Egentlig ganske grått og trist ute i dag.
Men ut kom vi, og i dag ble det litt mer trim enn de foregående dagene også.
Var faktisk helt svett under lua da vi kom hjem!

Turen gikk til Kvarodden i Randesund, forblåst, kaldt og tidvis veldig glatt.

Halvannen time i temmelig ulendt terreng var litt tungt.
Men det er bedre å være sliten fordi en har gjort noe, enn bare å være sliten.
Det er forløpig ikke meninga å trimme så sykt på disse turene, det viktigste er at vi kommer oss ut.
Og da mener jeg litt lengre enn bare bort i nærmeste skogholt for å la bikkja gå på do.
Vi trenger både luft og bevegelse begge to,
og dørstokkmila har vært særdeles uoverkommelig i det siste.
Lenge før jeg ble syk også, så det nytter ikke å skylde på influensaen.

Men nå har vi inngått en avtale, drømmemannen og meg: Ut på tur hver dag.
Fjerde dagen på rad i dag som turene har vært over en time lang,
og jeg synes allerede nå at det begynner å gå litt bedre.

Jeg har jo sagt at grunnen til denne trimminga er at jeg trenger bevegelse og frisk luft.
At jeg trenger drahjelp for å få det til, og at han sannsynligvis blir belønnet med
en mye blidere og ikke fullt så sykelig kjærring etterhvert.
At han trenger denne turen like mye som meg gidder jeg ikke lage noe poeng av.
At det er blitt utrolig mye mer av mannen etter at han slutta å røyke
er jo ikke akkurat positivt det heller.

Før jeg traff han var jeg veldig mye ute og gikk.
Hadde jo ikke så mye annet å foreta meg på fritia,
så jeg kunne tilbringe både to og tre timer i skogen med bikkja.
Om det var hverdag eller helg spilte ikke noen rolle.
Da vi ble sammen var Zenta, som da var fem måneder, overtrimma.
Fikk beskjed av dyrlegen at ho måtte ha mer hvile og kun korte turer i flere måneder fremover.
Jeg var jo vant til en voksen hund og glemte litt at den var skifta ut med en liten valp.
Ikke lett når det skjer så fort som i mitt tilfelle,
død hund mandag og ny hund lørdag ..

Et øyeblikk trodde jeg at jeg skulle klare å smitte mannen med denne turmanien min.
Det begynte så godt og det var en av grunnene til at jeg fant ut at vi passa sammen.
Han kunne gå på tur, ikke bare tusle avsted, men få opp farta også.
Må ha vært et av sjekketriksene hans det der, for det gikk fort over, uten at jeg helt vet når.
Plutselig var jeg like bedagelig anlagt som han heller, så det gikk helt feil vei dette.
Virkelig skremmende!

Nå får vi se hvordan prosjekt bevegelse går på sikt da.
Gode fortsetter og tanker om trimming og et nytt liv er jo som alle vet
veldig kult i begynnelsen av januar.