God morgen der ute. Jeg har allerede kjørt min sønn til Kjevik. Han skulle til Bergen og hilse på arbeidsgiveren sin. Rederiet som har tatt han inn som lærlig. Rart. Min “lille” sønn liksom. Men jeg er kommet over det der at det er skummelt å sende han ut i den store verden aleine. Han klarer seg bra. Og etter å ha hatt ungen aleine på cruise (utplassering i forbindelse med skolen) i 6 uker så har den der redselen gitt seg litt. Nå er jeg mest glad for at han fikk læreplass så kjapt og håper han vil trives med det. Foreløpig vet vi ikke når han skal begynne, han må vel bare bli ferdig med skolen i første omgang, men det er jo ikke så mange dagene igjen akkurat. Han hadde forresten en eksamen på 18 års dagen sin og kom hjem igjen med en sekser og en fem pluss. Han som såvidt hangla gjennom ungdomsskolen og gikk hjem når han synes læreren var teit!!! Det er tydeligvis håp for de aller fleste, bare de finner sin plass i utdanningsjungelen og kommer inn på noe de selv trives med.
Jeg er igrunnen dødstrøtt! Har vært det helt siden i går og det er en skikkelig nedtur å bli sånn bare fordi jeg har tilbragt en dag ute i arbeidslivet. Vel er det et skikkelig kjør der, alt for lite folk over hele linja og alt for mye press på enkeltpersoner. Jeg merker veldig forskjell på miljøet i forhold til hva det var tidligere, før jeg ble sykmeldt. Folk er sure og oppgitte og har liksom mista piffen på en måte. Trist, men det er vel sånn mange plasser. Bedriftene skal jo spare penger. Mest mulig penger! Slik at det blir litt mer å ta ut for aksjonærene, de dresskledde, som er innom på et styremøte sånn i ny og ne. Så da får ledelsen heller piske de produksjonsdyrene de har mest mulig istedenfor å ansette flere. Det resulterer jo til slutt i flere sykmeldinger og ikke fullt så lykkelige medarbeidere, men hvem bryr seg vel om det?
Skal på jobb i dag også. Siden det var helligdag på mandag så ble mine arbeidsdager forskjøvet litt slik at jeg likevel er de tre dagene i uka på jobb. Men i morra, da skal jeg være hjemme. Ser veldig frem til det og håper det blir en litt bedre dag enn den jeg hadde i går. Foreløpig skal jeg være 40% sykmeldt, sannsynligvis frem til ferien i begynnelsen av august.
Det er grått og trist her i dag. Bare 11 grader da jeg hadde min alt for tidlige kjøretur for et par timer siden. Synes nesten det var litt høstlig ute jeg og det er jo ikke sånn vi vil ha det nå!
Jeg sitter her og drikker en blanding av kakao og kaffi. Tenkte det skulle gjøre susen sånn at jeg våkna litt i det minste. Smakte ikke så aller verst heller faktisk. Jeg liker jo ikke kaffi, drikker det aldri, ikke en gang en halv kopp for syns skyld .. Kanskje det er derfor jeg er så trøtt alltid? ;o)
Er litt sløv til å svare på blogginnleggene og kommentarene deres for tia. Eller mulig jeg har vært sånn alltid? Jeg er jo ikke akkurat her for tilbakemeldingenes del, men har funnet ut at det er veldig koselig det også. Skryt og gode ord har alle godt av, og også litt medfølelse innimellom.
Denne vennelista mi er, av egen fri vilje, ikke er så lang at det gjør noe .. men dere som er der er helt spesielt utvalgte og jeg er innom rett som det er for å oppdatere meg litt.
Hår er i videste forstand alle slags trådformede utvekster som kan finnes på mange slags organismer. Hår hos andre pattedyr enn mennesket kalles gjerne pels. Wikipedia
Håret var alltid min stolthet. Sånn før i tia. Litt etter steinalderen omtrent. Det var tykt og flott, men litt uregjerlig. Nå er det bare uregjerlig. Jeg har alltid drømt om langt hår, men det ble liksom aldri langt, bare høyt og stort. Det vokste bare oppover og utover.
I årenes løp har det vært gjennom mye. På en måte er det kanskje et under at det fortsatt er noe der oppe på toppen. Det har gått fra den ene enden av fargeskalaen til den andre. Permanent har det også fått et par ganger. Da jeg i min misfornøydhet trodde at de krøllene som var der fra før av ville bli litt lettere å ha med å gjøre om de ble tvunget på plass. At de ville ligge pent, rett vei, likt på begge sider. Jeg tok feil og det endte i en antiperm rett etterpå.
Det er blitt bleika, stripa, farga. Med mer eller mindre heldig utfall. 50/50 sånn omtrent, om en tar alle årene med i betraktning. Det er litt rart, for alle de feilene jeg har gjort med håret mitt holder dagens ungdom på med den dag i dag. De bleiker det hjemme, med kjemikalier som er så sterke at hårmanken nesten ramler av. Så er det inn med ny farge, når bleikinga viser seg å være helt mislykket og du sitter der med noen pissegule tjafser på toppen. Håret som en gang var flott og blankt er nå helt dødt. Og det tar laaaang tid før det blir normalt igjen, om det i det hele tatt rekker det. For innen den tid har det sikkert vært gjennom samme prosess både en og to ganger til. Muligens med et litt mer levelig resultat enn første gang, men på langt nær så fint som en frisør ville fått det.
Frisørbesøkene mine har for det meste gått etter innfallsmetoden.– Oj, der er en salong! Og vips så satte jeg i stolen. I og med at det er like mange frisørsalonger som kirker her i bibelbeltet så skal det jo mye til for å ikke ramle inn på en i ny og ne. Litt for ofte til tider. Ikke helt lurt egentlig, men det ble liksom bare sånn. Jeg kan ikke bestille en time mange uker i forveien, for da har jeg som regel ombestemt meg og vil ikke klippe noe likevel.
Merkelig nok har den klippinga fulgt humørsvingningene litt. Om jeg har vært lei, blitt dumpa, hatt mensen og følt meg litt uttafor, ja da endte det gjerne i en klipp! Akkurat som sist gang. Litt halvdeppa fordi jeg ikke føler meg så pigg og opplagt som jeg helst ville, og vips så var håret vekk. Omtrent. Iallefall mye kortere. Sannsynligvis fordi jeg vil være ferdig med disse overgangsplagene nå. Med en gang. Men hallo!Jeg er jo ikke så teit, egentlig, at jeg tror det hjelper å klippe av håret. Det er jo ikke akkurat der hormonene regjerer som verst. Men kort ble det nå uansett ..
Jeg har ledd litt av de som har sutra for de små grå.– Herregud, gjør det no’? Det er jo bare en ny farge. Jotakk, jeg sutrer litt jeg også nå, og det er jo faktisk bare noen måneder siden det begynte å innta dette lettere grålige skjæret hist og pist. Som striper, spesielt i området rundt ørene liksom. Foran, akkurat der du ikke kan unngå å se det selv. Typisk altså!! Så nå tror jeg at jeg har klart å kamuflere det litt ved å stripe flere lyse striper. Mørk kan jeg iallefall bare glemme å bli. For den etterveksten som til stadighet dukker opp innerst mot hodebunnen og må holdes i sjakk hver tredje uke .. nei det der kjøret orker ikke jeg!
Det er jo ikke verdens undergang å gjøre noe med håret. Heldigvis. Det vokser jo alltid ut igjen, selv om det tar ganske lang tid når en går der og venter og drømmer om lange, feminine lokker nedover ryggen. De der som alltid kommer til å forbli en drøm hos meg. Jeg er vel mer lik en etterlevning fra 80-tallet om jeg lar det gro. En puddelrocker. En sådan uten sangstemme vel og merke.
Jeg er ikke spesielt glad i dette håret mitt heller. Verken lengden, fargen eller noe som helst. Det er litt rart det der, vi som har krøller ønsker oss mest av alt slett, blankt, skinnende hår. De som har det kunne gjerne tenke seg krøller. Jeg har faktisk en fetter som lå med ei trang ull lue godt trukket ned over ørene om nettene, for han trodde krøllene ville bli litt mindre synlig da .. mulig den til og med var litt fuktig, husker ikke helt det der. Og nei, det var ikke meg!! Jeg har prøvd anti-perm tre, fire ganger, men det gjør liksom ikke susen det heller. Det blir mer som ei tørka høysåte. Ikke helt sjarmerende akkurat.
Jeg har brukt for en formue på ting og tang som skulle forbedre denne manken. Balsam og kurer, piller, anti-frizz, control freak, skum, paste, pudder .. you name it. Det fins omtrent ikke en ting hos frisøren som jeg ikke har forsøkt. Uten at det har hjulpet en dritt. Krøllete hår, iallefall mitt, er tørt! Jeg har alltid hatt tørt hår, til og med i tenårene da alle andre var plaga med fett, ekkelt hår. Til og med da gikk jeg rundt med denne høysåta. Kurer er sikkert greit det og frisøren påstår jo at det trekker inn, ligger der inni hårcellene og røttene og hvor det ellers trengs, og riktig godgjør seg. Så da lurer jeg bare på en ting, hvorfor er mitt hår like tørt og sprøtt nå som det var for 30 år siden? Min erfaringer at alt bare legger seg som ei hinne utenpå og forsvinner i neste vask. Det er rett og slett bare et salgstriks hele greia. Og vi går på, den ene etter den andre, i håp om å få en annerledes hårprakt enn den en opprinnelig har.
Skrekk og gru, nå begynner det til og med å bli tynt foran på toppen. Tynt!!! Trodde bare det var mannfolk som fikk sånn tynt hår etterhvert jeg, at det var deres lille nedtur mens vi av motsatt kjønn sliter med hetetokter, en kropp som forfaller, pupper som ser ut som nedfallsfrukter, hud som liksom ikke helt passer til innmaten lengre, eller omvendt .. det er utrolig hvor mye som skjer med denne kroppen i overgangsalderen. Håret forsvinner på hodet og dukker opp igjen andre plasser. Plasser jeg iallefall ikke vil ha det!! Skrekkelig irriterende og deprimerende egentlig. Rett og slett litt ødeleggende for livskvaliteten. Min livskvalitet i det minste. Mulig jeg bare er litt sær og vanskelig og pirkete. Uansett, jeg hadde hatt det bedre om håret bare holdt seg på hodet!
Der fikk jeg avgårde en link hos Petunia som ikke funka gitt. Og så var det selvsagt umulig å legge inn en til. Akkurat i dag som jeg hadde det flotte bidraget!
Jaja, jeg får ta det her da og bare gjøre som om jeg er med. :o)
Dette er det nærmeste jeg har vært Stonehegde; Wassu Stone Circle i Gambia. Vi var på ferie der for et par år siden og første uka tilbragte vi på rundtur i Gambia og Senegal. Det var da vi var innom disse steinsirklene. Pyramidene i Egypt har jeg også fotografert for en del år tilbake, men de får dere muligens se en annen gang. :o)
Etter alt styret i går var jeg merkelig nok lys våken hele kvelden. Det var vi forsåvidt begge to enda så trøtte og slitne vi var da vi endelig fant roen her. En merkelig og helt unormal opplevelse altså! For drømmemannen pleier jaffal å sitte her og halvsove, men tror selvsagt sjøl at han er våken hele kvelden. Hver kveld. Men likevel får han aldri med seg slutten av den filmen som går på tv og snorkelydene er ikke til å ta feil av. Snålt det der .. Men selvfølgelig sover han ikke! Hadde det ikke vært for at sønnen min også hører lydene, så ville jeg jo trodd at det bare var øresusen som hadde tatt en ny vending.
Vi har noen fantastiske lyse kvelder og netter for tia. Får bare nyte det så lenge vi kan, for når vi skal ha ferie i august så er det definitivt slutt på dette. I går la vi oss 1.30, etter å ha tilbragt den siste timen i badestampen, og det var faktisk ikke helt mørkt da heller.
Garasjen får stå som den er i dag. Vi trenger materialer og oppheng til verktøyet. Egentlig er det vel mest jobb for drømmemannen det der. Han må jo ha en plass han tror han bestemmer han også. Til det er garasjen fint! Selv om jeg nok har noen innvendinger og ideer å komme med der også. Vil jeg tro. Skal prøve å begrense meg litt.
Foreløpig er planene for dagen litt diffuse. Men det er jo nok av ting å ta fatt på, og det gav litt mersmak den der ryddinga. Kvitte seg med ting en ikke trenger. Ikke så dumt spør du meg. Mot slutten av året har vi sikkert et vanvittig oversiktlig hus, færre ting og kontroll på alt som befinner seg her. Inkludert garasjen og loftet. Angrer nesten litt på at jeg ikke tok noe bilde i går før vi starta, var inne på tanken, men synes det var litt flaut å vise frem den studde garasjen .. det ble nesten litt sånn ekstrem opprydding dette her. Selv om det ikke er så mange månedene siden vi faktisk fikk inn bilen der.
Jeg er kjempefornøyd med dagens innsats! Har stått på som helter begge to her og jeg føler meg igrunnen som denne lille tassen på bildet. Så nå skal jeg tilbringe resten av kvelden, forhåpentligvis i våken tilstand, i verdens beste armkrok.
Her sitter drømmemannen fordypet i nettsiden til Biltema og Clas Ohlson. Han drømmer om en ekstremt ryddig garasje, med skuffer og bakker og verktøyvegg hvor alt skal ha sin egen, faste plass. Det høres jo fantastisk flott ut spør du meg. Men jeg tror det ikke før jeg får se det.
Jeg har masse verktøy jeg også. Han var helt imponert da han kom flyttende inn her til en dame med så mye verktøy! Men x’en dro jo avgårde med det meste vi hadde hatt, så i årenes løp opparbeidet jeg meg jo en hel haug som jeg kunne spre utover i garasjen. Og sjelden fant når jeg skulle ha det. Så igrunnen har vi vel dobbelt opp her, både med driller og kapp-/gjerdesager, hammere og egentlig alt en trenger for å få utført diverse jobber. Til og med rørleggertenger har jeg i diverse størrelser. Det var ikke utstyret det skulle stå på jaffal ..
Verktøy er dyrt. Iallefall om en skal ha noe med litt holdbarhet. Og det vil gjerne jeg, for her får du definitivt det du betaler for. Derfor fortjener det å bli tatt vare på. I flotte oppheng og skuffer og hyller inne i vår vindskeive garasje. Selvfølgelig. Jeg er med på den. Men jeg kan ikke helt se for meg at det alltid kommer på plass igjen etter å ha vært brukt. For der er drømmemannen et sant mareritt. Han bare slenger det fra seg en plass. Går med det i hånda og kommer plutselig på en annen ting han skal gjøre, gjerne på veien ut for å legge fra seg dette her .. og vips så er det vekk liksom og ingen aner hvor det har tatt veien. Aller minst han som just for et øyeblikk siden holdt det i hånda.
Vi er litt rotehuer begge to. Jeg vil gjerne ha det ryddig og fint, over alt. Men det har en tendens til å bygge seg opp masse dritt der vi sjeldent oppholder oss. Som garasjen og loftet, og boden innforbi kjøkkenet og innerst i benkeskapene og .. Uff, det er visst verre en jeg trodde når jeg får tenkt meg om. Men vi jobber som sagt med saken. Og det i selveste pinsa. Den pinsa med det flotte sommerværet. Jadda! Gjelder å finne de rette tidspunktene ser du.
Snart skal vi ut og fortsette der vi slutta i går ettermiddag. Inne i garasjen. Jippi. For all del, pass på å ikke få noe sol på den halvgamle kroppen når du har sjansen. Det kan være farlig det!!
Etterhvert skal jeg få lagt ut resten av kakaoflisen. Det rådyre bunndekket jeg kjøpte til det flotte bedet oppe i hagen. Der med de rullesteinene vi kjørte halve landet rundt for å få fatt i. Det blir bærre lekkert, men for å si det sånn, resten av bedene får nøye seg med vanlig bark. Dette her var ikke for normale lønnstakere, spesielt ikke når en må ha dobbelt så mye som en først trodde.
Og så skal jeg ha en skikkelig opprydding i klesskapet mitt etterhvert. Der er det mye som ikke blir brukt gitt. Jeg har mine favoritter og går gjerne igjen i det. Eller det gjør jeg vel ikke, men jeg går i de samme merkene og samme type klær, og jeg har mye! Har litt klesdilla egentlig og tidligere kjøpte jeg mye etter innfallsmetoden. – Oj, den var billig, vips så var den i skapet mitt. Men billig var den jo egentlig ikke heller, bare litt rimeligere enn det jeg ellers ville ha kjøpt. Sant og si så trengte jeg det ikke engang. Ikke hadde jeg noe som passa til, verken topp eller bunn eller sko. Så da sier det seg jo selv at om jeg ikke fikk et til sånn impulskjøp nokså kjapt (som gjorde dette til et helt antrekk) så ble dette plagget bare liggende. Tenk om jeg bare kunne kvitte meg med alt det der som blir brukt en gang hvert skuddår. Kan du ikke se for deg hvilken oversikt jeg hadde fått i skapet da?
Loftet er også fullt av tøy. Nøye sortert i kasser og poser. Minus 10 kilo står det på noen av dem. Det er ikke tull en gang. 10 kilo!! Jeg har vel igrunnen funnet ut at jeg skal kvitte meg med det nå. Før jeg er blitt ti kilo mindre er det tøyet utdatert for lengst, om det ikke allerede er det. Om jeg går ned de ti kiloene, eller aller helst tjue, så har jeg jo helt sikkert ikke lyst til å finne frem noe gammelt, avdanka tøy fra loftet! Nei da skal jeg ut og shoppe nytt, dyrt, kult tøy i mine ynglingsbutikker. Kanskje like greit at det ikke blir noe med det første, for det høres ut til å bli en kostbar affære.
Nyt dagen, den kommer aldri tilbake. Jeg stikker inn i garasjens dunkle belysning og dukker ned i gammel dritt. Kanskje finner jeg ei glemt lommebok med masse gøyalt innhold. Aller helst penger som knitrer når du tar på dem ..
Bildene denne gang er fra google. Men en vakker dag ser det kanskje tilnærmet sånn ut her hos oss også. Hvem vet? En ting som iallefall er helt sikkert: Hva hadde vel livet vært uten drømmer?
Her i huset har vi jobba i hele dag. Eller ikke i huset, men utenfor. Jeg har fått arbeidsbenk i hagen, har fått fiksa blomsterbedet utenfor huset, der jeg gravde opp noen busker for en ukes tid siden. Eller i allefall her tidligere i vår. Det er utrolig hvor fort tia går! Fikk skifta ut det meste av jorda, planta og lagt bark. Men det er ikke ferdig. Noen ganger tror jeg nesten ikke det blir ferdig heller. For når det er blitt helt perfekt på den ene siden så kan en bare begynne på nytt der en starta.
Utpå ettermiddagen begynte vi å rydde i garasjen. Vi skulle kaste alt mente drømmemannen. ALT. Ting som vi ikke har brukt de siste to månedene. Javel ja. Jeg fikk jo nesten angst! Kan jo ikke bare kaste på det viset. Må jo se litt på det og vurdere om det er noe en kan ha brukt for .. Eller i det minste legge brukbare ting ut på finn.no gratis mot henting. Men nei, det gadd ikke drømmemannen! Så her går både det ene og andre rett i søpla! Ikke en gang i gjenbrukshallen, for det gidder han ikke. Det er tull! Men gjett hva han sa da han sto der i garasjen og drømte om ny arbeidsbenk og greier: Jo han kunne sikkert finne noe på “gis bort” på finn!! Snakk om dobbeltmoral da! Her kaster vi den flotte, gedigne kontorpulten som sikkert kosta ganske mange tusenlapper da han kjøpte den, bare fordi vi ikke har plass til den. Jeg er ganske sikker på at noen der ute ville blitt kjempeglad om de bare kunne kommet og henta den her. Helt gratis. Men det nytter jo ikke å diskutere den saken. Og det er ikke min pult engang .. det store gamle spisebordet i furu derimot, det er mitt, og det skal ikke noen plasser. Ikke i denne omgang iallefall!
Av alle plasser i verden har jeg masse bøker i garasjen. Inni noen gamle kjøkkenskap. Men de kan jeg jo ikke kaste. Bøkene altså, det kan jo være jeg skal lese dem en gang til .. en gang i fremtiden. Selv om jeg ikke helt kan se det for meg, jeg gidder nesten ikke lese lengre. Lydbøker har tatt over det der og normalt hører jeg bare på sånt når jeg er på ferie, på flyet, på stranda. Jeg hater jo å måtte bruke briller og derfor forsvinner det meste av lesegleden også. Når en må sitte der med noen glassøgon midt i trynet.
Bøkene skal inn i en hylle som enda ikke er laget. Meninga er å fortsette i høyden på ei som ble til for et par år siden.. Derfor står bøkene altså i garasjen. En helt naturlig forklaring på. Alle hyllene jeg hadde i kjellerstua måtte ut da drømmemannen flytta inn med sin maskuline, sorte tv-benk og flatskjermen .. de ble pressa ut på en måte. Av en inntrenger. En inntrenger som var ekstremt velkommen av sønnen i huset. Bare han tok med tv’n og alle kanalene! :o)
Middagen vår i dag kom fra Pizzabakeren. Enkelt og greit. Ikke akkurat en gourmetopplevelse, men mat. Magefyll. Og det var vel igrunnen på tide å fylle opp litt der, for vi har ikke spist siden i dag morges. Ikke har jeg vært noe flink til å tilføre væske heller, så det er ikke rart at jeg føler meg litt tufs her jeg sitter. Jeg har litt problemer med å ta pauser innimellom når jeg holder på med noe. Men jeg skjønner jo at det er litt dumt, eller jeg skjønner det sikkert ikke, men jeg kjenner det veldig godt etterpå!
Sånn så kvelden ut for en uke siden .. på hytta vel og merke.
Det er kanskje litt teit å bruke pinsa til å rydde og stelle her. Vi kunne jo tatt ferie på hytta, ligget i sola og sett på alle båtene som kjørte forbi. Men etter arbeidstid er det ingen av oss som orker å gjøre noe som helst. Jeg er kaputt, mens drømmemannen sannsynligvis har aller mest vondt i viljen. Så det var nå eller aldri. Selv om himmelen er knallblå og det er sommer ute så får vi bare stå på de resterende dagene også. Så kan vi nyte det etterpå.
Eller etterpå .. da er vi jo på hytta. Men da kan vi iallefall glede oss til å komme hjem til en ryddig og oversiktlig garasje. Full av ting en har behov for de neste to månedene .. og en hel haug med blomsterbed som er overgrodd av ugress og ting en helst ikke vil ha oppi der. Så er det på an igjen!
Hage er et evighetsprosjekt. Sånn er det med den saken! Likevel kunne jeg ikke tenkt meg en bolig uten hage. Ikke nå. Ikke på noen år enda jaffal. Er ikke helt kommet så langt .. selv om en del av vennene våre har gått over til mindre, lettstelte leiligheter og ser ut som om de har takla overgangen veldig bra. Jeg trives her, i et alt for stort hus, med en alt for stor hage. Kan ikke helt se for meg hvor jeg ellers skulle bodd.
Nyt kvelden! Det skal jeg gjøre. Stille, rolig og med beina høyt! :o))
Etter ei ekstrem het natt fortsetter visst dagen på samme måte. Ja, ikke het i den forstand du tenker på muligens, men varm, klam, ekkel. Åh! Jeg hater dette her. Det er som å ha en innebygget ovn langt der inne, som har gått fullstendig amokk i termostaten. Eller som å sitte på et elektrisk varmeteppe på full guffe! Noen ganger i bilen må jeg sjekke om setevarmen står på, om jeg kan ha kommet borti knappen. Men nei da, det er bare mitt helt private oppvarmingsanlegg som står på fullt og jeg kan ikke finne av-bryteren!
Som om ikke det var nok så starta jeg dagen i nettbanken. Grytidlig, rett etter kl. 6! Ikke en genistrek. Igrunnen så bude jeg hatt feriepengene en gang til! Kommunale avigifter, eiendomsavgifter, renovasjon gange 2!! Jippi! Dette er litt i meste laget! Det koster å være kar! Ja, det koster forsåvidt like mye å være ei halvgammel kjærring i overgangsalderen også. Og noen ganger lurer jeg virkelig på om det er verdt det ..
Det er pinse – og vi er hjemme. Akkurat nå er det helt grått og overskya her, så det gjør jo ikke så mye. Men om været glimter til som de har lovet, så kan vi jo sitte her og angre. Jeg har en plan om at drømmemannen skal rydde i garasjen, jeg skal plante noen blomster, utenfor denne gang, og få spredt utover noe kakaoflis og bark her og der. Greit å gjøre det fint nå som vi snart skal flytte ut på hytta ..
Innimellom skulle jeg ønske jeg ikke hadde den hytta. Det er jo bare stress. Og utgifter.
Kunne jeg valgt ville jeg bodd ved sjøen. Men hvem ville ikke det? Istedenfor å ha hus og hytte ville jeg bare hatt en plass å konsentrere meg om. Men skal du ha noe som ligger ved sjøen her så må du vel igrunnen være millionær og vel så det. Hadde jeg solgt huset og hytta så er det mulig jeg hadde vært halvveis til det jeg trengte for å få drømmeplassen min. Sånn omtrent .. men så var det jo det der med at det skal betales også. Hver måned. Og det er der de millionene burde vist seg. Som inntekt. Ikke verdien av hytta eller huset, for det hjelper jo ikke en dritt!
Men jeg kan jo ikke selge hytta. Det er ungenes arv, om de nå har råd til arveavgiften når den tid kommer. Plassen har alltid vært i familien. Så da så. Pappa ville til og med tinglyse at det ikke kunne selges, men da stoppa de han. Slik gikk ikke an for ingen kunne vite hvordan morgendagen ville bli for oss. Men jeg tror det står på skjøtet at eiendommen ikke kan selges ut av familien og forsåvidt betyr jo det nesten det samme som at den ikke kan selges. For verken min søster eller meg har råd til å kjøpe den andre ut.
Vi har forresten fått nye naboer her. Ikke vet jeg hvem det er, men de vi har sett noen glimt av ser ut til å være på vår alder. De river og kaster. Container etter container blir hentet og kjørt vekk. Snålt å tenke på, at da jeg var ung og i etableringsfasen fikk vi et helt nytt hus for langt under en million. Her har de kjøpt et som er tre ganger dyrere og så må de rive og pusse opp alt!
Akkurat på det punktet er jeg glad jeg ikke er ung. Men det er jaggu med ganske ille å få endene til å møtes når en nærmer seg de 50 også. For noen av oss. De verste 2-3 månedene iallefall. Selv om vi er to nå.
Nok syting. Et gla’ innlegg kommer sikkert etterhvert .. Ha en fortryllende pinse! Og om noen har en lottogevinst til overs, så mottas den med glede og evig takknemlighet!
Nummer tre ble en gutt – og nå er det slutt .. sto det i Fædrelandsvennen for 18 år siden. Tenk hele 18 år siden du! I dag er min minstemann voksen, myndig og kan gjøre akkurat som han vil. Men han vi fortsatt bo hjemme hos mamma. Iallefall annen hver måned når han ikke er på sjøen. Det er planen, så får vi se hvor lenge den holder. Han har jo tross alt hatt kjæreste i halvannet år allerede, og ho er et år eldre ..
Blir rart når alle er ute av huset. Trist. Tomt. Merkelig. Så han kan gjerne bo her en stund til. Men om han ikke er kommet seg ut av redet til han er i midten av 20-årene så tror jeg nesten jeg kommer til å forlange at han flytter. Det er ikke meninga at voksne barn og foreldre skal tråkke rundt hverandre på det viset. Det kan gå greit veldig lenge, men så en dag blir det bare nok! Og da kan det allerede være mye som er ødelagt i det forholdet.
Flere generasjoner i samme boenhet er ikke helt ideelt etter min oppfatning. Jeg er selv vokst opp sånn. Med farmor i huset. Koselig og greit mens vi var små, men det var jaggu med mange utfordringer i den forbindelse også. Vegg i vegg derimot, det funker helt greit! Så en skal ikke se bortifra at han er nestemann som skal inn i hybelen etterhvert.
Jeg er så glad for at han har en plan med livet sitt, et mål. Selv om jeg nok hadde håpt at han ville bli elektriker istedenfor sjømann. En elektriker har en jo alltid brukt for, en sjømann derimot .. Ja, ja, det viktigste er jo at han får en jobb han kan trives med og som gir litt penger i kassa. Uten penger kommer en dessverre ikke så langt.
Dagen i dag, for 18 år siden, var varm og full av strålende sol og blå himmel. Faktisk hadde vi en utrolig fin vår det året, og jeg var allerede knallbrun og hadde solbleika hår så det holdt.
Denne dagen er grå og blaut. Det er meldt uhyggelige nedbørsmengder og flomfare her i sør. Det har regnet siden i går kveld, men kan ikke helt se at det har vært de store utslippene enda. Bare helt normalt en regnværsdag.
I dag skal jeg til frisøren. I mangel på det naturlige solbleika håret, og kanskje litt for å kamuflere de små grå, skal jeg kjøpe meg litt lyse striper. Hadde det ikke vært for at jeg er så sykt varm, så ville jeg tatt meg en tur innom et solarium også. Men det takler jeg ikke helt lengre. Jeg er jo allerede på kokepunktet inni, så jeg er redd det kommer til å eksplodere om jeg legger meg inn i en sånn boks nå. Selv med vifter både her og der, troperegn og vind ..
Ellers var det et eller annet jeg bare måtte huske i dag. Men det har jeg glemt allerede. Det står ikke noe på mobilen min, så det var muligens ikke så viktig da. Det meste blir jo lagt inn i kalenderen der etterhvert. Hvis ikke, så hadde jeg nok gått glipp av mye. Er det normalt å huske litt dårlig når en er i slutten av 40-årene tro? Fant jo ut i syforeninga at jeg ikke er helt aleine, men likevel .. Trøster meg med at drømmemannen er enda verre, og han er jo bare ungdommen!!
Ønsker dere en flott dag. Her blir det ingen bursdagsfeiring for “ungen”, han var opptatt på annet hold. Hva nå det måtte bety. Kanskje skal han på byen å drikke seg full .. lovlig denne gang .. er det ikke det de fleste gjør når de tipper over det magiske tallet 18? Trøster meg med at han til nå har vært nokså fornuftig når det gjelder det der, så det kan vel ikke helt slå om bare fordi han kan bestemme selv hva han skal og ikke skal. Til en viss grad iallefall. For han bor jo tross alt i mitt hus enda, og her er det jeg som er sjefen!
Er på jobb, etter å ha sovet tre timer i natt. Ikke bra. Så jeg ser igrunnen bare frem til at jeg ikke skal på jobb i morra. Vet ikke hva det var som ble så galt i natt. Bortsett fra at jeg var i syforening i går da. Tåler visst ikke sånne utskeielser lengre. Best å holde seg hjemme, i rolige omgivelser, trygt og godt .. det er bare det at jeg er ikke helt klar for å gå i hi enda! For det er da ikke noe fullverdig liv?
Hadde en kjempekoselig kveld i går. Men etter den søte kløe .. osv.
Jeg var i et paradis. Omtrent. Og det uten kamera! At det går an å være så teit da!! Fikk tatt noen bilder med mobilen, men har ikke sett på de enda. Om de er brukbare, noe som slett ikke er sikkert, så skal dere få se litt etterhvert.
Vi var hos den mest kreative sjela i heile syforeninga. Mange hakk over oss andre, ja egentlig mange hakk over alle de jeg kjenner, og så bor ho jo på den idylliske plassen da. Som hus og hytte i ett. Jeg må definitivt tilbake en gang med medbragt kamera. Det hadde vært morro. Ta bilder både ute og inne og lage et lite “Her bor vi”-innslag på bloggen. Igrunnen burde ho vært med i et eller annet interiørblad.
Jeg kunne ha tusla rundt der i timesvis og bare kikka. Dama har utrolig sans for detaljer og en hage de fleste bare må misunne henne. Men det kommer jo ikke av seg selv. En må ha både plass for å anlegge dette her, tid til å holde det, interesse og ikke minst grønne fingre! Ho har alt!
