To forskjellige verdener

Barnebarnet mitt er i Litauen. På besøk hos sine besteforeldre. Ho har vært borte i snart tre uker og jeg savner henne veldig nå.  Men i motsetning til meg ser disse besteforeldrene snuppa bare noen få ganger i året. Så normalt har de det jo egentlig mye verre enn meg som ser ho flere ganger i uka og jeg skjønner jo at vi må dele på godene.

Livet i Kristiansand, og livet på landsbygda i Litauen, er to vidt forskjellige ting. To verdener omtrent. Her er et lite glimt fra pølseproduksjonen hjemme på kjøkkenet. Jeg tror ikke barnebarnet mitt er så stor enda at ho skjønner hvilke motsetninger dette er. Her oppe lever vi i overflod på de fleste områder. I motsetning til menneskene i denne lille landsbyen, hvor de produserer mye av maten selv og ellers ikke har så mye å rutte med.

For et par år siden lånte mitt barnebarns besteforeldre huset vårt. Mens vi var på hytta. De hadde aldri vært utenfor sin egen lille landsby. Aldri vært i hovedstaden og iallefall aldri reist med fly før. Det må ha vært en merkelig opplevelse for dem å komme til Norge!

De var også en tur ute hos oss på øya. Det de var mest forundret over var vel at vi hadde så mye plass, tomt, uten at vi dyrka noe som helst! Ikke en gang en bærbusk finner du hos oss. De jeg en gang hadde har jeg rett og slett gravd opp og kasta. Rips i hauger og lass, som sjeldent ble plukka før de råtna på busken. Jaja .. det hadde iallefall aldri skjedd i Litauen! Her safter, sylter og konserverer de alt som kan brukes.

Ellers synes de jo vi har ekstremt mye plass i husene våre. For her kan en hel familie klumpe seg samme i en toroms-leilighet. Foreldre, barn, svigerbarn og barnebarn bor omtrent oppå hverandre .. og det er ekstremt forskjell på levestandarden fra byene til landsbygda

Jeg er glad jeg ikke har det på denne måten. Men jeg har veldig lyst til å ned å se det med mine egne øyne. Livet på landsbygda i Litauen. Har vært i hovedstaden Vilnius, men der er det jo nesten som hjemme. Vi er jo selvsagt bedt ned hit, men til nå har det aldri passa.

Kanskje en gang ..

Bildene har jeg fått tilsendt på sms, så jeg er ikke fotografen denne ganga. Men jeg har fått lov å dele dem med dere. :o)

8 kommentarer
    1. Skjønner jo godt du lengter etter henne men tenk på hvor heldig hun er som får med seg begge kulturene da blir hun nok bevist på mange ting som andre tar helt for gitt.
      Skulle av og til ønske jeg bare hadde en leilighet og ikke så mye plass jeg og kanskje jeg gjør alvor av det også:)
      Goe knib<3

    2. Store forskjeller ja, og noen ganger lurer jeg på hva jeg skal med all denne plassen, men drivhus og bærbusker har jeg fortsatt sjøl om både pølseproduksjonen og syltinga har stoppet forlengst. Får jo alt så billig og lettvint på butikken, men hvem overlever lengst i ei krise, vi som sulter ihjel utenfor det tomme kjøpesenteret eller de som fortsatt har “laden” full i hjemmeproduksjon ;0)

    3. Jeg tenker på det med plassen… Jeg bor i leilighet, 3 rom, og det flytter jo stadig inn unge mennesker uten barn. Så kommer barn no 1, og barnerommet pusses opp. Deretter kommer barn no 2, da kan de plutselig ikke bo der lenger for barna kan jo ikke dele rom. Da jeg var barn var det mange familier her som hadde både 3 og 4 barn hvor barna delte på soverommene og foreldrene sov i stua. Jeg var enebarn, så jeg var heldig å ha rommet for meg selv.
      Mange tenker nok ikke på at mange verden over faktisk lever sånn, og under verre tilstander. Det er noe vi kanskje burde tenke på!!

    4. Ja man skal ikke så langt unna før forskjellene er enorme. Ikke mange som kan leve i slik overflod som de fleste kan her til lands. Klart vi er glad over og ha det slik vi har det,men vi hadde kanskje hatt litt og lære av de som har mindre.Jeg har som deg fjernet noen bærbusker i hagen fordi jeg rett og slett ikke gadd og bruke bærene til noe….egentlig flaut men sånn er det. Håper du får tatt deg en tur en gang,hadde sikkert vært spennende.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg