Det der hørtes jo kjempepositivt ut. Til å være på min blogg iallefall. Jaja, slapp av. Det er ikke så fint som det høres ut, men uka som kommer kan umulig bli verre enn den som gikk. Så dermed øyner jeg et håp i det fjerne.

Jeg er så trøtt! Så forferdelig trøtt at jeg nesten slokner her jeg sitter. Uansett hvor jeg sitter. Uansett når det er på døgnet. Men sove? Neida, det er noe denne kroppen tydeligvis har funnet helt unødvendig. Dermed har jeg slutta med det. Ikke av egen fri vilje, men vekk er den iallefall. Søvnen. Nå som jeg til og med følte at jeg hadde fått dreisen på det der. Om jeg ikke sovna med en gang jeg la meg, så sov jeg iallefall. Men det føles som om det er fryktelig lenge siden nå ..

Forrige uke var jeg hjemme fra jobb i tre dager. Uten egentlig å være syk. Jeg tok noen dager på lading, for å komme meg litt, for å klare å fullføre disse to ukene på jobb som er igjen før sommerferien starter. Jeg sa ikke til en sjel at jeg var hjemme. Ungene ringte og var innom etter normal arbeidstid. Jeg nevnte ikke med et ord at jeg ikke var, eller hadde vært, på jobb. Orka ikke mas, eller besøk eller noe som helst. Og jeg gjorde ikke en dritt heller. Satt bare her. Eller lå. Selv om jeg visste at eldste dattera nok kunne hatt behov for litt barnepass i og med at barnehagen var stengt. Men ikke engang det orka jeg tanken på ..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da er det ille. For besøk av barnebarn kan lyse opp det meste. Men jeg makta det bare ikke ..

Hmmmm .. tror ærlig talt at jeg glemte å plugge i kontakten eller noe. For det har nemlig ikke hjulpet en dritt! Jeg sover like lite, orker like lite, er akkurat like trøtt. Fikk en time hos legen til onsdag. Men ho skal vel bare si at jeg er deprimert igjen. Men jeg er ikke deprimert! Jeg har det igrunnen ganske bra nå. Jeg begynner å bli vant til disse hersens heteturene og all elendigheta som har tatt bo i kroppen min de siste årene. Det hjelper også litt at noen av mine venninner også har begynt å kjenne på denne berømte overgangsalderen. Jeg er liksom ikke aleine lengre, jeg har noen å snakke med, noen som faktisk skjønner hva jeg babler om. Og det føles ganske bra. Alt er greit, bortsett fra at jeg sårt trenger minst fem timers sammenhengende søvn hver natt. Noe som tydeligvis er helt umulig.

I helga var vi på vestlandsbesøk. Kjempekoselig. Og litt slitsomt. Jeg lå jo bare der, mer enn halve natta, og fikk ikke de forbanna øynene til å lukke seg. Det gikk veldig rolig for seg hele helga. Vi var en liten tur i Stavanger på lørdag og en liten tur på ei strand søndag. Fikk bada faktisk. Men ellers var vi bare i residensen til ho vi besøkte.

Dagene hjemme fra jobb. Den rolige helga. Det at jeg virkelig har prøvd å slappe av .. vel, det var bare helt bortkasta! Så hva skal jeg finne på nå da? Bite tennene sammen og håpe det går over. Håpe tre ukers sommerferie kan gjøre underverker slik jag jeg klarer meg på jobb frem til neste ferie .. Begynner å lure på om det er normalt å ha det på dette viset. At det er sånn det det skal være. Det er bare det at ingen andre tør å klage .. for alle andre har det jo så greit og klarer det meste. De fleste vil jo ikke skille seg ut, iallefall ikke i negativ retning. Det er jo sykt flaut!

Jeg er egentlig ganske småforbanna. På meg selv. Fordi jeg ikke bare kan lukke øynene om kvelden og sovne som andre normale folk. En sånn liten filleting liksom. Hvorfor pokker skal det være så veldig vanskelig da?

Reker, dette rare, lille vesenet som lever i havet ..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er litt snålt muligens, at jeg, ei ekte sørlandsjente kan si,
med hånda på hjertet, at jeg igrunnen ikke er så veldig glad i denne formen for føde.
Jeg var godt voksen, temmelig overmoden,
før jeg klarte å spise dette her.

Det smaker jo ikkeno’ .. egentlig.
Konsistensen er merkelig og smaken, tja, likner det ikke mest på saltvann da?
Kunne like gjerne tygge litt på ens egen lillefinger dyppet i sjøen lissom.
Mente jeg i mange, mange år.

Men nå er jeg blitt ei godt voksen sørlandsdame.
Smaken har endret seg litt ..

Jeg kan spise reker helt uten problemer.
Med riktig tilbehør vel og merke.
Jeg kan fortsatt ikke sitte på bryggekanten og bare maule dem in natura.
Reker uten følge er ikke noe for meg!

Men gi meg ei loffskive,
reker, smør, rødløk, dill og rømme
da kan til og med jeg nesten påstå at det smaker godt ..
Tja, kanskje ikke helt favoritten,
men det går helt greit!
Innimellom.

;o)

Bildene er fra i høst.
Men i går hadde vi plutselig en særdeles lite planlagt fest.
To vennepar invitert på sparket,
reker innkjøpt i hui og hast, like kostbare som midt i fellesferien.
Mat, drikke og avslutning i badestampen.

Da fuglene sto opp igjen og natten gikk over til tidlig morgen
tusla gjest nummer to hjemover.
Den første gikk noen timer tidligere, siden han skulle jobbe på Båtmessa i hele dag.
De to siste kom seg aldri hjem, ikke før utpå ettermiddagen i dag.

Derav den litt labre formen.
Men det var verdt det!
Selv om jeg er veldig glad for at vi sjeldent drikker på dette viset.
En mister jo liksom en hel dag i etterkant.

God søndagskveld til dere som er litt mer oppegående enn de to i dette huset.

De fleste møblene i stua vår er på plass igjen nå. Sofaen er vi kjempefornøyde med. Det eneste aberet er at den tre-seteren vi skulle beholde så litt stusselig ut etter at nyervervelsen kom i hus .. så i dag har jeg sjekka hva en tre-seter, i samme stil og utførelse som den nye, koster og det var rett og slett ikke så avskrekkende. Kanskje etter sommerferien? Uansett når det blir, eller om det blir, så må det vel litt overtalelsesevner til for å overbevise den andre beboeren her at det er en dyd av nødvendig å skifte ut sofaen i den andre enden av stua også. Bare tenkt så flott og gjennomført det ville bli her da!

Vi må ha minst en lottogevinst, med mange nuller bak, og det ganske fort! Påstår drømmemannen, når jeg begynner å snakke om alt jeg har lyst på. Han skjønner ikke helt at vi trenger en sofa til. Vi sitter jo aldri der! Men vi ser den jo! Ååååh, mannfolk er noen ganger temmelig teite .. til og med drømmemenn ..

I går var vi ute og kikka litt på lamper og sånn. Stæsj. Store og små nødvendigheter som gjør at et hus blir et hjem. Vanskelig dette her. Det var ikke noe som sa helt “pang” liksom og dermed ble det ikke noen handel heller. Men det er koselig å bare se også og det er til og med gratis.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er utrolig mye fint i butikkene nå. Eller mulig det har vært sånn de siste årene, det var bare meg som ikke så det fordi den karrigule tapeten ikke passa til noe av det jeg hadde lyst på ..

Vel, veggene er fine og hvite nå, sofaen er på plass. Nå er det bare alt det andre som mangler. Men det kommer vel etterhvert. Bilder skal vi også ha, selv om det sannsynligvis blir en del forstørrelser av mine egne fotografier. Har ikke bestilt noen enda, men har vel igrunnen landa på det. Så er det bare å få satt seg ned og valgt ut noen da. Ikke lett det heller.

Det er litt mer sånn høstlige sysler det der med å kjøpe ting til huset. Om sommeren er det hytta som gjelder! Men hvor pokker ble det nå av den sommeren da?

Egentlig skulle vi vært på hytta nå. Men på grunn av været så gadd vi rett og slett ikke. Det er tross alt bedre å være hjemme med innedo
når en likevel må holde seg innendørs. Så vi får se om
det blir noen forflytning i morra heller .. hvis ikke så er det langt fra noen krise å tilbringe ei helg hjemme.

I går fikk jeg luka i et par bed her. Så nå er det bare halvparten igjen omtrent, og når det er ferdig så kan jeg vel bare begynne forfra igjen.

Yess! Det er gøy med hage. Kunne faktisk aldri tenkt meg å bodd en plass uten, likevel kjenner jeg litt på den der nå, at det innimellom er et ork å holde det. Eeeeeh, skreiv jeg det altså? Det var litt skrem- mende, har aldri hørt meg selv si det før. Tror faktisk ikke jeg har tenkt det heller.
– Nei, Marit, nå begynner du visst å dra på årene!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er utrolig glad for at det er helg nå! Er faktisk ganske imponert over at jeg har klart å holde meg på jobb hele denne uka. Så lite som jeg har sovet så er det kanskje et under at jeg fortsatt står oppreist. Men jeg er godt trent når det gjelder å overleve uten søvn, og jeg klarer meg nok, selv om det ikke kjennes sånn ut alltid. Ikke det, jeg hadde jo ikke lagt meg til heller, om jeg hadde vært hjemme. Nei, da hadde jeg tilbragt noen timer med datter og barnebarn. Eller passa sistnevnte så mora kunne fått slappe av litt. For ho sliter med vondt i hodet og trenger skrekkelig mye søvn for tia og da passer det særdeles dårlig at barnehagen er stengt på grunn av streik.

Som dere skjønner så lever vi. Selv om det kjennes ut som jeg er innestengt i en boble eller noe. Har vel kommet over det verste sjokket. Dessuten er det jo ikke noe vi kan gjøre heller. Annet enn å mase og mase og håpe det kan få litt fart i papirmølla og ventinga for å komme inn på Rikshospitalet.

God helg til dere. Jeg skal iallefall nyte den etter beste evne, selv om både været, og andre ting kunne vært bedre ..

Noen ganger kan det være fint å ikke sove. I natt har det vært litt sånn. Det var alt for varmt på soverommet, så jeg sto bare opp. Lenge før sola hadde tenkt å gjøre det samme..

Det er stille her på denne tiden av døgnet. En og annen døgnvill måke eller småfugl piper litt, siste rest av en fest høres i det fjerne. Og det er det. Ikke en båt å se, ingen motordur.

Så satt jeg der da, ved siden av badestampen og venta på sola. Det er mange tanker som svirrer rundt i hodet mitt for tia. Det går fra glede til ren og skjær fortvilelse på no time. Og når jeg klarer å kople ut litt, og riktig kose meg, ja da får jeg dårlig samvittighet.. Er det egentlig lov å kose seg nå da?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag får vi besøk av min yngste datter og samboeren. De skal overnatte. Ser frem til det og gleder meg over dette fantastiske sommerværet vi har her nede. Så får vi bare ta resten som det kommer, når det kommer, og jeg håper virkelig vi ikke må vente så alt for lenge.

Dette var et forsøk på mobilblogging. Følte jeg hadde litt lite kontroll her, så om det ser litt rart ut skjønner du grunnen nå.

Ønsker alle en fin dag.

Det har vært knallvær her på Sørlandet i dag også. Bildet er fra Torvet hvor jeg hadde lunsj sammen med min datter i dag. Etter at vi hadde vært på sykehuset. Vet ikke helt om det skal tas positivt eller negativt at den timen dukka opp så kjapt. Ble ikke så mye klokere heller, selv om legen var flink til å forklare. Men han visste ikke så mye tydeligvis. Det ble veldig diffust Så nå er det bare å krysse alt en har og håpe timen til Rikshospitalet ikke drøyer alt for lenge. For det er jo det aller verste, en går jo ikke rundt og tror at dette ender på verst mulig måte, men den ventetiden kan jo ta futten ut av hvem som helst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det har skjedd mye denne uka. Sofaen er til og med kommet, men jeg har ikke gjort noe forsøk på å sette istand stua av den grunn. Alt står hulter til bulter og det ser ikke ut i det hele tatt. Plutselig betydde ikke den sofaen så mye lengre. Ikke en gang for meg som har gleda meg til å skifte ut dette her i årevis .. Plutselig innser en at sånne ting ikke er så viktige lengre.

Jeg er på jobb. Hadde håpt at det var så kaotisk, og mye å gjøre her, at jeg ikke rakk å tenke .. men så vel var det ikke. Ikke i dag nei, som jeg trengte det som mest. Som krona på verket slutta systemet å funke også nå .. minst en halvtime fikk vi beskjed om fra det aller helligste i hovedstaden. Merkelig ustabilt system de har i disse samarbeidsavisene.Skulle nesten tro de fikk det på tilbud .. selges som forevist .. uten reklamasjonsrett.

Gleder meg bare til vakta er over og jeg kan gå herfra. Det føles som om hele verden har ramla ned i hodet mitt. Alt er så tung og trist og fælt. Nå som jeg egentlig begynte å føle meg litt lettere og sprekere. Poff! Så var jeg tilbake ganske mange hakk på no time. Men hvem har sagt at livet skal være lett. Men dette her er vel det aller verste så langt. Heteturer, søvnløshet og annen dritt virker bare som bagateller for øyeblikket.

Vi skal tilbringe pinsa på hytta. Hytta som vi ikke har vært på siden i fjor høst. Sikkert ikke helt ideelt å komme ut der rundt midnatt, til gammelt støv og muselort. Selv om jeg håper de musene har holdt seg utendørs denne sesongen.Døde, inntørka, illeluktende mus er ikke helt favoritten ..

Egentlig ville jeg bare ønske dere alle en fin pinse. Vi har ikke noen internett der ute på øya, tror jeg, så jeg blir borte en stund ..

Der var jeg klar for siste innspurt i bomberommet.
Det føles virkelig som om vi er gått i dekning for omverdenen når vi oppholder oss her.
Lurer på hvilken tulling som fant ut at dette her kottet i kjelleren
skulle være så perfekt for kursvirksomhet ..
Her er verken luft eller dagslys – ikke et eneste vindu!
Heldigvis har vi bare vært 4-5 stykker denne uka,
men kan med gru tenke hvordan det kjennes ut
etter en hel dag når rommet er fullt ..

Hodet mitt er ikke helt til stede for tia.
Jeg har problemer med å konsentrere meg, og rett som det er
renner tårene ut over kanten. Flaut. Kjempeflaut.
Men jeg prøver iallefall så godt jeg kan å få noe ut av dette her,
så får tiden vise om jeg lykkes.

Mye kunne jeg jo fra før av.
Iallfall like godt som de andre som er der.
Rettskrivning, kommaregler, ting jeg mer eller mindre husker fra skolen.
Selv om jeg ikke vil påstå at jeg overholder alle reglene i hverdagen.
Spesielt ikke i blogghverdagen.
Her skriver jeg litt som jeg prater innimellom.
Hvis ikke så blir det liksom ikke min blogg,
men noe fisefint og pent – og det er absolutt ikke meg!
Dessuten skriver jeg noen ord slik jeg synes det tar seg penest ut,
til tross for at jeg vet denne skrivemåten er helt feil.

En ting som er helt nytt er alle begrepene og hva de forskjellige tingene heter.
Det er helt forandret siden jeg pugget skolepensum for skrekkelig mange år siden.
Og hvem går rundt og husker på det sånn i hverdagen?
Selv om jeg kjenner igjen mange av begrepene, så vet jeg jaggu ikke hva de betyr likevel.
Jaja, jeg har klart meg til nå, og skal nok henge med videre,
selv om garpegenitiver, sanseverb, metaforer og modalverb
ikke lengre er ting jeg tenker på i dagliglivet.
Men en kan da slå det opp i google om det kommer noe som
en ikke helt husker betydningen av!

Pensum i dag er etikk.
Best å komme seg avgårde så jeg iallefall ikke kommer for seint ..

Lurer på hvorfor det alltid må skje noe når alt ser ut som om det skal ordne seg. Hvorfor går det ikke an å bare ha det godt en stund. Slappe av, nyte livet og det fine været vi er velsigna med her for tia? Kan jo godt bruke den litt utslitte strofen om at livet er urettferdig, men det hjelper jo så lite. Mange har det mye verre, jeg er jo fullstendig klar over det. Men likevel ..

Legene har funnet en klump i hodet til min eldste datter. Ho har følt seg litt tufs en stund og forlangte en scanning av hodet. Må innrømme at jeg har tenkt at ho var litt hysterisk. Alle blir jo litt sånn når en går gjennom et samlivsbrudd. Bomull i hodet er nok et velkjent fenomen for de fleste i den kategorien.

Beskjeden kom i går. En svulst på hjernen. Så der kom forklaring på hvorfor ho har følt seg så trøtt, lei og merkelig i humøret. Ho husker ikke fra dag til dag, ting som er blitt gjort for et par timer siden er også temmelig diffuse. Ikke alt selvsagt, men noe ..  Det meste har vært et ork og tårene har sittet løst. Noen ganger helt uten grunn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Legene tror den er godarta, så det er jo det positive oppi dette. Men vekk må den jo, og det betyr operasjon .. I neste uke skal ho til utredning på sykehuset her. Ta noen prøver og se om noe, eller hvor mye, som er skadet av dette. Jeg tror iallefall det var det. Husker litt lite jeg også akkurat for øyeblikket. Det er som å gå på utsiden av seg selv. Som om det ikke angår meg på en måte. Men det gjør det jo så absolutt. Ungene er jo det mest dyrebare en har her i livet.

Hadde det vært mulig skulle jeg gladelig bytta plass med ho. Jeg har jo så mye rart allerede at en klump fra eller til spiller liten rolle. Spesielt om det kunne spart dattera mi for dette helvete. Ho er ung og flott og endelig begynte livet å ta en positiv vending. Det varte jaggu ikke lenge ..

Det er så utrolig vondt når jeg ikke kan gjøre noe som helst for å hjelpe. Kan ikke gjøre annet enn å se på fortvilelsen, redselen og sinnet for at det skjedde nettopp nå .. i starten på det som lå an til å bli den fineste sommeren på lenge. Istedenfor blir det kanskje en sommer som går med til å grue seg for operasjonen. For dette kunne visst ta tid. Ventelistene var lange. Akkurat det tar jeg som et tegn på at det ikke er kreft, kanskje litt naivt, men noe må en jo klamre seg fast i for ikke å ramle helt ned i kjelleren. Selv om den kjellertrappa akkurat nå virker temmelig nærme, for både den ene og den andre.

Endelig var dagen her .. Dagen som mange har lengta etter i flere uker, trippende unger som synes timene snegler seg ufattelig seint avgårde. De kan nesten ikke vente på å iføre seg den habitten som er innkjøpt til den store dagen. Tusenvis av unger har gleda seg til et digert sukkerspinn, eller få lov til å spise så mange is som de bare orker, som synes denne dagen er den aller beste i hele verden. Etter julaften og bursdagen. Unger som griner seg til en gassballong til en hel liten formue, en ballong som etter mindre enn en time er på full fart oppover i skyene. Mindre unger som ikke helt har fatta at 17. mai-toget faktisk bare en en stim med folk og ikke et tog en kan sette seg inn i .. mang en foreldre har kanskje hatt et forklaringsproblem der gitt. Jeg håper iallefall det, at det ikke bare var min unge som var så lite opplyst ..

Fra jeg selv var barn husker jeg 17. mai som den første sommerdagen. Det var da vi fikk lov å ta av strømpebuksa, bytte den ut med nye knestrømper og nye sko. Sko som selvfølgelig ikke var gått inn på forhånd og var vonde som fy!! Og det der skulle vi traske rundt på i flere timer. Gate opp og gate ned. Hmmm .. ikke det beste minnet. Men det var alltid sol da, mener jeg og huske ..

Da bøllefrøene ble litt eldre var det kjekt og lure seg ut sånn midt på natta. I tretia eller noe. Iført sterk tape og skrekkblanda fryd angreip vi ringeklokkene i blokkene. Den ene rada etter den andre. For så å gjemme oss bak en bil eller en busk for å se hvor mange som kom og lukka opp. Eller hvor mange som skreik ut gjennom callinganlegget for de som var så heldige å bo så flott. Det var tider det! Lurer på når den 17. mai-gleden gikk over igrunnen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen er ganske ok når en har barn. Om en takler litt stress og kaos, vel og merke. Dagen da du kan få vist frem de håpefulle i finstasen for hele byen. Yess, jeg har vært så stolt at det er et under at jeg ikke har sprukket. For mine unger var selvsagt de aller skjønneste i hele verden. To søte småjenter i samme kjoler og samme kreppa hår. (Bildet er fra 1995). En liten gutt som selvsagt dreit i bleia akkurat i det vi var klare til å gå ut døra .. Koselig, ja absolutt. Og iallefall mye koseligere enn når de ble større. og ikke med sin beste vilje kunne skjønne hvorfor de måtte hjem så tidlig, da en forsøkte å taue dem inn rett etter fyrverkeriet rundt midnatt. Dette var dagen da en fortsatt håpte at ens egne unger holdt seg sånn tålig edrue .. dette året også ..

Vel, her i huset er vi over det der. Ungene er store og har sitt og styre med, vi har bare oss selv og kan gjøre akkurat som vi vil. Iallefall om vi er så heldige å få pass til bikkja. Koffertene er pakka og om et øyeblikk er vi på vei til London. Det vil si, vi som bor ved en slik akterutseilt flyplass som Kjevik må jo først til en storby som Sandefjord for å finne et rimelig fly til destinasjonen. Vi er tilbake søndag kveld og håper da at hus og eiendeler fortsatt er intakt selv om vi har dratt fra sjømannen som er hjemme i friperioden. Sjømannen min som absolutt lever opp til ryktet som en gammel sjøulk, ute 28 dager, hjemme 28 dager .. dager som for det meste blir brukt til festing. Jaja, forhåpentligvis roer det seg vel litt etterhvert. Når han blir lei eller blakk. Sselv om det ikke er den store overhengende faren for at han går konkurs med det første ..

Enn så lenge får dere nyte Norges bursdag etter beste evne. Det skal jeg gjøre, på en litt annen måte. Gratulerer med dagen. ;o)