Ferietid .. hmmm.
Vi er allerede begynt på andre jobbeuka etter ferien.
Men for bikkja er det fortsatt ferie og frihet.
Vi bor fortsatt på hytta.
For vårt firbente familiemedlem betyr det
deilige dager uten bånd.
Her tusler ho rundt som ho føler for.
Og favorittplassen er absolutt her, på terrassen,
med oversikt over sjøen.
Merkelig hund ..
Andres feriebilder finner du her:
Hei på dere. Min helg, så langt, har vært helt topp! Værgudene er så absolutt på vår side, og blåfrosne sørlendinger tyter ut fra hi og hytter for å nyte solstrålene. Men jeg har ikke bare ligget horisontalt på solsenga heller. Jeg har vært ute og padla!
Denne her værgudinna av ei venninne jeg har på besøk er nemlig sykt sporty. Når ho kommer på besøk har ho enten med kajakk, sykkel, eller begge deler. For å bevege seg, det må man! Nå har det seg slik at sønnen min også kjøpte seg kajakk før han reiste ut igjen på jobb. Så dermed kunne jeg jo ikke la vær å prøve dette her fremkomstmiddelet.
Aldri i mitt liv har jeg padla i en kajakk før. Ja, rent bortsett fra i sydligere strøk da, på en sånn kajakktype en sitter oppå. Ellers stammer min erfaring fra padling helt tilbake til barndommen, da min bestemor kjøpte en Pioner kano til min søster og meg.
Nå har jeg altså forsøkt meg igjen. I lånt kajakk, med sønnens vest (som heldigvis passa perfekt) og med skrekkblanda fryd, klarte jeg omsider å plassere kroppen min i denne miksoskopiske båten som såvidt flyter oppå vannet. Gud så skummelt!!
Stiv som en stokk. Jepp, det er meg. Under over alle under, jeg har enda ikke kanta. To turer har vi hatt, den siste rundt øya her. I morra tenkte vi å ta turen gjennom Skippergata, det er nok dobbelt så langt som det vi har hatt til nå. Og det er iallefall avhengig av fint vær og rolig sjø!
Det aller verste med denne sporty utskeielsen er å komme seg oppi, og opp av, kajakken. Det hjernen min forteller beina at de skal gjøre .. vel, det hjelper så lite. De vil bare ikke lystre!! Fankens drittbein, sier jeg bare. Jeg skulle gjerne ha skifta de ut! Men når jeg bare er komme meg oppi, så går det egentlig ganske greit. Det er ufattelig gøy, rett og slett. Egentlig tror jeg at jeg er det fødte padler, jeg har bare glemt å trene de siste 50 årene .. ;o)
Å ta seg frem så nær vannskorpa gir en fantastisk frihetsfølelse. Det er en helt ny måte å se omgivelsene på. Det dumme er at jeg ikke tør ta med fotoapparatet i redsel for å kante og miste, eller ødelegge, det. Jeg ser jo så sykt mange fine motiv! Derfor er det altså ikke meg, men min venninne, som har tatt bildet over her. Og ho i båten foran, jepp, that’s me!
.. med brunfargen!
Det er sommer, det er sol og det er til og med varmt ute allerede. Det beste av alt er at jeg har fri og kan nyte det for fullt. Iallefall til drømmemannen kommer hjem fra jobb med kledninga til bua. Da må det jobbes med litt andre ting enn brunfargen gitt. Men det er leeenge til.. ;o)
Jeg har besøk fra Jæren. Min egen værgudinne. Alltid når ho er her så er det fint vær. Tror jeg må innrette meg etter hennes ferie til neste år, og be ho ned hele sommeren.
Forrige uke var ho på Island. Medbragt ulltøy og varme sokker. Ikke at det er noe nytt, ho fryser jo alltid, men greia er at på Island var det sol og 20 grader da ho var der.. Dermed måtte ho ut og shoppe sommertøy!
I dag mobilblogger jeg direkte fra solsenga. Her skal ikke mer tid enn nodvendig tilbringes inne. Ikke på en sommerdag som dette! Det skal nytes for fullt! Regner med at ikke alle i vårt langstrakte land kan ha fint vær på en gang, men jeg ønsker dere en flott fredag uansett.
Livsreise .. hmmm. Hvordan tolker man den oppgaven tro?
Det første jeg tenkte på var mamma.
Mamma, som døde så alt for tidlig, bare 58 år gammel.
Mamma som jobba og jobba, hele døgnet,
men som likevel alltid var der for oss når vi kom hjem fra skolen.
Mamma som jobba mer enn de fleste,
men likevel hadde vi følelsen av at hun var hjemmeværende,
fordi hun og pappa dreiv et lite trykkeri i samme huset som vi bodde i.
Det hun ikke rakk på en normal arbeidsdag
ble tatt igjen på kveldstid,
etter at ungene hadde lagt seg.
Hun jobba og sleit og var aldri syk.
Klaga aldri, var aldri sengeliggende, feilte ikke noe. Ikke utad.
En dag dør ho bare fra oss, nokså uventet, av lymfekreft.
Bare tre måneder etter at hun fikk diagnosen.
To måneder etter operasjonen.
Bare noen uker etter at hun var blitt erklært frisk igjen ..
Et halvt år før de skulle trappe ned jobbinga litt.
Plutselig var det for seint å realisere drømmene.
For seint å reise litt rundt og se seg om i verden.
Selv om akkurat det mest sannsynlig var pappas drøm,
og ikke mammas, for hun var alt for hjemmekjær til å ha sånne lyster, tror jeg ..
Ferie for mamma var enten på hytta eller i båten.
Mamma og pappa hadde en plan om å nyte livet, og litt fritid sammen,
før de ble alt for gamle og skrøpelige.
Men først skulle de bare jobbe litt til,
det var alltid noe som kom først, som kom i veien på en måte.
De skulle bare ..
og etter det, da kunne de ta det litt mer med ro.
Hvor lenge hadde ho følt at noe var galt og bare fortrengt det?
Fordi det ikke passa å bli dårlig akkurat da.
Det var jo så mye som skulle gjøres og fikses,
og alt for mange arbeidsoppgaver på trykkeriet som de først måtte få unna.
For ikke å snakke om alle andre som trengte henne ..
Hvordan hadde mamma det egentlig?
Hvilke drømmer hadde hun?
Hva mente hun om den veien livet hennes hadde tatt?
Ingen vet hvor lang tid de er blitt tildelt her på jorden.
Det nytter ikke å utsette og utsette alt en har lyst til, til det passer bedre.
Når passer det da liksom?
Tenk om den dagen aldri kommer ..
Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Andres tolkning finner du her:
Jeg ønsker meg deilige, lyse kvelder, sol og sommervarme!
Slik at det går an å sitte ute til langt på natt.
At temperaturen overstiger 20 grader,
og at vi ikke våkner opp til under 10 grader på morrakvisten midt i juli.
Hva slags sommer er det liksom?
Jeg kan til og med droppe de varme kveldene også jeg,
om vi kan få litt sol og varme på dagtid.
Er overhodet ikke vanskelig sånn!
Skulle også ønske at jeg var ti, femten år yngre.
At overgangsalderens plager fortsatt var fremmedord og kroppen litt mer samarbeidsvillig.
Fred på jord hadde heller ikke vært så dumt ..
Men aller mest ønsker jeg at min datter snart kunne få
den innkallelsen fra Rikshospitalet.
Jeg synes det er sykt lenge å vente i over 9 uker på operasjon,
når de har funnet en svulst i hjernen,
selv om de mener at denne ikke er ondarta.
Det er umennesklig, ja, rett og slett helt ubeskrivelig,
at det norske helsevesen kan behandle folk på denne måten!
Selvsagt skulle jeg av hele mitt hjerte ønske at den svulsten ikke fantes.
Men nå gjør den jo det .. dessverre ..
Andres ønsker finner du her:
Heldige er de som bor med tea’n i tanga.
Og da sikter jeg ikke til meg selv.
Vel har vi noe som kommunen beskatter som strandlinje her,
men bortsett fra det måtte vi hatt enormt lange tær
om de skulle rekke helt ned til sjøen ..
Her kommer et utvalg bilder fra båtturen vår i helga.
Vi hadde en kjempekoselig avslutning på ferien,
drømmemannen, bikkja og jeg.
Turen gikk fra Kristiansand til Mandal, en svipptur innom Nidelva rakk vi også.
og til og med væregudene var på vår side.
Se, nyt og bli litt misunnelig .. det gjorde jeg ..
God morgen på min første jobbdag etter tre ukers ferie.
Trodde jeg skulle ha sommerferie,
men et eller annet gikk tydeligvis galt på veien.
Disse ukene har mest minna om høstferie i kalde, blaute Norge.
I dag morges var det ti grader her!!
Hva slags sommertemperatur er det liksom?
Over til Mandagstemaet hos Helene heller,
det er mye mer koselig det!
Mitt bilde blir en reprise for noen av dere med god hukommelse ..
Denne båten fant vi fortøyd nede ved båthavna
for en god stund siden.
Hvor den befinner seg nå aner jeg ikke.
Har ikke sett den etterpå.
Kanskje er det noen som hutrer seg gjennom sommerferien
en eller annen plass langs kysten,
nettopp i denne båten.
Har du sett den i nærheten der du bor?
Flere bilder finner du ved å klikke på logoen over her.
Kveldssol på en liten holme utenfor Arendal i går.
Da go’ været kom var ferien over.
Ja, ja, sånn kan det gå!
Må innrømme at jeg synes vi har vært
ekstremt uheldige med ferietidspunktet de siste gangene.
Ikke rart folk reiser til varmere strøk,
også på denne tiden av året!
Tidligere har jeg synes den tanken har vært helt absurd;
men jeg tror jeg har forandret mening
når det gjelder det der gitt.
Vi har tilbragt helga i båten.
Været har vært kjempefint, skikkelig sommer, med blå himmel og sol.
Den derre gule kula på himmelen vettu ..
Det var rett og slett sånn at vi fikk kjenne litt på sommerfølelsen,
selv om temperaturen ikke har vært så alt for høy.
13 grader på morrakvisten er liksom ikke
så mye å rope hurra for midt i juli.
Nå er vi tilbake på hytta.
Og vi blir ikke landfaste i løpet av de første ukene..
Har jo tross alt ei grillbu her som skal bli ferdig før vinteren.
Dessuten kan det jo hende at været har tenkt
å holde seg på “sommer” en stund fremover.
Selv om vi ikke merker noe til det akkurat her vi sitter nå ..
Det blåser noe helt forferdelig!
Såpass at jeg har bundet fast diverse stiger og løse gjenstander,
for å forhindre en katastrofal slutt på ferien.
Hadde jo vært litt kjipt om en eller annen båtfører
hadde blitt angrepet av noen av våre ting
og avgått ved døden nedforbi her.
I morra tidlig, veldig, veldig tidlig, skal vi på jobb.
Nå som de fleste av de vi går sammen med er begynt på sin ferie.
Ikke så lett å få det til å stemme med andre dette her,
når en blir delt opp i puljer, uten å ha noe særlig en skulle ha sagt,
Og da er det vel viktigst at en får det til å passe
overens med den en deler seng med.
Mener nå jeg iallefall.
Og akkurat det klaffa jo heldigvis i år ..
;o)
