Terapeutene i bokylla

Jeg abonnerer på Lev Bra. Et allsidig blad med masse gode tips og ideer om både det ene og det andre. I siste nummer har de en oversikt over bøker som kan berike livet ditt. Interessant. Har jo tenke mye på om det bare er tankegangen hos meg som feiler noe. At jeg fokuserer på feil ting. Graver meg ned i min egen dritt. Kall det hva du vil. Om dette stemmer, bør det jo være særdeles lett å komme over i et annet spor igjen, som frisk og rask, full av pågangsmot og stå-på-vilje. Det er nemlig slik jeg egentlig vil være. Den sure, sytende hurpa er nemlig ikke helt meg. Sånn i utgangspunktet. Ganske langt der inne fins en helt annen Marit. Ho der drømmemannen falt for.

Han sier jo selvsagt at han er glad i meg som jeg er. Ikke spør meg hvordan det er mulig, for jeg er ikke engang spesielt glad i meg selv heller for øyeblikket. Jeg hadde aldri gidda å være så mye sammen med et sånt negativt menneske rett og slett. Men å gå fra seg selv er ikke helt lett. Tro meg, jeg har prøvd ..

Å lese bøker er noe jeg slutta med for flere år siden egentlig. Om det kom av tinnitusen, som gjør at jeg har litt problemer med å konsentrere meg, eller det at jeg plutselig ikke så så godt lengre, det vet jeg ikke. Men jeg slutta igrunnen med mye på den tia uten at jeg helt vet grunnen.

Men nå får jeg vel ta opp igjen denne lesinga da. Eller iallefall prøve. For to dager siden bestilte jeg meg fire nye bøker likegodt. Og de hjelper jo ikke for noe som helst om de bare skal plasseres i en av bokhyllene som for seks år siden ble degradert fra stuene til soverommene, eller enda verre, i kasser på loftet.

Det er ikke noe nytt at jeg ikke har så sansen for terapeuter i forskjellige utgaver. Jeg har ikke lyst til at noen skal grave i mitt tidligere liv, barndommen og ting som en kanskje har brukt halve livet på å fortrenge, glemme, legge lokk på. Men nå har jeg altså med viten og vilje tatt inn fire terapeuter i heimen. I bokhylla vel og merke, men det er jo meninga jeg skal lese dette her også da. Det var iallefall planen. Og kanskje funker det på et eller annet vis, det er aldri godt å vite.

BØKENE SOM ER PÅ VEI ER DISSE:

Lykkeprosjektet – skal hjelpe meg å finne lykken i hverdagen og få et bedre liv.

Mindfulness i hverdagen – skal lære meg å være til stede i mitt eget liv

Å leve et liv, ikke vinne en krig – skal lære meg å akseptere livet som det er

Lykketyvene – skal lære meg å bekjempe negative tanker

Så gjenstår det bare å se om jeg finner roen til å lese dette her da. For det er også noe jeg er særdeles dårlig på. Roe ned, slappe av, bruke tiden på meg selv, nyte livet. Hææ? sier du kanskje, du som vet at jeg har tilbragt over to uker i senga eller på sofaen. Men joda, jeg ligger jo her da, men jeg nyter det fanken med ikke. Jeg hater det. Irriterer meg grønn for at jeg ikke er på jobb og gjør det jeg egentlig skulle gjort. Istedefor å tenke alle disse stygge tankene om meg selv kunne jeg jo funnet på noe koselig. Tatt meg en tur ut i frisk luft. Tatt meg et bad. Litt selvpleie. En hårkur eller en oppløftende ansiktsmaske. Men neida, denne kjærringa ligger helst her og gjør ikkeno’ annet enn å trøkke seg selv enda lengre ned. Ser meg i speilet om morra’n, slenger noen stygge gloser til det begredelige, trøtte trynet som møter meg der, men gidder ikke gjøre noe for at det skal bli bedre heller .. så da får jeg vel som fortjent da.

Steller en ikke pent med ting, så visner de jo, eller går i stykker. Men noen ganger går det faktsik an å få liv i det igjen, det kan ta tid, men det er fullt mulig. Om en bare er litt tålmodig vel og merke. Det er heller ikke en av mine sterkeste sider, tålmodigheten. Det meste vil jeg jo helst se virkningen av, og være ferdig med, øyeblikkelig, gjerne før det er påbegynt og aller helst i forgårs! Men der det er liv er det håp, og det er fortsatt litt liv igjen her. Så da så.

6 kommentarer
    1. fruensvilje: Var flitt flinkere til de der fine uttalelsene for et års tid siden … men så gikk de i glemmeboka – igjen. Nå er det ikke så mye fint å si egentlig, men jobber med saken. ;o)

    2. dette er faktisk temaer vi jobber med når jeg er på muritun så jeg har lært masse der.Du kommer deg nok opp igjen ser du,og disse bøkene høres jo flotte ut.
      Hva med å starte dagen hver dag med å se deg i speilet og si 1 fin ting om personen du ser der :))Det var et råd vi fikk av Brita Blomqvist en gang jeg var på møte med henne :))det hjelper sier hun iallefall

    3. De negative tankene er kraftigere, og har lengre og sterke røtter enn de positive. Jeg prøver hver dag å fokusere på de positive for at jeg ikke skal grave meg altfor langt ned i mørket, og noen dager går det bra andre ikke. Vi hadde en psykolog på besøk i avdelingen, og hun lærte oss noen fine teknikker til å bli venn med de negative tankene sånn at man lettere kunne håndere de og kvitte seg med dem.
      Jeg sliter oxo veldig med tinnitus, og har gjort det siden jeg var 14 år. Heldigvis har ikke det stoppet leselysten min, og jeg glemmer helt bort at det suser inne i hodet når jeg lever meg inn i handlingen i boka. Nå har jeg hatt lesesperre en stund men det går nok over etterhvert :o))

    4. Jeg kjenner meg veldig igjen i dine beskrivelser av hvordan man kan være beinhard og rakke ned på seg selv. Der ruler jeg. Men en ting har jeg lært meg, og det er å tviholde på den gode historien om meg selv. Jeg bruker blant annet bloggen min til å fortelle meg selv at livet er fantastisk, innholdsrikt, spennende og godt. Er det det? Slett ikke alltid, men jeg nekter å tenke at noe annet er mulig. Jeg bruker viljen min til å bestemme at dette er BRA! Og så lyger jeg sånn at jeg selv tror at det er sant 🙂 Bare prøv! Det funker 🙂 Klem LT

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg