Dagens lille overraskelse

Fra ei bittelita cellofanpakke dukket denne lille sukkulenten frem ..
Som takk for barnepass.
Akkurat som om det er noe å takke for.
Det er jo heller vi som skal takke.
Takke for lånet av snuppa.

<3

Det er en tid for alt

.. og igrunnen er jeg sjeleglad for at ønsket mitt om et barn sammen med drømmemannen ikke kunne la seg gjøre. Ikke fordi denne snuppa her, som absolutt ikke vil bli fotografert lengre, ikke oppfører seg. Det er ingen sak å passe på ho. Ho er stort sett blid og fornøyd og skravler i ett kjør! Hele tiden, om alt og ingenting. Puuuuh. En blir litt sliten av det der gitt, når det ikke er en del av hverdagen lengre. Men når kvelden kommer legger ho seg ufattelig greit og sover 12 timer i strekk .. som sist ho var her.

Men gamla, ho får ikke helt sove, selv om det er natta. For jeg ligger der og hører på pusten, kikker og tar litt på dette underet som ligger i gjestesenga tett inntil vår seng. Stryker ho litt over håret, holder ho litt i hånda og kjenner gleden over å ha besøk av dette skjønne, perfekte lille mennesket som jeg er så heldig å være mormor til.

:o))

Så fryktelig kald og sliten ..

Jeg er litt zombie for tia. Hver eneste kveld sovner jeg med en gang jeg får satt meg foran tv’n. Merkelig, det er liksom mannens privilegium det der. Men han påstår hardnakket at han ikke sover, han bare hviler øynene eller noe. Likevel kommer det noen merkelige lyder opp fra halsen hans .. som til forveksling likner snorking. Til tross for det har han hele tiden full kontroll på alle duppedingsene som hører tv’n til. De der jeg ikke aner hva er til, ikke engang i våken tilstand.

Poff! Der dro noen ut støpselet. Omtrent sånn ja .. etter å ha pakka meg inn i pelspleddet vel og merke. For jeg fryser så tennene skrangler i kjeften på meg. Det er fryktelig kaldt om kveldene her. Synes jeg. Kjærringa med hetetoktene .. ho der som nesten har dødd av heteslag, opptil flere ganger, det siste året.

Jeg kan ikke si at jeg bare hviler øynene heller. Her går alt i dvalemodus, eller snarere koma. Helt til drømmemannen sier det er natta og spør om jeg ikke skal forflytte meg inn i senga heller. Senga inne på rommet der det såvidt er varmegrader.

Enda kaldere med andre ord. Rene torturen. Jeg får stabla meg på beina, kledd av meg, pussa tennene, pakka meg inn igjen i pleddet som jeg har vært rulla inn i hele kvelden og vagga inn i senga. For jeg orker jo ikke legge meg i det kalde sengetøyet. Om det ikke snart blir bedre tror jeg faktisk jeg må gå til anskaffelse av en flanellpysjamas og nattsokker  .. sannsynligvis ikke så populært, men må man så må man!

Jeg har definitivt hatt feber de siste to kveldene. Men igrunnen ikke vondt noen bestemt plass. Litt uggen, ok, men ikke verre enn at det går greit å være på jobb. Litt ibux og paracet kan innimellom gjøre underverker, har jeg funnet ut, nå som jeg er kommet over den verste pillefobien. Noen ganger kan ei lita pille faktisk forbedre hverdagen, eller natta, ufattelig mange hakk.

Men jeg skal jo ikke være syk dette året. Det ble jeg enig med meg selv om allerede tidlig i fjor en gang. Dermed skal jeg iallefall ikke kaste inn håndkleet bare på grunn av dette! Så pingle er jeg da ikke. Spesielt ikke allerede i februar!

Drømmemannen har det ikke helt så lett. Han har vært hjemme fra jobb, i skysseltrafikk mellom doen og sofaen, tre hele dager til ende. Men i dag tror jeg jaggu han har kommet seg litt igjen. Han hadde barbert seg og skifta ut joggebuksa med dongeribukse da jeg kom hjem. Det lukta godt på badet .. det lukta mann. Nydusja mann og Boss. Aaaaah. Deilig.

Og i morra er det helg – igjen! Langhelg til og med. For min del. Ser virkelig frem til det. :o)

.

Himmelsk # 72

For bare en ukes tid siden satt jeg på verandaen,
utenfor bambushytta på Koh Mook i Thailand,

og foreviget soloppgangen .. mens alle andre lå og sov.
Skulle gjerne reist tilbake dit allerede dagen etter jeg kom hjem jeg,
om feriekontoen og bankkontoen tillot dette.
Kanskje jeg igrunnen burde ha emigrert til et annet, varmere land, jeg som er så glad i sola?

Vel, vi er tilbake på sørlandet igjen.
Til islagte fortau og skiløyper i skauen.
Så veldig kaldt er det riktignok ikke, i følge gradestokken,
men jeg synes det er fryktelig, rett og slett.
Hverdagen og jobben kaller igjen .. bare tankene er litt fraværende innimellom.

Flere flotte bilder finner du hos Petunia:

Men nå er det på øyeblikket helg – igjen!
I morra får vi overnattingsbesøk av mitt barnebarn.
Jeg har frihelg og alt blir sikkert
helt greit.

:o)

Månedens Monochrome – februar

Nok en bygning fra meg.
Dette gamle, falleferdige huset befinner seg i Tallinn, Estland.

Flere sort/hvitt-bilder finner du her:

Torsdagstema # I like

Hekta på sola – akkurat det må jeg bare innrømme at jeg er.
Enten det er solnedgangen eller -oppgangen.
Bildet er tatt en morgenstund før jobb.
Kjørte til og med litt ekstra i kø for å ta soloppgangen fra akkurat denne båthavna.
Jeg som ikke kan fordra å kjøre en meter for langt!
Veldig snålt, ifølge drømmemannen.
Sitter man først i bilen så spiller vel ikke det noen rolle ..
;o)

Men altså jeg bare elsker at det er blitt mye lysere de siste ukene.
Det er lyst når jeg går på jobb og lyst når jeg kommer hjem igjen.
Snart er det båtsesong og sommer ..
Den kommer før du aner det!

Flere likandes bilder finner du her:

Tirsdagstema – Hjärta

Jepp, jeg vet det! En del av dere har sett dette her bildet før.
Jeg brukte det til og med i headeren en stund ..
Men, men. Det var det jeg kom på da jeg så temaet, så da så.

Det er allerede 14. februar, Valentines Day.
Har igrunnen aldri feira den og det blir vel ikke noe spesielt i dag heller,
iallefall ikke noe som er hyggelig.

Vi skal på et heller trist møte for å få informasjon
om
sykdomsforløpet til min yngste svigerinnes mann ..
Det er på en måte en tankevekker.
Du vet aldri hvor lenge du har dine kjære rundt deg,
så ta vare på dagene, prøv å glem bagatellene og nyt resten så godt du kan.

Flere hjertelige bilder finner du her:

Mandagstema – Sett utenfra

Stik hovedet ind i kunshåndværket
Indgang gennem porten og ned ad trappen ..

står det på plakaten på “personen” på bildet.

Ikke verken flott, vakkert eller fantastisk dette bidraget mitt i dag,
men det passa jo godt til temaet da!

Dessuten gav det oss en god latter da vi gikk forbi.
Danskene har virkelig sans for humor!, og denne måten å markedsføre seg på,
når en befinner seg nede i en kjeller
som i utgangspunktet er litt vanskelig å finne inngangen til,
skapte iallefall oppmerksomhet og en god del mer kunder vil jeg tro..
Og det var vel nettopp hensikten med hele greia.

Vi måtte selvsagt ned i kjelleren hele gjengen.
Ufattelig mye fint her,
og jeg angrer vettet av meg for at jeg ikke kjøpte både det ene og det andre.

Flere bilder finner du her:

God mandags morgen forresten.
Her kaller jobben, så nå må jeg visst bare komme meg avgårde.
Håper dere får en fin start på den nye uka.

:o)

Søndag, morsdag og jobb

Vi har hatt en nydelig dag her sør. Snøen smelter, det drypper fra takene og sola pluss den flotte, blå himmelen gjorde underverker for kropp og sjel. Hele fem varmegrader hadde vi også. Så stort bedre enn dette kan det vel neppe bli en søndag i februar.

Vi gikk en lang tur med bikkja. Til byen faktisk. Det er ikke så lett å stabbe rundt i skauen på denne tia, og igrunnen regnet vi med at skientusiastene hadde fått seg et skispor også, dermed er jo ikke folk med hund særlig velkommen dit på en stund. Skulle tro de eide skogen disse her med ski på beina. Egentlig burde de ha klumpa seg sammen i ei løype eller to, så vi andre også kunne fått benytta hærligheten på denne årstiden. Selv med snø som underlag.

Vi gikk til sentrum, via Fiskebrygga og Kilden og tilbake igjen. Det tok to og en halv time. Føltes igrunnen greit. Sol og frisk luft. Men beina mine er ikke helt samarbeidsvillige for tia. Kanskje det også går over igjen en gang. Det er iallefall lov å håpe.

Kilden, vårt flotte kulturhus. Jeg har utrolig sans for dette byggverket og gleder meg til jeg skal
se innsiden også.

Fiskebrygga en vinterdag. Det var faktisk noen som hadde (det jeg regner med)  var årets første utepils her i dag. På solsiden hos Pieder Ro. Men stort sett var det ikke så mye som minna om varme sommerdager og opptina sørlendinger. Ikke enda ..

Morsdag er det også. Jeg har ikke fått noe som helst og ikke bryr jeg meg heller. De husker meg iallefall, ringer, skriver og gratulerer. Men de er så skjønne disse ungene mine at de husker på mamma rett som det er. De er flinke til å fortelle at de er glad i meg. Så akkurat denne morsdagen den synes jeg er litt tull. En skal vise at en setter pris på de en har rundt seg, hele tiden, mener jeg. Men hadde jeg hatt en mamma selv, så hadde jeg jo selvsagt gjort noe med det, bare fordi jeg synes det er mye greiere å gi vekk noe enn å få noe selv. :o)

Det er bare noen timer igjen av den siste kveldsvakta mi i denne omgang. Vi har fått ny skiftplan og jeg tror ikke det er så mange av oss som er fornøyd med den. Lengre vakter, et menneske mindre på kvelden. Det betyr jo at det ikke er lagt opp til at noen kan bli syke, skal ha ferie eller noe som helst. Men vi har jo ikke noe vi skulle ha sagt og må vel bare være glade så lenge vi har en jobb .. En positiv ting kommer det likevel ut av dette her. Vi har to fridager i løpet av en seks ukers periode. Iallefall sånn i utgangspunktet. Om alle de andre holder seg friske og møter opp til sine skift ..

Det skal bli godt å være hjemme på kveldstid. Overgangen fra å ha vært samme 24 timer i døgnet, til å såvidt se hverandre når den ene kommer fra jobb og den andre går, har vært litt brutal for oss begge. Når jeg i tillegg var ute med noen venninner lørdagskvelden så gjorde jo ikke det saken bedre. Vorspielet var gøy, ut å spise var kjempekoselig, men å gå på byen .. det er jeg for gammel til! Det frista ikke en plass, men jeg forsøkte iallefall. Uten hell. Dermed var jeg hjemme rundt midnatt. Men jeg hadde en koselig prat med samboeren til x’en min og det var veldig ok.

Ho sa det så fint ho her som har overtatt plassen “min” hos mine barns far: Jeg har jo ikke stjelt noe fra deg og du har ikke stjelt noe fra meg .. så vi trenger jo ikke være uvenner. Og det er mye sant i det. For om det var ho som i sin tid hadde stukket av med han, ja da hadde det føltes ganske annerledes. Men litt rart var det likevel å sitte der ved samme bord som dem. Ho er flott og en del yngre enn meg, så det er jo ikke til å komme fra at jeg føler meg som den avdanka gamle kjærringa .. Ikke en god følelse, men det kan jo ikke ho noe for.

Ha en fin kveld alle sammen. :o)

Thailand 2012 – Koh Mook, Pawapi Resort

En times tur i speedbåt, fra Koh Lanta (øy utenfor Krabi), bragte oss til Koh Mook.
Øya en kollega anbefalte, der det ikke var annet å gjøre enn å slappe av,
bade og sole seg. Jeg er ikke helt enig i mangel på gjøremål,
men ellers var det en fantastisk plass!

Pawapi Resort, bestilte hotellet via booking.com mens vi var der nede.
Hadde i utgangspunktet bare ei natt, men klarte heldigvis å få ei til.
Dette var virkelig paradis på jord og selv om jeg sa at jeg aldri skulle på
ferie mer, om det innebefatta over fem timer i fly.
Veeeel, jeg jaggu jeg allerede har revurdert det der gitt.

Hjemmet vårt, i tre dager.
Her fantes ikke komfort, men desto mer sjarm.
Jeg foretrekker faktisk det fremfor femstjerners all inclusive hotell.
Heldigvis er vi like der, drømmemannen og jeg.
Om vi hadde reist ut tidligere i ferien ville vi nok blitt her noen dager til.

Ikke noe å si på utsikten verken på, eller under, terrassen.

Fra baren, hvor vi inntok frokosten.

Resepsjon og kjøkken i ett, litt spesielt kanskje.
Menyen var litt dårlig og heller ikke det beste vi har spist på turen.
Med så få hytter så er det ikke helt grunnlag for restaurantdrift og utvalget ble vel deretter.
Men nabohotellet hadde en fantastisk restaurant ..

 

Det kan vel nesten ikke bli bedre enn dette ..



Alle drømmer om en øde øy i Thailand. Her er en som finnes på ordentlig ..
:o)