Har hatt en flott dag. Både på jobb og etterpå. Henta snuppa da jeg var ferdig på jobb og leverte ho hjemme litt før kl. 20. Det var bare en utrolig følelse å bli “overfalt” av en overlykkelig unge i barnehagen. Ho kasta seg rundt halsen min og var så glad for at mormor kom og henta ..
Om du lurer på hva vi holder på med her på puffen, så er vi altså på båttur .. Det er ikke noe i veien med fantasien her i gården. Og bagasje hadde vi også. Ei plastkasse full av ting og tang, som mormor måtte holde godt på, sånn at det ikke ramla i vannet.
De fantastiske hvite knestrømpene jeg har på er støttestrømper. Bestilte de fra et firma i Sverige for noen dager siden og de kom i posten i går. Men tror igrunnen ikke akkurat dette paret hjelper for noe som helst. Kjennes ikke ut som om det er noen støtte i de, selv om de var vanskelige nok å få på! Satser på at stayups’en som kom i samme pakke er mer brukbare .. de ser iallefall adskillig bedre ut, tilnærma sexy vil jeg påstå. Mens denne her elendigheta mest av alt minner om en formsydd støttebandasje. Hjelper på selvfølelsen dette her gitt! Og enda bedre blir det jo om de rett og slett ikke har noen funksjon i det hele tatt.
Håper dere har hatt en fin dag der ute. Nå er det tid for å forflytte seg ned i kjellerstua, se om det er noe brukbart på tv og se hvor lenge drømmemannen klarer å holde seg våken i dag. Jeg skal iallefall klare å lure meg inn i armkroken for en liten stund, før han sovner.
God morgen der ute! I dag er jeg faktisk litt mer våken enn på mange dager. Og jeg sto opp tre kvarter før klokka ringte til og med. For det er jo igrunnen da jeg føler at jeg kan klare å komme ut av den senga uten at det kjennes som tortur. Men normalt så har jeg jo sovet så lite i løpet av natta at jeg har tvunget meg til å ligge der til den grusomme alarmen setter igang. Og da, om jeg har sovna igjen i mellomtia, da er begynnelsen på dagen et sant lite mareritt.
Vi er litt ustemte for tia, drømmemannen og jeg. Han er jo drittrøtt nesten hver eneste kveld. Sitter der og dingler med hodet, dunker i veggen og etter en stund så sover han som en stein. Veldig kjipt igrunnen, å sitte der aleine og glo på tv. Jeg liker meg jo mye heller med pc’n. Så da han la seg i går 22.30 så gikk jeg opp i stua og ble sittende å kikke på, og leke meg, med bilder til klokka var to!
Jeg slapp dermed å ligge ved siden av snorkehaugen flere timer før jeg sovna. Så jeg har altså sovet godt i natt. Iallefall i fire timer og jeg tror de timene foregikk i ett strekk også, uten at jeg var våken. Men det er selvsagt med piller da, og det liker jeg jo særdeles dårlig ..
Men nå får jeg komme meg ut av døra og avgårde til jobb. Ute er det mørkt som en sekk, blåser skrekkelig og så regner det igjen. Skikkelig høst altså!
Jeg synes rett og slett jeg er bra på / flink til å fotografere! Se motivene, små detaljer, ting andre bare går forbi og ikke legger merke til. Men aller best liker jeg soloppganger og -nedganger, sjø og himmel. Da barna mine var små var de jo yndet fotoobjekt, men den tid er forbi og de bildene er ikke engang digitale.
God natt, jeg må visst finne senga før vekkerklokka ringer! Ønsker dere alle en fin onsdag. :o)
Hmmm .. Bedre seint enn aldri og jaggu var det ikke lett dette her. Men får bare begynne en plass og se hvor det ender .. Ja, igrunnen er det mange dager siden jeg begynte på dette, men dagene da bloggen opptok halve livet mitt er visst over. Kombinert med full jobb strekker ikke tiden til.
Jeg fikk denne utfordringen fra et par stykker, minst. Den en var iallefall Grete, den andre husker jeg ikke lengre. Sorry ..
1. Jeg vokste opp med min farmor i huset. Hun hadde stomi, utlagt tarm, og renset dette her med jodbensin, hva nå det egentlig er. Det var iallefall rosarødt i fargen og kom på ei brun medisinflaske. Jeg bare elska den lukta!! Lurte meg inn på rommet hennes, fant flaska og bomull og satte der og sniffa!!! Kunne nok blitt en fabelaktig god sniffer, men jeg ble selvsagt tatt, gang på gang, og slutta før jeg var 8! Men kan enda huske hvor utrolig godt det lukta ..
2. Jeg fikk mitt føste kamera da jeg var 10. En liten firkanta sak pappa hadde hatt tidligere. Siden har jeg fotografert, sannsynligvis mer enn de fleste.
3.Jeg har alltid vært sykt misunnelig på min yngre søster. Ho er liten, nett, har mørkt, blankt, stritt, langt hår og digre blå øyne. Jeg er den store med høysåta og alt for små øyne ..
4. Jeg har gått på husmorskole!! Jada, men det var jo tross alt i forrige århundre.
5. Da jeg var 15 var jeg på tur med min daværende kjærest og en vennegjeng til Danmark. Han ble akterutseilt (fylla har skylda). Jeg turde ikke si til mine foreldre hva som hadde skjedd, så jeg sa bare det hadde vært en fin tur. Mens jeg var på skolen dagen etter ringte kjæresten hjem til pappa og beklaget! Han var jo tross alt 20 år og hadde lovet å passe godt på meg. Det var jeg som fikk kjeften siden jeg ikke hadde fortalt noe. Konklusjon: Det lønner seg aldri å lyve.
6. Jeg drømte egentlig om å bli telegrafist da jeg var liten. Ville til sjøs og se verden ..
7. Jeg ble typograf fordi jeg ikke fikk noen annen jobb der og da. Etter å ha slutta på Handelsskolens andre år etter bare fire dager. Rakk akkurat å få utdelt alle bøkene og måtte bare innrømme for meg selv at dette ville jeg bare ikke. Dermed ble jeg en skam for familien. En gjorde jo bare ikke sånn! Begynte å jobbe i mine foreldres trykkeri midlertidig og ble igrunnen bare der .. Men måtte tigge om å få lærekontrakt og hadde en superstreng læremester (far) som aldri var fornøyd med noe som helst. Dessuten fikk jeg sparken en gang, skriftlig og greier og det mens jeg gikk i lære. Vi var vel minst like hissige både pappa og jeg, så det kræsja liksom litt innimellom .. fordi pappa ikke helt klarte å skille mellom jobb og privaten. Tror jeg. Har enda oppsigelsen og i dag er det jo faktisk litt morsomt å tenke tilbake på.
Her er vår skjønne scæfer og turvenninne. Zenta heter ho og er snart fem år. Min tredje hund av denne rasen, og jeg tror det blir litt sånn: En gang schæfer – alltid schæfer. Brun er ho også! ;o)
Så var iallefall arbeidsdagen over. Og vettu, i dag har jeg bare hatt to hetetokter, så langt. Ja, etter at jeg sto opp vel og merke, for de har jo en tendens til å klumpe seg sammen disse heteturene. Nattestid, når jeg sårt skulle ha hatt litt av denne skjønnhetssøvnen min. Den der som har vært temmelig fraværende det siste året.
Men etter de to hetetoktene i dag morges har jeg vært iskald. Så nå sitter jeg her under pelspleddet, med en diger kopp te, ullsokker på føtter som aller helst liker seg barbeint (selv vinterstid), og prøver å få varmen igjen. Ja, at den kommer tilbake, det tviler jeg ikke på. Om ikke før så kommer den garantert når jeg har lagt meg ..
I natt sto jeg til og med litt utenfor en liten stund. Temmelig halvnaken, bare for å kjøle ned systemet. Kunne sikkert vært et interessant syn for min single nabomann i 50-årene, om han hadde vært våken på sånne ugudelige tidspunkt da. Etter at jeg fikk klippa hekken har han fritt innsyn mot døra i kjellerstua .. men det var ikke akkurat det jeg tenkte mest på akkurat der og da.
Jeg har hatt en del dårlige erfaringer fra reiser til Kanariøyene. Har vært på Gran Canaria to ganger, Tenerife to ganger og Lanzarote en gang. Sistnevnte tur er det kaldeste sydenturen jeg i mitt liv har hatt. Har aldri vært så kald i hele mitt liv. Var der i 14 dager og tre halve dager gikk det til nød an å oppholde seg på stranda. Sånn på trass i det minste. Bare fordi en liksom var i syden.
Det regnet størsteparten av tiden. Og blåste. Noe helt forferdelig. Jeg var sjeleglad da jeg fant en sportsbutikk som hadde salg på “vinterklær”. Iallefall ei vindjakke med innerjakke i fleece. Orange og offwhite, men det var den eneste varme greia de hadde og jeg hadde nok kjøpt den om fargen hadde vært spygrønn også.
Å reise til Kanariøyene mellom desember og mars er risikosport spør du meg. Mulig jeg bare har vært ekstremt uheldig, men det ha iallefall vært så ille at jeg har sagt aldri mer. Ikke noensinne. Og når en kommer ut i april/mai så er det jo andre plasser en kan dra til, som er mye mer interessant enn det vi nordboere kaller “syden”.
Jeg drar ikke til sydligere strøk for å oppleve temperaturer som en dårlig sommer i Norge. Jeg vil ha det varmt. Godt og varmt. Bikinivær og sol fra morra til kveld. Lange, varme kvelder. Selv om jeg gjerne vil se meg rundt også og ikke bare ligge rett ut på stranda. Da vi var på Lanzarote var det så kaldt at vi ikke engang hadde varmt vann i dusjen og det var iskaldt i leiligheten! Det varme vannet kom fra store tanker på taket av hotellet, som mer eller mindre ble varmet opp av sola. Og sola .. den hadde tydeligvis tatt ferie ..
Men vi fikk iallefall se en del av øya. Og de tre dagene vi leide bil så kom sola! Typisk eller? Om været hadde vært helt topp så hadde vi jo ikke kommet hjem med så mange inntrykk fra øya. Da hadde det vel vært mer sol og strand og sånn, så bortkasta var ferien ikke, bare ikke helt som forventet.
Her kommer noen av bildene fra en litt annerldes sydenferie:
Det var et lite sjokk å våkne til det rødhårete, trøtte menneske i speilet i dag morges. Wooow liksom. Hvem pokker er det der? Og ho har ligget på armen til min drømmemann i hele natt .. hmm .. Jaja, gjort er gjort og det finnes verre katastrofer enn dette. Hår gror ut igjen. Kan forandres og gjøres om. Det er ikke den ting du ikke kan gjøre med høysåta på toppen, om du bare gidder og tør. Og jeg tør tydeligvis. Det er bare så lenge siden jeg har gidda. Skal holde ut som rødtopp til jeg likevel må til frisøren for å klippe meg igjen, det er sikkert ikke så mange ukene til. Drømmemannen er visst ikke helt sikker på om han liker det eller ei. – Noen striper oppi hadde sikkert gjort susen, var kommentaren. Så da så. Helt vellykka var det nok ikke. ;o)
Mørkerødt hår krever en del mer sminke enn det jeg er vant til. Sånn i hverdagen, iallefall om en skal se litt fjong og stelt ut. Og når jeg i tillegg aldri har vært så bleik før i hele mitt liv, så sliter jeg litt. Vurderer å ta noe sol, det er jo ikke så langt til nærmeste solarium herfra. Men så var det det igjen .. orker jeg å ligge inni den boksen sammen med disse heteturene? Sist jeg forsøkte, rett før vi reiste til Mexico tidligere i år, så fikk jeg jo helt hætta der inne. Kjentes ut som om jeg fikk både hjertetrøbbel og pustevansker og alt på en gang. Måtte ut etter bare sju minutter og ble sittende som en svett klump på golvet og hyperventilere i noe som virka som en evighet. Vurderte å ringe drømmemannen for å be han komme ned og redde meg, men det var jo også litt teit, siden det var jeg som hadde bilen ..
Det er løgn å si at disse to, tre siste ukene har vært gode. Men jeg henger med og forsøker å gjøre det beste ut av det. Klager en del her, men dere får bare se gjennom fingrene med oppgulpene mine, eller hoppe over de sure blogginnleggene som kommer med mer eller mindre jevne mellomrom. Jeg har forsøkt å skjerpe meg litt, men det har vel igrunnen ikke hjulpet så mye. Øvelse gjør mester, så kanskje en gang ..
Har vært en særdeles sløv begynnelse på søndagen dette. Jeg er stort sett litt sløv for tia. Selv om de innsovings- eller sovetablettene eller hva det egentlig er, ikke funker så bra til det de er ment som, så blir jeg iallefall sykt sløva sånn resten av dagen når jeg har tatt dem. Går litt i en døs på en måte. Sikkert like greit, for det er ikke så mange hyggelige tanker i mitt hodet for tia. Men jeg sover iallefall litt mer enn jeg gjorde, så jeg er ikke helt på felgen lengre. Det går fremover, om enn litt seint. Og litt i bølgedaler også. Tre skritt frem og to tilbake.
Snart får vi besøk av bonusbarnebarnet og mamma’n for en liten stund. I ettermiddag kommer mine døtre, svigersønn og barnebarnet til middag. Det er ganske lenge siden de har vært her og spist, sånn planlagt iallefall. Så det skal bli koselig.
Ønsker dere en fin høstdag hvor enn dere befinner dere. :o)
.. har liksom en tendens til å ikke bli så skrekkelig vellykka. Etter å ha holdt på sånn i årevis burde jeg jo ha lært. Burde iallefall ha erfart at det er litt lurt å tenke seg om en gang eller to før en setter i gang. Men noen lærer aldri. Og akkurat når det gjelder å leke frisør så er jeg akkurat der. Blant de som aldri skjønner sitt eget beste. Men håret gror jo ut igjen, og fargen kan forandres, så den helt store katastrofen er det jo forsåvidt ikke. Jeg vet jo egentlig, og har nok en gang funnet ut, at jeg aller best kler det kjedelige kommunefargede håret jeg har .. ispedd litt lyse striper ..
Tør nesten ikke tenke på hvor flott dette her blir når etterveksten viser seg. Når det inn mot hodebunnen kommer en sånn ekkel kommunegråaktig stripe som gjør at håret ser sykt pistrete og stusselig ut. Og et er ikke lenge til. Kun en uke eller tre. Kom akkurat på at det var derfor jeg beholdt min lyse farge og heller stripa det i sommer. For å slippe den der etterveksten. Selv om jeg har lite grå hår enda, så er de der. Tro meg.
Ser litt mellomfornøyd ut. Pleier ikke å smile så veldig på bilder jeg, for jeg får et litt sånn ekkelt hekseaktig, merkelig utseende. Dessverre. Fotogen har jeg aldri vært. Jeg liker meg best på andre siden av kameraet.
Men jeg tok iallefall utfordringen .. og sånn ble resultatet. :o/
