God morgen folkens!

Her har vi sol. Hurra! Endelig en dag som minner om sommer, selv om skyene ligger langs “kanten” og presser. Men det spiller jo ingen rolle bare de holder seg der inne i innlandet.

Jeg skal ikke gjøre så mye i dag hadde jeg tenkt. Kanskje prøve å nyte denne dagen litt, ute, på solsenga, med ei lydbok på øret .. sånn etterhvert når solsenga tørker etter nattens regnvær. Ja, jeg orka ikke gå ut og ta inn de putene selv om jeg hørte det begynte å dryppe på taket.

For halvannet år siden kjøpte jeg mine første lydbøker. Vi skulle på ferie og da er det jo litt greit å ha noe å høre på når en skal sitte på et fly i 10-15 timer. For det er kjedelig det. Spesielt om en ikke får sove. Og i den kategorien der er jeg!

Siden de første lydbøkene har det blitt en del. Jeg meldte meg inn i en bokklubb og raska med meg nesten alt hva de tilbøy som månedens bok fra første øyeblikk. Et par ganger hadde jeg tenkt å avbestille, men det er noen ganger veldig vanskelig liksom. Det går i glemmeboka og plutselig er fristen over .. For noen uker siden fant jeg ut at jeg skulle melde meg ut. Og det var jo ikke lett! Merkelig det der, alt kan fikses på nettet, innmelding, bestilling, beskjeder, ja rett og slett det aller meste, men ikke utmeldinga! Nei da måtte jeg selvsagt ringe og fysisk snakke med en person. Herregud, er det mulig??

Etter at den verste irritasjonen hadde lagt seg fikk jeg plotta inn nummeret. Ei hyggelig jente svarte i andre enden, kikka på medlemsskap mitt og – Wooow, du har vært en god kunde. Om ho kunne tilby meg en pause heller, på fire måneder, for de ville helst ikke minste meg. Eeeh, det var da voldsomt. Ho hørte kanskje at jeg var litt lite hypp på den der pausen, så etter noen sekunder ble det enda bedre: Jeg skulle få en presskanne fra Stelton som takk for et fantastisk medlemsskap. Helt uten omkostninger til og med. Joda, det endte med at jeg takka ja til det da. Ikke helt entusiastisk, men det ble et ja. Ho klarte å holde på meg og nå skjønner jeg jo veldig godt grunnen til at en må ringe ..

I går fikk jeg henta denne kanna. Og fin var den jo. Men det er ikke akkurat det jeg har savna så veldig på kjøkkenet. Presskanner har vi jo. Både på det ene og det andre kjøkkenet. Egentlig var det vel bare flaks at jeg fikk henta den også, for igrunnen skulle den vært returnert i dagen før. Så nå er jeg den lykkelige eier av ei ny presskanne og slipper å avbestille lydbøker før langt utpå vinteren en gang. Eller da kan jeg jo melde meg ut .. kanskje jeg får en ny gave om jeg bare vil være medlem hos dem noen måneder til ..

Det var den store hente-pakke-dagen-på-posten for oss i går. Presskanne, kaffi, mobiltelefon .. og enda et par nye sandaler fra Brandos. Ja, trengte ikke de heller akkurat, men .. sko vettu, det er greit å ha. Dessuten var det litt salg der nå, så jeg fikk de noen kroner billigere enn normalen. Selv om jeg ikke akkurat er så opptatt av salg og sånn. Greit om du ramler over et tilbud, men jeg gidder ikke oppsøke dem. Det følger for mye kaos med sånt.

:o)

HJELP! Æ har fått ny mobil ..

Ja, så fikk jeg endelig henta den da, den nye mobilen. Nå var det vel like før den ble returnert til Netcom igjen. Jeg er ikke veldig opptatt av sånne duppedingser, så der er drømmemannen og jeg veldig forskjellige. Han synes det er gøy. Han kan sitte dag ut og dag inn og fingre og studere på en sånn nyervervelse. Og riktig kose seg, helt utenfor rekkevidde for oss andre rundt ham.

Jeg hater det. Kan ikke fordra å skifte ut ting og tang. Når det endelig begynner å bli trygt og godt og kjent liksom .. da må det byttes. Omtrent som å bli skilt etter nærmere 20 år. Kjempeskummelt altså. Men noen ganger må det bare til.

Jo, jeg vil påstå at den mobilen jeg har hatt siden i høst en gang måtte byttes. Det var et eller annet galt med lyden, nesten umulig å høre hva folk sa om jeg ikke satt aleine i et helt stille rom. Litt slitsomt. Eller: forferdelig irriterende og ikke gøy i det hele tatt. Hæ, hørte ikke, hva sa du .. jeg hørtes jo sikkert ut som et tunghørt fossil for de i den andre enden. Men nå er den epoken over.

– HÆ!!! Skal mamma ha touchtelefon? Sønnen så lettere sjokkskada ut da jeg forkynte hva jeg hadde bestilt. – Eeeeh, ja, noe galt i det? Han himla med øynene, men svaret uteble liksom. Eller kanskje jeg ikke hørte det. Mulig det ikke var min gamle telefon det var noe galt med, men rett og slett hørselen min? Eller mulig jeg bare har fortrengt det. Ja, det er nok helt sikkert det siste der.

Men altså, jeg har fått meg en splitter ny Sony Ericsson Xperia Arc. Blå til og med. For jeg synes ikke sølvfarga, sorte eller hvite mobiler er så kule. Jeg liker litt farge. Mulig det ligger i bakhodet at det er lettere å finne den da, for øyne som ikke ser helt perfekt lengre uten briller .. Ja, den het i det minste blå, selv om jeg nok heller vil kalle den gusne fargen der for grått. Grå metallic, står i stil med bilen.

Likevel blir det nok ikke noe problem å finne denne gedigne greia. Den er jo nesten som en liten mini-pc. Enorm rett og slett. Den største mobilen jeg har hatt i mitt liv, om en ikke tenker kubikk. For den aller første, med antenne, var nok hakket større da. Denne her er i det minste flat.

Åsså har den godt kamera påstår forhandlerne. Og det var jo det jeg falt for, 8.1 megapixler og kjapp. Kjapt er stikkordet! Jeg har ikke tålmodighet til å stå der og vente og vente etter at jeg har trøkka på knappen. Den skal ta bilde når jeg vil, når jeg har behov for det og ikke mange sekunder etterpå! Jeg har erfart gang på gang at de der mobilkameraene er mye dårligere enn det blir påstått i testene.

Den forrige jeg kjøpte pga. kameraet var en stor skuffelse. Reklamen viste noen som slang opp mobilen og fanget øyeblikket, der og da .. men når mobilen endelig reagerte så var motivet som sunket i jorda. Ikke helt som lovet altså, selv om kvaliteten på bildene var ganske bra. Håper jeg er heldigere denne ganga. Om jeg nå klarer å finne ut av elendigheten etterhvert.

Jeg er en smule allergisk for bruksanvisninger, manualer og monteringsanvisninger. Ikke det at jeg ikke kan lese, heller ikke for at jeg ikke skjønner det. Tror jeg. Men det er så uhyggelig gørrkjedelig. Drømmemannen har satt inn simkortet og batteriet og gjort greia klar liksom. Vi har testa at den ringer om noen har behov for å snakke med meg, og ja, jeg tror jeg skal klare å ta den også. Muligens. Men resten av alle de fantastiske egenskapene til min nye android telefon .. åååh .. jeg er altså ikke helt i det moduset at jeg gidder å finne ut av det nå. Men det er jo bare fire uker til sommerferien, så jeg skal nok få det til. Etterhvert. Før høststormene setter inn.

:o) 

En veldig grå onsdag

Sommerværet i sør er ikke noe å skryte av så langt. Trøster meg med at det er lenge til jeg har ferie enda, men må jo innrømme at litt sol og varme ikke hadde gjort noe likevel. Hvor ble det av sommerne vi hadde før i tia, da jeg var liten? Da var det jo alltid fint vær ..

Er på jobb, og heldigvis ser det ut som om det er litt å gjøre i dag. Litt. Så det er om å gjøre at jeg ikke kaster meg over det med en gang, for igrunnen så starter jo ikke arbeidsdagen min før 6.30. Men en plass må jeg jo gjøre av meg, så her sitter jeg da, fra før 5.30 om morra’n. Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde to biler, og gjerne to joller også, for da kunne jeg bare ha begynt 8.30 som normalt. Men om jeg likevel må opp, ut og over sundet for å få drømmemannen avgårde så kan jeg jo likegodt kjøre sammen med han. Dessuten er det jo ganske ok å slutte såpass tidlig på ettermiddagen. Og det var da jeg gjerne ville hatt litt fint vær .. for  å nyte sola og innbille meg at jeg hadde litt ferie. Men den sola er ganske kjip med å dele på godene i år.

Jeg er trøtt, har vondt i beina og er hoven over det meste. Er en stund siden jeg har vært til lymfedrenasje nå, men har en time til mandag. Noe som føles veldig lenge til. Alt for lenge. Skulle nok hatt en sånn massasje minst en gang i uka. Da hadde hverdagen min vært litt lettere. Men det er visst umulig å få til. Til og med om jeg betaler for det selv. Må være mange her som har sånne plager, siden alle er så fullbooka hele tiden. Akkurat nå kjennes det nesten ut som om det skvalper når jeg går, men det er vel bare noe jeg innbiller meg ..

Heteturene, og hold deg fast, de har avtatt ganske mye den siste uka. Hurra!! Jeg er varm, men akkurat det er ikke noe stort problem i forhold til det jeg var gjennom ukene før det plutselig gav seg litt. For da holdt jeg på å dø rett og slett! De der høye toppene hvor det kjentes ut som om jeg kokte inni er over. Akkurat nå i det minste, og jeg håper de er ferdige med å herje i denne kroppen for godt. Men så heldig er jeg vel ikke. Godt er det uansett med en pause. Jeg sover stort sett om nettene og innimellom føler jeg nesten av livet begynner å likne på det jeg hadde før alt ble så galt. Kanksje er det et lite snev av et håp langt der fremme, et håp om at alt blir som det var etterhvert. Krysser fingrene for det.

Men nå begynner jeg på jobb. Ha en fin dag der ute, uansett hva du har planer om.

:o)

Kristiansand Sandskulptur Symposium 2011











De har nok lekt seg litt lengre i sandkassen enn de fleste av oss,
sandkunstnerne som har laget
utstillingen i Gravane i Kristiansand.

Sandis Kondrats, Latvia
Sue McGrew, USA
Cathinka Mæhlum, Norge
Elisabeth Kristensen, Norge
Andrius Petkus, Litauen
Karina Herteig, Norge
Frode Holgersen, Norge

David Turner, Storbritannia
Ørjan Moen, Norge
Andreas Undheim, Norge
Anders Hardeland, Norge

Kan ikke si annet enn at dette er ufattelig imponerende!
Må igrunnen være litt frustrenrende å legge så mye arbeid i noe som bare forsvinner igjen,
men her har iallefall jeg gjort mitt for å bevare minnene.

Enjoy! :o)

God morgen med noen bilder fra hytta






Så var det plutselig en ny dag og ny uke – igjen! Det går fort dette her .. Jeg skal på øyeblikket hive meg i båten og frese inn for å hente barnebarnet i byen. Gleder meg. Ho skal være her til i morra.

Her er altså noen glimt fra vårt andre hjem. Hytta på øya. Sommerparadiset. Kall det hva du vil. Hytta har vært i familien i alle år. Mine foreldre bygget den det året jeg ble født, så den er altså steingammel nå. Xen min og jeg bygde ut året før vi ble skilt, og siden har det kommet på masse terrasse, nye møbler, gardiner og det meste. For noen år siden malte jeg stua og kjøkkenet. Soverommene er foreløpig trehvite all over. Har en plan der og, men det tar litt tid .. Dessuten drømmer vi for tia om en grillbu, eller i det minste et tak over litt av terrassen. For vi pleier jo å tilbringe mesteparten av tiden utenfor, og med dette været vi har hatt de siste sommerne så er ikke et tak å forakte.

Vi ligger perfekt så midt i smørøyet som det går an. Ei kjempeflott tomt, med den skjønneste utsikt. De nærmeste naboene er familie. Aller nærmest bor min søster. Vi deler tomt, sjøbod og brygge. På tomta ved siden av er det tre hytter. Mine to kusiner og en fetter og vi har bygd bryggene inntil hverandre, så det ser jo ut som det kaianlegge der nedet.

Hvorfor vi havnet her ute alle sammen? Joda, mødrene våre vokste opp på øya. De var vel litt kaksete en gang i tia, før folk visste hva det ville si. De eide omtrent halve øya her, men bestefaren min solgte unna litt etter litt, i den tiden da det ikke var så kult å ha verken hus eller hytte på ei øy. Rike ble de derfor ikke. Men heldigvis så beholdt de litt av dette her selv også. Så da mormor døde arva vi 55 mål her ute. Nå sitter min generasjon igjen med 7 mål til sammen av dette. De to tomtene våre foreldre opprinnelig bygget på. Men det er blitt litt fortetning på disse også, slik at vi fem har fått hver vår hytte. Det blir verre når generasjonen etter oss begynner å tenke sommersted .. tror ikke det er plass til så mange hytter her og om det hadde vært det så hadde de vel ikke fått lov av kommunen. Siden det akkurat her er litt spredd bebyggelse så ligger vi i en sone der det ikke er lov å bygge noe som helst egentlig. Mens rundt oss skvetter det opp nye hytter rett som det er. I andre enden av øya. Litt diskriminering det der igrunnen.

Er ikke så mye som minner om sommer i dag. Ja, egentlig har den følelsen uteblitt helt mens vi har bodd her ute i år. Det er tålig varmt, men sola har vi ikke sett så mye til. Skal ikke klage over det enda, for det er fire uker til ferien vår begynner og da kommer sommeren!

;o)

Jobbesøndag – og bursdag(er)

Jepp, jeg er den utvalgte i dag tydeligvis. Jeg har gebursdag – og kveldsvakt! Heldig? Tja .. Nå bryr jeg meg ikke så mye om de der feiringene av det ene året etter det andre. Ikke når det er mine år det er snakk om iallefall. Men er ganske flink til å feire andres bursdag. Det er mye gøyere! :o)

Vi har forsåvidt forbigått det i stillhet. På en måte. Min dag iallefall. I går feiret vi min venninne. Hadde en kjempekoselig båttur til Lillesand, var på konsert og spiste middag og hele pakka. I maaaange timer. Returnerte like før midnatt og da begynte det å bli temmelig mørkt. Fatter ikke hvordan folk klarte seg uten GPS i båtene før i tia. Om de skulle kjøre på plasser de ikke var kjent. Vi kjørte uttaskjærs begge veier, trodde det var så stille, men tok litt feil.

Min venninne fra Vestlandet er ikke helt trygg i båt. Iallefall ikke når det er drømmemannen som kjører. Helst vil ho at jeg skal være den som styrer båten, for da innbiller ho seg at det går så bra .. Vel, jeg gjorde ikke det i går, egentlig gjør jeg det veldig sjeldent nå. Og vi har tydeligvis skremt livskitten av henne på diverse tidligere båtturer. Ho måtte inspisere vestene selv, det holdt ikke å si at vi hadde nok til alle. Og øsekar? Det måtte vi jo ha!! Øsekar i en daycruiser .. om det skjer noe galt med slike båter så pleier de jo gjerne å eksplodere, eller synke på null komma null, rett under beina dine uten at du helt skjønner hva som skjer. Jeg tror faktisk ikke at et øsekar hadde hjulpet oss så mye om uhellet var ute egentlig. For om vannet begynner å stige opp over teakdørkenen så er allerede dobbeltbunnen fylt for lenge, lenge siden. Men ho var av en annen oppfatning – og måtte inn på nærbutikken vår og kjøpe ei bøtte! Joda, vi var nok særdeles trygge i går takket være ei grønn lita lekebøtte beregnet på unger i strandkanten!

I dag spanderte svigers kinamat på oss. Ja ikke bare på oss, men på alle barn og svigerbarn, som kunne komme, med unger under 16. På restaurant. Jeg har verdens beste svigerforeldre, de er bare så utrolig skjønne! Kan ikke beskrive det på noen annen måte. Men altså, jeg har vært utrolig heldig med hele denne familien jeg kom ramlende inn i på mine halvgamle dager.

Jeg er ikke akkurat aleine som er født på denne tia. I morra fyller både min og drømmemannens x år. Litt snålt det der, og egentlig tror jeg drømmemannen har litt problemer med å peile ut hvilken dato som egentlig er min. For i dag morges glemte han det. Og det er vel andre gang på disse få årene vi har vært sammen. Men jeg bestemte meg for å ikke si et ord jeg, der vi lå og småprata i lange tider før vi sto opp i dag morges. Så han skjønte ikke noe heller, før venninna mi gratulerte da vi sto opp. Og da fikk han fart på seg. For pakka hadde han kontroll på. Den lå nede i sjøbua eller båten eller noe sånn. Han forsvant iallefall den veien for å finne den. Hadde vi ikke hatt besøk ville jeg nok ikke fått noe før i morra tenker jeg .. ikke lett å finne ei ny kjærring med bursdag dagen før ho forrige. Anbefales ikke! Gammel vane er vond og vende tydeligvis.

Fikk ei flott stor veske, weekendbag, eller hva det heter. Veldig fin. Så drømmemannen vet i det minste hva jeg liker, og jeg er helt sikker på at jeg ikke har samme stil og smak som forgjengeren min. Men altså, de datoene lager litt krøll innimellom ..

Ellers har jeg en gave fra svigers i vente. De hadde glemt den hjemme, men drømmemannen min skulle hente den på veien ut til hytta igjen. Noen nye kopper og ei godis-skål fikk jeg av venninnebesøket som var hos oss i helga. Veldig koselig, men lurer litt på at et betyr at jeg begynne å bli veldig gammel siden jeg virkelig liker kopper og skåler med blomster på? Det er noe jeg aldri har vært så begeistra for før. Blomster var greit i hagen, ellers ikke noe for meg!

Hagen ja. Var hjemom etter at feriegjestene var reist, og det så helt flott ut der! Tror nesten det var reinere enn da vi overlot huset til de. Og hagen, den var bare helt fantastisk om jeg skal si det selv. Det blomstra som bare det. Så da er det jo litt kjipt at vi befinner oss på hytta liksom .. men nå har jeg tatt med meg noen av krukkene og ampelene. Kan jo ikke la de stå der til ingen nytte uten at de gleder noen.

Vi er akkurat ferdig på jobb nå, så nå er det hjemturen som står for tur.

God natt. :o)

Endelig fredda’ – med sol og blå himmel :o)



Det er første fredag i juli. Første morra vi har blå himmel og sol denne uka og første jobbekveld for meg på lenge. Dessuten får jeg besøk i helga. Enda det passa veldig dårlig i og med at jeg skal jobbe i kveld og søndag kveld. Noen ville bare ikke høre på det øret, for de hadde sett på værmeldinga at det var meldt sol og varme i helga og da er det jo fint å være her ute på hytta .. Spesielt når to av oss har bursdag, og sånt må jo feires! Mente de. Jeg er ikke helt der, hadde tenkt å ta det lengre uti måneden. Ei helg som er helt fri for jobbing. Midt imellom drømmemannen og meg. Han blir nemlig også et år eldre denne måneden, selv om jeg fortsatt leder med to år.

Jeg får besøk av mine to beste venninner. Kjipt for drømmemannen, for begge to er single og har vært det alt for lenge nå. Fatter ikke at det kan være så vanskelig å finne seg en type som er noe å ha! Men alt som er interessant er visst opptatt. Så da så! Og det er liksom ikke snakk om å ikke ville her .. innsatsen er det vel heller ikke noe å si på ..

I går gjorde jeg noe jeg ikke kan. Jeg har lagt opp gardinene i stua her. De har hengt og slengt langt nede på golvet i et år nå. Men jeg så liksom på det der som en uoverkommelig jobb. Nesten umulig egentlig. Enda ho ene venninna ville ha sydd dem opp i fjor da de var nye. Men jeg har litt problemer med å ta imot hjelp. Både til det ene og det andre. Vil helst fikse alt selv. Også ting jeg egentlig ikke kan. Vil helst ikke være til bry for noen ..

Siden jeg verken kan sy, eller har symaskin, tok jeg den enkle varianten. Strøyk på et eller annet bånd som gjør at bretten holder seg der. Det ser ganske bra ut spør du meg. Men nå er jo jeg så sykt nøyaktig at det tok jo en hel evighet for å bli ferdig. Dessuten laget jeg en kappe av to lengder og resultatet ble kjempekoselig. Passa bedre med kappe på det vinduet enn to lengder i hver sin side. Nå skal jeg bare få bestilt nytt trekk til en gammel Ikea-pall her, og skifte sofatrekket, når det kommer. Så begynner denne stua å likne noe .. ;o)

Ja jeg strøyk altså ikke de kappene sammen! Der gikk grensa liksom. Så jeg kan vel sy litt da. Tråkle sammen ting. Mulig det bare er viljen det er noe i veien med. For en gang i fortiden så sydde jeg faktisk litt. Hadde symaskin og greier. Men den ble vel så lei og trøtt av å stå aleine på loftet at den ikke gadd mer, den tok bare kvelden. Motoren var brent eller noe, ikke spør meg hvordan det kan ha foregått, de siste ti årene hadde jeg ikke av lokket engang. Og sist jeg hadde fatt i den så var den helt ok. Ja utslitt var den iallefall ikke!

Til å begynne med her får jeg vel rydde plass til disse venninnene mine. Vet ikke helt hvordan vi skal gripe an resten. Jeg begynner på jobb 15.30, ho som kommer langveis fra kommer 13.45. Siden drømmemannen har bilen må jeg ta båten til byen. Såpass har jeg funnet ut. Men om vi da bytter fremkomstmiddel der inne, tja, det er vel det som er saken nå.

Egentlig har jeg tenkt å overlate disse venninne i hverandres varetekt. Til jeg er ferdig på jobb. De kan jo ta en tur på byen, og ta den festen de er kommet for. Eller finne seg hver sin mann, mens jeg tjener til livets opphold. Så kan jeg bare øse dem med meg når jeg er klar i kveld.

Akkurat nå fyller jeg badestampen. Etter en kveld på jobb er det slett ingen dårlig plass og avslutte dagen. Eller starte ei venninnehelg.

Vi skulle dessuten ha vært oppom huset for å se om det fortsatt ser greit ut der. Sommergjestene reiser videre i dag. Og jeg må jo sjekke før jeg betaler tilbake depositumet. Dessuten hadde jeg jo tenkt å ta med meg en del av blomstene ut her. Om de fortsatt lever da. For er det noe jeg ikke gidder bruke tiden på så er det å fly frem og tilbake mellom plassene for å vanne blomster! Da blir jo hele sommeren bare stress.

Men nå får jeg gjøre noe fornuftig. Før dagen bare plutselig er kommet så langt at jeg ikke rekker en dritt. Det har nemlig skjedd fra tid til annen. Fort gjort liksom.

God helg til dere! :o)

Den som kunne fly .. er du miljøbevisst?

Har du noen gang ønsket at du kunne fly?
Bare gå ut av døra og lette liksom ..
off we go ..
rett opp og rett ned igjen utenfor døra til arbeidsplassen,
eller butikken eller hvor det nå var du hadde behov for å være akkurat da.

Så enkelt det hadde vært! 
Slippe forurensning og trafikkstøy, køkjøring eller venting på bussen.
Alle kunne bare fly dit de skulle, uten å fylle bensin,
uten å tenke på at det forurensa kloden vår.

Eller tenker du igrunnen på det noen gang?
At hver gang du setter deg i bilen og kjører så forpester du lufta rundt deg ..
Er du sykt opptatt av hvor mye bilen din slipper ut av CO2-gasser?
Om du skulle ha kjøpt ny bil i dag, hadde du da tatt hensyn til utslippet?
Er vi så miljøbevisste som vi vil ha det til?

Jeg hadde definitivt ikke ofra det en tanke!
Nå har vi temmelig ny bil, bare et år gammel, med Blue Drive og hele pakka.
Om det sier deg noe. For et år siden sa det meg ikke noe som helst,
og i dag synes jeg bare det er noe forbanna tull!

Blue Drive = et omfattende tiltak for å redusere drivstoffforbruk og utslipp av CO2.
Det er spesielt gunstig for kjøring i by og tettbebygde strøk hvor det er kø,
eller der biler ofte må stoppe for trafikk eller rødt lys.
Funksjonen stanser motoren automatisk i de tilfellene bilen vanligvis ville stått på tomgang.
Når bilen igjen settes i gir starter motoren automatisk.
(Fra bilforhandlerens brosjyre)

Jeg synes mest det er irriterende!
Det er noe produsentene av bilen har funnet ut for å “lure” de av oss som er litt grønne.
Grønne både her og der kanskje.
Lure oss til å kjøpe nettopp denne bilen bare fordi den forurenser mindre.

Kanskje får de solgt en bil eller to på denne måten.
Biler som de ellers ikke ville solgt uten den markedsføringa.
Til en bileier av den økologiske og tenkende typen,
som aller helst ville sykla om bare ikke arbeidsplassen hadde vært så langt borte.
Hun kunne ha sykla om hun ikke skulle ha levert en unge i barnehagen og en på skolen,
handla mat før ungene skulle hentes igjen,
kanskje vært en tur hos legen, helt på andre siden av byen, i løpet av arbeidsdagen ..
Ja, hun foretrekker definitivt sykling .. hvis bare ikke ..

Vi andre kjøpte bilen fordi vi falt for utseende på akkurat det fremkomstmiddelet.
Eller hestekreftene, dieselforbruket, alt ekstrautstyret.
Eller fordi det var det høyeste vi klarte prismessig.
Eller rett og slett fordi de har så god kundeservice akkurat på den plassen.
Åsså er det enkelt og greit å komme seg frem på denne måten.

Vi kjører lykkelig avgårde i vår nye bil, mens vi slår av hele Blue Driven,
Med det resultat av vi forurenser i hvert et lyskryss, ved hver en stopp,
som vi ellers ville gjort i en hvilken som helst annen gammel bil,
uten sånne nymoderne duppedingser som sparer miljøet rundt oss.

Men tenk om vi heller kunne flydd dit vi skulle!
Det hadde vært enkelt og greit og uten forurensning fra alle oss
som har så mye annet å tenke på
at ozonlaget egentlig ikke føles som vårt problem ..

Himmelske åpenbaringer rundt midnatt

I går var det rett og slett en blaut drittdag her sør.
Ikke fikk vi sett noen solnedgang heller, for at var bare grått og trist ..
helt til klokka rundet 23.30.

Da åpenbarte det seg ei rosa stripe borti horisonten ..

som vokste og vokste .. og plutselig ble kvelden helt utrolig nydelig ..

skyene bare forsvant ..

.. og da jeg la meg rett over midnatt så det sånn ut fra stuevinduet.

I dag derimot, er det blytungt og grått.
Men det fins et håp ..
for bak skyene er det alltid blått!

:o))

Venter på sola

.. og imens kan vi jo kose oss med bildene fra sist søndag. :o)