Er veldig fornøyd med vår nye lille kaffimaskin. Ikke det, jeg liker jo ikke kaffi, men her kan en jo få så mye annet godt
ut av “krana”. Eneste aberet er at den
ikke er koplet til vann, men må fylles stadig vekk. Kan vel ikke vente annet for
800 kroner som var tilbudsprisen da vi handla ..

Her er det en sykt treig start på dagen.
Er ikke kommet til frokosten enda. Men
sånn blir det vel gjerne når en sitter oppe til halv to på natta og ser film.

Været er ikke noe å skryte av i dag heller. Det fantastiske søndagsværet som var annonsert sveipa visst over byen før vi kom ut av dyna. Nå er det temmelig overskya og hele 8 minusgrader. Blir en frisk tur i dag også, etterhvert. Mellom frokosten og middagen en gang. ;o) 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

God søndag! :o)

Egentlig ganske grått og trist ute i dag.
Men ut kom vi, og i dag ble det litt mer trim enn de foregående dagene også.
Var faktisk helt svett under lua da vi kom hjem!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Turen gikk til Kvarodden i Randesund, forblåst, kaldt og tidvis veldig glatt.

Halvannen time i temmelig ulendt terreng var litt tungt.
Men det er bedre å være sliten fordi en har gjort noe, enn bare å være sliten.
Det er forløpig ikke meninga å trimme så sykt på disse turene, det viktigste er at vi kommer oss ut.
Og da mener jeg litt lengre enn bare bort i nærmeste skogholt for å la bikkja gå på do.
Vi trenger både luft og bevegelse begge to,
og dørstokkmila har vært særdeles uoverkommelig i det siste.
Lenge før jeg ble syk også, så det nytter ikke å skylde på influensaen.

Men nå har vi inngått en avtale, drømmemannen og meg: Ut på tur hver dag.
Fjerde dagen på rad i dag som turene har vært over en time lang,
og jeg synes allerede nå at det begynner å gå litt bedre.

Jeg har jo sagt at grunnen til denne trimminga er at jeg trenger bevegelse og frisk luft.
At jeg trenger drahjelp for å få det til, og at han sannsynligvis blir belønnet med
en mye blidere og ikke fullt så sykelig kjærring etterhvert.
At han trenger denne turen like mye som meg gidder jeg ikke lage noe poeng av.
At det er blitt utrolig mye mer av mannen etter at han slutta å røyke
er jo ikke akkurat positivt det heller.

Før jeg traff han var jeg veldig mye ute og gikk.
Hadde jo ikke så mye annet å foreta meg på fritia,
så jeg kunne tilbringe både to og tre timer i skogen med bikkja.
Om det var hverdag eller helg spilte ikke noen rolle.
Da vi ble sammen var Zenta, som da var fem måneder, overtrimma.
Fikk beskjed av dyrlegen at ho måtte ha mer hvile og kun korte turer i flere måneder fremover.
Jeg var jo vant til en voksen hund og glemte litt at den var skifta ut med en liten valp.
Ikke lett når det skjer så fort som i mitt tilfelle,
død hund mandag og ny hund lørdag ..

Et øyeblikk trodde jeg at jeg skulle klare å smitte mannen med denne turmanien min.
Det begynte så godt og det var en av grunnene til at jeg fant ut at vi passa sammen.
Han kunne gå på tur, ikke bare tusle avsted, men få opp farta også.
Må ha vært et av sjekketriksene hans det der, for det gikk fort over, uten at jeg helt vet når.
Plutselig var jeg like bedagelig anlagt som han heller, så det gikk helt feil vei dette.
Virkelig skremmende!

Nå får vi se hvordan prosjekt bevegelse går på sikt da.
Gode fortsetter og tanker om trimming og et nytt liv er jo som alle vet
veldig kult i begynnelsen av januar.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I går gikk turen til Skottevig Camping i Høvåg. Surt og guffent, så vi var ikke ute mer enn en times tid. Likevel fikk vi mer enn nok av frisk luft. I dag er det i følge yr-appen sol og kjempefint vær i Kristiansand, men når jeg kikker ut er det helt overskya og snø i lufta. Gradene har de derimot truffet, minus 6.

Ei som er veldig fornøyd med disse turene våre er denne. Ho er som en liten hvalp igjen
der ho løper avgårde og snuser inn nye lukter og inntrykk fra helt ukjente plasser. Noe som derimot er litt vanskelig, er å hoppe opp bak i bilen etterpå. Lurer på om ho feiler et eller annet i leddene .. Om vi har trimma ho veldig, som å kasta pinne opp og ned en fjellskrent, sliter ho med å reise seg etter etter å ha ligget still litt. Gå i trappa er heller ikke så enkelt etter en slik utskeielse. Men jeg må jo ikke ha hunden opp i stua. Spesielt ikke nå når ho er i løpetia.

Ønsker deg en fin lørdag. Her har vi ingen planer, foreløpig er vi ikke kommet lengre enn til frokosten ..

Bare så synd den er død!
Fikk formiddagsbesøk av ei venninne med mink rundt halsen.
Til og med to stykker, hele og pene, alt som mangla var innmaten.
Jeg har aldri vært sånn “NEI til pels” men nå tror jeg plutselig jeg ble det.
Pels er sikkert greit og varmt og godt og alt det der,
men jeg hadde foretrukket den uten hode og føtter liksom ..
Nå ble det nesten litt grotesk på en måte.
Stakkars liten.

Nå har venninna tatt en tur til byen.
Mens dyrene ligger igjen her på sofaen og kikker på meg.
Akkurat som om det er min feil, at de ikke lever lengre.
Men jeg skjønner godt at ho bare gikk fra de her.
Jeg hadde ikke gått med det der rundt halsen som et skjerf, eller kun for pynt.
Hver sin smak altså, som med mesteparten her i verden.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg abonnerer på Lev Bra. Et allsidig blad med masse gode tips og ideer om både det ene og det andre. I siste nummer har de en oversikt over bøker som kan berike livet ditt. Interessant. Har jo tenke mye på om det bare er tankegangen hos meg som feiler noe. At jeg fokuserer på feil ting. Graver meg ned i min egen dritt. Kall det hva du vil. Om dette stemmer, bør det jo være særdeles lett å komme over i et annet spor igjen, som frisk og rask, full av pågangsmot og stå-på-vilje. Det er nemlig slik jeg egentlig vil være. Den sure, sytende hurpa er nemlig ikke helt meg. Sånn i utgangspunktet. Ganske langt der inne fins en helt annen Marit. Ho der drømmemannen falt for.

Han sier jo selvsagt at han er glad i meg som jeg er. Ikke spør meg hvordan det er mulig, for jeg er ikke engang spesielt glad i meg selv heller for øyeblikket. Jeg hadde aldri gidda å være så mye sammen med et sånt negativt menneske rett og slett. Men å gå fra seg selv er ikke helt lett. Tro meg, jeg har prøvd ..

Å lese bøker er noe jeg slutta med for flere år siden egentlig. Om det kom av tinnitusen, som gjør at jeg har litt problemer med å konsentrere meg, eller det at jeg plutselig ikke så så godt lengre, det vet jeg ikke. Men jeg slutta igrunnen med mye på den tia uten at jeg helt vet grunnen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men nå får jeg vel ta opp igjen denne lesinga da. Eller iallefall prøve. For to dager siden bestilte jeg meg fire nye bøker likegodt. Og de hjelper jo ikke for noe som helst om de bare skal plasseres i en av bokhyllene som for seks år siden ble degradert fra stuene til soverommene, eller enda verre, i kasser på loftet.

Det er ikke noe nytt at jeg ikke har så sansen for terapeuter i forskjellige utgaver. Jeg har ikke lyst til at noen skal grave i mitt tidligere liv, barndommen og ting som en kanskje har brukt halve livet på å fortrenge, glemme, legge lokk på. Men nå har jeg altså med viten og vilje tatt inn fire terapeuter i heimen. I bokhylla vel og merke, men det er jo meninga jeg skal lese dette her også da. Det var iallefall planen. Og kanskje funker det på et eller annet vis, det er aldri godt å vite.

BØKENE SOM ER PÅ VEI ER DISSE:

Lykkeprosjektet – skal hjelpe meg å finne lykken i hverdagen og få et bedre liv.

Mindfulness i hverdagen – skal lære meg å være til stede i mitt eget liv

Å leve et liv, ikke vinne en krig – skal lære meg å akseptere livet som det er

Lykketyvene – skal lære meg å bekjempe negative tanker

Så gjenstår det bare å se om jeg finner roen til å lese dette her da. For det er også noe jeg er særdeles dårlig på. Roe ned, slappe av, bruke tiden på meg selv, nyte livet. Hææ? sier du kanskje, du som vet at jeg har tilbragt over to uker i senga eller på sofaen. Men joda, jeg ligger jo her da, men jeg nyter det fanken med ikke. Jeg hater det. Irriterer meg grønn for at jeg ikke er på jobb og gjør det jeg egentlig skulle gjort. Istedefor å tenke alle disse stygge tankene om meg selv kunne jeg jo funnet på noe koselig. Tatt meg en tur ut i frisk luft. Tatt meg et bad. Litt selvpleie. En hårkur eller en oppløftende ansiktsmaske. Men neida, denne kjærringa ligger helst her og gjør ikkeno’ annet enn å trøkke seg selv enda lengre ned. Ser meg i speilet om morra’n, slenger noen stygge gloser til det begredelige, trøtte trynet som møter meg der, men gidder ikke gjøre noe for at det skal bli bedre heller .. så da får jeg vel som fortjent da.

Steller en ikke pent med ting, så visner de jo, eller går i stykker. Men noen ganger går det faktsik an å få liv i det igjen, det kan ta tid, men det er fullt mulig. Om en bare er litt tålmodig vel og merke. Det er heller ikke en av mine sterkeste sider, tålmodigheten. Det meste vil jeg jo helst se virkningen av, og være ferdig med, øyeblikkelig, gjerne før det er påbegynt og aller helst i forgårs! Men der det er liv er det håp, og det er fortsatt litt liv igjen her. Så da så.

Denne ganga starta helga litt vel kjapt. Natta har vært elendig, har nesten ikke sove noen ting. Og nå sitter jeg her under et pledd og fryser. Sannsynligvis fordi jeg er så trøtt, men likevel. Jeg fyrer til og med i peisen, og merkelig nok så fikk jeg tent elendigheta ved første forsøk. Det er av sjeldenhetene, og sikkert en ting å være glad for. Da blir det iallefall fortere varmt her. Selv om jeg ikke helt tror at det er kaldt i utgangspunktet. Det er bare meg det er noe galt med.

Sitter støtta opp med puter helt opp til ørene. Har vondt i nakken og hodet. Øresusen brøler og egentlig holder jeg på å bli sprø! Det er vel på grunn av dette bråket i hodet jeg ikke har sove. Tror jeg. For jeg har verken hosta eller snufsa meg gjennom denne natta. Bare det er jo en liten sensasjon akkurat nå. Tyder på at det går fremover sikkert. Men følelsen av å være tett i toppen er påtrengende. Kanskje det bare er noe jeg må leve med. Det også.

Jeg har sovet til ti hele uka. Ikke i ett fra jeg la meg, for jeg er alltid våken minst fire ganger i løpet av natta. Bare kikker på klokka og ligger der og vrir meg. TIl og med uten at jeg er syk og hoster. Enten er det for kaldt, eller så er det for varmt. Ikke lett dette, men har jo god trening nå.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

I dag sto jeg opp midt på natta. Det føles iallefall sånn. Ennå er det bekmørkt ute. Og stille. Om bare lydene i hodet ikke hadde vært her. Noen ganger er jeg villig til å gi vekk alt jeg har bare for å oppleve stillheten igjen. Den gode stillheten, som jeg såvidt er istand til å huske. Det nærmer seg vel snart 20 år siden sist det var stille her. Men jeg hadde jo på et vis vent meg til den lyden, helt til den tok et annet tonefall. Skarpere og mer hylende. Skrekk og gru.

Noen ganger skjønner jeg at folk ikke orker mer og gjør en slutt på livet på grunn av dette. Selv om jeg ikke helt hadde tenkt å havne i denne kategorien selv. Men jeg må innrømme at jeg føler meg helt handicappa til tider. På grunn av alt bråket jeg alltid hører på. Det er sykt slitsomt og jeg hadde nok vært et helt annet menneske om jeg slapp disse lydene hele tiden. Det verste er kanskje at jeg føler at ingen skjønner hvordan det er å leve midt oppi det. Etter at lyden forandra seg så verker det i ørene. Lyden er så høy at den gir utslag i en smertefølelse som jeg aldri har kjent før. Litt som trykket en kan ha når en har ørebetennelse, like før det går hull på trommehinna. Bare det at det ikke er noen betennelse her og dermed forsvinner ikke smertene når gørra renner ut.

Det er merkelig at det ikke finnes noe medisiner for tinnitus. Den som finner opp noe som kan hjelpe her kommer til å bli styrtrik. I våre dager kan en jo få en pille for det meste, hvorfor ikke for tinnitus? Gjett om jeg hadde svelga den tabletten med glede da? Kanskje det er for få menn med makt som har kjent hvordan det er? Jeg vil påstå at det er verre å ha tinnitus hele tiden enn å miste evnen til å ha sex. Men piller for det fins jo også.

God morgen forresten, og god helg til deg. :o)

Fint vær og luftetur på meg i dag også.
Vi tok med oss barnebarnet mitt og lånte ho helt til leggetid.
Her er ho og drømmemannen på Åros i Søgne.

Han er jo egentlig ikke bestefaren hennes.
Selv om han har vært her siden før ho ble født og de har veldig mye med hverandre å gjøre.
Men x’en min stjal bestefartittelen, enda han er morfar.
Passa best sånn for da kunne samboeren hans kalles bestemor.
Dermed ble det ikke noen titler igjen til mannen min.
Så er her det bare mormor og Terje.
Egentlig litt trist, men det er vel sånn for de fleste med litt utvidede familier.
Jeg har fått bestemortittelen til barnebarnet hans,
og selv om jeg synes det blir litt merkelig selv
så er det veldig koselig også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som snuppa forklarte så godt for en stund siden:
Når jeg får baby i magen så blir mammaen min mormor og pappa blir Terje ..
En morsom uttalelse som har gitt oss mang en god latter.

Humøret mitt er hoppa opp igjen noen hakk.
Formen .. tja, den har jo vært bedre, men sikkert verre også.
Jeg er helt tett i toppen og har gått med konstant hodeverk hele den siste uka.
Men satser på at jeg er tilbake i normalen igjen iallefall til mandag.

Torsdag igjen, og dagene går både fort og seint på en gang.
Vi har et nydelig vær her i dag,
omtrent som i går da dette bildet ble tatt.
Var ute å gikk en liten tur på Hamresanden etter legebesøket.
Godt med lys og frisk luft, for ikke å snakke om sol ..
Skal gjenta det i dag, når drømmemannen bare blir ferdig på jobb.
Han har fått en oppgave av meg fremover, på ubestemt tid:
Lufte kjærringa.

Flere himmelske bilder finner du her:

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

God helg til deg som kikker innom.

I en alder av snart 50 har jeg funnet ut at jeg må gjøre noe med dette livet mitt. Jeg orker nemlig ikke å være så syk og elendig hele tiden, og jeg feiler jo ikke så mye egentlig. Det er jo bare virus, stort sett, som herjer rundt i denne kroppen. I tide og utide. Pluss en overgangsalder som jeg ikke unner min verste fiende. En tinnitus som til tider holder på å ta livet av meg, vonde bein og litt sånn småsnacks. Tinnitusen blir bedre om resten av elendigheten gir seg, så det henger jo sammen mesteparten av dette. Men nå har jeg ikke tid til å fortsette på denne måten lengre. Jeg gidder rett og slett ikke mer! Den tanken har jeg hatt mange ganger de siste årene, men kanskje det er på tide å gå et hakk videre nå, fra tanker til handling?

Du må tenke positivt, sier alle. Javel. Og hvordan pokker gjør man det da? Oppskrift på det vil jeg gjerne ha. Jeg vet jo at det er mange som har det mye verre enn meg, skal ikke lengre enn rett nedi bakken her for å finne ei. Kanskje et dårlig eksempel, for det at ho har det dårlig er jo med på at jeg også får det mindre bra. Det å vite at jeg burde ha gjort noe for å hjelpe, men så vet jeg ikke hva ..

Jeg er også enig i at en influensa ikke er noe å sutre over. Men når den lille uskyldige influensaen kommer oppå alt det andre, da blir det rett og slett bare litt for mye. Når en før influensaen er så utslitt at en nesten ikke vet hvordan en skal komme gjennom dagene, og så blir helt satt ut igjen, det er da begeret flyter over. Og noen plasser må det ut, det er der bloggen kommer inn. For her kan jeg øse ut all min eledinghet uten at det går ut over noen andre For jeg tvinger jo ingen til å lese det. Ikke sant? Du og du og du .. dere er her jo av egen fri vilje. Kanskje så du etter et pent bilde eller en morsom tekst, men i det siste så har det altså ikke vært så mye morsomt her. Likevel henger du her fortsatt ser jeg ..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har det jo bra, egentlig. Jeg har alt jeg trenger og mere til. Jeg har en mann som er bare helt fantastisk, en god støttespiller og samtalepartner, min aller beste venn. Jeg har en jobb, det er også bra. Men akkurat når jeg er sykmeldt og elendig så føles det mest flaut. Flaut å gi beskjed om at sykmeldinga er forlenga med fire dager til. Igjen og igjen. Jeg kunne jo tatt en sykmelding for et par uker sånn med en gang, men nå ville jeg jo ikke det. For jeg hadde ikke sett for meg at det skulle vare så lenge. Jeg ville jo tilbake til jobb fortest mulig, men nå gikk jo ikke det. Selv om det var det jeg hadde tenkt. Og det var vel en positiv tanke, sånn i utgangspunktet?

Jeg har barn og barnebarn som beriker livet mitt også. Det er jo ikke alle som er så heldige, så her føler jeg meg veldig priviligert. Men nå har jeg ikke sett dem på ganske så lenge for jeg har vært så redd for at de skulle bli smitta. At det i år til og med kommer flere barnebarn er jo en fantastisk glede, men noe vi egentlig ikke snakker så høyt om enda. Fordi noen vil se hvor lenge de kan holde på hemmeligheten.

Jeg har en hund som elsker å gå ut, men som jeg har forsømt alt for lenge. Ikke det at ho ikke er ute, men jeg er ikke med. Det er noe som kan foradres på, som sikkert er med på å bedre helsa, bare jeg kommer meg igang igjen. Frisk luft og dagslys kan jo iallefall ikke gjøre det verre.

Så nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal være mer syk i 2013! Dette får jaggu holde, det hjelper ikke at legen sa at mange som fikk denne influensaen i år hadde det på samme måte. De følte at de aldri ble friske igjen. Kjent følelse, men jeg blir jo ikke noe friskere av at det er andre i samme båt. Han sa dessuten at nå hadde jeg sikkert hatt min tørn for 10 år og vel så det. Men det er jo helt feil, for hvert gang jeg får influensa så blir jeg jo gørrsyk. Omtrent som nå, selv om dette muligens var hakket verre enn sist ..

Jeg er så jævla sykelig og så lei av å være sånn at jeg holder på å klikke. Hvorfor ble det sånn? Jeg som aldri feilte en dritt før .. for fem, seks år siden. Hva skjedde? Hva har jeg gjort galt siden det ble på dette viset? Jeg liker ikke å fly til legen sånn i tide og utide. Jeg føler meg ikke vel verken der eller på apoteket. Jeg hater å ta tabletter. Jeg hater å ligge på sofaen dag ut og dag inn. Jeg kan faen ikke fordra dette her, og likevel så er det her jeg befinner meg.

Hvordan jeg skal gripe fatt i dette har jeg ikke helt klart for meg enda. Men noe må jeg gjøre. Jeg gidder ikke være ei sånn hypokondersk pinglekjærring mer. Og jo takk, jeg har også hørt den der fine om at “alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet”. MEN JEG VET JO DET!! Og det er kanskje nettopp det som gjør at jeg synes dette er så ille. At livet mitt forsvinner dag etter dag, mens jeg bare venter på at alt skal bli bedre. For bedre må det vel bli? Snart. Etterhver. Om ikke så alt for lenge. Det kan da ikke være meninga at jeg skal være så sykelig de årene jeg har igjen? Ta til meg alle de virusene som fyker forbi, for så å oppbevare dem både vel og lenge. Da vet jeg rett og slett ikke om det er noen vits i å fotsette å være meg.

Men før jeg gir helt opp skal jeg prøve å karre meg opp fra dypet enda en gang. Prøve å nyte dette livet som burde ha vært så godt og fantastisk, nå når ungene er blitt voksne og fornuftige og klarer seg selv. Livet med drømmemannen. Han som sikkert lurer på hvor drømmedama hans tok veien .. og om det er mulig å finne ho igjen ..