Fins det noe finere enn prestekrager? Som så mange andre her inne synes jeg prestekrager er nydelige. Her er noen bilder jeg tok en av regnværsdagene.
I dag har vi faktisk hatt sol fra blå himmel. Men, selvsagt måtte det blåse noe veldig istedenfor. For kaldt til å sitte ute og spise, og putene på hagemøblene blåste lett avsted om vi ikke passa på. Men det har iallefall ikke regna!
Har hatt besøk av barn, barnebarn og en svigersønn her ute. Nå er det bare min sønn, datter og barnebarn igjen. Sistnevnte skal være her noen dager, mora reiser hjem i morra tidlig.
Håper dere har hatt en fin dag. Her satser vi på sol og en litt mer vindstille dag i morra, ok? ;o)
Drømmemannen hadde tenkt å avslutte dagen med litt fisking, men det skar seg litt .. Han sklei på det klissblaute gresset i bakken ned til brygga, og plutselig hadda han noe helt annet på kroken enn en fisk!! Nemlig sin egen tommel, pent spidda. Kroken satt bom fast midt inne i fingeren! Dessverre var han ikke så heldig at den kom ut igjen på andre siden heller, og dermed var det liksom ikke bare å røske laus elendigheten. Slik han ville ha gjort med hvilken som helst annen fangst ..
Jeg så for meg halve natta på legevakta og vel så det. Helt til jeg kom på å ringe min legesekretærsvigerinne. Mye enklere, mye nærmere og skrekkelig mye kjappere. Så nå sitter den uheldige fiskeren her, med nyoperert finger, litt blodig enda, men ellers ved godt mot. ;o)
Det ble en rar slutt på en kjip dag. At jeg har kjeda meg har du vel skjønt allerede, for helt naturlig er det vel ikke å sette seg ned under halvtaket og fotografere regndråper .. Men nå, under over alle under, er nesten alle skyene forsvunnet! Det er helt vindstille, og regnet, som mer eller mindre regelmessig, har spruta ned hele dagen har endelig gitt seg.
I morra kommer barnebarnet på besøk. Ho skal være til torsdag. Så jeg håper virkelig at værgudene smeller på stortromma og gir oss litt sommervær disse dagene.
Tror du på gamle værtegn? Etter fargene på himmelen å dømme, og måten sola gikk ned på, kan det nemlig bli en fin dag i morra .. Iallefall om jeg skal tro på det mine foreldre prenta inn i oss da vi var barn. Teit? Tja, det stemmer iallefall i 90% av tilfellene. Så tro på det eller la være, etter min mening er det minst like sikkert som værmeldingene.
God natt til dere. Nå håper jeg bare drømmemannen får sove, til tross for en dunkende finger. Og kanskje tenker han seg om en ekstra gang når han skal fjerne en stakkers fisk fra kroken heretter.. for nå vet han jo hvordan det kjennes ut! ;o)
Denne lille stakkaren fløy rett i glassdøra vår tidligere i dag. For at ikke Zenta skulle skremme vettet av den, ble den forsiktig løfta opp i blomsterkassa, der den fikk sitte i ro til den fikk summa seg litt. Det tok ikke så lang tid før den, litt ustø og vinglete, flaksa avgårde igjen.
Ikke en sommerferie uten blomster i kassene. Foreløpig står de alle sammen i båten, men etterhvert skal jeg nok få de opp derfra og ned i jorda.
Vi har fått egen innsjø på plenen. Vitner litt om hvor MYE regn vi har hatt i det siste. Normalt på denne tiden pleier det å være tørt og brunsvidd her, iallefall da jeg var barn .. i forrige århundre en gang.
Maten i grillbua var det absolutt ikke noe å si på. Treretters, til 11 personer, desserten glemte jeg å forevige av en eller annen merkelig grunn.
Grillbu, uteplass med tak over, utestue. Med det været vi har hatt de siste somrene burde dette vært et must til enhver hytte. Vi drømmer om en egen vi også, men har gjort det i noen år allerede. Så får vi se om vi noen gang kommer så langt ..
Jeg har aldri opplevd en mindre trafikkert sankthans i hele mitt liv.
Sankthansbål kan være så mangt. Det fins ikke grenser for hva vi har kvitta oss meg akkurat denne kvelden. Men nå mangler vi egentlig noe å sitte på på brygga da ..
Hytta til nabo’n, med grillbua til venstre. Egentlig en ganske irriterende innretning i og med at den tar fra meg en del utsikt. Men veldig grei å ha til tider, også for oss. Takker lillesøster og svoger for en kjempefin kveld! :o)
Det er rart med det. Nå har jeg klart meg ganske bra i over seks uker, til tross for de forferdelige nyhetene vi fikk. Jeg har vært på jobb, det har gått opp og ned, men jeg har holdt ut med det i tankene at det snart er ferie. Og så, når denne etterlengte ferien kommer, da blir alt bare galt ..
Hadde det ikke vært for min søster så hadde jeg vel sittet hjemme og tuta enda. Ho maste, rett og slett, var skikkelig gnålete og innpåsliten, akkurat som lillesøstre er i en viss alder. Gørrirriterende altså, selv om ho burde være over den der alderen for lenge siden. Herregud, kunne ho ikke bare la meg være i fred da! Men neida, så fort vi kom oss innforbi døra, kom ho gnålende opp og sa når det var mat. De hadde dekka på til oss og vi delte bare det vi hadde. Så enkelt liksom .. enda vi hadde gitt beskjed om at vi bare ble her oppe for oss selv. Men det endte med at vi tok vår mat med oss ned i nabohytta. Var litt sosiale altså, selv om det ikke helt var dagen for sånt.
Vi hadde et fantastisk måltid sammen med de andre som befant seg der nede. Fikk smakt på uhorvelig mange forskjellige viner som jeg synes smakte tilnærmet ekkelt alle sammen .. Men alt i alt ble det en kjempekoselig kveld. :o)
Håper dere også hadde en fin sankthansfeiring. :o) Alle bildene er tatt med iPhonen.
Det regner og regner og regner. Ja, det renner regelrett ned fra oven. Over det ganske sørland. Som det har gjort de foregående helgene også. Når fredagen kommer, så er det på plass. Helgeværet. Det blaute, kalde, trist, gjerne ispedd en aldri så liten kuling og ikke alt for mange varmegrader. For all del, ikke la fridagene minne noe som kan se ut som sommer. Ikke la de stakkars innbyggerne her nede, lengst sør i landet, blir bortskjemte. Et par, tre solrike dager midt i uka, ja, det får jaggu holde!
Helgene regner vekk. Og det er lite vi kan gjøre med det. Puuuh. Ikke bare er det helg, det er faktisk også starten på ferien vår. Denne ferien som sikkert blir veldig rar. Venteferien. Vente-på-at-dattera-skal-få-innkalling-til-Rikshospitalet-ferien.
Tør vi dra noen plass tro? Kan vi dra vekk nå liksom. Å sitte på hytta i regn og vind, det gidder jeg ikke. Da blir jeg heller bare hjemme. Men, en aldri så liten tur til en annen, mer solrik plass, hadde jo ikke skada verken kropp eller sjel. Tror jeg får surfe litt på restplasser i løpet av ettermiddagen .. bare sånn for morro skyld liksom. Noe må en jo finne på, selv om det regner ute.
Jeg er sykt klar for ferie, egentlig. Men hadde jo håpet på litt ferievær også. Og dette jeg skuer ut på nå, det er så langt fra ferievær som det kan være og bli. Ferievær, det er sol og varme, minst 25 varmegrader. Jada, jeg vet det, jeg bor på helt feil plass her i verden .. jeg er ikke skapt for dette drittklimaet vi har her!
Nyt sola, den som kan .. og god helg/ferie alt ettersom ..
En forferdelig dag er snart over. Tankene mine har vært alle andre plasser enn på jobb i dag. Håper jeg ikke har gjort så mye feil. Tror ikke det, men kan jo aldri vite ..
På sykehuset i går gikk det egentlig greit. Dattera var inne i MR-maskinen i over en time. En skrekkelig lang time. Kanskje aller mest for meg som satt på ganga og venta. For jeg hater sykehus! Atmosfæren, lukta, dører som åpnes og lukkes, syke folk, skada folk. Hadde det vært noen andre enn mitt barn dette her gjalt, så hadde jeg aldri sittet der oppe så lenge, bare for å vente. På en eller annen måte klarer jeg å fortrenge panikken mens det står på. Men den ligger der og ulmer, rett under huden. Etterpå, når jeg ikke trenger å oppføre meg som et voksent, avbalansert, sivilisert menneske med forstanden i behold .. ja, da ser det ikke fullt så flott ut. Men jeg kan da ta meg sammen, om jeg absolutt må, og godt er det!
Hovedpersonen hadde sovna. Dermed var ikke denne timen så langdryg for henne. Da ho var ferdig fikk ho beskjed om at fastlegen nok hadde svaret dagen etter. Enda dama vi først prata med, i resepsjonen, mente det kunne ta en ukes tid.
Litt skummelt, en vet jo liksom ikke om en skal ta det positivt eller negativt det der ..
I dag morges ringte de fra sykehuset. Ho måtte komme opp igjen for å ta EEG-undersøkelsen, og det til fredag. Det hasta, siden ho skulle videre til Rikshospitalet. Da ho spurte om det hadde noe med MR-undersøkelsen å gjøre, siden det plutselig gikk så kjapt, fikk ho bare til svar at det kunne de ikke svare på .. Greit nok at en lege må gi slike beskjeder, men kunne ikke kjærringa i andre enden ha brukt huet litt da og sagt at det var fordi de hadde fått en avbestilling elle noe?
Nesten hele dagen gikk uten at noen lege ringte om resultatet. Enda de hadde fått det, både på sykehuset og hos fastlegen.
Jeg tror ikke jeg har vært så redd i hele mitt liv! Jeg har sittet på do på jobb og bare latt tårene renne. Jeg har bomull i hodet og klarer ikke konsentrere meg. Hvordan har da dattera det, det er jo tross alt henne det gjelder .. På en eller annen måte virker det som om ho klarer å fortrenge det. Iallefall når vi er sammen. Min skjønne, tapre, flinke datter. Jeg er så stolt av deg. Mens mamma snart faker ut er du temmelig avbalansert og rolig .. hvordan er det mulig?
Vel, vi trengte ikke ha vært så bekymra i dag. For prøvene viste det samme som sist. At de mest sannsynlig tror svulsten er godarta og at den ikke har vokst. Takk Gud for det! Lurer på om ho aner hvor bekymret vi ble ho der i telefonen ..
Helsevesenet i Norge er sikkert bedre enn de fleste andre steder. Men det likner igrunnen litt på nav. Ingen snakker med hverandre og den ene vet ikke hva den andre gjør. Og omvendt. Etter min mening synes jeg de først burde ha informert om MR-resultatet fra i går, og så ringt og fortalt om den ledige timen. Tenk så mye vi ville vært spart for i dag da. Tenk så annerledes denne dagen kunne blitt. Den kunne nesten ha blitt fin, for i dag skinner sola fra skyfri himmel til og med ..
God formiddag. Er litt småirritert i dag jeg. Det regner og er grått og trist.
Denne helga også! Er det mulig? Hva galt har sørlendingene gjort som må slite med alle disse regnfulle helgene tro .. snart blir vel de nye verdensborgerne her født med svømmehud mellom tærne og gjeller!! Et must for å overleve i dette klimaet.
Det er nok ikke meninga at det skal bo folk her. Det er nok derfor de har funnet ut at levestandarden må være såpass høy, og trygdeordningene så velutvikla. Hvis ikke hadde det nok ikke vært en levende sjel igjen her.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var så tøff at jeg bare dro herfra. Solgte alt og bosatte meg en annen plass. En plass med sol og varme, hver eneste dag. Alltid.
De forskjellige årstidene kan være sjarmerende nok de. Jada. Men fins de egentlig lengre? Jeg synes de gror mer og mer inn i hverandre, og snart så er det bare som dette, blaut, surt, grått og kjølig. Hele tiden. Sommeren regner vekk, og det samme gjør vinteren.
Vi skal på fest i kveld. I Cognac Klubben Sør. Det skulle ha vært utendørs, men nå skar vel det seg. I fjor på denne tia var det vi som var vertene og jaggu ble det ikke regn da også, sånn litt utpå kvelden. Akkurat nå er jeg glad det ikke er meg og drømmemannen som skal arrangere det. Vi hadde nemlig tenkt det. Å ha det på hytta i år. Men siden jeg plutselig fikk en litt annen skiftplan så gikk ikke det. En er ikke frivillig vert for en cognacklubb-fest når en skal på jobb dagen etter! Da er det hardt nok å bare være gjest ..
God helg! Håper værgudene er snillere med dere som bor andre plasser i landet. :o)
Pæretreet mitt, for noen uker siden, rett før blomstene spratt ut i sin fulle prakt. Bare nydelig .. så får tiden vise om det blir noe frukt her i år også.
God helg til dere. Her er det jobbehelg. Det vil si jeg jobber til 23 i kveld og fra 15.30 til 23.30 søndag. Litt kjipt egentlig. Men sånn har jeg det hver tredje uke og er vel egentlig vant til det.
God morgen der ute! Eller .. strengt tatt likner det vel mer på formiddagen nå. Jeg har sove og sove de to siste nettene. 8 timer mer eller mindre i strekk! Det føles merkelig, helt uvirkelig, og det beste av alt er at jeg nesten føler meg som et nytt menneske.
Piller er tydeligvis redningen, av og til. Men jeg føler meg ikke helt lur som må ta de for å få øynene til å lukke seg om nettene .. tenker jeg forsøker uten til natta som kommer. Kan vel leve godt en stund på denne søvnen jeg har fått i det siste.
Til og med morratrynet ser ikke så helt for jævelig ut når jeg møter det i speilen. Ååååh! Kan ikke beskrive hvor fantastisk deilig dette har vært. Endelig. Endelig sover jeg igjen. Selv om jeg nesten har dårlig samvittighet for at jeg sover vekk halve formiddagen, ikke får jeg gjort så mye resten av dagen heller. Men nå ble denne uka bare sånn, så kan kanskje det være grunnen til at neste uke blir mer effektiv her hjemme også.
De siste dagene har jeg gleda meg til frokost. Jeg som ikke kan fordra det måltidet. Før pressa jeg ned noe havregrøt, bare fordi jeg tror det er sunt, men nå har jeg funnet min ynglingsmat på denne tiden av døgnet. Eller, ikke akkurat denne tiden, for normalt er jo frokosten sånn i 7-tia. ;o)
Jeg har fått dilla på bær og vaniljekesam. Vet ikke helt hvor sunn den der kesamen er da. Sannsynligvis er den ikke sunn i det hele tatt, til det smaker den for godt. Iallefall toppes kesamen med bær. Masse friske bær. Aller helst vil jeg ha bringebær og blåbær, men i går hadde de ikke bringebær. Så de ble det jordbær. Slett ikke så verst det heller.
Det er der jeg befinner meg akkurat nå. Midt i mellom. Midt i mellom to veldig gode venninner. Venninner som jeg har kjent omtrent like lenge, over tretti år. Jeg vil ikke ta parti med noen av dem. Kanskje fører det til at jeg minster den ene, kanskje begge to. Men dette er ikke min kamp. Jeg kan være der for den som trenger å prate, jeg kan lytte og trøste. Men jeg kan ikke si hva jeg ville ha gjort i samme situasjon. Det tror jeg ingen kan, om en ikke sitter midt oppi det selv.
Jeg er en god lytter. Men jeg kan ikke fortelle verken den ene eller den andre hva “motparten” har sagt. Jeg har ikke problemer med å holde tett heller. Selv om jeg til tider er som en åpen bok. Men det er når det gjelder meg selv. Mitt liv. Ikke når det inkluderer andre. Problemet mitt er at jeg er like glad i dem begge to. Selv om den ene alltid har vært der for meg, mens den andre forsvant noen år .. Lykken ble kanskje enda større da ho kom tilbake igjen og vennskapet fortsatt var der. Det kan nesten ikke beskrives med ord.
Må jeg velge side? Eller må jeg bare kutte ut begge to og melde meg ut akkurat nå? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er forferdelig vondt når venner forsvinner i de situasjonene der du trenger dem mest. Og jeg skal ikke være en slik venninne.
Tenk om en innimellom bare kunne stille klokka tilbake. Tilbake til der det gikk litt galt, for så å gjøre det helt annerledes slik at en slipper slike situasjoner. Det er lett å si at fylla har skylda. Jeg er ikke helt enig i det utsagnet. Når en nærmer seg 50 og vel så det, bør en ha såpass kontroll at en ikke setter verken seg selv, eller andre, i slike ubehagelige situasjoner .. selv i fylla. Kanskje lett for meg å si, som sjelden drikker meg så full at jeg mister den berømte kontrollen. Men jeg dømmer ikke noen. For all del ikke tro det. Alle er vi forskjellige. På godt og vondt.
Når det stormer som verst er det ikke helt lett å holde fokus heller. En sier, og tenker, sykt mange teite ting. Ting en kanskje aldri hadde hengt seg opp i om en bare hadde roa seg litt først, tenkt gjennom saken og holdt seg til fakta. Lettere sagt enn gjort, for når du først befinner deg akkurat der er det nesten helt umulig å se klart.
Gjort er gjort. Det er lite en kan forandre på det. Så herfra går det bare en vei .. og det er videre. Fremover. Oppover. Og det er da en bør tenke seg nøye om hvordan en vil at denne fremtiden skal være. Skal en bare stå på sitt, være sta og helt uten evne til å tilgi, eller er det kanskje litt lurt å finne frem de gamle krypekunstene fra en var barn?
Det er ikke farlig å krype litt innimellom. Jeg av alle vet vel det. Det kan føles forferdelig nedverdigende og teit mens det står på, men i ettertid kan en iallefall si til seg selv at en gjorde så godt en kunne. Kanskje var det nettopp det som gjorde utslaget. Som gjorde at veien videre slett ikke ble så ille som en først så for seg.
Jeg mener ikke at en skal tilgi alt. Selv om jeg mener at alle bør få en sjanse til. Til og med om de ikke fortjener det. En sjanse. Ikke to, ikke hundre. Eller, det må vel være opp til enhver det der, hvor mange kameler en orker å svelge. Jeg har vært særdeles glupsk på det området til tider .. Men det eneste det er godt for er å ødelegge seg selv og sitt eget selvbilde.
Sukk. Jeg som ikke kan fordra konflikter, som sjelden eller aldri diskuterer noe som helst, som ønsker det beste for de aller fleste .. Hvordan fanken havna jeg her? Midt i mellom. Jeg skulle ønske jeg var i besittelse av en magisk tryllestav akkurat nå, og jeg skulle jaggu ha funnet ut hvordan den skulle brukes også. Selv uten bruksanvisning.
