Bildet til høyre her illustrerer veldig godt dagene som har vært. Både værmessig og humørmessig. Det tok på å være på jobb disse dagene. Jeg har funnet ut at jeg ikke er et vaskeekte mediemenneske som elsker når det koker rundt meg. Ikke på denne måten iallefall. Ikke som en av mediesjefene skreiv i en mail, mens han var på ferie oppi alt dette styret:“fra ferie i nord vil jeg gratulere med formidabel innsats og knallsterke produkter! Igjen har dere vist at dere er utrolig gode når det virkelig gjelder. Helt jævli ikke å være på jobb disse dagene!!!!!” 
Jeg ble nesten helt kvalm, hadde lyst til å svare at jeg mer enn gjerne skulle ha bytta plass med ham, men jeg klarte å la være.

Nå begynner livet å normalisere seg litt her. Sommeren kom, som alltid, sammen med min venninne fra Jæren. Får bare håpe den varer og varer og varer. For nå begynner vi ferien. Dette er min andre fridag, men offisielt starter ikke FERIEN før mandag.

Da er det fri i tre uke til ende. Jeg håper været blir bedre enn det vi har hatt til nå i sommer, men trøster meg med at det umulig kan bli verre! I går bare nøyt vi sola i horisontalen, flata ut på hver vår solseng med pupper i fritt fall og lykkelige valker både her og der. Helt til drømmemannen, min sønn og kjæresten ankom øya. Da måtte vi jo begynne å kle oss litt mer anstendig, selv om det muligens ikke skjulte så mye mer av all den kroppen vi har fått de siste årene.

Solsenger på rekke og rad .. sol og blå himmel, kan det bli bedre?

Jeg har fått meg en solseng til i samme stil som de to andre. Min nye hobby, jeg er blitt solsengsamler! Men når vi har folk her så er det alltid de som blir opptatt først, selv om det kryr av andre hagemøbler, stoler og sofaer her. Så også i går. Med en gang jeg reiste meg fra den ene, lå sønnen og kjæresten der. Lurer på hvor mange jeg må ha for at jeg skal være sikret en jeg også .. Jeg hadde jo ikke hjerte til å jage dem vekk heller, for jeg har jo ikke sett ungen på 28 dager og det var bare så utrolig godt å få han hjem igjen .. min lille sønn på en noen og åtti, med hår på brystet og mannestemme.

Skjærgårdshøna, som vi døpte ho i fjor, tålte visst ikke sola .. eller var det muligens vinen ..?

Min fantastiske drømmemann laget fiskesuppe til oss da han var ferdig på jobb. Etter en lang dag i sola så smakte det godt med litt skikkelig mat. Kvelden ble avsluttet i stampen og i dag er det på’an igjen. Sola steiker, himmelen er blå og termometeret er allerede krøpet opp over 21 grader. Vi satser på en båttur når drømmemannen kommer hjem fra jobb. For i morra reiser vi til Danmark og det er jo ikke sikkert været holder seg helt til vi er tilbake igjen.

Ha en fin dag! :o)

Sitter her, som mange andre her inne, og vet ikke helt hva jeg skal skrive. Sola skinner og selvsagt er jeg glad for at det ikke regner. Noe det har gjort her siden forrige torsdag. Føles iallefall sånn. Men kan en være glad for det? Nå?

Drømmemannen har bursdag i dag. Det blir en heller dårlig feiring. Jeg går på jobb et par timer etter at han er kommet hjem. Det er kjipt, men ikke verdens undergang. Han er fortsatt to år yngre enn meg, men nå er han iallefall blitt 46! Det høres bedre ut enn at jeg er 48 og han 45. Så det er jo noe positivt.

I kveld er det min siste kveldsvakt på en stund. Siden jeg enda er 40% sykmeldt og bare skal jobbe tre dager i uka, så er min uke over rundt midnatt i dag. Det har gått greit å jobbe alle disse dagene etter hverandre og siden jeg fortsatt er oppegående så tror jeg livet etter ferien kommer til å fungere bra. Selv med 100% jobb. Så da fikk jeg jo testa det ut, kanskje ikke på den måten jeg hadde tenkt, men jeg klarte det. Jeg takla presset og fikk gjort det jeg skulle. Hurra for det i det minste.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Tre ting å være glad for og mange flere kan jeg også ramse opp om jeg fortsetter. Men det er akkurat som om jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg føler glede. Glede over at livet mitt har tatt en riktig retning etter et år i helvete. Mitt helvete. På langt nær så ille som Utøya-helvete, men det kan vel ikke være meninga at vi alle skal gå rundt og sture resten av livet heller? Fordi katastrofen inntraff vårt lille land denne ganga og det fins så mange andre som har det verre enn oss .. 

I går var jeg en liten tur innom byen før jeg skulle på jobb. Innom noen butikker, shoppa litt .. både butikkene og et av de mindre shoppingsentrene utforbi sentrum stengte tidligere. 17.30. For at de ansatte kunne gå i fakkeltog. Hele byen sørger, for ikke å snakke om hele landet ..

Det var en spesiell følelse å se bildene fra de forskjellige byene i går. Tog som slo alle tidenes 17. mai-tog langt ned i skoene. Tog av mennesker med blomster og lys, en stille og fin markering.

Hadde dette vært i et annet land, så ville sannsynligvis resultatet vært opptøyer, slossing og hat. Jeg tror vi skal være takknemlige for at vi bor i Norge. Selv etter dennen helga.

Det var merkelig stille i sentrum og på senteret var det nesten ikke folk. I butikkene var det også en rar stemning. Folk snakka lavere, noen lo, men i samme øyeblikk kikka de seg litt rundt .. lurte sikkert på om de hadde gjort noe forfedelig galt .. Kan vi le nå?

Men hvis ikke vi kan kose oss, le og nyte livet, hvordan skal vi ellers komme videre?

.. å få klemt litt på min ene datter. Da katastrofen rammet hadde jeg verken døtre eller sønn i nærheten. Merkelig. Det var noe av det første jeg tenkte på. At de skulle vært her. Hos mamma.

Jada, jeg vet det er teit. Døtrene var på ferie i Litauen, sønnen på jobb i Nordsjøen. Dessuten er de jo voksne alle sammen. Og jeg satt her, på jobb, hvor jeg har vært de siste kveldene. Mens det eneste jeg hadde lyst til var å samle alle mine, i trygge omgivelser på hytta ute på øya.

I går kom den mellomste hjem. Ja, ikke hjem til meg, men hjem til Kristiansand. Onsdag kommer sønnen hjem til en måned på land. I begynnelsen av neste måned kommer min datter med sin lille familie hjem fra en måned i Litauen. Det er lenge uten å se dem. Alt for lenge. Men jeg får i det minste se dem igjen. Ikke alle er så heldige ..

Nå er jeg på jobb igjen. Det er nest siste kveldsvakt på temmelig lenge og det begynner å roe seg litt. Jeg prøver å fortrenge alt, tenke på at det snart blir bedre, snart blir det bare et vagt minne. For oss som ikke hadde noen på feil sted til feil tid i helga. Og jeg håper i mitt egoistiske sinn at jeg aldri får slike kvelder på jobb igjen.

Fortsatt er sommerværet her i sør som det har vært hele sommeren. Grått, blaut og trist. Men det spiller liksom ingen rolle lengre. Det fins ting rundt oss som er så mye, mye verre.

Og snart er det ferie ..

Fra brygga på Myren gård, venter på skyssen hjem ..
danskebåten til venstre i bildet, Odderøya med månen over til høyre

Snart hjemme ..

Vi har kanskje ikke hatt så mange fine sommerdager her ute i år,
men mange flotte kvelder og solnedganger har det blitt.



Disse bildene er fra onsdag, da Norge fortsatt var det trygge, fine, lille landet vårt ..
fint er det jo enda, vi må bare komme oss litt over sjokket for å kunne nyte det igjen.

For oss som ikke hadde noen som var involverte i helgas hendelser,
for oss som ikke direkte mista noen,
kommer nok hverdagen til å bli normal igjen. Etterhvert.

Turen hjem de siste dagene, for meg personlig, har ikke sett så idyllisk ut. Ja, jeg vet igrunnen ikke hvordan himmelen eller sjøen eller noen ting har sett ut. Skal jeg være helt ærlig. Jeg har hatt nok med å se gjennom mine egne tårer på veien hjem. Jeg som bare jobber i media, jeg har ikke direkte kontakt med dette her. Egentlig. Men jeg har såpass “kontakt” med det at det ikke føles bra. Det føles rett og slett som et lite helvete å sitte på jobb disse timene. Men det går nok over igjen.

Det er verre med alle de andre ..

De kan vel ikke beskrives på en mer treffende måte. De siste dagene vi har vært gjennom nå. Fra treig agurknytt til eksplosive terrornyheter. Desken koker på de fleste avishusene, alt som kan krype og gå er innkalt på jobb. Det jobbes på spreng med å lage side opp og side ned om terroraksjonene i Oslo og på Utøya. Kveldene består av grafikker og bilder fra hendelsene, bilder av gråtende folk, blomster og håp.

Jeg liker ikke jobben min noe særlig for tia. Jeg har grudd meg siden fredags kveld og enda har jeg to kvelder igjen i denne elendigheta. To kvelder i dødens tegn. Når en ser på tavla skulle en tro jeg jobba i CSI eller noe sånn. Bilder, navn og bosted. Noen har overlevd, noen er savna, noen er døde. Det er en ekkel følelse. Føler meg lammet og maktesløs og forferdelig trist. Og de som henger på veggen vår er kun de som kom fra Agder-fylkene.

Følelsene må bare presses ut og vekk. Eller i det minste gjemmes langt bak en plass, til en har tid til å hente dem fram igjen uten at det ødelegger morgendagens avis. Gjemmes til fordel for effektivitet og klar hjerne. For å få med seg alt som skal på. Her spres bilder av flott ungdom som har vært gjennom sitt livs mareritt utover sidene, slik at det ser tiltaltende og finest mulig ut.

Men nå er iallefall mandagsavisen klar. Jeg kan endelig gå herfra og er ikke lei meg for det ..

God natt.

Først samlet Facebook-siden tusenvis av underskrifter til minne om terrorofrene. Så skiftet siden tittel og innhold, og hyller den terrorsiktede, melder fvn.no

De siste dagene har det poppet opp nye sider på Facebook i hytt og pine. Den ene siden etter den andre hvor du kan være enig i at terrorhandligene i Oslo og på Utøya var grusomme. Sider som hater siktede. Sider som vil ha hjem den ene etter den andre av de savnede. Sider som vil at du skal være med å tenne et lys, delta på en minnestund, gå i fakkeltog, ja hva som helst igrunnen.

Trykk “liker” og du er med. Så lett. Så enkelt. Og dermed deler du sannsynligvis den personlige infoen din på facebook med tusenvis av andre som du igrunnen ikke er venn med .. og sannsynligvis ikke hadde tenkt å bli venn med heller. At veldig mange også trykket “liker” Bombingen i Oslo ble jo temmelig smakløst og grotesk når det kom frem på profilen ..

Mulig jeg er litt sær når det gjelder facbook. Men jeg har til gode å trykke på disse knappene til de forskjellige gruppene som blir lagt ut. Joda, jeg har tent lys, noe jeg stort sett gjør hver kveld, jeg er selvsagt imot dette her som har skjedd, jeg har felt mine tårer for ofrene, er forbanna på siktede og kan ikke med min beste vilje forstå at en person kan være så grusom. Jeg kan heller ikke forstå at han fikk anledning til å traske rundt der ute på øya og slakte uskyldige ungdommer i over en time (!) før noen fikk gjort slutt på det. Men av den grunn trenger jeg vel ikke “like” alt som popper opp på facebook?

Jeg har få facebookvenner sett i forhold til de fleste andre. Ser ingen grunn for å samle på sånne som jeg ikke kjenner og heller ikke har noen kontakt med i the real life. Folk som bare henger der inne, snoker på andre uten å si noe. Dermed har jeg opprydding rett som det er, og tenker meg godt om før jeg legger til noen nye.

Mine egne meninger og følelser har jeg ikke problemer med å dele med andre. Men da har jeg iallefall full kontroll på hva som blir lagt ut og at det er ting jeg kan stå for.

Kan du si det samme?

Bildet av Anders Behring Breivik florerer i media. Bildet av en kjekk, etnisk norsk ung mann. Et bilde som hadde passet perfekt på en av Hitlers plakater av den rene ariske rase .. Det var den aller første tanken som falt meg inn da jeg så han. Den mest forhatte mannen i Norge for øyeblikket.

At et menneske aleine klarer å gjøre så mye skade på så kort tid .. det er utrolig skremmende.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Normalt går ikke sånne katastrofer så veldig inn på meg. Må bare innrømme det. Det er ting som skjer utenfor min komfortsone, langt vekk, det angår liksom ikke helt meg. Men dette ble veldig annerledes og jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Da jeg fikk satt meg inn i bilen i går, etter kveldsvakta, kom tårene .. Jeg har en ekkel, tom følelse inni meg. Aldri har jeg følt det sånn før på grunn av en terrorhandling, raserte bygninger og ukjente døde.

Ord blir overflødige – dødsstraff er for lettvint. Det er en merkelig følelse å sitte her og se flaggene vaie på halv stang i mitt ferieparadis.

Man kan si mangt og mye om dette som skje i kveld. Bombing og skyting, død og fordervelse. Akkurat som vi har sett på tv i alle år. Men nå er det kommet så nærme. Alt for nærme. Det er ikke lengre noe som skjer langt vekkistan, så langt borte at vi egentlig ikke helt kan skjønne det. Bildene vi ser i media i dag er fra vårt lille, og til nå, forholdsvis trygge land. Vi har vært så glade for at vi bor i Norge, for her skjer det ikke sånt. Helt til i kveld ..

Er de slutt på den tryggheten nå? Og hvorfor? Vi blander oss i alt som skjer rundtforbi i hele verden. Enten med hjelpesendinger eller på den ene siden av en krig. Kan vi igrunnen forvente at dette skal bli så godt mottat over alt .. Er dette straffen for å stikke nesa i resten av verdens problemer?

Men så viser det seg at det ikke er noe terrorangrep likevel. Ikke i den forstand de fleste av oss forbinder med et terrorangrep iallefall. Et angrep, ja, sannsynligvis foretatt av en av våre egne landsmenn. Ikke engang en av utenlandsk opprinnelse .. Men en forskrudd nazijævel, med lys hud og blondt hår. Djevelen selv forkledd som en av oss.

Mange er berørt av tragedien. Flere har mistet livet og mange har mistet et familiemedlem. Tankene mine går til dem her jeg sitter på jobb og akkurat har rukket deadline. Det har vært en rar kveld. Den merkeligste kveldsvakta jeg har hatt på alle de årene jeg har jobba her. Det er ufattelig trist og jeg skal være glad når jeg kan gå herfra og hjem til tryggheten og armkroken til drømmemannen min. Jeg føler meg aleine og litt redd. Det er skummelt at jeg ikke har alle mine barn rundt meg. Jeg skulle gjerne hatt dem hos meg nå.

Vi er ufattelig sårbare – ta vare på hverandre.

Fatter ikke helt hva jeg gjør oppe på denne tiden av døgnet! Jeg skulle jo ha ligget der inne i senga, sovet godt og våkna frisk og uthvilt om et par timer til heller .. Jeg som skal på jobb i kveld behøvde jo ikke akkurat stå opp før 6! Men sånn ble det nå bare tydeligvis.

I går var vi på Sommer på Torvet. Et utrolig vellykka arrangement som de har hatt her i byen de siste årene. Hver torsdag rigger de en scene og masse bord og benker midt i byen. Det er rene sydenstemningen – her i min lille hjemby! Så populært er det at selv om bandet ikke begynner å spille før kl. 19, så blir bordene okkupert allerede 3-4 timer tidligere. Akkurat det er litt kjipt. Skjønner ikke hvorfor de ikke utvider med flere plasser, for det hadde nemlig ikke vært noe problem å la det gå litt lengre oppover i gata.

Knallvær, sol og varme gjorde sitt til at det var fullt ganske så tidlig i går. Vi satte oss på en av uterestaurantene for å spise middag, sammen med noen venner, og dermed gikk vi glipp av en plass innforbi gjerdet. Selv om vi fikk med oss all lyden ble det likevel ikke helt det samme som å være i de indre kretser.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En helaften her i dette landet er sykt dyrt!
I går kom det oss på litt i underkant av 2000 kroner. Egentlig litt bortkasta penger, men det var jo gøy så lenge det varte. Heldigvis skjer det ikke så ofte.

Vi betalte regninga i to omganger. Nettopp for å ikke miste helt kontrollen. Først etter at maten var fortært og så da vi skulle gå. Vi hadde fått fire øl for mye på den siste regninga, noe betjeningen på Slagter Sørensen ikke gikk med på. Vi hadde jo sittet der såå lenge, så det stemte selvsagt dette. De hadde iallefall ikke gjort noe galt! Så dermed måtte vi bare betale, selv om jeg vet at det var feil. Til tross for at de aldri gjorde noe galt, fikk vi helt feil regning den første ganga. Det var kaos og mye rot både med bestillinger og det meste, men altså, de gjorde aldri noe som ikke stemte. Må igrunnen være utrolig greit å være så perfekt!

Uansett, om du er her på en torsdag i sommer, gå ikke glipp av dette her!

Jeg har en ekstrem “dagen-derpå-øresus” å slite med en stund her. Sånn er det jo alltid når jeg går ut noen plasser. Tåler ikke så mye lyder og støy, det forplanter seg i hele hodet noen døgn etterpå. Skulle nesten ha bytta det ut med en god gammeldags fyllesyke heller. Men nå kan en jo ikke velge sine onder, må bare ta de som dukker opp og gjøre det beste ut av det .. Wow! Og det fikk jeg sagt .. joda, det har definitivt skjedd en forandring her med meg de siste ukene ..

I dag er vi tilbake til det normale sommerværet igjen. Regn og grått. Så det gjelder å ikke skjemme oss bort så lenge av ganga, bare gi oss en liten smak av sommer sånn innimellom. Så vi ikke skal glemme hvordan det kunne ha vært ..

:o)

Endelig, endelig noe som ser ut som sommer!! Det begynte igrunnen i går, rett før jeg skulle på jobb. Tenke seg til noe så kjipt da. Har sittet her i flere uker i vind og regn, så kommer finværet med kveldsvakta mi. Men vi rakk i det minste å spise en fortreffelig makrellmiddag ute på terrassen før jeg måtte avgårde.

Bildene her taler vel for seg. Jeg skal bare bestille en
togbillett til poden, sånn at jeg kan få han hjem til onsdag, så
skal jeg ut. Ut i sola og prøveligge solsenga for en gangs skyld. Litt i det minste. Til det blir for varmt. For det tror jeg nesten det kan bli i dag. Det er jo omtrent ikke et vindpust ute. Iallefall ikke
på min terrasse. :o)

Synes det er litt merkelig det der med hjemreise for ungen. Rederiet kjøper både taxi og flybillett om du reiser på den måten, men han som heller vil ta tog må legge ut selv og få det tilbake igjen. Etterhvert. Men han har jo ikke fått første lønning enda, og hadde bare nok til taxien.

Det er ikke det at han har flyskrekk eller noe sånn. Men med toget kom han kjappere hjem .. og nei, det er nok ikke mora som trekker, men den skjønne kjæresten han har vært sammen med i over halvannet år. Toget er faktisk her et par timer før flyet går fra Stavanger. Så da så.

Dessuten er det jo mye lettere å ta tog. En slipper å møte opp så lenge i forveien og slipper å sjekke inn bagasjen. Åsså er jo jernbanestasjonen her i midt i sentrum, så en kommer dit en skal uten for mange omveier. Og neida, jeg trengte ikke møte opp når toget kom, det skulle Natalie. Men de ville gjerne ha skyss ut til hytta når drømmemannen var ferdig på jobb.

Sånn – nå er det bikinitid!! Jaggu godt jeg er aleine her ..

:o)