Jeg sitter her og hoster og snufser fortsatt. Har bruke hele 2013 på det, så langt. Så dermed satser jeg på at jeg tar unna alt på en gang og forblir frisk resten av året! Influensafølelsen er egentlig borte, og svineinfluensa var det ikke. Sikkert greit det, men det er ikke så mye trøst i det når jeg fortsatt er syk. Etter tre uker ..
Nå har gørra konsentrert seg om toppetasjen. Forkjøla i hodet. Stiv nakke, rennende øyne og nese og et elendig humør. Dermed må det vel snart være over, i og med at det starta i andre enden av kroppen. For nå gidder jeg altså ikke mer!! Hallo, hører du det, du som har slengt disse virusene over meg. Jeg har fått nok nå.
Skal til legen igjen i ettermiddag. Ble litt av en pangstart på året dette. Andre ganga på ei uke. Kunne det ikke heller kommet i desember, for da hadde jeg jo faktisk frikort! Det eneste jeg fikk igjen for det var en resept. For blodtrykkstablettene fikk jeg aldri henta på den siden av nyttår i og med at jeg ble liggende. Dårlig timing med andre ord. Har det med det, kravler meg alltid over det fribeløpet i slutten av november. Nesten hvert år. Iallefall de siste fem årene. Sykelig, pjuskete kjærring i reparasjonsalderen, åh, som jeg hater dette her!
Jeg føler meg veldig aleine og utmeldt av verden. Og jeg har litt panikk for at jeg ikke skal bli frisk til vi skal på ferie heller. Det er jo bare en uke til. Hadde jo vært typisk, endelig skal vi vekk litt og bare kose oss, vi to. Åååååh! Orker ikke tenke den tanken. Jeg er garantert frisk i løpet av uka. Punktum!
I den mest stressende julestria fikk jeg nesten hakeslepp. Det er ufattelig hvor frekke folk er. Hvor kalde og utspekulerte de kan være. Hvor lite som skal til før de er villige til å stjele, gjøre seg til tyver for en slikk og ingenting. Småpenger, nesten lommerusk egentlig.
Vi var på obs. Sjeldent vi er der, men det er en grei butikk som har det meste. De har noe som kalles Coop ShopExpress, vi har aldri forsøkt det, men jeg ser jo at det er mange som benytter seg av denne greia. Du scanner varene selv og går til ei selvbetjeningskasse. Vips, så trenger ikke butikken så mange medarbeidere og du kan shoppe kjapt, enkelt og greit i ei kasse som det forhåpentligvis ikke er så sykt lang kø med. Det er iallefall det som var meninga med konseptet. Nok om det.
Ved disken med ribbe sto en A4 familie. To barn, mamma og pappa. De var normalt vinterbleike i huden, som en ekte innfødt nordmann er, så helt alminnelige ut. Fine i tøyet, velstelte. Mannen tar den gedigne ribba og legger opp i handleposen (det er slik det gjøres med denne xpressshoppinga, rett i posen, rett i bilen), og så tar han opp ei mye mindre ribbe – og scanner denne!!! Er det mulig??! Som den litt sjenerte sørlendingen jeg er så gjorde jeg selvsagt som ingenting .. sa ikke noe verken til den andre kunden eller til noen av de som jobba der. Det er liksom ikke min business, jeg blander meg ikke opp i hva andre gjør og holder på med. Men det betyr ikke at jeg ikke irriterer meg over det, ikke tenker på det, for det gjør jeg i høyeste grad.
Da vi kom til kassa sto et ungt par foran oss. To hylende småunger og to unge stressa foreldre. For å få ungene til å holde kjeft hadde de kjøpt ei trepakning med pastiller. Med en gang de var kjørt gjennom kassa åpna mora to av eskene og gav en til hver unge. Heldigvis slutta de å skrike, til og med jeg var helt svett av dette bråket. Men så skjer uhellet, den lille jenta mister pakka si og pastiller i pastellfarger fyker utover gulvet. De blir feid opp av mamma’n og de pakker resten av varene i handlekurva og går bort og setter seg på en benk rett utenfor. Så returnerer faren, med pastilleskene og forlanger å få en ny, for den ene eska var tom!! Ekspeditøren ser litt forvirra ut, men mulig akkurat denne her har fått med seg den lærdommen at kunden alltid har rett. Så småbarnsfamilien får en ny trepakning .. og jeg står igjen med haka nedpå knærne. Det var nesten så jeg måtte skyve den opp igjen der den hører hjemme.
Hva koster en slik pastilleske? 4,50? Iallefall ikke mer, om de blir kjøpt tre og tre. Skulle jeg ha stjålet noe en gang, så måtte det iallefall ha vært adskillig dyrere enn dette. Skal det være så skal det være. Men til nå har jeg hatt råd til å kjøpe de jeg har anskaffa meg. Jeg lærte dessuten hjemme at det ikke var lov til å stjele, eller lyve for den saks skyld. Jeg er flau på deres vegne, bare så det er sagt.
Og til dere med ribba: At det går an! Jeg håper det der gedigne kjøttstykket deres smakte heilt for jævelig da dere satt der rundt middagsbordet på selveste julaften med en tilnærmet stjålet julemiddag på menyen … jeg håper at svora ble seig og klissete og kjøttet nesten uspiselig. Så kanskje dere lærer til neste gang og går foran som et godt eksempel for ungene deres. De var nemlig ikke så små, og de skjønner sikkert mye mer enn dere tror.
Her er Zenta og ho er blitt en skikkelig bedagelig hund på sine eldre dager. Eller, ho er jo bare seks år, men likevel liker ho ikke at morgenen kommer så kjapt. Har helst ikke lyst til å bevege seg utendørs før mellom 12 og 14 en gang. Vi har med andre ord en skikkelig B-hund. Så når vi skal på jobb alle sammen på morgenen er det såvidt vi klarer å få skudd bikkja ut av døra før vi går. Noen ganger går det ikke, og da kommer ho ikke ut før noen kommer hjem fra jobb.
Kveldsrutinen her i huset er altså å gå tur med dyret. For da vil ho ut, etter at vi har spist middag og dagen går over til kveld, melom 18 og 20 en ganga. Om vi er litt treige da og ikke ser ut som om vi har tenkt å bevege oss, da setter ho igang den pipekonserten!
Denne for eksempel. De selger den på Skan Møbler, der vi kjøpte salongen vår. En kjempebutikk med fantastisk service. Men nå er ikke drømmemannen helt i samme drømmeland som meg når det gjelder denne her. Sofa på kjøkkenet liksom .. noe så teit! Jaja, hver sin smak. Men bør nok helst ha mannen med på laget når det er snakk om 14.000 kroner. Litt mye å legge i en sofa på et kjøkken som jeg aller helst vil fornye helt, med innredning og det meste. Men den drømmen kommer til å forbli en drøm ganske så lenge .. og med en ny sitteanordning så hadde det jo blitt litt nytt i det minste.
Det var den lottogevinsten da .. burde det ikke ha vært vår tur nå snart? Synes vi har venta og venta ganske så tålmodig i en hel evighet ..
Å være syk resulterer som regel i mange ideer. Etter å ha ligget her hjemme og ikke gjort en dritt annet enn å surfte på nettet siden i fjor har jeg jo funnet ut at det går an å lage en kjøkkensofa. For oss uten den helt utømmelige bankkontoen. En vanlig Ikea-sofa som du skifter bein på for eksempel er en gjenganger hos forskjellige andre bloggere som har ramla innom samme ide. Men her blir det for stort. En vanlig sofa har for mye dødkjøtt (les store armlener og rygg), pluss at den er for dyp til at vi har plass til den. På kjøkkenet vel og merke, og det er jo der jeg i min fantasiverden befinner meg for øyeblikket.
Bildet er lånt fra nettsiden til Bemz.
Men så streifa tanken min Karlanda-benken. Den er tilnærma perfekt i fasong og størrelse. Venninna mi på Jæren har en slik studd vekk en plass. Gammel og blå og slitt i trekket. Sendte en sms og spurte om ho ville selge, men da jeg hadde fortalt hva jeg skulle med den .. så stjal ho likegodt ideen. Typisk ho, og litt irriterende.
Det har vært noen slike benker til salgs på finn før jul. Men de er der jo ikke nå lengre, nå som jeg har et sånt akutt behov for en. Prisen har ligget på 600 kroner. Grei og overkommelig. Men altså, de er allerede solgt. Benken gikk vel ut av Ikeas sortiment for 8-10 år siden, minst, og sannsynligheten for at mange har den enda er vel ikke så veldig stor. Den var ekstremt diger og vond og plassere, med en lengde som en treseters sofa. Egentlig et feilkjøp spør du meg. Den så ikke så stor ut da den sto i butikken, men hjemme derimot .. skrekk og gru!
Bildet er fra stua på hytta, tatt i sommer, benken står under vinduet.
Vet hva jeg snakker om, for jeg har en selv. På hytta. Men etter å ha flytta den rundtomkring i flere år, har jeg endelig fått plassert den på en vettug plass i stua. Med nytt trekk bestilt hos Bemz i fjor passer den endelig inn der den nå står. Skal jeg rett og slett få henta den inn til fastlandet, montert på noen høyere ben som jeg har funnet ut at de har på Skeidar, kjøpe noen nye puter til å ha i rygggen .. og vips, så har jeg jo en kjøkkensofa på sparebudsjett. Trekket som er på nå passer perfekt til de nye gardinene her hjemme i stua, skulle nesten tro det var en mening med det ..
Billigere kan det vel neppe bli. Men så var det det da .. hva skal vi da ha på hytta? For vi trenger litt mer sitteplasser enn hjørnesofaen der ute, og for å kompensere med de sitteplassene vi mister om jeg tar benken hjem så må vi ha minst tre stoler. Og tre stoler tar mye plass. Om en ikke satser på klappstoler, eller bare tar inn noen av utemøblene når behovet melder seg. Det er jo også et alternativ.
Konklusjon: Det er farlig å være syk og hjemme fra jobb for lenge av ganga. Det kan bli særdeles dyrt eller særdeles mye å gjøre når en igjen er oppegående. ;o)
Vinterlys og morgenstemning. Sjeldent er det vel så fint, klart lys som på denne tiden av året! Bildet er fra en morgentur før jobb i desember. Før influensaens inntog i heimen, føler igrunnen at jeg ikke har vært ute siden ..
God mandag alle sammen. Jeg blir her i sofane noen dager til tydeligvis. Ute er det grått og tåkete, snøen er forvandla til steinharde, skitne isskorper, så den store naturopplevelsen hadde det ikke vært å gå ut heller. Selv om jeg har anskaffa meg brodder. Jepp, sånn gamle damer spenner på under skoene. Hyssssj! Ikke si det til noen ..
Alvorlig og sliten. Prøvde, men fikk ikke til å smile, så enda dummere ut da. Så her er jeg, akkurat nå, og jeg er like lei som jeg ser ut. Hoster og fryser og er ikke noe bedre enn jeg var for tre dager siden. Lurer på om det aldri skal ta slutt dette her ..
Om to timer kommer ho. Min egen frisør, rett hjem til meg. Det er sjeldent, for egentlig klipper ho ikke privat. Bare om sommeren, da er det helt greit. Enkelt og fantastisk spør du meg. Send en sms til hyttenaboen så kommer ho med kam og saks og det som trengs. Så sitter jeg der på en kjøkkenstol på plenen og blir stelt etter alle kunstens regler.
Blir ikke noe plenklipping i dag. Så vi må nok holde oss på badet eller noe sånn. Plenen ligger under et tykt lag med frossen snø, dessuten er det tåke og guffent utendørs. Men på badet går det greit. Varmt og lyst og helt ok. Greit å støvsuge etterpå. Bildet er lånt fra google.
Jeg skal få ny sveis om to timer. Eller ny og ny .. jeg skal snarere finne tilbake den gamle som forsvant sporløst for noen uker siden. Og det skal foregå her i mitt eget hjem. Gud så flott! Og kusina mi, som er frisøren, har just vært syk sjøl, så faren for at ho drar herfra med influensa er minimal. Kan vel ikke få det to ganger sånn på rappen?
Her skal det strikkes kluter. Noe så sært!! Men noe må jeg finne på når jeg sitter i tv-stua med de andre og ikke hendene er opptatt med pc’n. Jeg biter/river nemlig negler. Er kommet omtrent halvveis inn til albuen nå. Og jeg som hadde de flotte, lange klørne inntil ei uke før vi var på Rikshospitalet.
Dette ser jo ikke ut! Dessuten er det kjempeflaut å ha slike avbitte, butte, fæle, ustelte fingre. Helst vil jeg gå med votter hele tiden, men jeg har jo bare pulsvanter, uten fingre, så det hjelper jo ikke stort.
Ikke har jeg orka å stelle stumpene heller. Dermed ser det til og med verre ut enn det behøver. Jeg vet jo at jeg kan slutte igjen. Har gjort det mange, mange ganger før. Det er bare det at når livet går mot meg så er det sykt lett å falle for gamle synder igjen.
Kan vel nesten sammenliknes med folk som røyker. Men jeg trenger verken tabletter eller nikotintyggis. Mitt problem skal forebygges med litt strikking .. noe enkelt og greit som ikke trenger så mye konsentrasjon eller telling. Selv om jeg kan strikke, både mønster og fletter og det meste. Har ikke tall på alle de genserne, babysettene, kjolene osv. som jeg faktisk har laget tidligere. Men det var før, for lenge, lenge siden.
De siste årene har jeg hatt litt problemer med å få ferdig prosjektene. Jeg har en halvferdig liten genser liggende en plass. Som ikke passer til noen av de jeg kjenner. Får satse på kommende barnebarn kanskje, og da har jeg god tid, for denne tror jeg var i str. 2 år. Det aller verste er jo at det bare er en arm igjen ..
Kanskje jeg blir bitt av basillen etter dette? For jeg regner med at dette er et overkommelig prosjekt som kommer til å bli ferdig i rekordfart.
Å få tak i garnet var vel den største utfordringen. De fleste hadde ikke noe i bomull på denne tiden av året, og der jeg fant dette var de så utpelt i fargene at jeg bare måtte ta noe. Blått liksom. Jeg har ikke en eneste blå ting på kjøkkenet fra før av. Kanskje havner de på hytta etterhvert?
Får vel starte med å legge opp litt da .. Etter å ha sove på sofaen et par timer er jeg klar for litt action igjen. ;o)
Hei der. Andre helga i 2013, og så langt er jeg særdeles lite fornøyd med tingenes tilstand. Hadde ikke helt sett for meg en slik inngang på det nye året. Men når jeg bare blir ferdig med denne dritten her, så kan det jo bare bli bedre ..
Jeg hoster og snufser og hoster. Bortsett fra om natta da. For da er jeg proppa full med nestespray og halstabletter, Kodein hostedempende og paracet. Så nettene er faktisk ganske bra! Mye bedre enn jeg pleier å ha det på den tiden av døgnet. En positiv ting altså. Selv om jeg føler meg helt lamma fra svelget og ned i magen når jeg våker. Men det får så være, det er jo bare en overgang, og så lenge jeg får sove så blir jeg sikkert fortere frisk.
Min søster vil ha meg med til byen i dag. Jeg trenger luft og ho vil ut på salg. Lufta frister, men butikker og sånn .. not. Fikk beskjed om at dette smitta så lenge jeg følte allmentilstanden var dårlig, og det er løgn å si at jeg er pigg. Kan jeg da gå til byen og smitte andre? Selv om jeg regner med at jeg ikke er den eneste forkjøla personen som er i sentrum i dag, så er det kanskje ikke så hyggelig gjort å gå rundt sånn og dele på elendigheta.
Får gruble litt på den der. Så får vi se hva det blir til om et par timer. Bare det å stelle seg slik at en ser tålig presentabel ut føles som et uoverkommelig ork akkurat nå. Jeg har ei høysåte på huet som skulle vært klippa for tre uker siden, men orker iallefall ikke gå til frisøren nå. Min faste var dessuten ikke på jobb i dag, for det sjekka jeg i et lite lyst øyeblikk i går. En føler seg ikke akkurat bedre når en har en bad hair day, for ikke å si bad hair weeks, i tillegg.
Ellers skal vi egentlig på juletrefest med våre to barnebarn i morra. Har ikke avskrevet den enda, må se det an til i morra tidlig. Undere har jo skjedd før. Dessuten går det jo an å bruke samme medisin som jeg kjører på med om nettene, for ikke å hoste i det miste. Litt foundation og sminke gjør jo sikkert susen det også. Så om mødrene til ungene vil sende dem med den influensabefengte mormora/bestemora så skal du ikke se bortifra at jeg går.
Det aller verste med å være syk er at jeg ikke ser ungene. Jeg er jo vant til å se dem både titt og ofte, så dette er kjempetrist egentlig. På lik linje med at jeg starta 2013 med å være borte fra jobb. Det er ikke bare trist, men også drittflaut.
Mens jeg grubler litt her nyter jeg en latte fra den nye kaffimaskinen. En rimelig, liten sak som tryller frem de beste drikker. Også for en som ikke drikker kaffi! Bra kjøp. Og veldig fornøyd med at jeg fikk ombestemt drømmemannen til å kjøpe en slik fjong sak, istedenfor ny kaffitrakter. For den trakteren har jo ikke jeg noe nytte av. Dessuten funker den enda, bare det at den er så vond å helle av. Egentlig helt umulig, sier mannen. Sikkert bare han som ikke kan det, på lik linje med å lukke skapdørene og skuffer og sånn. For det er tydeligvis også noe som er helt umulig .. lurer på om jeg kan få ny kjøkkeninnredning, om jeg sier at det er noe galt med alle dørene?
En fin himmel er noe å glede seg over. Selv om formen langt fra er på topp. Måtte til og med ta fem skritt ute på terrassen for å forevige dette. Sannsynligvis ikke så lurt, barbeint og feberhet. Men akkurat her og nå virka det som det mest fornuftige jeg har gjort i hele dag.
