Omtrent sånn ja. Som tulipanene jeg kasta i går. To store vaser fulle med gule påsketulipaner. De holdt hele påska, og så var det slutt! Som kjærringa. For her sitter rett og slett jeg også og henger litt med hodet. Etter halvannen uke sammen med drømmemannen min, både natt og dag, så gikk futten ut av denne kjærringa. Får bare prise meg lykkelig så lenge mannen ikke finner ut at han skal kaste kjærringa også, og heller få fatt i et nytt, friskere og yngre eksemplar av arten. Men han vet jo nesten ikke hvordan han fikser nye blomster en gang, så det kan jo ta litt tid før han kommer på den tanken kanskje.
Han er jo et funn. Det har du jo sikkert skjønt for lenge siden. Men til og med et funn av en drømmemann kan få en fibrokropp til å flate ut etter en stund. Etter flere dager på farten. Turer både her og der. Så sa det stopp.
Men jeg holdt meg bra så lenge han hadde ferie da. Så det der var jo timing til fingerspissene, om jeg må si det selv. Jeg fikk tynt de siste kreftene ut av kroppen på mandagens tur. Bare det å sitte i bilen 2 x 1,5 timer er jo mer enn nok på en veldig bra dag. I forgårs var egentlig ikke dagen bra en gang. Jeg kjente det allerede rett etter jeg hadde stått opp. Halve turen vestover halvsov jeg i bilen. Men tur skulle jeg på, og akkurat den biten gikk greit.
Etterpå var det litt sånn; psssssssssst … og der var ballongen tom!
Det er rart. At en kan bli så sliten og føle seg så syk, av å gjøre noe av det aller greieste en kan tenke seg. Tilbringe døgnet sammen med verdens beste mann, gå på turer, knipse bilder, bli oppvarta. Han behandler meg faktisk som ei dronning. Likevel kommer utmattelsen. Verken. Den helsikens tinnitusen. Hjernetåka. Alt på en gang.
Vet ikke helt hvorfor jeg. Men det har jo noe med det å gjøre at jeg føler jeg må være mer “på” enn normalt. Jeg bør helst se best mulig ut når jeg kommer ut fra badet om morra’n. Eller formiddagen da. For jeg er jo ikke så tidlig på’an som drømmemannen. Og bare det er jo en grunn til å ikke se ut som et troll når en kommer opp. Føler ikke at jeg stresser så med det, men sannsynligvis gjør jeg vel det likevel. Tar meg sammen på en måte. For å ikke vise helt hvordan det egentlig står til. For innimellom er det jaggu ikke mye å skryte av dette her, det er jaffal helt sikkert.
Tilbragte gårsdagen sittende i stolen jeg. Etter å ha vært på en mikroskopisk morratur med Jonas. Og det er jo også noe som er ganske teit. Jeg tillater ikke meg selv å gå og legge meg. Ikke på sofaen. Ikke i senga. Enda det sikkert hadde vært superdeilig. Men neida, her sitter kjærringa i halvørska og innbiller seg at det sikkert snart går over. Går over gjør det jo aldri, men det blir bedre innimellom. Og det er vel de dagene som gjør at en faktisk holder ut denne dritten her. De “gode” dagene, som før i tia hadde blitt betegnet som en skikkelig elendig en …
Det er rart som vi kan innrette oss egentlig. Forandre på begrepene, slik at de passer inn i livet der man er nå. For hadde referansene bare blitt værende i fortiden, da tror jeg ikke det var så mange som hadde holdt ut dette her!
Ønsker deg en fin dag. Min blir sikkert bedre i morra …
Futten kan gå ut av noen og enhver! Klart det blir slitsomt med masse farting – men så er det jo moro også! Syns du er tøff jeg! Lufta har gått ut av meg-ballongen også – men det handler om jobb – årsoppgjør og korona – hånd i hånd! Mange som trenger ekstra hjelp til mye. Klem <3
Det var bedre når lufta gikk ut pga. jobben … føltes litt mer rettferdig da, når en visste at det var en god grunn til det. Men jeg velger jo på en måte å ha det sånn, vil heller leve skikkelig innimellom så får jeg ta straffa som kommer i ettertid. Skulle bare ønske jeg kunne godta at det var sånn. For det sliter jeg jo med. Blir like skuffa og forbanna hver gang!
Forhåpentlig blir det bedre igjen om ikke lenge. Men kjenner det jo godt igjen. Man vil være “på” for dem man er sammen med, og så bruker man seg opp på akkurat det. Det er jo kjekt mens det står på da, men kjipt etterpå når kroppen streiker.
Jeg er heller ikke den som går og legger meg i hytt og pine. Jeg er for redd for å gå glipp av noe 😉
Masse god bedring til deg, hvil deg godt, det har du jammen fortjent ♥
Jepp! Er bra i dag. 🙂 Hehe. Ikke så mye å gå glipp av her på dagtid. Er jo bare meg som er hjemme. Men hater virkelig disse påtvungne hviledagene som dukker opp fra intet med mer eller mindre jevne mellomrom.
kan vel ikke skylde på været heller,men får håpe det blir en bedre dag i morgen :=)
Nei, været her har jo vært helt topp! Bortsett fra sykt mye vind. Den påvirker et eller annet her, som gjør at tinnitusen blir en del hakk for høy. Men nå tror jeg det er over for denne gang. Føler jeg er tilbake igjen i dag.
Hei Marit
Jeg ser du sliter med å finne balansen på hvor mye du kan før det sier stopp,jeg har akkurat samme problem å lære meg hvor mye jeg kan gjøre uten å bli liggende. Det en kunst som har tatt meg lang tid og har ennå ikke helt kontrollen på det.Du får ta det rolig de neste dagene så vet du jo det går over men irriterende er det 🙁
Hei, så koselig å se deg igjen! 🙂 Ja, jeg har gitt opp den balansen. Vil heller ha med meg noen normale dager, så får straffa komme etterpå! Kunne jeg bare godtatt den smellen litt bedre, bare lagt meg og slappa av til det gikk over … men det er visst sykt vanskelig. Bedre i dag. Håper det varer gjennom helga!
Uffda, ja det blir sikkert bedre i morgen. Kjenner meg igjen her jeg også, selv om jeg ikke har det som deg. Tror vi alle står på, uten tanke mange ganger. Jeg har det også med å tvinge meg opp når formen er dårlig. Klarer ikke å slappe av på sofaen en gang, uten å føle dårlig samvittighet liksom. Med det resultat at ingen forstår at jeg er utslitt i kroppen. Er jeg oppe, så er jeg visst som ok å regne. Håper det går bedre i morgen! Klemsiklem:)
Tror ikke noen her har problemer med å SE at dagen er elendig, selv om jeg sitter oppe! 🙂 For øyene mine avslører det meste. Irriterende noen ganger, å ha øyne som ei åpen dagbok! Men på den andre siden, jeg slipper å forklare så mye, selv om jeg egentlig gjør det også. Forklarer og unnskylder … Teit egentlig. Sier unnskyld for at jeg er dårlig. Jeg kan jo ikke noe for det. Og jeg hadde garantert gjort noe med det om jeg visste hvordan.