En svipptur i Bymarka – og besøk av barnebarna

Søndagsturen gikk i nærområdet vårt. Eller hva er egentlig et nærområde? Jeg tenker på det som et område vi kan spasere til. Uten å være avhengig av bil. Mulig min definisjon av nærområdet er litt videre enn det de fleste andre har. I går kjørte vi, fordi vi er så drittlei denne bakken vi må opp igjen for å komme hjem.

Vi parkerte innerst i Paradis. Det høres jo flott ut, men det er bare et boligområde klin inntil jernbanelinja. Mellom det innerste rekkehuset og en trafostasjon starter stien. Eller bakken da, for det er en ganske god stigning til å begynne med. Her gikk vi opp.

Fritt og deilig. Og veldig lite folk på denne tiden av dagen. På toppen der får en rett og slett en aldri så liten høyfjellsfølelse. Været var som du ser helt perfekt for halvannen time i skogen sånn utpå ettermiddagen.

Det er veldig godt merka. Og ekstremt mange løypenett og stier i området. Vi kom ned igjen i Ravnedalen på vår tur, og måtte gå litt langs veien for å komme tilbake til bilen igjen.

Trappa ned til Bånetjønn er en opplevelse i seg selv. Veldig bratt! Såpass at en av oss må gå først ned et stykke, og så rope på Jonas. Vi tar den i tre omganger. Tar ikke sjansen på å gå med han i bånd ned hit, eller la han gå bak som jeg pleier når vi er på tur og skal ned en bakke. Om han får litt for mye fart, eller snubler, så hadde vi jo ramla ned sammen. Hadde vi sluppen han ned på egenhånd, så kunne vi jo risikere at noen hadde fått hjerteinfarkt om han plutselig kom rausende ned på stien under.

Vi går rundt vannet og kommer ut hit. Rett ovenfor Ravnedalen. Her er det flott utsikt over bydelen Grim og ned til sentrum. Helt ut til Byfjorden. En tidligere tur omtrent i samme området kan du se HER.

Cafe Generalen i kveldslys. Det var her vi hadde årets første utevaffel for et par dager siden. Nydelig plass, hele året. Litt mer folketomt i går da, siden vi kom etter stengetid. Jeg håper de hadde masse folk innom, for det hadde vært veldig synd om denne plassen dukket under for coronaen.

Jeg hadde besøk av mine to døtre og fire barnebarn før vi var på tur. Veldig spontant. Det ble enda flere utevafler, denne ganga på egen terrasse. Siden ho ene der ikke er så glad i sosiale medier blir det dårlig med bilder av det. Synd egentlig, for dette var påskens høydepunkt for min del.

Det var helt ubeskrivelig deilig å se dem igjen. Og alle jentene hadde vokst ufattelig mye den siste måneden. Klemming er jo helt umulig å unngå når det gjelder ungene. Jeg forsøkte ikke en gang! Når de to eldste barnebarna sto foran meg og spurte om det var lov å gi meg en klem, da fortrengte jeg alle retningslinjene og klemte i vei. Ikke har jeg tenkt å holde meg så lenge vekk fra dem igjen heller. For så deppa som jeg har vært den siste uka er jaggu ikke bra det heller. Ingen av oss er syke, men det er jo egentlig ikke noen forsikring. For veldig mange har jo viruset selv om de føler seg friske … det er vel kanskje det som er mest skummelt med hele greia.

Og om en uke åpner barnehagene og småskolen igjen. Lurer virkelig på hvordan det skal gå. Ikke minst hvordan de som jobber der skal håndtere dette. For små unger hoster og snørrer jo nesten hele tiden. Skal de da bare begynne å sende dem hjem igjen, en etter en? Og plutselig er vi like langt som da alt stengte … misunner virkelig ikke de som skal avgjøre dette.

Min søndag var en av de beste dagene på lenge. Håper du også har hatt det bra, og at du og dine holder dere friske. Faktisk kjenner vi ingen som har blitt smitta, til nå. Ikke alle er så heldige …

8 kommentarer
    1. Så deilig! Jeg har jo ikke klemt lille prinsessa på lenge, men nå orker jeg ikke mer snart….. En må jo prøve å gjøre det beste utav det, men – jeg sliter….! Kjenner noen som har vært smitta – ei av dem veldig dårlig……. men – en kan jo ikke bare tenke på de mulighetene heller! Klem <3

    2. Så koselig for deg 🙂 Jeg er også spent framover. Jeg håper de finner ut noe mer snart jeg, så det kan FÅ DET VEKK!! Eneste muligheten føles det som. Hvis ikke blir det en LANG tid hvor verden er annerledes..

      1. Ja, veldig koselig. 🙂 Tenker dette kommer til å ta lang tid uansett hva de finner ut … så vi får bare belage oss på at ting blir annerledes fremover. Og da tenker jeg ikke på ferier og sånn, for det kan vi jo leve helt greit uten. Tenker helst på det manglende sosiale livet, å ikke se familien. DET er det verste for meg.

    3. dette hørtes ut som en deilig dag :=) nei det blir umulig å ikke gi en klem til barnebarn,men holder en ellers reglen for litt avstand,god håndhygene og ikke hoste og nyse ut i luften burde det gå greit med nær familie,smitten er der om en går i butikken og handler også,jeg misunner heller ikke dei som må jobbe i barnehage og skuler,det er flere i vår familie som jobber der,får bare krysse fingrane for att dei greier seg godt,tenker jeg blir informert da ei er samboer med ene sønnen vår :=)

      1. Jeg har jo ikke vært i butikken heller jeg. Bare et par ganger på en måned. Mannen handler. Og de gangene jeg var med så synes jeg ikke det var så stas. Alt for mye folk som ikke tar hensyn. Presser seg forbi der det er aller mest trangt! Hjelper jo ikke å holde avstanden mellom hverandre bak og foran når de ikke gjør det sidelengs. Likte meg absolutt ikke i butikken nei. Men mannen er jo på jobb også, så han blir jo utsatt for smitte både her og der.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg