Jeg tilhører nok ikke helt denne rasen over her. Er mer der at jeg kan ha sommer og sol hele tiden, hele året gjennom. Men da bor jeg altså på feil plass så dermed er det om å gjøre å overleve her en liksom er plassert. For å emigrere på fast basis er ikke et alternativ. Til det har vi det for godt i Norge.
I dag starta dagen min på legekontoret. Ikke det at jeg er så veldig syk, for det er jeg visst ikke .. det er iallefall ikke verre enn en aldri så liten alminnelig forkjølelse. Jeg trengte verken isolere meg eller bli hjemme fra jobb. Mente legevikaren. Selv om det kjentes veldig sånn ut i dag morges da jeg skulle ut av dyna. Forkjølelse à la Marit, den sitter vel og lenge og tar all futten ut av deg! Jeg har hatt det sånn bortimot en tre måneders tid og begynner å bli drittlei nå!
Den unge, til dels temmelig kjekke legen tok en prøve fra innerst i nesa mi. Laaaangt der inne, kjentes mer ut som om det var inni hjernen egentlig. Det var så tårer og sminke skvatt mens han førte den der lange pinnen sakte men sikkert, millimeter for millimeter, innover i nesegangen min. Åsså tok han en pause midt i!! Herregud da, hadde det ikke vært mye bedre å bare blitt ferdig med det? Uff. Vitsen med morratorturen var for å finne ut et eller annet som jeg ikke kan huske nå. Jeg skulle få en sms om noen dager hvis det var noe galt, eller om det var noe som skulle medisineres.
Ellers fikk jeg resept på en nesespray for allergikere. Allergi har jeg jo, men det pleier jo å dreie seg om pollen og gress og sånt som spretter frem på vårparten. Så jeg skjønner ikke helt hva jeg reagerer på nå på denne årstiden. Bikkja? Håper ikke det. Det rare var jo at da jeg var sykmeldt så var jeg aldri forkjøla på dette viset.
Kanskje jeg ikke tåler å være på jobb rett og slett? Du skal se at det er det forholdsvis nylagte teppet, som skal redusere støyen i vårt åpne landskap, som tar knekken på meg. Og det hjelper jo ikke så veldig at det ligger masse hybelkaniner her og der mellom pc-øyene. Rengjøring, det er ikke så nøye tydeligvis. Her har de sikkert spart masse penger ved å kutte ut golvvasken til fordel for litt sporadisk støvsuging på de meste synbare flatene midt i glaninga.
Timene på jobb i dag var et slit. Ikke fordi jeg var så overarbeidet, men det blir jo heller ikke bedre av å jobbe i et program som jeg ikke takler hetl enda. Som trenger all min hjernekapasitet hele tiden, uten at det igrunnen hjelper noe særlig det heller. Etterhvert blir det nok bedre dette også, men det tar alt for lang tid! Gruer meg til søndagsvakta, for da jobber vi mot deadline og alt må bare funke umiddelbart på første forsøk.
Jeg avspaserte to timer på slutten av dagen. Så nå har jeg brukt opp alt jeg hadde av fri frem til nyttår. Neste gang jeg er dårlig må det bare henges på den der forhatte “syk” knaggen.
Heteturene, de kommer og går litt. Jeg kutta ut de siste pillene jeg forsøkte, for det føltes som om jeg fikk en aldri så liten varmeeffekt ut av den bruken. Gadd ikke kjøpe nye da jeg gikk tom. Og da vettu, da ble jeg faktisk ganske bra etterpå. Merkelig. Men jeg gidder ikke fundere noe over det, bare nyte at det er litt roligere på den fronten. Så lenge det varer. Nå sover jeg ganske bra om nettene og det er sikkert det som gjør at jeg fortsatt er tålig oppegående selv om formen generelt sett er temmelig på bånn.
Egentlig skal jeg i syforening i kveld. Men mannen i huset der vi skal være venter på å bli operert. Dermed er det ikke sikkert de har lyst til å ha besøk av denne virusinfiserte kjærringa akkurat nå. Så jeg avventer beskjed derfra før jeg vet om det blir noe for min del eller ikke. Hadde vært godt å kommet seg ut litt, men jeg vil jo ikke lage trøbbel for noen heller.
God morgen der ute. Jeg har vært på mange eksotiske plasser de siste årene, men bildene her er fra Tulum i Mexico. Der var vi på en 16-dagers tur tidligere i år. Vi bodde i Playa del Carmen, men hadde booka en overnatting i Tulum – paradis på jord. Kunne godt ha bodd her en uke.
Snakk om å bli besatt av noe. Siden onsdag har jeg irritert meg over at jeg ikke fikk sett sola akkurat i det den steig opp i horisonten. Det er nesten så jeg begynner å lure på om hjernen min har tatt skade av alle disse heteturene. For i dag, som vi igjen har klart og fint vær, måtte jeg bare ut!
Stakkars B-bikkja vår. Ho som elsker lange, late morgentimer, ble tvunget ut på tur før ho i det hele tatt hadde tenkt tanken på å bevege seg en millimeter.
Jeg sto typisk nok på feil plass i dag også. Dermed måtte jeg forflytte meg litt kjapt egentlig, for sola venter jo ikke .. Det resulterte i at jeg tryna så lang jeg var på en sti borti her. Uten at jeg snubla i noe spesielt og akkurat det er jo litt bekymringsfullt. Det er jo sånn skikkelig gamle damer kan gjøre innimellom. Vondt var det, mobilen lå hjemme og her lå jeg ..
Men enda verre: kameraet, det smalt rett i den eneste store steinen som var der. Etter en pause for å komme meg litt, kom jeg meg hjem for egen maskin. Det beste av alt er jo at kameraet tydeligvis tålte en trøkk. Jeg er så utfattelig godt polstra at meg er det sikkert ingen fare med! Kjennes bare litt sår og forslått ut, ellers går det bra. Og formen forøvrig .. den har jeg ikke hatt tid til å kjenne så mye på foreløpig. Men drømmemannen han er litt skral egentig.
Drømmemannen ligger og sover på sofa’n. Ja, akkkurat det er jo ikke noe nytt egentlig, han er av den typen som bare kan bestemme seg for å sove litt .. og så gjør han liksom det. Uansett når på døgnet det måtte være. Så de der søvnproblemene er ikke en av tingene vi har felles. Det er jaffal helt sikkert! Men når det er sagt, så har nettene mine den siste uka igrunnen ikke vært så ille de heller. Kan ikke helt betegne det som problemer lengre. Heldigvis.
Men jeg har hangla gjennom hele uka. Feberblanke øyne og temmelig tett i toppen og sånn har det holdt seg, verken bedre eller verre. Til i dag. Nå føler jeg meg igrunnen helt utslått. Og det har vi felles, jaffal denne helga. Det er sjelden denne mannen min sier at han er dårlig, eller tar tabletter for noe, men i dag er altså dagen!
Egentlig har jeg vært litt av-og-på-syk helt siden september. Det er fint vettu. Føler seg liksom så bra når en går sånn og hangler i månedsvis. Kommer aldri opp igjen av gørra. Bare sånn halvveis, før en atter raser nedover i rekordfart. Kjipt. Egentlig. Men begynner å bli temmelig vant til det nå. Havner ikke helt nedi kjelleren lengre av den grunn. Og det er godt.
Vi har hatt en liten overnattingsgjest i natt. Henta barnebarnet mitt i barnehagen i går og leverte ho hos mamma’n for et par timer siden. Håper ikke vi har smitta ho med noe nå, for hadde det vært så ille i går så ville jeg jo sagt at ho ikke kunne vært hos oss .. Etter å ha gått gjennom det nyåpna Sørlandssenteret, spist på McDonalds og svinsa rundt en god stund i dyrebutikken så hadde vi fått mer enn nok. Jaffal de to største av oss.
Ho er flink til å sove denne lille prinsessa også. La ho 8 i går kveld og så våkna ho 8.30 på morra’n! Men da skulle ho opp – og det i rekordfart! Forsøkte å la ho ligge i vår seng litt, men det gikk ikke. Neida, magen hennes var helt tom (!) .. og når jeg sa at det sikkert ikke var farlig å ta det litt med ro en stund til, ja da måtte ungen tisse. Så dermed var det ingen vei utenom. Kan jo ikke oppfordre 3-åringen til å tisse i bleia akkurat.
Det blir en stille lørdag for oss. Kommer vel til å kveile oss på sofaen og bare bli der til senga roper. Fryktelig kjedelig med sånne bortkasta helger, men får håpe formen er bedre til mandag i det minste. Har ikke lyst til å være mer borte fra jobb jeg. Har igrunnen brukt opp kvota mi, sikkert for resten av livet.
Med dette bildet, tatt ut av stuevinduet for en halvtime siden, ønsker jeg dere en fin kveld. :o)
