De hadde fått noen nye apparater på Shapes siden vi var der i forrige uke. Sirkeltrening (bilde fra shapes.no). Og det var faktisk veldig gøy. Så der tok jeg et par runder. Det var ikke så mange i denne sirkelen hos oss, og vi hadde heller ikke disse venteputene mellom hvert apparat, men om det blir kø og ventetid, da hopper jeg lett videre til noe annet heller. Har ikke tålmodighet til sånt jeg.

Fikk sikkert løfta og rikka litt på noen musker jeg ikke visste jeg hadde. Det kjennes jaffal sånn ut i armene og skuldrene. Så når midjen også er slått sønder og sammen av rockeringe på 2.2 kilo så … Ja, det kan vel forklares enkelt ved at jeg kjenner at jeg er i live. Men egentlig er jo det en god følelse. Jeg har vært gjennom en del stadier av følelser og følelsesløshet de siste månedene. Så jeg vil nå heller være litt sliten, stiv og støl enn å være i zombieverden. Eller sliten fordi jeg har gjort noe. Mye, mye verre å være det uten at det er noen grunn for det.

Jeg har klart meg veldig bra denne uka. Om jeg skal si det selv. Og det bør en kanskje innimellom, selv om det ikke er negativt. For det er jeg veldig flink til å formidle. Hvor stygg jeg er, hvor elendig jeg er, at jeg ikke strekker til … Ja alt det negative er jeg ekspert på når det gjelder meg selv. Det er forferdelig vanskelig å si noe pent. Ja, egentlig finne noe som er greit og fint og funker. Hos andre har jeg ingen problemer med å finne det positive. Alle er jo selvsagt mye bedre, finere og penere enn meg. Jepp, der dukket fjortistankene opp igjen! Burde jeg ikke ha vokst fra dem for lenge siden egentlig?

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Nå er vi riktignok bare kommet halvveis i denne uka. Men jeg føler at det kommer til å gå bra resten av uka også. Jeg bruker GO shaker og barer tre ganger om dagen, spiser middag og drikker masse vann og noe te. Nesten så det skvulper når jeg går. Har ikke hatt en eneste utskeielse til nå. Ikke har jeg lyst på noe heller.

Jeg er ikke sånn som legger på meg av feil mat eller for mye godteri. Jeg tror jeg spiser veldig sunt. Men jeg er så utrolig glad i middag. Så da sliter jeg litt med å fortelle viljen at nå trenger du strengt tatt ikke mer for å overleve. Jeg stapper somregel inn minst en halv porsjon mer enn jeg behøver. Og angrer nesten hver gang. Men disse tre dagene har jeg tatt akkurat passe mengde og igrunnen er jeg litt stolt av den vijestyrken jeg tydeligvis hadde likevel.

Jeg har beveget meg lite i det siste. Det er nok det som har spilt størst rolle når det gjelder formen min. Men nå skal jeg se å få forandra på det også etterhvert. I allefall de dagene som er gode, og jeg ikke er så svimmel og rar. Jeg har jo lovet legen å ta det litt med ro … selv om formen er fin en dag eller to. Akkurat det er veldig vanskelig. Omtrent helt umulig spør du meg. Har jeg en bra dag vil jeg jo helst utnytte den maksimalt og enda litt til …

Treninga har jeg hatt lyst til å kutte ut. Fordi vi har sluntra unna så mye i det siste, men da jeg så disse nye treningsapparatene i dag så gav det litt ny giv på en måte. Drømmemannen vil helst ikke slutte, så vi har gitt oss selv en ny sjanse nå. Men vi må ta oss skikkelig sammen så det skal bli noe av det. Faktisk så er han mye mer slapp enn meg når det gjelder å komme seg avgårde. Og når vi er der så blir han litt fort lei. Jeg er litt mer sånn at når vi først er kommet avgårde så kan vi likegodt stå på en stund.

Men jeg er jo forsåvidt ikke avhengig av han heller.
Burde jaffal ikke være det. Jeg er jo voksen og oppegående og jeg har jo klart meg bra alle de årene før han dukka opp. Så hvorfor skulle det ikke gå nå også? Om han føler seg komfortabel med den dårlige formen, så trenger jo ikke jeg det. Her skal det jobbes mot et nytt liv, med eller uten mannen … Eller, det ble vel litt feil. Jeg har tenkt å beholde mannen, men jeg skal nok klare å få trent uten han om han absolutt ikke gidder. Han er jo tross alt drømmemannen min. Selv med noen ekstra kilo på midten.

Motivasjonen som jeg ikke trodde jeg hadde er her likevel. Jeg føler meg plutselig veldig klar for dette. Så dermed ser det lyst ut, iallefall akkurat nå.

Jeg tror jeg er på vei mot et sprekere, sunnere og mer sykdomsfritt liv! Jeg har fått en ny sjanse, og kan vel ikke annet enn å takke og gripe tak i den, selv om det innebærer veldig mye egeninnsats og hard viljestyrke.

Ha en fin kveld der ute! :o)

Det er lenge siden jeg har våkna og tenkt at dagen er fin. Men det var akkurat det jeg gjorde i dag! Jeg er har sovet godt, akkurat nå har jeg ikke vondt en eneste plass og jeg gleder meg over å ta fatt på en ny dag. Høres ikke det helt fantastisk ut da?

Heteturene og øresusen er der jo. Men det er på en måte ikke vondt. Bare veldig irriterende … Venter på en time hos øre, nese, hals for å se om de kan finne et motlydsapparat som kan dempe denne susinga litt for meg. Det er nokså slitsomt egentlig, og har blitt mye mer støyende i det siste.

For meg er dagen likevel fantastisk! Men enn fantastisk egentlig … det er helt ubeskrivelig etter alle disse ukene. Det må jo bare bety at jeg nærmer meg utgangen av tunnellen.(Bildet er tatt på en kanaltur i London for noen år siden.) Ikke bare ser jeg lyset i det fjerne, jeg er der snart! :o)

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Dagen i seg selv er ikke så spennende. Etter at ungene ramla inn i tur og orden i går, helt fra formiddagen, så fikk jeg jo ikke gjort noe særlig av sånne kjedelige husmoraktige ting. For det skal ikke så mye til før jeg dropper de planene, om det dukker opp noe annet som frister mer … som ei skjønn datter å prate med for eksempel. Da legges det meste på hylla igrunnen.

Jeg er ikke vanskelig å overtale om noen av ungene vil på besøk. Så i går mangla bare et av våre barn. Ellers var det fulltallig, med begge barnabarna også. Kjempekoselig!

Håper dagen deres også blir fin. Her tror jeg faktisk det blir sol og blå himmel. Det kan iallefall se sånn ut akkurat nå. Og enten en vil innrømme det eller ei, så pleier jo det også å hjelpe en smule på humøret.

:o)

Middagsgjester på fiskepinner? Jepp, det var akkurat det jeg hadde i går. Noen bedre? Ungene ramla inn i tur og orden her, og fiskepinner og Kapteinens fylte torsk var det eneste vi hadde nok av. Hadde just vært på fryseshow, minus 40 prosent på alle Findus-varer … Og der forsvant alle de middagene på null komma null.

Det var nesten litt flaut å servere det der. De der fylte greiene er faktisk ganske gode, men fiskepinner da … Jaja, det gikk da ned. Med diverse tilbehør som var laget etter metoden vi tar det vi har … raspa gulrøtter med eple, salat med rømme inneholdene en dash med sukker, spinatsmør og poteter. Fargerikt ble det iallefall! (Denne fiskepinnen fant jeg på google.no, ser nok litt mer hjemmelaget ut enn de der jeg fikk lagt på bordet i går).

Er fiskepinner egentlig middag??

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Må en rocke begge veier? På min leting etter en illustrasjon (som er fra rockeringer.no), fant jeg igrunnen svaret. Og det var: Bytt retning med noen minutters mellomrom, for at treningen skal være balansert.

En skulle starte forsiktig. Med noen få minutter om en ikke var svært sterk og hadde godt med magemuskler. Jeg er vel ikke akkurat der … likevel holder jeg på 10 minutter hver vei. Altså 20 minutter til sammen. Men jeg har jo hatt den ringen en stund. Bak barskapet. Og det kan jeg innrømme med en gang, den hjelper ikke for noe når den står der! Annet enn å gjøre samvittigheten litt elendig da.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg lurer veldig på hvorfor det er så mye lettere å slenge den ringen mot venstre. For da går 10 minutter som en lek. Ehhh .. omtrent jaffal. Mens jeg sliter veldig når jeg skal bytte mot høyre. Da ramler den ned rett som det er. Til tross for at jeg øker farten og bøyer knærne og virkelig står på for å klare dette her i et strekk!

Fant også ut at jeg har valgt helt feil rockering. For her er beskrivelsen av den jeg kjøpte for et års tid siden: Bruk 5B-ringen bare hvis du er i god fysisk form og har sterke magemuskler.

Sånn kan det gå når en fortsatt tror det er størrelsen som teller! En diger ring på 2.2 kilo slengende rundt kroppen. Ikke rart jeg ser helt blålilla ut etter et par dager etter hverandre. Som om jeg har hatt fettsuging eller noe rundt midjen. Eller der jeg håper den skal dukke opp etter hvert.

Kanskje det nettopp er det som skjer? Ja altså, ikke at fettet blir sugd ut, for såpass skjønner jeg jo, at det blir det ikke. Da hadde vel denne ringen inneholdt en beholder man måtte tømme med jevne mellomrom. Fettbeholderen. Men den har jeg ikke funnet enda … Men kanskje det blir slått laust liksom og kommer ut i do. Tror jaggu med jeg må forsøke å holde på de siste ukene det er igjen nå, før vi reiser. Kanskje polstringa rundt midjen min da blir igjen i kloakkanlegget her i byen … så slipper jeg å drasse på det.

Nettsiden til innersvingen var blitt godt oppgradert siden jeg kikka inn sist. Her er det både bruksanvisning og masse tips nå! Jeg hadde en ukes prøvetrening hos dem for et års tid siden, men det ble med det. Synes treninga var litt kjedelig igrunnen. Så jeg kjøpte meg en rockering litt etterpå, og den er effektiv. Om en bare bruker den da … som med all trening. Det nytter ikke å være støttemedlem verken her eller der. En må faktisk gjøre noe fysisk for at det skal bli resultater av det. Ikke noe jeg just har oppdaga, men holder på å gjenoppta treninga nå. På Shapes. Sammen med drømmemannen. Om vi ikke klarer å få fingeren ut får vi heller si opp. Vi som var så flinke for noen måneder siden …

Jeg har jo en litt god unnskyldning i det minste. Legen har bedt meg ta det litt med ro. Både med trening og det meste. Ikke bruke opp all energien med en gang jeg kjenner et lite snev av den. Og ja, jeg har jo vært temmelig flink til det i det siste. Mulig det ikke var helt sånn ho mente …

Bikkja har fått litt uvaner nå som jeg er hjemme på heltid. Ho er normalt veldig snill og lydig og tigger sjeldent. Ho har aldri fått mat med bordet eller når vi spiser. Om ho nærmer seg der vi sitter og inntar maten så får ho bare beskjed om å gå vekk. Men hver gang jeg er på kjøkkenet så kommer ho. Ikke piper ho, ikke snuser ho på kjøkkenbenken eller der maten befinner seg … men her sitter ho! Langt inni kroken og bare lar hodet såvidt stikke ut. Ser litt sånn unnskyld at jeg er til ut og gjør seg så liten som bare en schæfer kan få til.

Det er min skyld at ho sitter her og ser dum ut. For jeg gir ho jo noe. Før var det bare om kvelden da jeg smurte nistene til drømmemannen og sønnen. Da fikk ho skalken av brødet. Men det utvikla seg litt etterhvert, til ei skive med leverposten … og det var jo sikkert kjempegodt! For nå er det ikke bare om kvelden ho følger etter meg opp på kjøkkenet. Så nå får ho likegodt frokost også!

Men litt skjønn er ho jo da, der ho sitter og tror at vi ikke kan se ho … :o)

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

I dag har jeg vært en liten tur innom mitt andre hjem. Hos legen altså. Jeg ankom med mitt beste smil, følte meg faktisk gladere og friskere enn på lenge. Ja igrunnen trodde jeg vel at jeg skulle begynne å tenke på returen til mitt normale liv på øyeblikket. Som arbeidstaker. En som har en jobb å gå til når morra’n kommer. Som fortjener de pengene som kommer inn på kontoen. En av de som holder hjulene i gang liksom ..

Men nei, så enkelt var det ikke. Mulig jeg var litt forberedt på det, sånn innerst inne. Men likevel. Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si egentlig …

Når legen forklarer høres det så greit og fornuftig ut. Iallefall om det var en annen person det var snakk om. Joda, jeg skjønner at det sikkert er det lureste. Og ja, jeg vet at jeg var veldig, veldig langt nede. Jeg vet også at jeg ikke er helt der enda, der oppe på toppen som jeg skal være, med litt reserver i bakhånd. Sånn at jeg skal tåle en trøkk liksom. Jeg har skjønt at jeg ikke må bruke alle kreftene på en gang, selv om jeg har en dag som er bra. Jeg må spare litt. Legge opp et lite lager. Jada, jeg hører hva ho sier og skjønner det også. På et vis. Eller jeg vil skjønne det, men vet ikke helt om jeg får det til. Jeg begynner å bli en smule utålmodig nå og vil så gjerne at alt skal være som det var. Med en gang.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Akkurat nå frykter jeg at jeg skal gå å dasse rundt her til langt utpå våren. Tenk om jeg heller hadde vært så lur at jeg tok denne nedturen fra april og utover. Da kunne jeg gått hjemme hele sommeren og bare kost meg. Hadde sikkert fått den flotteste hagen i hele nabolaget og iallefall blitt kjempebrun …

For seint å tenke på det nå. Og igrunnen vet jeg jo at en ikke helt kan styre det der. Det kommer når det kommer. Selv om jeg er uenig i både tidspunkt og hele greia. Når jeg hadde klart meg i alle disse årene og så plutselig fått det ufattelig godt. Da smeller den til vettu. Nedturen. Mulig den kunne vært unngått, men det er det iallefall ikke noen vits i å bruke energi på å gruble over nå. 

Livet kan være litt skjørt innimellom. Jeg har tross alt vært heldig og fått hjelp når jeg trengte det. Tror nesten jeg må ta med meg en aldri så liten blomst til den damelegen min når jeg er ferdig med dette. Når jeg ikke lengre skal fly dørene ned der ute. For nå har jeg vel strengt tatt brukt opp denne sykdomskvoten min for mange år fremover vil jeg tro!

Forresten så var blodtrykket mitt helt perfekt i dag også, og det er jo noe å glede seg over! :o)

Et teit spørsmål kanskje. Men nå får jeg heller drite meg ut litt da .. for å finne svaret. For her inne får jeg så uhyggelig mange venneforespørsler fra aldersgrupper som kunne vært ungene mine. Hvorfor det egentlig? Ikke skriver jeg om noe spesielt hyggelig, det er mye klaging, ikke er det om mote og outfits, sminke og hårfrisyrer heller.

Hvorfor leser du bloggen min – og hvorfor vil du være venn med noen som er såpass mye eldre enn deg her inne? Er det om å gjøre å ha flest mulig på vennelista? Eller er det noe her på midslivskrisebloggen min som virkelig interesserer deg?

Jeg bare lurte jeg, og har faktisk gjort det en stund også …

Sitter her med føttene i hver sin pose. Og skal sitte sånn i to timer. Hvorfor? Jo håpet er jo at reklamen på pakka holder det den lover. At døde hudceller skal tørke inn og flasse av. En skal slipper å file og kutte for å få det bort. Jeg har mine tvil egentlig. Men det er verdt et forsøk. Hjelper det ikke får jeg ta en time hos en fotpleier. Før ferien. Kanskje.

Jeg elsker å gå barbeint. Sokker, sko og støveletter er et herk! Dermed er det bare sandaler igjen. Og de har jeg mange av. I alle former og farger. Må jo ha en til hvert antrekk omtrent. Det skal jo matche må du skjønne.

Det er liksom ingen høstsko i min garderobe. Jeg er sånn som stort sett hopper rett fra sandaler og inn i støvelettene – og omvendt. Har ikke noen sko i mellom. Dermed blir sandalsesongen veldig lang. Fra begynnelsen av april til slutten av september omtrent. Noen ganger enda lengre, om ikke kuldegradene sniker seg innpå alt for tidlig.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Etter en lang vinter og tette sko trenger også føttene litt pleie. Det er litt rart egentlig, at føttene er det siste vi tenker på når det gjelder å ta vare på og stelle. Iallefall gjelder det meg. Vi steller ansiktet, kroppen, hendene og neglene. For ikke å snakke om håret. Eller, for å være helt ærlig nå, så har jeg vært temmelig dårlig på alt i det siste .. Men føttene, som skal bære oss rundt hele livet, de glemmer vi. De putter vi inn i noen trange, tette sko uten å ha dårlig samvittighet engang. De må balansere på høye hæler for å frakte resten av kroppen rundt omkring når vi føler for det. De trasker og går på asfaltunderlag alt for mye. Likevel belønnes de ikke med litt omsorg og god pleie før de ser virkelig slitne og deprimerende ut.

Men etter denne behandligen blir nok mine undersåtter som nye igjen! Skjønne, myke og fantastiske. Kanskje de krymper et nummer eller to også til og med, er ganske sikkert på at det var det som sto på baksiden av pakka … på kinesisk vel og merke!

;o)

Så sitter jeg her med en shake da. Etter nøye vurderinger og grublerier i nattens mulm og mørke. Jeg kan mye om slanking, etter prøving og feiling og kurs oppigjennom alle år. Dermed vet jeg jo at dette her ikke er den mest fornuftige måten å gjøre det på. Ikke fornuftig i det hele tatt spør du meg! Så ingen trenger å fortelle meg det …

Spis mindre – beveg deg mer! Joda, jeg vet det er det som skal til. Og ja, jeg skal gjøre det også. Bevege meg mer. Prøve å få fingeren ut så vi får trent mer enn en gang i uka. For nå har vi bestemt oss for at om vi ikke klarer det, så får vi bare si opp det medlemsskapet på Shapes. Sånn som det har vært de siste månedene så har vi jo faktisk vært tilnærmet støttemedlemmer. Noe jeg jo aldri skulle bli!

Har forsøkt GO en gang før. For et års tid siden. Det smaker faktisk godt, og jeg var ikke sulten heller. Jeg vet jo at jeg ikke kan leve på pulver resten av livet. Det er jo drittkjedelig. Men det funker greit som en kick-start på resten av prosessen. Tror jeg. Har tenkt å spise middag. Pluss noe frukt og grønnsaker innimellom. Jeg er ganske overbevist om at hadde jeg ikke blitt syk i sommer så hadde nok vekta vært en smule lavere også. For jeg var veldig godt i gang da iallefall.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Tar bare en dag av ganga. Så får vi se hvor lenge jeg gidder dette her. Akkurat det utgangspunktet er jo ikke det mest perfekte. Vet ikke om jeg er klar for dette. Men hadde jo disse shakene i skapet fra sist og har kjøpt noen energibarer i tillegg. Eller hva det nå heter. For de hadde jeg spist opp. Det er nesten som sjokolade når en ikke spiser annet godteri.

Mulig jeg ikke er så feit som jeg vil ha det til heller. Det bare føles sånn. Men i helga da vi satt her og diskuterte både det ene og det andre, les: datesider på nett, så mente de andre her at jeg falt inn under kategorien “normal”. Jeg selv hadde nok plassert meg i det som var “kraftig”. Alternativet “feit” var jo ikke der … for feite folk er det jo sikkert ingen som vil date. Feite damer er somregel allerde gift når fettet kommer luskende og setter seg fast. Selv om drømmemannen min sier han elsker meg som jeg er, så vil jeg jo tro at han synes den dama han gifta seg med for snart tre år siden var en smule mer tiltrekkende. Men det sier han jo selvsagt ikke. Ingen menn sier vel det. For da hadde det vel ikke blitt mer sengeaktivitet i den heimen.

En kan sikkert diskutere seg grønn når det gjelder slanking. Fremgangsmåter. Hvem som trenger det og hvem som bare har en feilkopling i hodet når det gjelder egen vekt. Men det er iallefall helt sikkert, dette jeg nå har er ikke min trivselsvekt. Og det er det jeg gjerne vil gjøre noe med.

Det er jo ikke bare meg som er blitt stor her i huset. Mannen er blitt enda større. Men det er jo tross alt han som har slutta å røyke da. Jeg har bare lagt på meg i full sympati med han eller noe sånn. Vi skal jo dele gode og onde dager. Betyr ikke det vektøkningen også da? Hadde jo vært fælt om han skulle drasse rundt på 30 kilo mer aleine. Bedre å fordele det litt. Så indirekte er det hans skyld alle disse kiloene som har satt seg fast rundt min tidligere tålig nokså normale kropp. Det minste han da kunne gjort var jo å sympatislanke seg sammen med meg. Men nå har jeg hintet og visket og prøvd å si det til han på en fin måte uten at han fatter poenget. Nå har jeg gitt opp det, og får heller ta tak i mitt eget fett.

Ser ikke menn at kiloene ramler på? Eller bryr de seg egentlig ikke? Om du kikker rundt deg, ser på den ene mannen etter den andre med struttende mage, sprikende skjorteknapper og valka i mellomrommet mellom buksa og t-skjorta. Ser de ut som de bryr seg der de sitter og lener seg godt tilbake i stolen og riktig skyter frem vaskeballen? Eller på stranda, der de vagger rundt med velstandsmager så store som hus. Mens vi, iallefall inntil det blir helt umulig, prøver å skjule valkene litt. Trekker i overdelen med jevne mellomrom så ikke magen skal ramle ut. Og tettsittende plagg, det er en saga blott for mange, mange kilo siden.

For ikke å snakke om når vi skal pynte oss da. Da presses kroppen inn i noen forferdelige hold-in og stram opp strømpebukser og underkjoler, pluss push-up bh’n selvsagt, for å se best mulig ut. Vi skjemmes litt, selv om resultatet ble bra med tøyet på. Men tenker på hvordan det blir når vi kommer hjem igjen fra festen, tar av oss alt det som holder inn og opp. Når flesket får fri flyt rundt skjelettet og puppene ramler ned der tyngdekraften plutselig har bestemt at de skal være … Hvem kjente seg ikke litt igjen i Bridget Jones dagbok der ho ligger på golvet og daten finner den bombesikre trusa under den søte lille sorte?

Alle tykke folk er blide heter det jo. Men jeg er jo ikke blid heller. Iallefall ikke fordi jeg er feilt! Jeg er faktisk ganske fortvilet fordi jeg føler meg så stor! Har egentlig lyst til å bare grine. Men å grine har jeg jo slutta med samtidig som jeg begynte med deppepillene. Betyr det at jeg ikke er så tykk, eller faller jeg utenfor den kategorien også? Er jeg bare tykk og sur? Det hørtes ille ut!

Ønsk meg gjerne lykke til. Det blir litt vanskeligere å sprekke når jeg har kringkastet prosjektet her …

Lurer litt på hvordan en forstår denne statistikken på siden her. Jeg skjønner jo at sidevisninger er hvor mange ganger siden blir vist, men lesere … hvordan finner noen ut hvem som leser og hvem som ikke leser når siden er vist? Det funker jo liksom ikke sånn at en trykker på en knapp når en har lest en blogg, og voila – FERDIG!!

Egentlig er det mye jeg ikke forstår her inne, men det kommer seg nok etterhvert …

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger