Jeg har spasert til og fra jobb disse to siste dagene også. Som jeg hadde planer om. I dag var jeg hjemme på litt under en halvtime. Av en eneste grunn: Jeg trodde i mitt forvirrede sinn at jeg skulle klare å ta igjen drømmemannen oppi den siste bakken og gå hånd i hånd med han det siste stykket. Han hadde et bittelite forsprang, trodde jeg, og det var som en gulrot som gjorde at jeg virkelig fikk opp farten. Eeeeeh .. jeg var halvdød da jeg kom hjem. Uten noen å holde i hånda. Tror hjernen min må ha hatt en aldri så liten blackout da jeg innbilte meg at dette skulle gå ..

I dag har jeg vært på kurs i rettsjournalistikk. Rettsjournalistikk. Smak på det da .. mmm .. dritkjipt. Ikke sant? Det var iallefall den innstllinga jeg dingla meg avgårde med i dag morges. Forbi bilen klarte jeg også å gå, uten å ombestemme meg mht. å bruke beina til jobb. Selv om jeg nesten hørte at kjøredoningen hviska til meg .. sett deg inn, sett deg inn ..

Kurset var utrolig interessant! Timene bare fløy avgårde, og så var den dagen over. Litt trist igrunnen. Kunne godt hatt mer om det der .. Tenk så så feil kan en ta altså!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Arbeidsdagen i går var superhard å komme gjennom. Jeg var så merkelig dårlig. Hadde vondt i den ene armen og følte meg skikkelig uttafor. I tillegg skulle jeg ha syforening, noe jeg tenkte på å avlyse helt til det var for seint. Hadde det ikke vært for drømmemannen så ville det vært dårlig med servering her! Men han diska opp med en aldeles nydelig pizza. Lurer på hva jeg skulle ha gjort uten han der. :o)) Håper jeg aldri finner ut av det ..

Vaskemaskinen vår tok kvelden
før helga. Heldigvis har jeg lagra datteras her, så nå har de bytta plass. Mens vi venter på delene til vår får jeg aller nådigst lov å bruke denne andre. Ho er nemlig så fornøyd med den selv, men siden de har vaskemaskin der de leier så står den bare her hos oss og venter på et nytt liv. Enn så lenge altså, om jeg behandlet den som barnet hennes, kunne jeg få lov å bruke den.

Nå har jeg et lass med tøy jeg må brette. Uff. Men dessverre hopper det ikke inn i skapet selv, så noen må jo vise det vei .. og mens vi er inne på tøy så kan jeg bare opplyse om at jeg fikk pakke fra Påfyll/Ioanna Kourbela i posten i går. Den øverste kjolen ho viser her, i litt andre farger, pluss en matchende jakke en sikkert bør ha fagbrev for å klare å knyte .. Det var bare helt nydelig, bortsett fra at jeg synes det var litt i trangeste laget. Men jeg jobber med saken .. og dermed får dere ikke se bilde av det på nåværende tidspunkt. ;o)

Der var selskapelighetene over for denne gang. Litt godt, må bare innrømme det, men det har selvsagt vært kjempekoselig også. I dag var det mellomste dattera til min kusine som ble konfirmert. Så dermed har jeg vært i kirka for andre gang på en helg. Tror nesten aldri det har skjedd før .. og ikke frister det til gjentaktelse heller, om jeg skal være heilt ærlig. Det er så sykt kjedelig! Ikke interesserer jeg meg for det som blir sagt og jeg synes det minna mer om en begravelse enn en konfirmasjon dette her. Triste salmer og alvorlige prekener. Det burde ha blitt jazza opp litt egentlig. Kanskje de da kunne ha tiltrukket seg et litt mer ungdommelig klientell ..

Vi er egentlig en liten familie. Og min kusine har visst lenge fabulert om å samle alle sine. Som sagt så gjort og dagen ble altså i dag. Vi var bortimot 60 stykker og da var alt som kunne krype og gå tatt med. En del jeg ikke kjenner og noen jeg bare har sett da de var små. Det var kjempekoselig og dette her ble absolutt en konfirmasjon hovedpersonen kommer til å huske lenge. Lurer litt på hva de har tenkt å gjøre den dagen ho gifter seg, nå som de har lagt lista så høyt ..

Vet ikke hvilken overdose som var verst i dag. Salmesangen eller kaloriinntaket. Det var sykt mye godt på det koldtbordet og ufattelig mange gode kaker etterpå. De bare sto der og ba omtrent om å bli spist vettu .. nesten så jeg hørte de ropte på meg. Vel, jeg orka ikke smake på alt en gang. Det er det som er litt kjipt, har jo lyst på det meste, men selv for en kakemons som meg sier det stopp etter en stund. Skulle hatt en egen dessertmage, det hadde vært fint! Men den måtte selvsagt ha vært usynlig på utsiden. For den jeg har allerede er mer enn nok å drasser rundt på .. Kaka på bildet var mitt bidrag til selskapet. En utrolig god og ganske lettlaget jordbærfromasj-kake. Oppskriften fikk jeg en gang av ei venninne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det sløving på sofaen resten av kvelden. Bare sånn for at en skal være sikker på at alle de deilige kaloriene setter seg godt fast rundt midjen og diverse andre kledelige plasser. ;o)

Puuh! Denne helga ble hektisk gitt. I går var vi i bryllup. Kjempeflott brudepar, sanger og taler. Jeg takler ikke helt det der. Om de som holder talen tørker en tåre eller tre .. jepp, så sitter jeg der med tårene strømmende nedover. Skikkelig flaut og en av grunnene til at jeg aldri har hatt sånt bryllup selv.

Bildet av drømmemannen og meg fikk jeg brudgommen til å ta i går .. Ikke fullt så unge og flotte som de andre to, men minst like forelska! ;o)

Må bare innrømme det, jeg er ganske misunnelig på ungdommen deres .. Skulle ønske det var meg som var ung og flott og hadde hele livet foran meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hadde fått i oppgave og ta brudebildene. Aller mest hadde jeg bare lyst til å si nei og jeg har grudd meg i mange uker til dette her. Skikkelig grudd meg. Tenk om jeg ikke fikk det til og ødela alt sammen. En har jo liksom bare en anledning til å ta de der bildene. Å gjøre det om igjen noen uker etter, hos en fotograf, blir liksom ikke helt det samme ..

Det gikk greit og takk Gud for det! De ble faktisk veldig fine. Synes jeg selv, og jeg håper selvsagt de som er på dem mener det samme.Men det er jo ikke så vanskelig å få et flott resultat når modellene er så nydelige som disse. Dessuten var omgivelsene helt fantastiske for brudefortografering og værgudene absolutt på vår side. Kunne ikke blitt mer perfekt igrunnen! Jeg har spurt om jeg får lov å vise noen av bildene her på bloggen, så om de går med på det skal dere få se de dere også.

I dag skal vi i konfirmasjon. Siden jeg hadde lovet å bake ei kake måtte vi gå litt tidlig fra bryllupet. Gikk til og med glipp av bryllupskaka og det var litt flaut å snike seg avgårde neste først av alle, men klokka var vel henimot ni da vi gikk. Noen ganger strekker ikke tiden helt til, sånn er det vel bare .. eller så kunne jeg vel ha bakt en annen kake for noen dager siden og fryst den ned. Men det blir liksom ikke helt det samme synes jeg.

Veeel .. jeg får inn og pynte kaka og skrive kort. Så får dere ha en flott søndag der ute. Enten det er konfirmasjon eller andre spennende ting på gang der du befinner deg. :o)

Først en tur ut i hagen med bikkja,
før ho blir satt i hundegården.
Akkurat den biten er litt trist, tenk om ho heller kunne gått med meg til jobb ..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så er det vel bare å ta beina fatt da ..

Sko er viktig.
De skal helst passe til resten av antrekket ser du,
så her er det ikke snakk om å iføre seg noen joggesko som er beregnet på å gå i.
Nope .. kan ikke ødelegge stilen vettu.
Litt teit muligens, så jeg jobber med saken
og lurer seriøst på å anskaffe meg et eller annet som er beregnet å gå langt i.
Med rett demping her og der .. noe som ikke er vintersko.
For det har jeg!

Etter noen hundre meter på sykkelstien, bortover og nedover, går turen inn på grusveien.
Ned en bakke ..

Opp en bakke ..

Fryktelig tullete dette, går dobbelt så langt som en skal egentlig.
Iallefall etter at de begynte å legge om veien her.
Den normale gangveien er vekk og vi har fått enda en bakke på denne stekningen.
Som om det ikke var nok fra før av!

Og ned igjen ..
Denne her er forøvrig helt umulig å gå når det er glatt.

Over broa ..

Valgets kvaler.
Til høyre opp den siste bakken .. eller til venstre for å ta en liten koselig omvei?

Det ble den koselige veien denne ganga og.
Derfor jeg beregner litt ekstra god tid,
så enten kommer jeg en del for tidlig på jobb,
eller så nyter jeg å være ute litt lengre enn høyst nødvendig på denne tiden av døgnet.

Oh shit! Enda litt mer oppover ..

 Men når en er på toppen her, er det faktisk nesten verdt det.

 Myren Gård på morrakvisten ..
ikke akkurat overbefolket, men gartnerne er begynt å røre på seg.

En god start på dagen ..

Siste innspurt ..

.. og arbeidsdagen kan begynne.

Jeg har faktisk latt bilen stå hele uka, bortsett fra i dag.
Og det resulterte i en smule dårlig samvittighet faktisk.
Litt merkelig egentlig.

Likevel er jeg ikke kommet så langt at jeg føler det er deilig dette her.
Lurer på når det stadiet inntreffer.
Om det inntreffer ..
Kanskje jeg bare faller tilbake til gamle synder, kjøre fra dør til dør
og betale haugevis av bompenger i ren gledesrus
for å slippe å bruke beina.

Rushtidsavgift.
Jepp, det er på trappene her i byen.
Her skal bileierne slaktes!

Neste uke skal jeg bare på jobb to dager.
Satser på å gå da også.
Og etter det er det jo enda mer gåing.
London you know!
;o)

Det er så fælt å se når noen har det vondt.
Når tankene river og sliter.
Når hodet er fullt av bomull og en ikke husker fra dag til dag.
Når hodet verker så det kjennes ut som om det skal sprekke.

Men selvsagt gjør det ikke det.

Hoder sprekker liksom ikke sånn helt uten videre og godt er jo det.
Men innimellom hadde det nesten vært deilig, en befrielse, om det sprakk
Bare litt.
Såpass at gørra kunne rent ut og verken forsvunnet ..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tenk så godt alt hadde blitt da!

Det er så fælt når du vet at noen ligger der og ikke får sove.
Og denne ganga er det ikke deg.
Det er ikke en eneste ting du kan gjøre med det.
Bortsett fra å si at det nok går over igjen.
En gang.

Etterhvert.

Det er så fælt når du så veldig gjerne vil hjelpe, men ikke får det til.
For du vet akkurat hvordan det er å ha det sånn.
Vet om alle spørsmålene som svirrer rundt og rundt.

Var det noe jeg kunne gjort annerledes?
Hvorfor gikk det ikke?
Hvorfor kunne vi ikke bare leve lykkelig alle våre dager?
Omtrent som i eventyrene fra vi var barn.
Er jeg ikke verdt en dritt?

Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Det er så fælt å kjenne på følelsen av å ikke være en familie lengre.
Føle seg som den mest ensomme personen i denne verden.
Helt ubetydelig.
Helt aleine.

Selv om det er masse venner der ute.

Vennskap kan ikke erstatte familiefølelsen.
Men venner er mye bedre enn ikke noe.
Veldig mye bedre.

Tro meg vennen, jeg vet alt om det der..

Ta vare på de du har.
De du vet du kan stole på.
De andre trenger du ikke i livet ditt.

Noen få gode venner er bedre enn mange som egentlig ikke bryr seg.

Og ja, jeg er helt sikker på at dette går over.
Etterhvert.
Men det kan ta veldig lang tid.
I mellomtiden må du bare gjøre det beste ut av det.
Ikke grave deg ned i gørra.
Slutt å gruble sånn.
For det hjelper ikke for noe.

Jeg har vært der, for lenge, lenge siden ..

Jeg venta og venta på at livet skulle bli bra igjen.
At alt skulle falle på plass.
Men livet blir ikke bra igjen av seg selv.
Alt order seg dessverre ikke for snille jenter,
uten at du gjør noe for det selv.

For min del tok det sju år!

Lev livet nå.
Dagene som går kommer nemlig aldri tilbake.
Og det er faktisk dette som er selve livet.
Det går litt opp og litt ned.
Noen ganger er bakkene skumle og bratte.
Likevel overlever de fleste.

Og det som ikke tar livet av deg, det gjør deg absolutt sterkere.

Ta vare på alle de gode minnene.
Gjem dem i en liten del av hjernen og la de bli der.
Noen personer kommer du til å bære med deg resten av livet.
I dette lille hemmelige rommet langt der bak.

Dere fikk det ikke til, men det er faktisk ikke verdens undergang.

Jeg er så utrolig stolt av deg.
Og jeg vet at livet blir bra igjen.
Kanskje ikke helt som du trodde,
men bra på en litt annen måte.

Og hvem vet, kanskje blir det faktisk bedre enn slik det var ..

Uansett hva som skjer,
så kommer jeg alltid til å være her for deg.
Jeg håper du vet det.

Klem fra meg

Har hatt noen særdeles forferdelige dager. At små pollen kan være i stand til å slå ut denne store kjærringa er helt uforståelig. Men det er akkurat det som har skjedd. Jeg er tett i toppetasjen, har vondt i hodet, kløe i øynene og hoster og nyser om hverandre. I forgårs gikk jeg hjem fra jobb før halv to, i går var jeg bare hjemme, men i dag måtte jeg liksom bare prøve igjen. Ikke den beste dagen i mitt liv, men det gikk jo på et vis. Følte meg veldig usosial og fraværende, lukka meg bare inn i min egen lille verden og jobba så godt jeg kunne .. og joda, vi fikk skryt for en flott produksjon, men jeg ble jo ikke akkurat i noen bedre form av den grunn ..

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg ikke bare kan ta det med ro. Hjemme, under dyna, i sofaen .. what ever .. til det går over igjen. Til det i det minste letter litt. Hvorfor må jeg alltid sette mitt eget ve og vel sånn helt i sisterekka tro. Irriterende. Likevel fortsetter og fortsetter jeg. Bruker helgene til å komme meg litt opp igjen, sånn at det er noe å bryte ned i den kommende uka også. Åååååh! Jeg irriterer meg skikkelig over meg selv når jeg tenker på hvor dumt det er. Hadde noen andre fortalt meg hvordan de kjørte på på dette viset så ville jeg jo bare sagt at de var megateite!

Det aller verste er likevel det fine været. Her sitter jeg som et slakt og får ikke gjort en ting utenfor. Ikke her, ikke på hytta. Ja, hytta og båten har vi jo ikke brukt en gang i år. Tragisk spør du meg. Plenen skulle vært klippa, terrassene vaska, hagemøblene satt ut. Både her og der. Men jeg blir pottetett og helt gåen bare jeg er utenfor. Er det mulig?? I forfjor merka jeg nesten ikke noe til hele allergien. Brukte ikke en gang tabletter .. men det var da ..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I år derimot kjører jeg bare på. Hodepinetabletter, hostedempende, dobbel dose av allergitablettene. Men jeg vil ikke påstå at det hjelper mer enn strengt tatt nødvendig for at jeg skal klare å holde ut en dag på jobb. Når det attpåtil kommer slengende åtte, ti heteturer fordelt ut over dagen, ja da er det jo helt perfekt!!

På en måte har jeg gitt opp. Jeg er så lei, trøtt og sliten at jeg bare blir sittende her på baken. Som blir større og større .. eller, det er jo det rare, det er ikke baken som vokser men midjen og magen. Fra der hoftebeinet burde vært og oppover der eser jeg ut. Skikkelig kledelig. Spesielt nå som bikinitiden nærmer seg. Men på en eller annen måte så gir jeg blaffen i det også. Det er skummelt det! For det har alltid plaga meg noe sykt når jeg, i mine øyne har vært så diger .. det vil si, nesten alltid.

Ellers har vi fortsatt ikke fått sofaen. Men ikke engang det er verdens undergang lengre. Og mens jeg er i dette blide hjørne, så kan jeg jo nevne at den der hybelen, som i følge fengselsfuglen som leier der inne, skulle stå tom, for øyeblikket er fylt opp av fyrens bror. Dama. Kamerater. Jepp, plutselig har vi visst fått inn nye hybelboere. Uten å være klar over det. Og det er faktisk kjempeirriterende. Vi har snakka med han og han hadde skjønt på broren at han bare kunne bo her. Jadda!! Tror det må være en svikt i kommunikasjonen her gitt. Så om dette fortsetter tror jeg nesten jeg må nevne for nav at den leiligheten de skal betale for, mens beboeren soner, faktisk er opptatt av andre familiemedlemmer .. Skal de være jævelige, så skal jeg jaggu med ta igjen!! Problemer med å få inn andre leieboere kommer vi jo uansett ikke til å ha.

Jaja, nå er det iallefall fri til søndag ettermiddag for meg. Så får vi se om jeg får gjort noe fornuftig disse fritimene. Tviler sterkt egentlig, men det er jo lov å håpe likevel. Til det motsatte er bevist. I morra skal vi på fest, igjen. En ti års bryllupsdag. Ufattelig at det alt er gått ti år siden jeg var forlover der.

Begynner å bli litt lei av fyll og festing nå egentlig. Alle helgene har jo stort sett inneholdt minst en fest i det siste. Neste helg er det et bryllup, som heldigvis er alkoholfritt, og en konfirmasjon. Helga etter drar vi til London, og så, når vi nærmer oss pinse rekker vi muligens en tur ut for å se hvordan hytta har overlevd vinteren. Tror igrunnen ikke jeg har tid til å ha hytte lengre jeg .. herregud for et luksusproblem ..

Jeg må bare innrømme det. Denne uka har jeg lest minimalt med blogger og ikke engang kommentert hos de jeg har kikka innom. Så jeg må bare takke for besøk og kommentarer her hos meg, slett ikke verst når responsen er tilnærmet null ..

God helg til dere. 😮)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

1. mai
La været denne dagen vare og vare og vare
til langt ut i oktober
minst.

Det eneste vi trenger nå er litt mer varme
pluss gjerne på noen og tjue grader
så har vi det

Tilfør noen deciliter bedre helse
slik at kjærringa kan få klargjort terrasser og hage
for lange, varme, lyse, deilige
sommerkvelder

Ønsker dere alle en fortsatt fin dag
skulle gjerne ha bytta plass med en eller annen
for her på jobb
var ikke akkurat drømmeplassen i kveld

Jeg gikk tom for allergipiller før helga. Dermed fikk jeg en skikkelig flashback på hvordan det føles å være allergisk uten å bli medisinert. Tett som ei potte, nysing, vonde øyne og stemme som Rod Stewart. Men nå begynner det å komme seg igjen, så snart er det bare øresusen, hovne bein, heteturer og kroppsverk som plager meg. Er egentlig drittlei av å alltid kjenne på noe. Aldri våkne en morra og være pigg og uthvilt .. det er så lenge siden det har skjedd at jeg nesten ikke kan huske hvordan det var. Er det virkelig sånn å nærme seg 50?

Sol, blå himmel og 1. mai. Været er strålende her i sør og egentlig burde vi ha vært ute en tur på hytta. Aldri før i historien har det vært så langt ut på året uten at vi har sett hvordan det står til der ute i skjærgården. Har nesten litt dårlig samvittighet. Men det skjer jo så mye, både her hjemme, med fester og jubileer til venner, konfirmasjoner og bryllup .. vi har rett og slett ikke hatt tid. Og om vi har vært ledige så har værgudene slått seg vrange .. ikke lett dette her!

Vi skal ikke ut i skjærene i dag heller. Vi skal få rydda unna plankebiter og gamle lister. Søppel som er igjen etter oppussinga i stua. Tilhengeren står utenfor og bare venter på å bli fylt opp. Puuuh .. og jeg er igrunnen ikke helt pigg. Dessuten skal jeg på jobb 15.30 så noen etterlengta fridag er ikke 1. mai for meg i år. Men jeg fikk som sagt en ekstra fridag i går da, avbrutt av et lite innføringskurs i Newspilot.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går var jeg i syforening. Det er mye snakk om mannfolk og sjekking der for tia. Jeg er igrunnen glad for at jeg ikke er i den kategorien. Veldig glad for at jeg har en armkrok å krype inn i når jeg kommer hjem, at jeg har fått det så godt på mine halvgamle dager.

Hadde tenkt å ut i hagen og jobbe litt i dag. Men vet ikke helt om jeg orker det likevel. Sønnen har lovet å hjelpe med å bære søpla ut i tilhengeren, men han kom vel ikke hjem før i 4-tia i natt, så når han våkner til live igjen er ikke godt å si. For min del tror jeg det blir en veldig rolig dag til jeg skal må avgårde til min inntektsgivende jobb. Kjipe greier, men noen ganger er det visst bare sånn.

I går var vi på konsert. I tillegg til dåpen fikk vi også med oss en av ekstraforestillingene til PULS i Kilden. Billettene var forøvrig bryllupsgave til min bedre halvdel i år og egentlig var jeg jo heldig som fikk benytte med av den ene. Men om noen andre hadde stukket av med den, så tror jeg ikke hverdagen vår hadde vært så veldig gøy fremover, så han hadde vel strengt tatt ikke noe valg denne drømmemannen min.

PULS holdt en nesten tre timers konsert på full guffe. Såpass at jeg kommer til å lide under det i et par uker. Minst. Øresus og konsert, eller annen høy lyd, hører ikke sammen. Jada, etter alle disse årene med uønskede lyder i hodet, er jeg fullt klar over det. Et helt normalt kinobesøk gjør at jeg sliter i flere dager etterpå. Men hva skal en gjøre da, sette seg til i stua hjemme og ikke oppleve en dritt?

Lyden og lysshowet var ekstremt forbedret siden sist. Selv om jeg personlig kunne styre meg for alt dette lyset i tide og utide. Det var nok en guttedrøm for bandmedlemmene som gikk i oppfyllelse der gitt! Men mer av alt blir fort for mye, og etter min mening var nettopp det resultatet av lysshowet. Barnslig spør du meg, men det gjør du vel ikke .. Jeg synes ikke det er så kult å bli blendet av diverse lyskastere med jevne mellomrom gjennom en hel konsert. Det er ubehagelig og irriterende, rett og slett. Muligheten for at det er meg som er blitt for gammel til dette her er kanskje også en medvirkende årsak til reaksjonen min .. men det der gidder jeg ikke dvele ved mer enn nødvendig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Gammel eller ikke, jeg synes det er synd at de nå legger opp. Eller i alle fall avslutter dette konseptet. Regner med at de kommer med noe nytt etterhvert, for med et sånt talent hadde det vært helt bortkasta å ikke dele det med oss andre, litt mindre, begavede sørlendinger ..

Vil du vite mer om PULS, eller høre en liten smakebit, kan du gå inn HER.
Siden er vel verdt et besøk eller to. 

Vi har vært i dåp i dag. Ikke til en søt liten baby som fikk navnet sitt i Jesu navn. Neida. Min kjekke, halvvoksne nevø på 14 døpte seg for å få lov til å stå konfirmant i statskirken. Så der ha vi sitte å hykla oss gjennom en dåp, tent hvert vårt lys for at Gud skal ta imot ungdommen eller hva det var .. Jepp, jeg har også. Det føltes ikke bra i det hele tatt. Omtrent som da jeg gikk opp kirkegulvet selv, i forrige århundre en gang, og visste så alt for godt at dette ville jeg egentlig ikke .. dette gjorde jeg av en eneste grunn: Konfirmasjonsgavene og pengene ..

Jeg gikk opp og tente et lys for dåpsbarnet. Unggutten som er like høy som tanta og vel så det. Det var helt feil alt sammen. For meg. Samtidig synes jeg han var kjempetøff som turde dette her. Som sto der oppe sammen med presten og fikk vann den fint danderte og voksa sveisen. Som fikk dåpsattest etterpå. I en alder av 14.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sønnen min var en av fadderne. Han lovte å “oppdra” fetteren i den kristne tro. Javisst ja. Akkurat som om han vet noe særlig om det. Og nei, det er ikke jeg som har svikta der. Jeg har aldri lovet å oppdra mine barn i den kristne tro. Jeg har vært med på å døpe dem fordi faren ville det. Fordi jeg ikke hadde noen særlig gode argumenter mot det. At jeg synes det var feil og teit og galt det holdt liksom ikke. Så de ble døpt i kirka, alle tre. Men jeg sa til presten hvorfor jeg var der med dem. Sa at jeg ikke trodde på dette her, at det ikke var mitt ønske. Og da føltes det ikke så galt likevel.

Jeg gifta meg ikke engang i kirka. Ikke første gang. Ikke andre gang. Noen tredje gang blir det ikke. Jeg gifta meg ikke i kirka, fordi jeg følte meg som en skikkelig hykler da jeg konfirmerte meg. Jeg hadde dårlig samvittighet i mange år etterpå. Jeg var en løgner. Jeg mente ikke en dritt av det jeg var med på i de forberedende månedene. Og jeg står på samme sted den dag i dag også. Nå har jeg litt av den samme vonde samvittigheten igjen. Fordi jeg tente et lys i kirka og ikke mente noe med det.

Selvsagt håper jeg nevøen min får et flott liv uten for mange motbakker. Men om han blir en kirkegjenger, et guds barn, en personlig kristen .. ja det bryr jeg meg ikke en døyt om skal jeg være helt ærlig. Og ærlig, det skal en jo være.

Sannsynligvis er jeg ærligere enn de fleste. Hvorfor har jeg ellers dårlig samvittighet for en liten filleting som dette? Det føles ikke bra i det hele tatt. Selv om jeg nok hadde følt meg som en dust om jeg ikke hadde gått opp og tent det der lyset. Men den der dustefølelsen hadde faktisk vært hakket bedre enn dette. Iallefall i ettertid.