For ti års tid siden kjøpte jeg ikke mindre enn to Karlanda hjørnesofaer. En på hytta og en i kjellerstua hjemme. Den hjemme har i tillegg en sjeselong og her ute har jeg en stor pall/benk i samme serie. Trekkene kan skiftes på et blunk, ja sånn omtrent iallefall. Noe som er veldig praktisk. Men jeg tenkte jo aldri på at sofaen skulle gå ut av produksjon etterhvert.
Tilfeldigvis, en gang jeg var innom Ikea for 6-7 år siden, fikk jeg med meg at serien skulle ut av sortimentet. Karlanda-serien ble erstattet av Karlstad som til forveksling er helt lik. Bortsett fra en liten detalj: Tre seteren har ikke tre puter, men to. Dermed passer selvsagt ikke trekkene.
Jeg fikk hamstra fire trekk til hjørnesofaene. Men pallen og sjeselongen kunne de ikke skaffe trekk til lengre. En smule irriterende det der .. Selve sofaene har holdt seg kjempebra i fasongen og når putene blir slått opp litt så ser den helt ny ut. Ikea er rett og slett ikke så elendig som noen vil ha det til.
Men altså, det jeg skulle frem til: Bemz. Jeg ramla tilfeldigvis over dem på nettet for en stund siden, og i dag bestilte jeg nytt trekk til pallen vi har på hytta. Den er blå, men fargen er helt ulik det nye trekke jeg skal ha på sofaen og dermed går jo selvsagt ikke det. Så snart, eller iallefall om 4-6 uker blir pallen seende slik ut:
.. og for at fargene skal bli tatt opp igjen en annen plass i rommet slang jeg på tre putetrekk i samme stoff. Putetrekkene koster 299.- skr pr. stk. og til sammen kom herligheten på litt i underkant av 2000 norske kroner. Ikke så helt uoverkommelig for ei som ikke kan sy selv.
Bemz syr trekk til en mengde av Ikeas sofaer. Kanskje verdt å ta en titt innom om du trenger en fornyelse av trekket, men fortsatt er fornøyd med innmaten? www.bemz.com
Jeg er kjempefornøyd med kameraet på min nye mobil. Til nå er det det beste kameraet jeg har hatt på en telefon. Bildene blir klare og fine i fargene, og den er kjapp! Så langt et bra kjøp altså. Og etterhvert kommer jeg sikkert til å finne ut av flere greie ting med denne duppedingsen, men for øyeblikket er jeg ei skikkelig sinke på å skrive meldinger og det meste andre som tidligere har foregått her. Kalenderen blant annet. Kommer seg vel etterhvert ..
Har vært i byen i dag. Til lymfedrenasje, kjøpt ei reim til mobilen (den er ikke så god å holde når en skal ta bilde), kjøpt bursdagsgave til drømmemannen, lommebok til meg selv og kikka på alt det jeg kunne ha tenkt meg i butikkene om den lommeboka hadde vært full av penger ..
Jeg har fri i dag og i morra. En liten prøveferie altså! Og værmessig har det vært knall så langt. Her ute i skjærgården er været helt toppers, mens det inne i byen har regnet og var temmelig mørkt. De to siste bildene er tatt nede ved båtplassen, et innover i byen og et utover der jeg kom fra, med få minutters mellomrom. Gjett om vi har hytte på rett plass da?
Turen tilbake ble skikkelig blaut. Men vannet kom ikke fra oven. Det var veldig skvalpete på byfjorden og bølgene slo inn i båten så jeg ble klissblaut før jeg var halvveis. I og med at jeg var aleine kunne jeg jo ikke kline meg inn under vindskjermen heller, sånn for hårsveisens skyld, for jeg måtte jo se hvor jeg kjørte og følge med litt på disse bølgene. Godt det var hjemturen som ble så våt, hadde ikke vært noe gøy å gå rundt i byen på dette viset.
Nå skal vi snart igang med å smøre grønnsåpe ut over terrassen. Det blir, eeeh, spennende? Får bare håpe vi ikke får vår helt egen skøytebane her ute, eller reine skumbadet når det igjen setter igang med å regne. Eller, det kunne jo vært ok muligens, kan jo alltis arrangere skumparty til helga!
Terrasse er greit, når det bare er reint og fint og nyvaska. Det er når det skal vaskes det ikke er fullt så greit. Men i år fiksa drømmemannen hele rengjøringa selv her. Med det resultat at jeg føler meg som en ubrukelig tulling .. mens jeg igrunnen bare burde være glad for at jeg slapp. Han har vaska og vaska, i regnvær, torden og lyn. Det er jo liksom ikke bare en liten søt firkant av en terrasse heller akkurat, neida, 150 kvadrat og vel så det måtte jeg jo ha den ganga jeg bygde. Skal det være så skal det være! Jeg har nok hatt noen snev av kaksefølelsen innimellom når jeg sitter her oppe på plattingen min og skuer utover sjøen. Det er så greit atte, helt til det skal vedlikehodes. Da er det rett og slett litt uoverkommelig til tider.
Midt på dagen i dag var det strengt tatt litt uvær ..
.. men drømmemannen lot seg ikke stoppe, han vaska og vaska og vaska ..
Nå derimot, ser alt så mye lysere ut!
Middag fikk jeg også uten å gjøre noe som helst .. Jepp, vet det, jeg er blitt bortskjemt på mine halvgamle dager. Det er ikke det at jeg ikke vil gjøre noe, men jeg får liksom ikke lov å slippe til. Jeg kan vel lage mat og vaske terrasse like godt som han, og vi kunne jo gjort det sammen til og med ..
Men han er litt sær der. Liker best å gjøre ting aleine, på sin måte, og da er det lite jeg kan gjøre med det. Jeg blir bare gående i veien føler jeg. For ikke spør han om jeg kan hente ting eller noe som helst. Jeg er rett og slett overflødig, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal slappe av heller når han styrer som verst. Blir nok aldri helt vant til dette her jeg ..
Nå er det store spørsmålet: Skal vi smøre denne terrassen inn med noe eller ikke? Til nå har den ikke vært behandlet, kun vaska annethvert år sånn cirka. Beise er vi veldig enige om å ikke gjøre. Men olje? Sette inn med grønnsåpe? Det siste der har jeg blitt anbefalt siden det var nytt for ti års tid siden, men det høres litt sært ut spør du meg. Ser for meg at det blir reine skøytebanen når det regner .. og det gjør det jo innimellom i dette landet vårt, til og med om sommeren. Dessuten tar det enda en stund før vi får satt alt på plass igjen om det skal behandles med noe og der slår den der manglende tålmodigheten min inn igjen. Jeg vil gjerne få alt på plass så fort som mulig. Helst nå i kveld, før det er tørka til og med.
Alle uteblomstene står litt rundtforbi, noen er til og med kommet inn. Men jeg tror ikke de lider noen større nød av den grunn. Egentlig ser de litt halvdrukna ut så nå trenger vi snart noen dager med sol og varme her i sør. Både folk og andre vekster lider litt under denne elendige sommeren som vi har hatt til nå. Vi henger litt med hodet og blir litt gustne og stusselige i fargen, likevel har vi enda ikke gitt opp håpet om at sommeren kommer. Og himmelen nå i kveld, ser nokså lovende ut for dagen i morra, om en legger litt godvilje til vel og merke.
Det er lenge til det! Alt for seint å ha sommerferie spør du meg, men jeg hadde liksom ikke noe valg .. det var min tur til å ha siste pulje i år. Eller, igrunnen skulle jeg ha den mellomste pulja. Midt i juli. Om en skal gå sånn i tur og orden år etter år. Det var bare det at om jeg hadde fått den så ville jeg ikke fått ferie sammen med drømmemannen, og da kan de likegodt ha hele ferien for meg. Jeg vil ikke ha ferie aleine!
Noe så teit å dele opp ferien i tre puljer. Ingen andre jeg kjenner har det. Og jeg tror ikke det hadde vært helt nødvendig heller, om noen bare hadde gidda å sette seg ned og tenke litt. Vi er mange på jobb, litt for mange til tider. Og hvor seint snegler ikke timene seg avgårde da? Arbeidsdagen vil jo aldri ta slutt! Heldigvis har jeg ikke unger verken i barnehage eller skole lengre, for da hadde det jo vært enda verre. Første pulje starter før skolen er slutt og siste pulje holder på en liten uke etter skolen er begynt. Nei dette er noe av det dummeste feriesystemet jeg har vært ute for.
Det er blaut og grått og regn her i dag. Og den dagen som starta så utrolig bra. Da vi kjørte over sundet her i dag morges, litt over 5, lå det an til tidenes sommerdag. Men det varte bare til vi kom til byen. Regn, regn og atter regn. Det er utsiktene til helgen. Iallefall da jeg kikka på nettet tidligere i dag. Mye regn til og med! Her har en gleda seg til helga hele uka og så er det takka liksom. Kjipt.
Forsøker å ikke bli så alt for værsyk sånn med en gang. Men irriterende, ja det er det. Regntøy og støvler ligger igjen hjemme. Det er jo tross alt sommer!! Dessuten tror jeg ikke det er noen overhengende fare for at jeg får så alvorlige vannskader heller. Hadde jeg enda krympa litt, bare en størrelse eller to liksom, men neida! Eneste plassen som kan bli skada av dette er forfengeligheten. Og akkurat da jeg venta mens drømmemannen parkerte bilen i ettermiddag følte jeg meg litt som en tulling egentlig. I hvit sommerbluse og sandaler satte jeg der, mens kronprisen og de kongelige småspirene hans, livvaktene og hele følget tusla rundt på samme brygge godt innpakka i rengtøy .. Fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær! Joda, jeg har hørt den jeg også, opptil flere ganger ..
Skjærgårdens datter – blaut som en drukna katt. Jaja, fyren har jo funnet seg sin sørlandsprinsesse og jeg er jo heller ikke på jakt, så det spiller vel ingen rolle. Dessuten hadde jeg vel vært en smule for gammel uansett, det holder at drømmemannen er to år yngre enn meg! Er på grensa det også, etter mine tidligere normer. Men så mange ganger som vi har møtt disse her nå så må jeg vel snart begynne å hilse på vår kommende konge? Eller? Er det normalt? Ikke vet jeg, han aner jo ikke hvem jeg er så jeg gjør igrunnen bare som ingenting, men bør man likevel hilse på sånne kongelige fremtoninger og andre kjendiser tro?
Jeg hilste ikke på Morten Harket heller i den tia han ferierte her sammen med oss. Selv om jeg flere ganger sto rett foran ham i kassakøen. Han hadde sikkert mer enn nok med dattera mi som fulgte etter han i tide og utide i båten og kjørte frem og tilbake foran brygga hans. En gang påsto ho at han vinka. Men jeg er nå hellig overbevist om at han vinka feil vei. Kom dere vekk liksom .. det er nok nå!
Det ser ut som det lysner litt i horisonten her. Eller kanskje jeg bare begynner å venne meg til mørket? Mulig det. Uansett en dårlig solnedgang i kveld, betyr dårlig vær i morra også. Det lærte jeg da jeg var liten og pappa og jeg satt og tydet skyene om kveldene. – Sånn må det være, da blir det sol og fint i morra også. Og faktisk stemmer det ganske godt, minst like bra som værmeldingene, selv om det ikke sier så alt for mye om troverdigheten.
Slik så det ut på tirsdag, og da ble onsdag den beste dagen vi har hatt på leeeenge ..
Fryktelig synd det skulle bli regn akkurat denne helga egentlig. Drømmemannen skulle til å rive taket på utedassen. Vi skal heve det og bygge det lengre ut på en måte. Slik at vi får ei grillbu under den nye takdelen. En plass å sitte om værgudene ikke helt er på vår side, og det skjer jo rett som det er. Men vi blir nok ikke arbeidsledige likevel, har kjøpt inn kaustiksoda og er klar til å ta fatt på terrassevasking i helga. Det kan vi iallefall gjøre selv om det regner. Er bare å itre seg badetøyet og sette igang, for kaldt er det jo ikke ..
I dag er det shoppoholikernes julaften i byen. Bare ti minutters tid i båt fra meg går den ene kjærringa etter den andre amokk i tilbudsvarer. Halv pris, halv pris av halv pris, 50%, 30%, ja til og med 10% er det noen som går for. I shoppingrusens glede er det fort gjort å gå seg vill i alle prosenttegnene, fort gjort å glemme tallet foran. Det er salg okke som!
Butikkene har flytta ut på gata. Den ene kassa og stativet etter den andre med nedprisede varer lokker folk til byen i store busslass fra de indre bygder. Iallfall de som klarer å karre seg frem i mølja av shoppinggale mennesker. Sannsynligvis et flertall av damer, menn kjøper vel sjeldent noe om de ikke er helt nødt. Som nye truser og sokker når alt det andre er hullete og tynnslitt og stellet ramler ut. Om da ikke fruen i huset kjøper det også. Greit som et skalkeskjul: – Se hva jeg har kjøpt til deg! Åsså blir mannen sånn passe glad, mens dama lurer inn den ene posen etter den tredje bak ryggen hans. Stur dagens fangst inners inn i skapet for en stund. Noen uker etter kommer det frem igjen, og om mannen i det hele tatt kommenterer det, så har ho selvsagt hatt det leeeeenge. Neida, det er ikke nytt ..
Likevel er det nok et og annet underkuet mannebein som er blitt tvunget med i dag. For å bære herligheten opp til bilen innimellom, sånn at ikke kjærringe skal gå glipp av noe, eller i det minste trekke kortet om hans bedre halvdel begynner å bli blakk, eller får senebetennelse. De tusler litt bak kjærringa, men er klar på et øyeblikk om de trengs .. Kanskje er de heldige å får en kopp kaffi, og en pause midt på dagen, om kjærringa er fornøyd med varpene sine vel og merke.
Her gjelder det å ha spisse albuer. De som har det vinner alltid. Jeg er ikke i den kategorien og ikke gidder jeg reise inn til byen heller. Ikke fordi jeg ikke liker å shoppe, for det elsker jeg jo igrunnen. Og salg er jo heller ikke å forakte, om du bare gidder å løpe i kø for å få fatt i noe. Stå i kø for å komme frem til et prøverom. Stå i kø for å komme ut av prøverommet. Svett og stressa og overoppheta og drittlei av folk kan du få lov å stå i nok en kø om du fant noe du hadde lyst på. Køkultur er et fremmedord, her er det om å gjøre å dytte, trøkke på og skubbe sidemannen vekk for å komme frem selv. Drit i nabo’n!
Det er mange år siden jeg var i byen på en sånn dag. Jeg holder meg lengst mulig vekk. Egentlig liker jeg ikke salg og markedsdager og sånne ting. Store folkemenger av halvgale folk. Jeg vil helst gå i fred og ro, ha god tid og riktig kose meg når jeg skal ha fatt i noe. Kikke, snu og vende på det ene plagget etter det andre. Lure litt på om jeg virkelig skal ha det .. Eller bare ramle inn i en butikk og finne det må-ha plagget helt uten at det var planlagt. Da kikker en ikke så mye på prislappen heller. Det kan svi litt med en gang, men så går det jo gradvis over ettersom dagene går. Som et lite, ufarlig myggstikk egentlig. Bare her hjelper det ikke med aloe vera.
Hakket verre må det være å shoppe noe du overhode ikke ville hatt under normale omstedigheter. Hadde det ikke vært for adrenalinet som suste i årene, jaktinnstinktet som våkna, vinnergleden når du går seirende mot døra vel vitende om at det minst står ei kjærring igjen der og sikler etter posen din .. ja da hadde du sannsynligvis ikke kjøpt denne dritten. Sikkert gøy der og da, som å vinne i en sportsgren omtrent, uten at jeg har kompetanse for å uttale meg om hvordan det føles .. Men vel hjemme i stua, så ser det rett og slett ikke så fantastisk ut lengre. Ikke som da du sto rett ovenfor ei annen kjærring og nesten sloss om plagget. Jøss, var det virkelig denne greia du gikk seirende ut av butikken med. Hmm .. et skikkelig bomkjøp rett og slett! Det havner innerst i skapet og blir liggende urørt til neste opprydding. Men der og da sparte du jo sikkert masse penger på den tingen. Minst 75 kroner ..
Her har vi sol. Hurra! Endelig en dag som minner om sommer, selv om skyene ligger langs “kanten” og presser. Men det spiller jo ingen rolle bare de holder seg der inne i innlandet.
Jeg skal ikke gjøre så mye i dag hadde jeg tenkt. Kanskje prøve å nyte denne dagen litt, ute, på solsenga, med ei lydbok på øret .. sånn etterhvert når solsenga tørker etter nattens regnvær. Ja, jeg orka ikke gå ut og ta inn de putene selv om jeg hørte det begynte å dryppe på taket.
For halvannet år siden kjøpte jeg mine første lydbøker. Vi skulle på ferie og da er det jo litt greit å ha noe å høre på når en skal sitte på et fly i 10-15 timer. For det er kjedelig det. Spesielt om en ikke får sove. Og i den kategorien der er jeg!
Siden de første lydbøkene har det blitt en del. Jeg meldte meg inn i en bokklubb og raska med meg nesten alt hva de tilbøy som månedens bok fra første øyeblikk. Et par ganger hadde jeg tenkt å avbestille, men det er noen ganger veldig vanskelig liksom. Det går i glemmeboka og plutselig er fristen over .. For noen uker siden fant jeg ut at jeg skulle melde meg ut. Og det var jo ikke lett! Merkelig det der, alt kan fikses på nettet, innmelding, bestilling, beskjeder, ja rett og slett det aller meste, men ikke utmeldinga! Nei da måtte jeg selvsagt ringe og fysisk snakke med en person. Herregud, er det mulig??
Etter at den verste irritasjonen hadde lagt seg fikk jeg plotta inn nummeret. Ei hyggelig jente svarte i andre enden, kikka på medlemsskap mitt og – Wooow, du har vært en god kunde. Om ho kunne tilby meg en pause heller, på fire måneder, for de ville helst ikke minste meg. Eeeh, det var da voldsomt. Ho hørte kanskje at jeg var litt lite hypp på den der pausen, så etter noen sekunder ble det enda bedre: Jeg skulle få en presskanne fra Stelton som takk for et fantastisk medlemsskap. Helt uten omkostninger til og med. Joda, det endte med at jeg takka ja til det da. Ikke helt entusiastisk, men det ble et ja. Ho klarte å holde på meg og nå skjønner jeg jo veldig godt grunnen til at en må ringe ..
I går fikk jeg henta denne kanna. Og fin var den jo. Men det er ikke akkurat det jeg har savna så veldig på kjøkkenet. Presskanner har vi jo. Både på det ene og det andre kjøkkenet. Egentlig var det vel bare flaks at jeg fikk henta den også, for igrunnen skulle den vært returnert i dagen før. Så nå er jeg den lykkelige eier av ei ny presskanne og slipper å avbestille lydbøker før langt utpå vinteren en gang. Eller da kan jeg jo melde meg ut .. kanskje jeg får en ny gave om jeg bare vil være medlem hos dem noen måneder til ..
Det var den store hente-pakke-dagen-på-posten for oss i går. Presskanne, kaffi, mobiltelefon .. og enda et par nye sandaler fra Brandos. Ja, trengte ikke de heller akkurat, men .. sko vettu, det er greit å ha. Dessuten var det litt salg der nå, så jeg fikk de noen kroner billigere enn normalen. Selv om jeg ikke akkurat er så opptatt av salg og sånn. Greit om du ramler over et tilbud, men jeg gidder ikke oppsøke dem. Det følger for mye kaos med sånt.
Ja, så fikk jeg endelig henta den da, den nye mobilen. Nå var det vel like før den ble returnert til Netcom igjen. Jeg er ikke veldig opptatt av sånne duppedingser, så der er drømmemannen og jeg veldig forskjellige. Han synes det er gøy. Han kan sitte dag ut og dag inn og fingre og studere på en sånn nyervervelse. Og riktig kose seg, helt utenfor rekkevidde for oss andre rundt ham.
Jeg hater det. Kan ikke fordra å skifte ut ting og tang. Når det endelig begynner å bli trygt og godt og kjent liksom .. da må det byttes. Omtrent som å bli skilt etter nærmere 20 år. Kjempeskummelt altså. Men noen ganger må det bare til.
Jo, jeg vil påstå at den mobilen jeg har hatt siden i høst en gang måtte byttes. Det var et eller annet galt med lyden, nesten umulig å høre hva folk sa om jeg ikke satt aleine i et helt stille rom. Litt slitsomt. Eller: forferdelig irriterende og ikke gøy i det hele tatt. Hæ, hørte ikke, hva sa du .. jeg hørtes jo sikkert ut som et tunghørt fossil for de i den andre enden. Men nå er den epoken over.
– HÆ!!! Skal mamma ha touchtelefon? Sønnen så lettere sjokkskada ut da jeg forkynte hva jeg hadde bestilt. – Eeeeh, ja, noe galt i det? Han himla med øynene, men svaret uteble liksom. Eller kanskje jeg ikke hørte det. Mulig det ikke var min gamle telefon det var noe galt med, men rett og slett hørselen min? Eller mulig jeg bare har fortrengt det. Ja, det er nok helt sikkert det siste der.
Men altså, jeg har fått meg en splitter ny Sony Ericsson Xperia Arc. Blå til og med. For jeg synes ikke sølvfarga, sorte eller hvite mobiler er så kule. Jeg liker litt farge. Mulig det ligger i bakhodet at det er lettere å finne den da, for øyne som ikke ser helt perfekt lengre uten briller .. Ja, den het i det minste blå, selv om jeg nok heller vil kalle den gusne fargen der for grått. Grå metallic, står i stil med bilen.
Likevel blir det nok ikke noe problem å finne denne gedigne greia. Den er jo nesten som en liten mini-pc. Enorm rett og slett. Den største mobilen jeg har hatt i mitt liv, om en ikke tenker kubikk. For den aller første, med antenne, var nok hakket større da. Denne her er i det minste flat.
Åsså har den godt kamera påstår forhandlerne. Og det var jo det jeg falt for, 8.1 megapixler og kjapp. Kjapt er stikkordet! Jeg har ikke tålmodighet til å stå der og vente og vente etter at jeg har trøkka på knappen. Den skal ta bilde når jeg vil, når jeg har behov for det og ikke mange sekunder etterpå! Jeg har erfart gang på gang at de der mobilkameraene er mye dårligere enn det blir påstått i testene.
Den forrige jeg kjøpte pga. kameraet var en stor skuffelse. Reklamen viste noen som slang opp mobilen og fanget øyeblikket, der og da .. men når mobilen endelig reagerte så var motivet som sunket i jorda. Ikke helt som lovet altså, selv om kvaliteten på bildene var ganske bra. Håper jeg er heldigere denne ganga. Om jeg nå klarer å finne ut av elendigheten etterhvert.
Jeg er en smule allergisk for bruksanvisninger, manualer og monteringsanvisninger. Ikke det at jeg ikke kan lese, heller ikke for at jeg ikke skjønner det. Tror jeg. Men det er så uhyggelig gørrkjedelig. Drømmemannen har satt inn simkortet og batteriet og gjort greia klar liksom. Vi har testa at den ringer om noen har behov for å snakke med meg, og ja, jeg tror jeg skal klare å ta den også. Muligens. Men resten av alle de fantastiske egenskapene til min nye android telefon .. åååh .. jeg er altså ikke helt i det moduset at jeg gidder å finne ut av det nå. Men det er jo bare fire uker til sommerferien, så jeg skal nok få det til. Etterhvert. Før høststormene setter inn.
Sommerværet i sør er ikke noe å skryte av så langt. Trøster meg med at det er lenge til jeg har ferie enda, men må jo innrømme at litt sol og varme ikke hadde gjort noe likevel. Hvor ble det av sommerne vi hadde før i tia, da jeg var liten? Da var det jo alltid fint vær ..
Er på jobb, og heldigvis ser det ut som om det er litt å gjøre i dag. Litt. Så det er om å gjøre at jeg ikke kaster meg over det med en gang, for igrunnen så starter jo ikke arbeidsdagen min før 6.30. Men en plass må jeg jo gjøre av meg, så her sitter jeg da, fra før 5.30 om morra’n. Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde to biler, og gjerne to joller også, for da kunne jeg bare ha begynt 8.30 som normalt. Men om jeg likevel må opp, ut og over sundet for å få drømmemannen avgårde så kan jeg jo likegodt kjøre sammen med han. Dessuten er det jo ganske ok å slutte såpass tidlig på ettermiddagen. Og det var da jeg gjerne ville hatt litt fint vær .. for å nyte sola og innbille meg at jeg hadde litt ferie. Men den sola er ganske kjip med å dele på godene i år.
Jeg er trøtt, har vondt i beina og er hoven over det meste. Er en stund siden jeg har vært til lymfedrenasje nå, men har en time til mandag. Noe som føles veldig lenge til. Alt for lenge. Skulle nok hatt en sånn massasje minst en gang i uka. Da hadde hverdagen min vært litt lettere. Men det er visst umulig å få til. Til og med om jeg betaler for det selv. Må være mange her som har sånne plager, siden alle er så fullbooka hele tiden. Akkurat nå kjennes det nesten ut som om det skvalper når jeg går, men det er vel bare noe jeg innbiller meg ..
Heteturene, og hold deg fast, de har avtatt ganske mye den siste uka. Hurra!! Jeg er varm, men akkurat det er ikke noe stort problem i forhold til det jeg var gjennom ukene før det plutselig gav seg litt. For da holdt jeg på å dø rett og slett! De der høye toppene hvor det kjentes ut som om jeg kokte inni er over. Akkurat nå i det minste, og jeg håper de er ferdige med å herje i denne kroppen for godt. Men så heldig er jeg vel ikke. Godt er det uansett med en pause. Jeg sover stort sett om nettene og innimellom føler jeg nesten av livet begynner å likne på det jeg hadde før alt ble så galt. Kanksje er det et lite snev av et håp langt der fremme, et håp om at alt blir som det var etterhvert. Krysser fingrene for det.
Men nå begynner jeg på jobb. Ha en fin dag der ute, uansett hva du har planer om.
De har nok lekt seg litt lengre i sandkassen enn de fleste av oss, sandkunstnerne som har laget utstillingen i Gravane i Kristiansand.
Sandis Kondrats, Latvia Sue McGrew, USA Cathinka Mæhlum, Norge Elisabeth Kristensen, Norge Andrius Petkus, Litauen Karina Herteig, Norge Frode Holgersen, Norge
David Turner, Storbritannia Ørjan Moen, Norge Andreas Undheim, Norge Anders Hardeland, Norge
Kan ikke si annet enn at dette er ufattelig imponerende! Må igrunnen være litt frustrenrende å legge så mye arbeid i noe som bare forsvinner igjen, men her har iallefall jeg gjort mitt for å bevare minnene.
Så var det plutselig en ny dag og ny uke – igjen! Det går fort dette her .. Jeg skal på øyeblikket hive meg i båten og frese inn for å hente barnebarnet i byen. Gleder meg. Ho skal være her til i morra.
Her er altså noen glimt fra vårt andre hjem. Hytta på øya. Sommerparadiset. Kall det hva du vil. Hytta har vært i familien i alle år. Mine foreldre bygget den det året jeg ble født, så den er altså steingammel nå. Xen min og jeg bygde ut året før vi ble skilt, og siden har det kommet på masse terrasse, nye møbler, gardiner og det meste. For noen år siden malte jeg stua og kjøkkenet. Soverommene er foreløpig trehvite all over. Har en plan der og, men det tar litt tid .. Dessuten drømmer vi for tia om en grillbu, eller i det minste et tak over litt av terrassen. For vi pleier jo å tilbringe mesteparten av tiden utenfor, og med dette været vi har hatt de siste sommerne så er ikke et tak å forakte.
Vi ligger perfekt så midt i smørøyet som det går an. Ei kjempeflott tomt, med den skjønneste utsikt. De nærmeste naboene er familie. Aller nærmest bor min søster. Vi deler tomt, sjøbod og brygge. På tomta ved siden av er det tre hytter. Mine to kusiner og en fetter og vi har bygd bryggene inntil hverandre, så det ser jo ut som det kaianlegge der nedet.
Hvorfor vi havnet her ute alle sammen? Joda, mødrene våre vokste opp på øya. De var vel litt kaksete en gang i tia, før folk visste hva det ville si. De eide omtrent halve øya her, men bestefaren min solgte unna litt etter litt, i den tiden da det ikke var så kult å ha verken hus eller hytte på ei øy. Rike ble de derfor ikke. Men heldigvis så beholdt de litt av dette her selv også. Så da mormor døde arva vi 55 mål her ute. Nå sitter min generasjon igjen med 7 mål til sammen av dette. De to tomtene våre foreldre opprinnelig bygget på. Men det er blitt litt fortetning på disse også, slik at vi fem har fått hver vår hytte. Det blir verre når generasjonen etter oss begynner å tenke sommersted .. tror ikke det er plass til så mange hytter her og om det hadde vært det så hadde de vel ikke fått lov av kommunen. Siden det akkurat her er litt spredd bebyggelse så ligger vi i en sone der det ikke er lov å bygge noe som helst egentlig. Mens rundt oss skvetter det opp nye hytter rett som det er. I andre enden av øya. Litt diskriminering det der igrunnen.
Er ikke så mye som minner om sommer i dag. Ja, egentlig har den følelsen uteblitt helt mens vi har bodd her ute i år. Det er tålig varmt, men sola har vi ikke sett så mye til. Skal ikke klage over det enda, for det er fire uker til ferien vår begynner og da kommer sommeren!
