Thailand 2012 – Koh Mook, helt usminka

Koh Mook er ei lita øy, ikke mer enn 5.6 kvadratkilometer.
Du tar deg til øya enten med sjøfly eller båt fra Krabi

Det er mellom 1500 og 2000 fastboende her og i dette innlegget skal jeg ta deg med
på en vandring langs Canal Street.
Kanal og kanal fru Blom, jeg vil nok heller kalle det et gjørmehull.
Ikke vet jeg hvorfor alle de fastboende bodde i denne gørra
når turistene ble tildelt de flotte plassene langs havet.
Kanskje liker de seg her? Kanskje har de blitt forflytta til fordel for oss?
Akkurat den siste tanken der er litt vond å svelge ..

Midt inni tjukkeste skauen fant vi en restaurant, Hilltop.
Mer lokalt kunne det vel nesten ikke bli. Utrolig nok snakka servitøren bra engelsk.
Noe som var dårlig jevnt over de plassene vi besøkte i løpet av ferien.
Normalt kan de sin egen meny, men der stopper det!
Spør du om noe, skjønner de ikke en dritt ..
Litt tungvint, men det er jo noe en må ta med seg når en velger slike reisemål.

Thaimat, som ikke er tilrettelagt for turistene, er sterk.
Veldig sterk. Selv for oss som normalt spiser ekstremt krydret mat.
Jeg har jo alltid innbilt meg at meksikansk mat er hot,
men dette er barnemat i forhold til smakene vi opplevde på denne turen.

Vi har spist på mange rare plasser i løpet av disse to ukene.
Uten restriksjoner. Rent bortsett fra at jeg har holdt meg vekk fra seafood
etter en heller dårlig opplevelse sist vi var i Thailand, for fire år siden.
Ikke fordi jeg ble syk, men fordi det smakte og lukta helt grusomt!
Vi har spist salater og is, mye rart vi ikke engang vet hva var
og vi har holdt oss friske, hele tiden.

Likevel var deilig å komme hjem til norsk hverdagskost igjen.
Kjøttkaker og poteter, nam, nam.
Thaimaten er litt ensformig spør du meg. Det ser temmelig likt ut alt sammen,
men det er mye godt også. Om du bare tør å smake ..

:o)



Værsågod – håper det smaker

Servitøren rekker meg maten med sitt aller fineste, bredeste glis. Hadde det ikke vært for ørene så ville det sikkert gått helt rundt. Brettet og bestikket, som for noen år siden ble skrytt opp og i mente, beskrevet som et designerverk, kan jeg dessverre ikke se noe spesielt ved. Et plastbrett, et helt vanlig bestikksett av den typen du helst ikke vil ha med på picnic en gang. Nettopp fordi det omtrent er ubruketlig ..

Jeg snakker selvsagt om flymaten. Den oppskrytte greia det stakkars flypersonalet må servere med et smil. Jeg hadde vært drittflau, men disse her kan jobben sin til fingerspissene. Imponerende spør du meg. Tror ikke jeg hadde klart å servere dette sammen med et smil, ikke engang et påklistra et. For de må vel en eller annen gang ha smakt på maten de også?

Omtalen av maten er fantastisk. Skulle tro det var en verdenskjent mesterkokk som hadde komponert retten som forsiktig blir plasser der foran deg, på klappbordet. Men så vel er det ikke. Porsjonene er dessuten minimale, for en stor mann er dette som en dråpe i havet. Vel fremme til destinasjonen etter 15 timer på flyet holder sikkert en tredjedel av passasjerene på å forgå av sult.

For meg er det mer enn nok. Jeg som ellers er altetende har store problemer med å få ned denne gørra de serverer i de flotte designerboksene sine. Er du heldig så kan du riktignok få et minirundstykke som ikke er ødelagt i microovnen, men vanligvis er brødet kokt eller halve greia uspiselig fordi det er forsteinet.

Tenk om de heller kunne servert en baguette eller noe sånn. Jeg ser ikke helt vitsen med et varmt måltid når resultatet blir som dette. Jeg forstår jo at det er strenge krav til både råvarer og tilberedning for å unngå at passasjerene får magesjau. 400 reisende med diaré hadde jo sikkert ikke vært så kult. Spesielt ikke etter at alle fem toalettene hadde tetta seg .. men likevel. Er det virkelig ikke noe annet i denne verden som kan brukes som flymat?

Aldri har det jeg har fått sett ut som dette bildet jeg fant på ving.no. Normalt er det et eller annet som skal være kjøtt eller kylling, ihjelkokt og ugjenkjennelig, som ligger og flyter i en særdeles ekkel saus. Gjerne brun og tjukk, med en merkelig smak. Eller kanskje er det nettopp smaken som er fraværende. Noe galt er det iallefall. Men presentasjonen er det ikke noe i veien med. Markedsføring kan de! Tror nesten de slår selveste McDonalds her gitt ..

Mine unger elsket maten de fikk servert i disse miniplastboksene da de var små. Eller muligens det bare var annerledes og spennende. En del av selve turen. Ikke vet jeg. Jeg kan dessverre ikke dele den barnslige entusiasmen deres. Men jeg husker jeg synes barnemenyene så mye bedre ut enn det vi voksne fikk. For her var det spaghetti eller noe sånn som ble servert. Noe som naturlig skal ligge der og flyte i sausen og som ikke så så ihjelkokt og ødelagt ut.

Hvordan er det med deg – er du fornøyd med disse himmelske måltidene?

En veldig kort natt er over

God morgen. Min morra starta litt for tidlig i dag, sett i betraktning at natta starta alt for seint .. Tenkte jeg skulle forsøke å ikke ta noen innsovingstablett da jeg kom hjem fra jobb i går. Og det var tydeligvis ikke noe sjakktrekk. La meg 01.30, aner ikke når jeg sovna og sto opp igjen rett før 6! Må nok bare innse at jeg trenger de teite tablettene den uka jeg jobber kvelden .. enten jeg vil eller ei. Nå som det meste virker bedre i livet mitt, så tar jeg ikke sjansen på å gå på en smell igjen, bare fordi jeg ikke får sove. For det var vel igrunnen sånn det starta. Hele elendigheten.

Lagde meg en kopp te her for en times tid siden. Den står urørt enda. Det er for tidlig for meg å innta noe som helst på denne tia. Jeg er absolutt ikke et frokostmenneske, selv om jeg vet hvor viktig det der måltidet er. Men mat før 11 smaker ikke i det hele tatt.

Har tenkt å ta denne sjusoveren av ei bikkje med ut på tur nå. Ho har ikke så mye som beveget halen engang etter at jeg måtte trø over ho der ho slanga seg oppe i den lille ganga. For Zenta er dette midt på natta, ho har nok ikke tenkt å våkne til live før om et par, tre timer egentlig.

Siden jeg kom hjem har jeg ikke gjort en dritt i heimen! Jeg er trøtt og føler det er best jeg bare lader opp til kveldsvakta. Selv om jeg også der sitter og gjesper og sliter noe skikkelig. Men å sove om nettene, det er ikke det letteste som fins tydeligvis, uansett hvor trøtt og sliten en er.

Det blir sikkert bedre. Snart .. :o)

Himmelsk # 71

Ferien tok en brå slutt synes jeg, men tilbake har vi mange himmelske minner
som nok kommer til å gjøre vintermånedene litt kortere ..
Bildet er fra en fantastisk solnedgang på Long Beach, Koh Lanta, Thailand.
Utrolig nok er det bare noen dager siden.

Flere bilder finner du vet å klikke på logoen under her:

 

Den irriterende feriesveisen

Jeg skal til frisøren, og har tenkt å gå til byen.
Det er kaldt, det snør såvidt og egentlig har jeg ikke lyst til å ut i det hele tatt.
For jeg synes nemlig det er iskaldt!!
Tror ikke det er meninga jeg skal bo i et så kaldt land egentlig ..

Håret mitt er en sann plage når jeg er på ferie.
Sol, saltvann, fuktig luft .. jepp .. det ser ut som ei høysåte.
Jeg kan bare glemme alt om å se flott ut når vi skal ut og spise.
Det er ille, iallefall første uka.
Etterhvert så driter en jo i det, for det nytter jo ikke å gå rundt og ergre seg over
noe som igrunnen er en liten bagatell.
Sett i betraktning av at en er i den heldige situasjonen at en tross alt
har råd til å dra på ferie sånn i tide og utide.

Men gøy er det ikke!!!

Egentlig burde jeg hatt piggsveis, eller langt slett hår.
Jeg har ingen av delene! Jeg har krøller.
Krøller som formerer seg verre enn kaniner når luftfuktigheten er som verst.
Ekkelt hår, som til tross for balsam, kur og slettetang
absolutt ikke vil holde seg slett og i den fasongen jeg vil ha det!

Jeg er aldri fin på håret når vi er på ferie.
Jeg ser ut som et takras!
Og etter nærmere 50 år så har jeg funnet ut at det ikke er noe å gjøre med det.
Dessverre.

Onsdagstema – surrealistisk

Kvadratmeter på kvadratmeter med stranda sjøstjerner!
Aldri har jeg sett maken, men nå har jeg ikke for vane å vandre ute på denne tiden av døgnet heller,
sånn litt før sola titter frem i horisonten og vannet er på det laveste.
Men her, på den siste øya vi besøkte i Thailand, var det så uutholdelig varmt om nettene.
Vi hadde ikke aircondition, bare ei vifte, og det hjalp svært lite ..

Senere på dagen var de forsvunnet, sjøstjernene.
Sannsynligvis gravde de seg ned i sanden, sakte, men sikkert.
Det så iallefall slik ut for meg der jeg vandret ensom og forlatt langs vannkanten,
mens alle andre lå og sov ..

Morravandringen min resulterte også i utallige flotte soloppgangsbilder.
Men de får dere se en annen gang.

:o)

Flere surrealistiske bilder finner du her:

Det går stadig fremover

Onsdag og nydelig vær. Sol og flott .. og kaldt! Hele 9 minusgrader er det her akkurat nå. Jeg som tenkte jeg skulle gå en tur til byen. Gå ja, ikke buss! Jeg har fått nok av både buss og fly for en god stund nå. Fyttegrisen! Jeg kan ikke fordra og forflytte meg rundt på det viset. Men vil en på langtur, så er det jo eneste alternativ da. Sånn er det med den saken.

Jeg er trøtt og litt i koma enda. Utslitt rett og slett. Og jeg som følte meg så vel og opplagt og klar for det meste mens vi var i Thailand. Men turen hjem tok knekken på det gitt. Som normalt.

Jeg er ikke skapt for å sitte still 15 timer i et fly! Det er bare så uutholdelig. Trangt og fælt og vondt både her og der etter en stund. Spesielt i beina. Til tross for støttestrømper, og så mye trim og bevegelse som det går an å få i et fly, så blir det bare galt.

Beina ja, de har vært temmelig plagsomme i varmen. Hovne og verkende og ekle. Nesten så jeg har kjent at det har skvalpa når jeg beveget meg. Vonde og trø på er de også når det blir så hovent. Jeg går liksom på en litt rar måte. Men hva gjør en ikke for et par uker med sommer og sol på denne tiden. Jeg visste jo at det ville gå sånn. Hadde turen til Mexico i fjor sterkt i minne. Men da var det jo så mye annen galt med meg så disse beina ble jo bare en bagatell i forhold.

Jeg har det bra for tia. Føler jeg har tatt livet mitt tilbake på en måte. Sakte men sikkert går det fremover og jeg vil at det skal fortsette sånn. Jeg vil ikke tilbake i det store, dype, sorte hullet jeg har vært i så alt for lenge.

Heteturene har kommet og gått litt. Men når det er sol og sommer så gjør det liksom ikke så mye. Og her hjemme, ja jeg vil jo nesten påstå at jeg trenger en hetetur eller tre i løpet av dagen for å ikke fryse ihjel. Bare de holder seg vekk om nettene. For søvnen trenger jeg også har jeg skjønt. Uten den går det nedover temmelig kjapt igjen. Derfor tar jeg innsovingstabletter innimellom, når jeg jobber kvelden, hvis ikke blir jeg bare sittende her, hele natta gjennom. Det er slett ikke bra for verken meg eller de rundt meg.

Vi er snart halvannen måned inne i det nye året og jeg har holdt meg frisk! Ikke antydning til forkjølelse eller noe som helst. Kryss i taket! Kjære Gud, eller noen, la det fortsette sånn. Jeg vil så gjerne komme meg gjennom dette året uten å være syk og sykmeldt og vekk fra jobb. Jeg vil vise at jeg faktisk funker som jeg gjorde før. Før denne midtlivskrisa innhenta meg og overtok styringa.

Jobben i går kveld gikk ganske greit. Trøtt? Ja, jeg var dødssliten. Forhåpentligvis blir det bedre i kveld. Likevel er det godt å være tilbake. Selv om det er litt misnøye etter at vi fikk ny skiftplan og det er innskrenkinger både her og der, så er det godt å føle at en har gode kollegaer og en jobb som faktisk er ganske grei og gir god avkastning i tillegg.

Jeg har mye å oppdatere meg på her hos dere. Har lest litt, men ikke kommentert så mye. Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake etterhvert. Når alt begynner å falle på plass her, men det kjennes akkurat nå ut som om det kan ta en stund. Flere bilder og mer fra ferien kommer også, etterhvert ..

Vi har hatt noen fantastiske uker. Selv om dette her var lite planlagt og vi igrunnen ikke hadde tenkt oss en langtur i år, så tror jeg nå at det har vært en slags investering. I forholdet vårt. For ikke å snakke om en utrolig god begynnelse på det nye året. Året vi har lagt bak oss har ikke vært bra, ærlig talt har det vært et sant helvete, og igrunnen synes jeg det er et under at drømmemannen fortsatt er her. Jeg har ikke vært lett å være sammen med. Vet jo det. Jeg har jo ikke hatt lyst å være sammen med meg selv en gang, og det sier vel det meste.

Det er lyst og flott ute og jaggu er det ganske lyst og flott inne også! Til tross for den ekle, karrigule tapeten som kommer til å minne meg på, hver eneste dag fremover i lang, lang tid, at jeg muligens burde ha brukt de sparepengene til å pusse opp heller .. istedenfor å slenge rundt på den ene øya etter den andre langt, langt hjemmenfra ..

Ha en fin dag alle sammen! :o)

Det er over ..

Deilige, avslappende, opplevelsesrike, morsomme, romantiske, varme og solrike dager
er plutselig blitt fortid og ferien er definitivt over.
I går kveld var vi hjemme igjen. Dødsslitne, halvsure, helt utslitte.
Flyet fra Thailand var nesten to timer forsinket.
Mellomlandinga i en eller annen arabisk emirat tok sin tid den også.
Dermed var det såvidt vi rakk flyet videre til Kristiansand.

Heldigvis hadde vi god margin til neste fly skulle gå, tre timer burde holde.
Men det skar seg nesten, vi måtte løpe gjennom Gardermoen
og selvsagt hadde vi fått en av de gatene aller lengst vekk.
Vi var de aller siste inn på flyet, rett før de stengte.

Var hjemme litt før 21, nesten et døgn etter at vi dro fra hotellet.
Takk og lov at jeg skal jobbe kveld i dag og resten av denne uka.
Håper bare jeg våkner litt mer innen den tid.
Jeg er nemlig av den sorten som ikke sover på flyet,
uansett hvor trøtt og lei og sur jeg blir så får jeg aldeles ikke sove.
Ikke engang en liten blund på øynene klarer jeg.
Fryktelig irriterende – og enda mer slitsomt.
Det henger liksom igjen så lenge etter at vi har landet også.

Det virka ikke så kaldt da vi var tilbake i rett verdensdel.
Men den følelsen gikk kjapt over da jeg fant senga en snau halvtime etter vi kom inn døra.
Det var 7 grader på soverommet!
Å legge seg inn under sommerdundyna, som normalt er alt for varm,
kjentes omtrent ut som å legge seg i fryseboksen.
Huttutu så uutholdelig kaldt det var.

Det er bare 6 kuldegrader ute i dag.
Likevel er det litt av en overgang fra mellom 30 og 40 plussgrader.
Her er det snø og blå himmel, vindstille og egentlig ganske fint.
Jeg venter besøk av barnebarn og mine to døtre.
Har ikke en ting i huset som jeg kan servere, men de skulle ikke ha noe ..
det var bare så lenge siden de hadde sett meg.

Jeg har altså vært savnet – en fantastisk følelse!
:o))