett fra at det selvfølgelig ikke var lov å fotografere innforbi gjerdet!! Ååååh! Så typisk! Jeg visste vel innerst inne at det sannsynligvis var slik, men jeg blir like skuffa hver gang. Denne ganga var det kun på grunn av copyrighten og guiden selv syens tydeligvis dette her var litt tåpelig. Men som det pliktoppfyllende mennesket jeg er så turde jeg ikke gjøre annet enn det de sa. Selv om den ene etter den andre sneik seg til et bilde både her og der. Uten å slå av blitzen til og med.. Så jeg renger med at snikfotograferingen resulterte i bare sorte bilder .. og det fortjente de!! Mitt kamera hang rundt halsen min, og der hang det ubrukt helt til vi kom ut igjen.

Noen ankom i mindre båter. Vi holdt oss strandsmessig til en liten yacht. ;o)

Jeg elsker utflukter som dette. Selv om jeg aller helst ville ha gått rundt her aleine og ikke i kø sammen med andre turister. Bare så synd jeg ikke kan få vist mer av hvordan grotten så ut. For her var det utrolig nok mye fint å se på. Spektakulære formasjoner av naturlige skulpturer flott opplyst av og fremhevet på en naturtro måte. Speilbilde av grottetaket i vannet som gjorde at det så uendelig dypt ut. Grotta del Bue Marino antas å være det siste tilholdsstedet for munkeselen. Her svømte de inn til stranda som befinner seg langt inne i hula for å gi liv til neste generasjon. 

Etter en times underjordisk vandring kom vi ut igjen til blå himmel! Vi var innom ei strand, for å plukke opp noen andre turister, før vi returnerte til utgangspunktet. Denne ganga utendørs på båtdekket.

.. og her fikk du kjøpt billetter til de fleste turene. :o) Det fantes også et offentlig toalett nede på havna. Men det var selvsagt stengt med en diger kjetting og hengelås. Som alle de andre offentlige toalettene vi fant. Dermed måtte vi hver gang naturen kalte sette oss på en kafe og bestille noe drikke. En litt ond sirkel det der .. for alt måtte jo ut igjen etterhvert, og så var det på’n igjen! ;o)

Gå ikke glipp av neste innlegg fra Bosa! Følg meg på Facebook HER.

Et hårete innlegg

I riktig gode gamle dager så jeg slik ut. Krøller, krøller og enda mere krøller .. og jeg kan ikke fordra krøller!! Skikkelig urettferdig at ikke de som liker sånt kan bli utstyrt med en slik manke heller. For jeg har aldri bedt om det. Jeg vil ha slett hår! Slett, blankt og sunt hår som kan klippes i de kuleste sveier, eller bare henge ned. Henge ned ja, vokse og bli langt og fint. I motsetning til mitt hår som alltid bare har vokst og blitt større og større og kjempedigert. Aldri langt.

Flere ganger i min tidligere ungdom har jeg tatt antiperm. Og pern. For alle andre som tok perm fikk håret til å ligge der de ville ha det. Alle bortsett fra meg. For her levde håret sitt eget liv, uansett hva jeg gjorde og ikke gjorde. Jeg kunne stelle og føne til den store gullmedalje. Brukte kurer og kremer og allslags som kosta en hel liten formue og var helt livsnødvendig for min hårtype, i følge den ene frisøren etter den andre. Men håret ble aldri bedre, eller mer medgjørlig. Det kunne innimellom, når det var styla etter alle kunstens regler og limt fast med hårspray, være flott som fy. Helt til jeg åpna ytterdøra. Da vettu, ved første vindpust var krøllene tilbake. For ikke å snakke om når det er litt småfuktig i lufta, eller etter noen heteturer hvor svetten bare pipler ut under håret .. det er som gjødsel for afrosveisen!!

Første gang vi var i Thailand var det veldig høy luftfuktighet. Jeg gikk rundt som ei gammel, svett kjærring med bittesmå krøller (a la ny permanent fra tidlig på 60-tallet), som klistra seg inntil hodebunnen. Skikkelig flott og sexy, perfekt når en var på bryllupsreise. Rettetanga var selvsagt med i kofferten, men hva nytta det? Så fort jeg kom utenfor airconditionens rekkevidde var krøllene på plass – igjen.

På sykkelturen til Skagen var også tanga med i sekken. Stort sett er den alltid med meg, uansett hvor vi skal. Jeg hadde bestemt meg for at jeg iallefall skulle se sånn nogenlunde fjong ut på lørdagskvelden. Hjelmsveisen fikk duge fredag og søndag, men lørdagen skulle jeg iallefall ikke se ut som en dust.

Overlykkelig for valget mitt plugga jeg inn støpselet. Poff!!! Der ble det mørkt i halve huset og tanga daua! Min elskede rettetang som kosta langt over tusenlappen for over 12 år siden avgikk ved døden i et fremmed baderom i Danmark. Helt uten forvarsel. Krise!!!

Sa til ungene at jeg ønska meg ei ny ei til bursdagen. At de kunne speise. For jeg måtte ha ei skikkelig ei, som blir ordentlig varm og virkelig kan slette ut denne høysåta. Jeg har nemlig forsøkt den der billigvarianten til 299 og 599. Jeg får ikke slett hår av slike, det ser mer ut som om jeg har fått elektrisk støt og det er hakket verre enn krøller.

Etter ei uke orka jeg ikke mer. Måtte bare kjøpe en ny duppedings til håret. Så her er den. Superrettetanga fra Babyliss. Jeg kjøpte akkurat maken til dattera for et par så siden og ho har vært veldig fornøyd. Den var til og med bedre enn den jeg hadde, sa ho. Så derfor er jeg altså nå blitt eier av ei rettetang i lilla med reisefutteral. Kult.

Men det beste av alt er at jeg kan få vekk disse krøllene!! Iallefall om det ikke regner ute, luftfuktigheten holder seg slik vi er vant til i Norge ved oppholdsvær og heteturene ikke er helt på max styrke.

2013 Sardinia – Santa Maria katedralen, Oristano

Siden jeg har en aldri så liten fetish for kirker og katedraler når vi er ute og reiser 
hadde vi en liten tur innom Santa Maria katedralen i Oristano.

Den er opprinnelig bygget i 1130, og det er egentlig alt jeg vet om den.
Det er ikke så mye å finne om selve Sardinia heller,
kanskje mer om du kan italiensk og vet hva du skal søke på ..

Siden jeg ikke har noen vettuge kommentarer her,
så lar jeg bildene tale for seg.

 

Flott, ikke sant?

2013 Sardinia – Laaaang kjøretur

Det er tredje dagen av ferien vår. Værgudene er ikke helt på vår side, så vi er ganske glade for at vi har leid bil hele uka. En bitteliten sak av et kjøretøy riktignok, Fiat 500, med strikkmotor .. men den duger iallefall til å kjøre på kryss og tvers av denne italienske ferieøya. Selv om den sleit i de bratteste oppoverbakkene. Og de var det en del av. Denne dagen tilbragte vi for det meste i denne blikkboksen av en bil.

Sardinia har, som jeg har sagt tidligere, mye flott natur. Og denne dagen fikk vi sett utrolig mye av dette, til tross for at skyene hang lavt over biltaket og slapp ned litt regn rett som det var.

Vi kjørte egentlig på måfå. Tok for oss kartet og plotta inn en passende plass på den medbragte gps’en .. og så hvor vi havnet. Spennende. Men jeg angrer på at vi ikke bare booka hotell også underveis. For da hadde vi sluppet å returnere til utgangspunktet utpå kvelden igjen. Dag etter dag etter dag. Kjøretur er helt ok har jeg funnet ut de siste årene, men unødvendig kjøring frem og tilbake er drittkjedelig.

Det var nesten litt irriterende å inspisere alle disse flotte strendene! Synes igrunnen at vi kunne fått iallefall en fin dag for å pleie brunfargen og prøve badevannet. For her var det milevis med perfekte plasser å velge mellom. Regner med at de ikke hadde vært fullt så folketomme om værgudene hadde vist seg fra en litt bedre side. Men med så få folk som befant seg rundt forbi der vi var så tviler jeg på at det hadde blitt fullt noen steder.

Den første byen vi hadde stilt inn gps’en på var Oristano. Som de andre byene vi til nå hadde vært innom var det også her ganske tomt for folk.. Men nok av uterestauranter og koselige kafeer. Midt i sentrum ligger Santa Maria katedralen og den var rett og slett så flott at bildene derfra fortjener et helt blogginnlegg for seg selv, og det kommer om ikke så alt for lenge.

Jeg har et litt merkelig forhold til kirker. Normalt setter jeg aldri mine bein i en sådan, om jeg da ikke er tvunget til å gå i en barnedåp/bryllup/begravelse. Men når jeg er på ferie da er jeg ikke vond å be. Da kan jeg andektig tusle rundt i den ene Gudshuset etter det andre. Og jeg synes det er utrolig flott og får nesten en litt salig følelse i hele systemet av å gå rundt og se på alle disse skattene som befinner seg innenfor murene.

Det lokale politiet – på sykkel.

Like koselig i denne byen som i de andre vi har vært innom. Smale gater og smale, høye hus.

Utrolig mange flotte, romantiske bed & breakfast. Iallefall så det slik ut på utsiden ..

Etter besøket i katedralen dro vi videre sørover. Vi hadde tenkt å spise lunsj i det vi trodde var en liten kystby. I følge gps’en var det både bysentrum og hele pakka der. Vel, du har kanskje funnet ut du også at det ikke alltid går an å stole 100% på slike duppedingser? Det har iallefall vi. Likevel går vi i fella, gang på gang.

Vi ble vist over denne broa. Der fortalte det ene skiltet etter det andre at det var forbundt å kjøre. Men det var ingen annen vei over vannet enn dette, så sjåføren trøkka speeden i bånn og vi håpet at ingen så oss før vi var langt derfra. Heldigvis var det ikke noen folk her heller, for selv om en gir på så mye som mulig i en Fiat 500 så vil jeg ikke påstå at vi kunne ha kjørt fra noen om vi hadde hatt behov for det.

Vi fant verken sentrum eller noen spiseplass her i Torre dei Corsar. Det var nesten som en spøkelsesby å regne. Ei eldgammel dame, og sønnen med bikkja i en tjukk kjetting, var de eneste vi så. Jeg hadde sykt lyst til å ta bilde av dem, men de så rett og slett ikke helt gode ut, så jeg turde ikke. Litt innavl mulligens .. litt skummelt og sært på en måte, så vi kom oss kjapt videre herfra.

Gps’en mente tydeligvis at vi hadde godt av en fjelltur etter dette. Så dermed bar det oppover og nedover og oppover igjen. Det var syyyykt langt. Og vi var både sultne og trøtte. Bensin var heller ikke en overskuddsvare lengre og bensinstasjoner var mangelvare på denne strekninga.

De levende vesnene vi traff på hadde fire bein og opererte i store flokker ..

Geiter – så langt øyet kunne se.

I følge vårt reisefølge, fru gps, befant det seg en by oppe i høyden. Ikke så langt fra oss. En gang i fortiden hadde det nok vært noen fastboende her, bensinstasjon hadde de også hatt .. men alt var forlatt. Jeg aner ikke hva det het her. Har googla og forsøkt å finne det igjen på kartet, uten hell. En skikkelig spøkelsesby dette også. Med digre, tomme, falleferdige bygninger. Men ingen bensin. Vi var fortsatt laaaangt hjemmenfra, og enda mere sultne.

I ettertid har jeg lest at det fins mange spøkelsesbyer på Sardinia. Flere av disse ble fraflyttet og forlatt etter jordras, men bygd opp igjen ikke så langt fra den opprinnelige byen. To av disse er Osini og Gairo.Jeg vet ikke navnet på dette jeg har fotografert. Angrer igrunnen litt for at vi ikke så oss litt mer rundt akkurat her

Portixeddu .. egentlig ikke en by, men det var iallefall en flott strand her. Og mange plasser beregnet til campingbiler. Om du kjører rundt med sommerhuset på slep på Sardinia er absolutt dette en fin plass for et stopp vil jeg tro.

Her skulle det ha vært en bensinstasjon også. Men det var stengt. Det eneste vi kunne få kjøpt var is og brus. Det var et kvarter til første bensinpumpe og litt lengre til en kafe, fikk vi vite.

Puuuuh! Endelig!  Her fant vi faktisk en åpen bensinstasjon, eller hva du vil kalle det, med en bensinfyllende mann som var overlykkelig for at nettopp vi fant veien til pumpa hans. Bensinen kosta nemlig like mye som hjemme, og det var ikke normalt at folk fylte opp tanken. Vi toppa nok omsetninga denne uka, for opptil flere av disse.

Buggerru var en gang en travel gruvelandsby. Byen ligger på vestkysten i et område svært rikt på mineraler. Alle minnene fra den tiden sto igjen som skjeletter både her og der. Og travel var vel å ta litt godt i. Hotellene så stengt ut. Spisestedene likeså. Men det var en liten butikk der hvor vi fikk kjøpt noe brus og chips. Ekspeditøren kunne opplyse om at pizzeriaen åpna klokka 17.

Vi venta og venta og venta. Og imens tusla vi rundt og kikka på stranda, havna og båtopplaget. Endelig skjedde det noe på den ene restauranten. Men nei, bossen hadde ikke tenkt å åpne riktig enda. Sånn ca. 18, muligens .. Vi fikk iallefall låne toalettet, og etter litt vurderinger frem og tilbake fant vi ut at vi likegodt kunne sette panseret mot Bosa igjen og heller gå ut og spise der. Som de andre kveldene.

Flott, tomt hotell.

Mange båter, lite folk.

Minner fra fortiden. Falleferdige rester fra storhetstiden som gruvesamfunn.

Litt fiskegarn her og der tydet på at det faktisk var liv i Buggerru .. men tror de må ha hatt en særdeles lang siesta da vi var innom.

Laaaang molo .. og halvveis utpå var det faktisk noen som beveget seg. Noen som forsøkte fiskelykken fra land.

Flott strand, dårlig vær.

Drømmemannen lurte på om han skulle ta med seg en lastebil i baklomma. Kjekt å ha sikkert.

Turen hjemover gikk via hovedveien. Kjapt og greit. Iallefall i forhold til turen nedover. To og en halv time etter at vi forlot Buggerru var vi tilbake til utgangspunktet Bosa. Nok en gang.

Følg meg gjerne på Facebook ==== > HER.

Onsdagstema # 166 – Förbipasserande

Rett forbi og ut av bildet.
Mens vi cruiset rundt i en stor passasjerbåt for å jakte på hval
kom denne karen roende forbi oss i rekordfart.
Sviiiitsj, så var han allerede ute av synsvinkelen min.
Bildet er tatt i farvannet ved Den Dominikanske Republik.

Andre bilder til ukas Onsdagstema finner du HER.

Jeg er straks på vei til jobb.
Det er en kamp hver eneste dag, det er et eller annet som ikke vil lystre.
Tror kroppen og hjernen min allerede er i feriemodus.
Og akkurat det er jo en smule slitsomt ..

Begynner du ferien snart, har du noen gøyale planer?
Ønsker deg en fin dag, med eller uten ferievibber.

Jeg er blitt mormor – igjen! :o)

Og her er vidunderet. Torsdag i forrige uke kom ho til verden og jeg var ikke sein med å komme meg opp på klinikken. Følte meg egentlig litt snytt, for jeg fikk ikke noe som helst forvarsel om at det var noe på gang. Hadde vel egentlig venta en telefon som sa at de var på vei til klinikken i det minste. Eller at jeg ble spurt om å kjøre dem opp. Plutselig fikk jeg en telefon: “Ho er kommet” ..

Tok en stund før jeg skjønte hva min yngste datter sa. Men da det glei inn så nytta det ikke å tenke på noe annet. Jeg måtte bare hjem, vekk fra jobb og opp på sykehuset fortest mulig. Sendte sms til sjefen min, som var ute av syne, der og da: “Jeg er blitt mormor, kan jeg gå hjem?”

Det er en merkelig følelse å stå med et nyfødt barnebarn i armene. Den fantastiske, deilige babylukta. Alle følelsene som vekkes til live når jeg ser ned på den lille, perfekte skapningen. Den nye, lille verdensborgeren som på en måte er litt “min” også. Det er helt ubeskrivelig egentlig. Jeg får tårer i øynene bare jeg tenker på hvor heldig jeg er som har fått oppleve dette to ganger allerede.

To egne barnebarn og to bonusbarnebarn. Og det før jeg er 50! Slett ikke verst om jeg må si det selv. De to siste kom med bare en måneds mellomrom, og det er jo også litt spesielt. Kan bli liv i leiren her etterhvert som de vokser til.

Velkommen til verden lille venn. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med deg. <3

Tirsdagstema – Orörlig

Det er deilig å være norsk i Danmark. Et perfekt bilde til ukas tema, synes jeg. Håper venninna mi, som ligger rett ut her, tilgir at jeg kringkaster ho på denne måten. Vi var på sykkeltur i helga. 13 stykker fra Cognac Klubben Sør sykla fra Hirtshals til Skagen. Iallefall den ene veien.

Fire av oss tok returen også. I plaskende regnvær, hagelbyger og vind. Det var sykt hardt mens det sto på, men for en følelse etter å ha fullført da!! Spesielt om en tar i betraktning at jeg ikke har sykla noe som helst på 6 år .. Jepp, her var det verken kondisen eller sykkeltreninga som hjalp meg gjennom disse 10 milene, men rett og slett viljestyrken .. og jeg gjør det gjerne igjen. Bare ikke riktig enda.

God tirsdag til deg. Flere bilder fra ukas tema finner du om du trykker på logoen under.

Har du kaffimaskin?

Normalt driver jeg ikke å reklamerer så mye her. Og spesielt ikke om jeg ikke får noe igjen for det .. Men dette tilbudet måtte jeg bare dele! Vi kjøpte en slik kaffimaskin til jul og er kjempefornøyde. Liten, enkel og grei. Og mens vi venter på å få råd til nytt kjøkken der drømmemannen vil ha ordentlig kaffimaskin som maler bønnene selv, er denne grei nok mener han. Heldigvis. For et annet kjøkken får vi sikkert ikke før vi flytter i aldersbolig. Jeg derimot, som ikke drikker vanlig kaffi, synes denne er helt toppers! Kaffe latte og te i mange forskjellige smaker. Akkurat hva jeg trenger på morrakvisten .. eller når som helst på døgnet når jeg får lyst på noe godt å drikke.

Med dette tilbudet fant jeg rett og slett ut at jeg virkelig trengte en på hytta også. Så nå er den snart på vei, iallefall bestilt. Får bare håpe den når frem før ferien starter på ordentlig.  :o))

Om du ikke allerede har en slik liten sak anbefaler jeg deg å hoppe på dette tilbudet.
Du vil garantert ikke angre!

God morgen forresten. Ønsker deg en flott start på den nye uka. Med eller uten kaffimaskin. ;o)