En svipptur ut på hytta

Dagen i dag er bare helt fantastisk!
Vi har vært en liten tur på hytta, bare for å ordne noe med bårfortøyningene.
Om værgudene er like snille neste helg tror jeg vi må begynne sesongen der ute.
Sønnen og kjæresten har tatt med seg bikkja og er der denne helga.
Ble nesten litt misunnelig jeg ..
Men det kommer jo mange helger etter dette.
Forhåpentligvis.

Nesten sommer! :o)
Bildene er fra instagram, vil du følge meg der
finner du meg under sodefjed.

Midtlivskrise på facebook finner du
–> HER <–

Hagen i mars

Her er det jaggu mye arbeid å gjøre ..
En blir aldri arbeidsledig når en har hus og hage, spesielt ikke et gammelt hus. 
Når en i tillegg har hytte også, ja da blir det ikke mye fritid til overs!
Men jeg er overhodet ikke klar for å flytte i leilighet. 
Da vil jeg heller gjøre huset og hagen litt mer lettstelt.
Som f.eks. ny kledning av typen vedlikeholdsfri.
Det står høyt på ønskelisten kan du tro,
men vi må visst vinne i Lotto før det går i oppfyllelse.
Og du kan jo tenke deg hvor lang tid det kommer til å ta.
Eller: det forblir kun en drøm! 

Jobbehelg for meg denne helga.
Men heldigvis er det fri i morra, så det hjelper jo litt. 
Satser på at sola kommer tilbake da.

God helg!
;o) 

Skywatch Friday

Wiew from a port in Kristiansand, southern Norway.
This is
my first visit to this page, but probably not the last. Have a nice weekend.
:o))

 

–> Skywatch Friday <–

Det spirer og gror

Våren er i anmarsj.
Selv om det ikke har sett sånn ut de to siste dagene.
I går holdt vi på å blåse av, og nå regner det.
Kjipt, egentlig, nå som vi var blitt så godt vant etter to hele soldager.
Men den som venter på noe godt,
venter ikke forgjeves!

;o)

 

#vår #macro #nyttliv #fotografering #vårtegn #spire

Fotokonkurranse – Vann

Ritahobbyfoto har fotokonkurranse på bloggen sin.
Her er mitt bidrag.
Bildet er tatt med iPhonen og Instagram. i en park i Oslo, tett på en fontene.

For snart et år siden vaset jeg hvileløst omkring i hovedstaden.
Mellom sykebesøkene hos dattera på Rikshospitalet,
på vei fra sykehuset til hotellet, eller omvendt,
for å slå ihjel noen timer før leggetid, siden det var umulig å sove likevel.

Det ble noen bilder av det – og her er et av dem!
Du har sikkert noen bilder med vann
som motiv du også, hvorfor ikke bli med i konkurransen selv?

Dingsene blir mindre og mindre

Samtidig som synet blir dårlige og dårligere. Er ikke det en litt dum kombinasjon egentlig? Jeg er blitt den (u)lykkelige eier av en spell ny iPad mini, eller kanskje ikke eier akkurat, men iallefall en kommende bruker. For dingsen tilhører jobben min, og nå har de funnet ut at vi skal lese avisen på lesebrett enten vi vil eller ei. Dermed er avisen i postkassa en saga blott. Digitalt er fremtiden!

Jadda! Det er så greit atte! Det er bare så synd at disse digitale greiene er så jækla små! Jeg gidder jo ikke sitte der på den miniskjermen og lese en hel avis! Jeg har jo hatt avisappen på mobilen helt siden den ble lansert, men leser jeg det der? Nope. Skumleser overskriftene, innimellom, men så slutter det. Egentlig lurer jeg på om jeg er 150 år, og ikke “bare” 50, for jeg foretrekker faktisk den derre avisblekka på papir jeg. Jeg liker boligmagasiner og reisehåndbøker også. På papir. Drømmemannen ler litt av meg, for alt det jeg går og kjøper kan jeg jo finne gratis på nettet. Men noen ganger blir det litt for abstrakt. Jeg vil kjenne på papiret, holde det i hånden. Det er noe helt annet med en plastdings som trenger strøm i hytt og pine, og spesielt når du ikke aner hvor denne ladekabelen befinner seg.

Men nå sitter jeg her da. Midt på natta. Og setter opp iPaden. Helt aleine. Og jada, jeg skal nok får det til, for jeg er jo ikke helt dum heller. Jeg bare liker det ikke. Og speiselt ikke Apple-produkter. Jeg ville heller hatt noe lettbrukelig Android-greier. Der en faktisk kan bestemme over sine egne eiendeler helt selv. Uten for eksempel iCloud, iTunes og andre tullete apper, eller hva det er, som skal bestemme hvordan en skal klare å få over bilder og andre filer fra den ene duppedingsen til den andre. Eller omvendt. For klipp ut og lim inn er jo helt umulig med Apple. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det egentlig er?

Men en ting skal de ha. Apple-produktene er tydeligvis evigvarende. Nå har jeg hatt min mobil i over to år, og den lever enda. Slå den da!! Alle mine tidligere mobiler har avgått ved døden etter et år. Sånn omtrent når garantien gikk ut. Nå er vel den garantientiden to år om jeg ikke tar helt feil. Forventet levetid, var det ikke derfor de måtte øke den med et år tro? Men uansett, mine telefoner har bare dødd. Ikke fordi jeg har mista dem i golvet, drunka dem eller noe sånn. Neida, plutselig slo de seg bare av .. og døde. Uten noen grunn. Jeg har i alle år innbilt meg at de hadde planta noe selvutløsende, ødeleggende i dem som slo til rundt ettårsdagen. Sånn har det iallefall sett ut.

Men ikke på iPhonen! Og det er vel den eneste mobilen jeg virkelig har ønska livet av. Helt siden jeg fikk den! Grunnen til at jeg ikke har skifta for lenge siden er fordi det er jobben som har betalt den, og regninga, hver eneste måned. Og det er jo kjekt. Jeg gidder ikke ha en jobbmobil og en privat, det blir jo bare tull. Jeg hater jo alle disse digsene, og vil helst begrense utvalget mest mulig.

Alle passordene er dessuten litt av en prøvelse. Og sjelden kan du bruke samme nøkkel for å komme inn flere plasser. En salig blanding av tall, store og små bokstaver er påkrevd. Så her gjelder det å holde tunga rett i munnen og hjernecellene i sving. Eller skrive det ned på en lur plass som du ikke husker neste gang behovet dukker opp. Mobilen har hele to passord for at den skal funke. Har sikkert noe med jobbmailen, og slike ting å gjøre. Selv om jeg ikke helt kan forstå at den må være så beskytta .. det er jo liksom ikke statshemmeligheter som tyter inn der akkurat.

Nettopp passordene satt en stopper for meg. Jeg fikk ikke installert jobbmailen på denne iPaden. Ingen passord funka, og jeg hadde ikke flere. Eller egentlig kom jeg ikke inn på den riktige siden der den kunne lastes ned fra, men det var jeg for trøtt til å skjønne forrige natt. Så dermed måtte jeg bare bite i det sure eplet og innrømme at jeg ikke var så glup likevel. Jeg fikk det ikke til. Ikke engang etter å ha sittet til klokka tre på natta!! Neida, så lett skulle det ikke være. Så jeg la meg lettere forbanna med en gryende hodeverk. Og den hadde jeg fortsatt da jeg sto opp!

Aller mest hadde jeg jo lys til å slenge hele padden i veggen!! Hadde det vært min personlige eiendel så skal du ikke se bortifra at det hadde skjedd. Men det er jo egentlig jobben sin da, og slik behandler en jo ikke ting en har lånt. Iallefall ikke jeg. Uansett hvor forbanna jeg blir! For tenk, jeg har jo kontroll og vet hvordan man skal beherske seg. Har jo lært litt på disse femti årene! Og det tror jeg garantert de rundt meg skal prise seg lykkelig for.

Ikke fikk jeg synkronisert mobilen med iPaden heller. Enda de fant hverandre. Men jeg kan lese avisen på den. Om jeg skulle føle et veldig behov for det ..

Rett før jobb fikk jeg et lite tips fra drømmemannen. For jeg kom jo fortsatt ikke inn for å laste ned mailen. Grunnen til det var ikke at jeg var en tufs, men stien jeg skulle skrive inn hadde en bitteliten mangel, nemlig https:// foran adressen. Og det var vel den eneste versjonen jeg ikke forsøkte! Så dermed plinga det i vei mens mailene fra hele uka ramla inn på min bittelille nyervervelse. Dermed slapp jeg å drasse den med meg det digitale lesebrettet til jobb for å spørre it om hjelp. Burde jeg ha kjent et aldri så lite snev av lykke da, egentlig?

For å være helt ærlig så gjorde jeg det. Ikke fordi faenskapet funka som det skulle, men rett og slett fordi jeg hadde klart å sette opp denne duppeditten nesten helt aleine. 

Nå skal kjærringa motvillig venne seg til denne greia da. Sånn i hverdagen. Jeg skylder vel jobben såpass. Hvem ville vel ikke ha jubla høyt av glede over å motta en iPad helt gratis? Jeg prøvde å si at jeg ikke trengte noe lesebrett, for jeg har jo en nesten ubrukt Samsung Galaxi Tab, liggende. Men at den mobilen, en Samsung Mini,  jeg har mast om i tre måneder fortsatt sto høyt på ønskelista. iPhonen min er blitt litt kranglete og sykt treig etter siste oppdatering, skjermen funker bare av og til, så det er ikke alltid jeg klarer å ta den når det ringer. Men det ble ikke noen Samsung på meg gitt! Bare en ny iPhone. Den er visstnok bestilt. Så dette ble jo nesten julaften og bursdag på en gang. Bare så synd at jeg ikke helt fikk det jeg hadde ønsket meg .. 

Men nå har jeg bestemt meg. Jeg skal prøve å legge godviljen til, i minst et par måneder, for å gi forholdet til mine nye Apple-produkter en sjanse. Jeg skal være positiv og tålmodig (uten at jeg helt vet hvordan det er mulig), og så satser jeg på at dette kommer til å bli så bra atte .. Et pluss kan jeg si allerde nå, den er jo liten og grei denne iPaden, og den blir sikkert helt perfekt å dra med seg på ferie. Spesielt siden jeg fikk tastatur også, og da kan den jo faktisk brukes til å skrive touch på. Om det bare er plass til alle fingrene, men det er vel lite trolig ..

Hva slags duppedingser sitter du å fikler på sånn til vanlig? Pc, nettbrett, mobil, eller alle tre om hverandre? Android eller iPhone?

Midtlivskrise på facebook finner du HER.
Lik, del og vær glad! :o)

 

#iphone #ipad #mobiltelefon #digitalhverdag #nettavis #avis

Ultralyd på morrakvisen

Hadde time 10, kom ikke inn før 10.45. Det er en heller dårlig start for denne utålmodige kjærringa. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å sitte på et legekontor og vente og vente. Faktisk var det like før jeg bare sa ifra i luka at jeg ikke trengte denne undersøkelsen. For jeg hadde andre ting å ta meg til. Men klarte å roe meg ned igjen. Det hadde vært verre om jeg skulle vært på jobb, for da blir jeg enda mer nazi på slikt unødvendig tidsbruk.

Vel, kneet feiler ikke noe spesielt. Bortsett fra at jeg hadde veldig smal leddspalte (?), nesten halvparten av hva som var normalt. Dette kunne være medfødt. Og det resulterte i at når jeg belasta beinet over tid, som å gå lange turer, så gnissa beinet mot hverandre og det kunne bli betennelse. Menisken og alt annet var helt ok. Men legen anbefalte ikke lange turer mer, kun 30 minutter for å ikke få tilbake denne betennelsen og andre kneplager. Dette var skikkelig dårlig nytt!!

Han reagerte også på at jeg hadde så mye ødem.  Men det har jeg jo slitt med i årevis, uten at noen har klart å finne grunnen. Jeg hovner opp og eser ut til det ugjenkjennelige. Men etter at jeg begynte å gå de lange turene på ei mil annenhver dag, så bedret det seg. Nå kan jeg jo bare glemme det! Så jeg skal tilbake til legen om to dager. De vil prøve å sette meg på noen medisiner som kan ta vekk alt dette overflødige skvalpet jeg drasser rundt på. Slike symptomer kan være tegn på nyresvikt, blodpropp og andre fæligheter, men jeg er jo sjekka for det meste, så akkurat det bekymrer meg ikke nevneverdig.

Som du skjønner så var dette en dårlig kombinasjon. Noen av plagene blir bedre når jeg beveger meg mye, men så går den aktiviteten ut over andre ting igjen.

Hva skal en så velge av  to onder? Jeg har jo mest lyst til å fortsette den treninga, for mye ble bedre da. Ikke minst gjorde det noe med humøret. Men jeg har jo ikke lyst til å få tilbake betennelsen, og det ville jeg sannsynligvis om jeg begynte på an igjen.

Og så var det fullt ..

En stor hund i en bitteliten bil.
Tror nesten Zenta har mer plass i buret sitt (som kun fungerer som seng),
enn det ho har når ho er med meg i Smart’en.
Litt trøblete er det også å komme seg inn i dette bagasjerommet
for en gammel schæferdame på over 7 år.
For selv om bilen er liten så betyr det ikke at den er lav. 

<3

#trangtomplassen #smart #hund #schæfer #kjøretøy #utpåtur

Dagens tur – Baneheia

Hei og hå i sola. :o)
I dag har vi vært i Baneheia, bikkja og jeg.
For at ikke drømmemannen skal bli så irritert fordi jeg er ute og går igjen,
så kjørte jeg de to kilometerne det er herfra.
Dermed ble turen ikke veldig lang,
rett og slett bare en kosetur på 2,5 kilometer..

Det er veldig fint her oppe.
Og i dag var det skrekkelig lite folk.
Kanskje hadde det noe med tidspunktet å gjøre,
for vi gikk hjemmenfra klokka 10.

God utsikt over byen fra toppen.
Det er vel grunnen til at brannvakta hadde sitt utsiktstårn her oppe
i riktig gamle dager.

2. stampe.
Det var sjeldent vi badet her, vannet var litt gjørmete og ekkelt.
Men vi gikk mye på skøyter om vinteren da jeg var barn.
Merkelig at foreldrene våre turte å sende oss opp her aleine egentlig.
Men vi som vokste opp på 60- og 70-tallet
brukte Baneheia som lekeplass, både sommer og vinter.

Kampesteinen!
Ligger akkurat på toppen i det du kommer opp til 3. stampe.
Og det skal jeg bare fortelle deg, den var  D I G E R  da jeg var liten.
Veldig rart at den har krympa så mye i årenes løp ..

3. stampe.
Og byens badeplass nummer en før Bystranda ble anlagt.
Det var kamp om de beste plassene her,
men nå har det blitt planert og fylt på innimellom steiner og fjell,
så det ser adskilling bedre ut enn det gjorde.
Åsså er det disse breie skogsveiene da, som går gjennom hele heia,
de jeg ikke liker så godt vettu ..

Det er ikke vanskelig å finne en benk å slå seg ned på.
Og i dag var de aller fleste ledige.

Badenymfen min.
Elsker å svømme etter pinner, eller snarere stokker,
som blir kastet i vannet.
Var dårlig med stokker her, men vi fant da en liten kvist
som var god nok en stund iallefall.

Her er vi på motsatt side av vannet, på Eg, der Sørlandet sykehus ligger.
Vi byunger gikk sjeldent til denne kanten.
Mulig det var litt krig mellom oss og de andre som holdt til her,
uten at jeg husker noe spesielt rundt det.
Men det var vel helst guttene som sloss og kriget her oppe.

Så var turen over, og vi skal hjem og lage lapskaus.
Fortsatt god tirsdag da.
:o)

#utpåtur #baneheia #kristiansand #natur 

Sommerfeelings og dilla på smoothie

Dette var en knallstart på uka! Hipp, hurra for sommeren! Eller i det minste våren. Knallblå himmel og til og med varmt, i sola vel og merke. Såpass at vi har sitte ute på terrassen hos dattera og lesket oss med denne hjemmelagde smoothien. For det var der jeg havnet etter at småtten og jeg hadde vært på trilletur. Vi var først en liten sleng innom Grønndalen med bikkja, etterpå gikk vi til sentrum. Det tok tid, for jeg er jo litt redd dette kneet skal returnere i den vonde utgaven, men foreløpig funker det greit. Får håpe det fortsetter slik, sånn at ikke drømmemannen får rett i at jeg starta med turer alt for tidlig. Var bare 3-4 kilometer da .. i sneglefart .. men likevel synes han jeg er en dust som ikke kan ta det med ro. Iallefall ut denne uka også. Prøver å protestere litt, for jeg tar det jo med ro, jeg går s-a-k-t-e! Hallo!! Jeg må jo få lov å røre litt på meg. Blir litt småirritert jeg også, selv om jeg er livredd for at han skal ha rett i sine antakelser. For jeg har sittet nok nå. For resten av året.

Smoothie – kan du tenkte deg noe så godt? Jeg har startet hver dag i over en uke med en slik vitaminbombe. Og det selv om jeg ikke har noen enkel smoothie-maker. For her må hele den digre Kenwooden frem fra boden, sammen med passende tilbehør. Det er nesten ikke plass på kjøkkenet til denne hersens greia. Men den duger, spesielt de dagene drømmemannen også er hjemme og smoothie-trangen slår til. Da får jeg det nemlig ferdig laget også!

Men snart skal jeg ha meg en ny dings til kjøkkenet. En som er laget for slike oppdrag. Dattara har kjøpt en, til snaue 300 kroner, og den fuker som heia! Smoothie to go! Direkte i koppen lager du hærligheten, og så er det bare å løpe til jobb. :o) Eeeeh. Ja, det er lov å kjøre også .. og der er jeg, aleine i bilen midt i rushtidsavgiftens strengeste satser. Men jeg er så heldig at jeg slipper å gjennom noen bom da. Enn så lenge ..

Jeg er på jobb. Og jeg kjenner at det ikke gjør noe i det hele tatt. Det er meldt knallvær hele uka, og gjett om jeg har tenkt å benytte meg av det? Det er da en kjenner fordelene med å jobbe skift. Når sola skinner og en har fri helt til klokka fire på ettermiddagen. Da vil jeg ikke bytte jobb eller arbeidstid men noen i hele verden!