Det er så fælt å se når noen har det vondt.
Når tankene river og sliter.
Når hodet er fullt av bomull og en ikke husker fra dag til dag.
Når hodet verker så det kjennes ut som om det skal sprekke.

Men selvsagt gjør det ikke det.

Hoder sprekker liksom ikke sånn helt uten videre og godt er jo det.
Men innimellom hadde det nesten vært deilig, en befrielse, om det sprakk
Bare litt.
Såpass at gørra kunne rent ut og verken forsvunnet ..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tenk så godt alt hadde blitt da!

Det er så fælt når du vet at noen ligger der og ikke får sove.
Og denne ganga er det ikke deg.
Det er ikke en eneste ting du kan gjøre med det.
Bortsett fra å si at det nok går over igjen.
En gang.

Etterhvert.

Det er så fælt når du så veldig gjerne vil hjelpe, men ikke får det til.
For du vet akkurat hvordan det er å ha det sånn.
Vet om alle spørsmålene som svirrer rundt og rundt.

Var det noe jeg kunne gjort annerledes?
Hvorfor gikk det ikke?
Hvorfor kunne vi ikke bare leve lykkelig alle våre dager?
Omtrent som i eventyrene fra vi var barn.
Er jeg ikke verdt en dritt?

Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Det er så fælt å kjenne på følelsen av å ikke være en familie lengre.
Føle seg som den mest ensomme personen i denne verden.
Helt ubetydelig.
Helt aleine.

Selv om det er masse venner der ute.

Vennskap kan ikke erstatte familiefølelsen.
Men venner er mye bedre enn ikke noe.
Veldig mye bedre.

Tro meg vennen, jeg vet alt om det der..

Ta vare på de du har.
De du vet du kan stole på.
De andre trenger du ikke i livet ditt.

Noen få gode venner er bedre enn mange som egentlig ikke bryr seg.

Og ja, jeg er helt sikker på at dette går over.
Etterhvert.
Men det kan ta veldig lang tid.
I mellomtiden må du bare gjøre det beste ut av det.
Ikke grave deg ned i gørra.
Slutt å gruble sånn.
For det hjelper ikke for noe.

Jeg har vært der, for lenge, lenge siden ..

Jeg venta og venta på at livet skulle bli bra igjen.
At alt skulle falle på plass.
Men livet blir ikke bra igjen av seg selv.
Alt order seg dessverre ikke for snille jenter,
uten at du gjør noe for det selv.

For min del tok det sju år!

Lev livet nå.
Dagene som går kommer nemlig aldri tilbake.
Og det er faktisk dette som er selve livet.
Det går litt opp og litt ned.
Noen ganger er bakkene skumle og bratte.
Likevel overlever de fleste.

Og det som ikke tar livet av deg, det gjør deg absolutt sterkere.

Ta vare på alle de gode minnene.
Gjem dem i en liten del av hjernen og la de bli der.
Noen personer kommer du til å bære med deg resten av livet.
I dette lille hemmelige rommet langt der bak.

Dere fikk det ikke til, men det er faktisk ikke verdens undergang.

Jeg er så utrolig stolt av deg.
Og jeg vet at livet blir bra igjen.
Kanskje ikke helt som du trodde,
men bra på en litt annen måte.

Og hvem vet, kanskje blir det faktisk bedre enn slik det var ..

Uansett hva som skjer,
så kommer jeg alltid til å være her for deg.
Jeg håper du vet det.

Klem fra meg