Frøken til barna:
– Hva er brunt, har fire ben og lever i skogen?
– Elg, sa Lise.
– Riktig tenkt, sa frøken, men det kan også være et rådyr.
– Men hva er det som er grønt og hopper i gresset?
– Gresshoppe, sa Nina.
– Riktig tenkt, men det kan også være en frosk, sa frøken.
Da spurte Per:
– Frøken, hva er det som er stort og hardt
når frøken putter den i munnen
og liten og myk når hun tar den ut?
Frøken ga Per en ørefik…
– Riktig tenkt, sa Per, men det kan også være en tyggegummi …
:o))
Valget mitt i dag falt på et bilde fra Thailand.
Det første jeg tenkte på når jeg så temaet treverk.
Jeg forelska meg så utrolig i disse longtailbåtene på Phi-Phi Island og har haugevis
av bilder av dem. Ingen var jo prikk like.
Aller mest liknet de på noe som var snekra sammen av drivved de hadde funnet langs stranda ..
med en rusten gammel bilmotor bak ..
Flere bilder av treverk finner du her hos Helene.
Det å drasse tomflasker til butikken for å pante er jo i seg selv ikke spesielt gøy. Men når du endelig får stappa to søppelsekker, og vel så det, med gamle flasker inn i bilen .. riktig studd de inn før bakluka lukkes, ja da er det liksom ingen vei tilbake. For i bilen kan de jo ikke ligge!
For det meste består våre pantesekker av 1,5 liters Coca-Cola flasker. Skikkelig god, gammeldags, sukkerholdig cola, med alle kaloriene og smaken inntakt. Samla opp over tid. For ingen av oss liker denne jobben spesielt godt. Dermed er det er først når de ramler ut av boden, når vi forsiktig prøver å åpne døra, vi innser at nå er det ingen vei utenom.
i samme panteoperasjon. Det er liksom litt midre pinlig på den måten, men selvsagt tar det lengre tid også. Skal en regne panten opp mot drivstoffet, og tiden som går med mellom de forskjellige butikkene, så hadde det nok vært lurere å bare kaste hele dritten på søpla. Sånn en etter en, etter som de ble tomme. Men så var det den der kildesorteringa igjen da. Hallooo!! Sånt gjør man jo bare ikke. Egentlig.
Det er ikke bare en ting å tenke på i disse dager når miljøet bør stå i fokus. Eeeh, jada, vi slurver en smule der, må bare innrømme det. Men foreløpig har det gått greit. Bare en gang har vi fått lapp på søppeldunken at vi sorterte for dårlig. Vi måtte skjerpe oss, hvis ikke så ville de ikke tømme vår dunk lengre. Men det var den gang alt dette her med flere forskjellige dunker var temmelig nytt. Da de aller fleste gikk inn for kildesorteringa med liv og lyst, som om de skulle ha fått en ny hobby eller noe. Rett og slett i forrige århunde en gang. Til og med søppelmennene, sorry renholdspersonellet, la hele sin sjel i jobben og sjekka innholdet i dunkene med jevne mellomrom.
Åh! Jeg kunne ha drept den drittmaskinen som står der å piper og gjør narr av oss. – Juuuuhu .. se på disse menneskene med alle de flaskene! Gud så gøy det er. Og butikkpersonellet kommer liksom ikke løpende til for å redde
oss fra å stå der i gapestokken til allmenn beskuelse. Neida,
det tar evig tid før de endelig innfinner seg og får kverka den alarmen. Og det holder jo som sagt ikke bare å komme en gang når vi først har fått satt igang!
Jeg hater rett og slett å pante flasker! Det er liksom litt sånn smålig på en måte. Og bedre blir det jo ikke når vi kommer med et helt billass fullt. Det er bare det at å komme med en bitteliten pose nesten virker enda verre. Da er du jaffal på sultegrensa og må benytte alt du kan klarte å raske sammen for å få nok penger til dagens kneipp ..
Men, nå kommer det aller verste: Når vi endelig har fått inn alt tomgodset i den der berømte automaten, fått raska sammen det vi skal ha i butikken, betalt og satt oss godt til rette i bilsetet .. ja da kan du være sikker på at vi plutselig kommer på den der lille dingsen vi la på en lur plass. En plass vi jaffal ikke skulle glemme denne ganga. Men hva fanken er det som blir med hjem igjen? Joda, det er pantelappen!!
Slitsomt, men godt.
Det er vel beskrivelsen av dagens tur.
Iallefall kom vi oss ut tre kvarters tid, bikkja og jeg.
Jaggu var vi ganske heldige med tidspunktet også,
for nå regner det – igjen.
Naturen er enda ikke helt kledd i høstens farger.
Selv om sommeren definitivt er slutt
er badesesongen ikke helt over for Zenta enda.
Ho er overlykkelig hver gang noen gidder kaste pinner som ho kan svømme etter.
Men å gi de fra seg, det er ikke fullt så gøy,
derfor bør en minst ha to for å få litt fart på den der svømminga.
Endelig fikk jeg prøvd støvlettene også.
De var kjempegode til å være nye!
Så det betyr vel bare at det blir bedre og bedre,
og helt uerstattelige ettersom tiden går.
:o)
Jada, jeg hoster, snufser og nyser fortsatt her jeg sitter. Gud så kjipt dette her er. Er riktignok blitt litt lettere i topplokket og øynene ser mer normale ut, så på et vis går det vel fremover da .. seint, alt for seint for meg. Dagene og ukene flyr jo, det er ikke det som er feilen, men jeg fatter ikke at jeg ikke kan bli helt frisk igjen liksom. Nå! Med en gang.
I dag skulle jeg ha vært til lymfemassasje. Men denne ganga måtte jeg også avbestille. Jeg kan ikke klare å ligge still på ryggen i en time. Dessuten ville ho nok helst ikke hatt meg inn der i min forfatning. For bra er det ikke. Ikke beina heller lengre. Så den der behandlingen burde jeg igrunnen hatt. Håper det ikke er så alt for lenge til ho har noe ledig igjen. Sånn er det når en bare må basere seg på at andre folk avbestiller. Men så er det vel en eller annen stakkar som ble glad fordi jeg sa nei takk igjen. For køen for sånn behandling er visst ufattelig lang her i byen. Så noen ble det sikkert greit for.
I morra er det familieselskap hos svigers. Jeg håper på et under i løpet av det døgnet som kommer nå. For jeg føler virkelig for å ut blant folk igjen. Det er også samling i Cognac Klubben lørdag kveld, og det skulle jeg gjerne hatt med meg. Så om disse tablettene ikke funker innen i morra så kanskje jeg skal satse på ei skikkelig rotbløyte heller. Om det kunne garanteres at jeg ble kvitt disse basillene for ei fyll så hadde jeg jaggu tatt det nå. Fortrengt dagen derpå, hodepine, skjelving og kvalme .. for nå gjør jeg snart hva som helst for å bli frisk igjen!
I utgangspunktet hadde lørdagen uansett blitt stille og rolig. Så rolig som overhodet mulig i denne cognacklubben. For min del vel og merke. De andre vil nok ta helt av som normalt .. Jeg skulle jo vært på jobb søndag kveld. Men nå trenger jeg jo ikke det, så jeg har jo faktisk hele søndagen og halve mandagen på meg til å komme over en eventuell fest .. Egentlig er det godt at vi ikke har flere enn fire samlinger i løpet at et år.
Men jeg vurderer sterkt å ta en tur ut med bikkja i dag. Bare for å se liksom. Jeg kan vel ikke bli så mye verre av det? Selv om jeg er vokst opp i et hjem der en holdt seg inne til en hadde vært frisk, og helt feberfri, i tre hele dager til ende. Men det var før i tia, i forrige århundre ..
Ønsker dere en fin fredag der ute. :o)
Alle foto: www.SimonDale.net, creative commons
Gjør som Simon Dale i Wales.
Ta med familien, flytt ut på landet og bygg ditt eget hus.
Jeg måtte bare vise dette huset til dere.
Noe så fantastisk. Ja, jeg kunne jo rett og slett ha flytta inn her på dagen jeg.
Om jeg fikk det fiks ferdig vel og merke.
Greit nok at jeg liker å pusse opp og ha noe på gang rett som det er,
men å starte med et prosjekt som dette hadde nok blitt hakket for mye.
Både for meg, og ikke minst drømmemannen.
Mer om dette fantastiske byggeprosjektet finner du her:
http://www.simondale.net/house/index.htm
Jeg holder enda litt fast på sommeren, her jeg sitter.
Selv om den verken var varm eller spesielt flott her hos oss,
men mange fine solnedganger hadde vi!
Disse bildene er knipset fra terrassen på hytta,
synes jeg måtte ha med noen stykker,
slik at dere kan se mangfoldet, for ikke to er like.
Det er vel det som er så facinerende med
dette tidspunktet på døgnet.
Og utsiktsposten vi er så heldige å ha er jo ikke den verste plassen å befinne seg på,
akkurat i det sola har tatt kvelden.
Ha en fin fredag der ute!
Flere fantastiske bilder finner du HER.
Her er litt arvegods jeg har.
Igrunnen bryr jeg meg ikke så mye om gamle ting,
men denne her går slektens gang, fra den eldste til den eldste i neste ledd.
Siden min mor døde veldig kjapt og veldig tidlig
hoppet den over et ledd for 20 års tid siden.
Og plutselig ble den min.
Ikke noe å si på utførelsen og detaljene iallefall.
Her er det mange sider tegninger både sort/hvitt og farger, karthenvisninger;
en liten avdeling for familiebilder, sider for hvem som er født,
hvem som har gifta seg med hvem,
hvem som er døde.
Jeg må nok innrømme at det er den fineste boka jeg har.
Selv om jeg ikke har lest den.
Til vanlig står den trygt plassert i barskapet ..
:o)
Høstens farger.
De er varme og flotte og fantastiske å se på, selv om det ikke er så helt høstlig hos oss enda..
Bortsett fra at det bare regner og regner, omtrent hele tiden.
Det renner ned fra oven og turstiene rundt i nærområdene våre ser sånn ut:
Akkurat det er litt kjipt, men det tar seg jo flott ut på bilder!
Så selv om jeg ikke er så overbegeistret for høsten i seg selv,
så liker jeg å se på de flotte fargene den kommer med.
Flere <3 I like finner du her.
Tja .. ikke det at jeg ser så alt for mange muligheter her jeg sitter. Jeg har faktisk ikke vært ute av døra siden søndag da vi dro hjem fra hytta. Bortsett fra å inn og ut til legen og apoteket tre ganger. Skikkelig givende dager med andre ord. Ikke føler jeg meg noe bedre heller, men det må vel snart snu nå?
I dag er det nesten fint vær og sol her. Jeg får så lyst til å ut og ta noen bilder. Føles som en evighet siden jeg fotograferte sist, og det er noe jeg faktisk gjør nesten hver eneste dag. Enten med kamera eller mobilen. Har alltid et eller annet med meg som kan brukes til å ta bilder med. For tenke om det dukka opp et godt motiv som jeg ikke fikk med meg ..
Forresten så trekker jeg tilbake det der med at det er fint vær her. Nå regner det nemlig som bare det – igjen! Men sola skinner faktisk litt den også, bare sånn at vi ikke skal miste helt motet sikkert. For så mye regn som vi har hatt i det siste så røyner det nok på for de aller fleste vil jeg tro. Enten de vil innrømme det eller ei.
Jeg ønsker meg så veldig litt bedre helse og fint vær .. Er det så utrolig mye forlangt da?
