Har du noen gang ønsket at du kunne fly?
Bare gå ut av døra og lette liksom ..
off we go ..
rett opp og rett ned igjen utenfor døra til arbeidsplassen,
eller butikken eller hvor det nå var du hadde behov for å være akkurat da.

Så enkelt det hadde vært! 
Slippe forurensning og trafikkstøy, køkjøring eller venting på bussen.
Alle kunne bare fly dit de skulle, uten å fylle bensin,
uten å tenke på at det forurensa kloden vår.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Eller tenker du igrunnen på det noen gang?
At hver gang du setter deg i bilen og kjører så forpester du lufta rundt deg ..
Er du sykt opptatt av hvor mye bilen din slipper ut av CO2-gasser?
Om du skulle ha kjøpt ny bil i dag, hadde du da tatt hensyn til utslippet?
Er vi så miljøbevisste som vi vil ha det til?

Jeg hadde definitivt ikke ofra det en tanke!
Nå har vi temmelig ny bil, bare et år gammel, med Blue Drive og hele pakka.
Om det sier deg noe. For et år siden sa det meg ikke noe som helst,
og i dag synes jeg bare det er noe forbanna tull!

Blue Drive = et omfattende tiltak for å redusere drivstoffforbruk og utslipp av CO2.
Det er spesielt gunstig for kjøring i by og tettbebygde strøk hvor det er kø,
eller der biler ofte må stoppe for trafikk eller rødt lys.
Funksjonen stanser motoren automatisk i de tilfellene bilen vanligvis ville stått på tomgang.
Når bilen igjen settes i gir starter motoren automatisk.
(Fra bilforhandlerens brosjyre)

Jeg synes mest det er irriterende!
Det er noe produsentene av bilen har funnet ut for å “lure” de av oss som er litt grønne.
Grønne både her og der kanskje.
Lure oss til å kjøpe nettopp denne bilen bare fordi den forurenser mindre.

Kanskje får de solgt en bil eller to på denne måten.
Biler som de ellers ikke ville solgt uten den markedsføringa.
Til en bileier av den økologiske og tenkende typen,
som aller helst ville sykla om bare ikke arbeidsplassen hadde vært så langt borte.
Hun kunne ha sykla om hun ikke skulle ha levert en unge i barnehagen og en på skolen,
handla mat før ungene skulle hentes igjen,
kanskje vært en tur hos legen, helt på andre siden av byen, i løpet av arbeidsdagen ..
Ja, hun foretrekker definitivt sykling .. hvis bare ikke ..

Vi andre kjøpte bilen fordi vi falt for utseende på akkurat det fremkomstmiddelet.
Eller hestekreftene, dieselforbruket, alt ekstrautstyret.
Eller fordi det var det høyeste vi klarte prismessig.
Eller rett og slett fordi de har så god kundeservice akkurat på den plassen.
Åsså er det enkelt og greit å komme seg frem på denne måten.

Vi kjører lykkelig avgårde i vår nye bil, mens vi slår av hele Blue Driven,
Med det resultat av vi forurenser i hvert et lyskryss, ved hver en stopp,
som vi ellers ville gjort i en hvilken som helst annen gammel bil,
uten sånne nymoderne duppedingser som sparer miljøet rundt oss.

Men tenk om vi heller kunne flydd dit vi skulle!
Det hadde vært enkelt og greit og uten forurensning fra alle oss
som har så mye annet å tenke på
at ozonlaget egentlig ikke føles som vårt problem ..

Arbeidsdagen er over. Vi er tilbake på øya og her holder drømmemannen på å steike makrell. Fersk, rett fra .. eeeeh .. nei, ikke direkte fra sjøen, men fra fiskedisken på Ica. Sikkert minst like god som selvfiska. Jeg er ikke helt i fiskemodus jeg, har ikke vært det siden jeg var lita jente og pappa og jeg rett som det var prøvde lykken på den ene knatten etter den andre uti her. Eller fra båten. Fiske det kunne jeg. Og Gud så gøy det var å sløye disse greiene. Riktig studere innvoller, trøkke ut innholdet i tarmene og ta magesekkens innhold nøye i øyensyn .. og om den lille stakkars dauingen hadde slukt en enda mindre stakkar så ble det toppen av lykke den dagen. For meg.

Jeg fikk vel nok egentlig. For i dag har jeg ikke en gang lyst til å fiske, enda mindre få beistet av kroken og ta livet av den med et kakk eller tre i hodet. For ikke å snakke om å studere liket. Usj. Nei så pervo er jeg rett og slett ikke lenger. Jeg har vokst det av meg og er blitt snill jente.

Etter maten får jeg ta min jobb i oppvasken. For oppvaskmaskin og sånne nymoderne dingser har vi ikke her. Ja, iallefall ikke oppvaskmaskin .. og den savner jeg noe helt sykt innimellom! Men nå har det seg jo sånn at vi igrunnen ikke har innlagt vann heller, og dermed hadde vel den intallasjonen blitt en aldri så liten utfordring og dønn ulovlig! Og ulovligheter holder vi oss jo unna ..

Bon appetit! :o))

Nå sitter sønnen på Kjevik og venter på flyet til Bergen. Han skal ha sine første fire uker som lærling i Nordsjøen. Jeg så litt med glede på at han muligens skulle ut når vi hadde ferie .. for jeg synes ikke drømmemannen og jeg er noe aleine om sommeren. Han er liksom alltid der, poden. Ikke det, det er jo ikke noe jobb med han lengre, snarere tvert i mot, han er snill til å hjelpe og lager ikke problemer på noe vis. Men noen ganger trenger liksom vi også litt aleinetid. Det er ikke bare når en har babyer det kan bli litt mye ..

Han tar litt plass liksom. Og når han er til stede så er jo også kjæresten der. Ja, egentlig klager jeg ikke, men innimellom når de ligger der og slanger seg i sofaen kveld etter kveld, dag ut og dag inn .. så ønsker jeg nesten at han var liten igjen. For da kunne jeg iallefall få lagt ungen sånn at en fikk noen timer aleine før en selv fant senga!!

Så ja, må innrømme at jeg gleda meg litt til han skulle ut nå i sommer. Grugleda meg er vel muligens mer riktig. Men så går han hen og får det kremskiftet og kommer hjem tre dager før ferien vår begynner!! Men i jula blir han igjen der ute på havet. Synes liksom ikke det var så beleielig dette her. Men nå ble det jo bare sånn .. og uansett, jeg kommer til å savne den store ungen min.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Rart at det skal være sånn fire uker av og fire uker på i to år fremover nå. Lurer litt på åssen det skal gå. Det blir jo en veldig omstilling, først huset helt aleine så lenge og så en halvvoksen stor gutt som skal slange seg hjemme i fire hele uker. Om han ikke skaffer seg en jobb eller noe de ukene han er i land kommer han til å kjede seg ihjel. Kan se det for meg .. at han står opp når vi kommer fra jobb og legger seg midt på natta .. og det frister ikke så veldig. Men vi kommer vel inn i det etterhvert vil jeg tro. Mange andre har jo klart det før oss.

Kanskje han flytter når han begynner å tjene sine egne penger? Hmm .. har tenkt tanken, men vet ikke om jeg liker den heller. Egentlig håper jeg han blir hjemme til han skal på skolebenken igjen om to år. Da har han sikkert spart seg opp litt penger og har en stødigere plattform å stå på.

Jeg er ikke der at ungene bør bo hjemme så lenge som mulig. Snarere tvert i mot, egentlig mener jeg at voksne barn og foreldre ikke bør bo i samme hus. Eller, samme boenhet i det minste. Jeg har jo hatt mine på hybelen i tur og orden her. Men det er noe helt annet. Da leier de jo en plass, selv om husverten er mora.

Han er sykt kjip denne sønnen min. Bruker nesten ikke penger, spør sjeldent om penger og trenger liksom aldri noe .. en veldig kontrast til søstrene. Lurer på åssen det går når han skal få ei skikkelig lønning hver eneste måned fremover. Blir han like flink til å spare nå som da han bare hadde en sommerjobb? Eller kommer den lønna til å forsvinne ut like fort som den kom inn. For det må jo være som å komme til himmelen omtrent, i forhold til det han er vant til.

Mange rare tanker her tidlig på morrakvisten. Men nå begynner arbeidsdagen min, så jeg får vel heller gjøre noe litt mer lukrativt for bedriften enn å sitte her og blogge.

God morgen forresten. :o)



Dvergsøya og Herøya er, for de som er kjent her, temmelig nærme hveradre. Såpass at de som ferierer på disse plassene deler nærbutikk. Eller, vi sogner iallefall til samme butikk, om det går an å forklare det på denne måten. Tømmerstø landhandel som den så søtt het i min barndom. Butikken som alltid har vært der. Så lenge jeg har vært i live, og det begynner jo å bli en del år nå ..

På et vis er vi altså naboer med kronprinsen. Han kommer rett som det er innom butikken, som ligger rett i utsikten min. Og det går liksom ikke an å unngå å se at det er han heller, der han kommer glidende over vannet i en rib. Ja, ikke det at den båten skiller seg så ut fra alle de andre farkostene her ute .. men det gjør etterslepet! Den gedigne riben som alltid kommer bak. Den største vi har sett her ute i skjærene, med hemmelig antall hestekrefter som er gjemt inni den oppblåsbare greia, en eller annen plass. Båten til livvaktene. Aldri mer enn noen få meter bak.

De legger inntil brygga ved butikken på langs. Tar opp plass for 7-8 båter mens de er der, men det er heldigvis ikke så lenge av ganga. Og jeg bryr meg jo ikke, jeg har jo båtplass der over, så for meg kan de ligge og breie seg som de vil.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Dessuten synes jeg han der krompen er litt alright også. For i fjor holdt han nemlig min sønn og en del venner med en ganske grei ekstra sommerinntekt. Rett og slett fordi han er som folk flest. Han freser rundt på bølgene, når han tror ingen ser ham. Dessverre hadde han glemt å feste dødmannsknappen i iveren etter å kjenne vinden i håret og saltvannsspruten i ansiktet. Hvem har ikke vært i den situasjonen opptil flere ganger? Men da kan det jo også gå skikkelig galt om du kjører villmann. Om du er riktig uheldig vel og merke. Og det var han. Krompen havna i vannet, mens båten hans fortsatte å kjøre villmann uten skipper i henimot 20 minutter. Helt til tanken var tom for bensin. Sønnen min og vennene filma og knipsa bilder til den store gullmedalje, fra utsiden av øya her. Mest for gøy. Til å begynne med, før de helt forsto hvem det var som lå og plaska der ute.

Det er ufattelig hva media betaler for noen flausebilder av de kongelige. Mobilen ringte i ett, VG, Scanpix, Nettavisen, you name it. Bilder og video ble spredd på nettet på no time. Og pengene rullet inn. Til glede for poden og de andre. Krompen ble jo som sagt reddet, måtte unnskylde seg offentlig for den teite kjøringa, stakkars mann. Mens ungdommen levde enda litt lykkeligere, og mye rikere, videre her ute i mitt barndoms ferieparadis.

Jeg er jaggu med glad for at jeg ikke er kongelig!

;o)

Sitter på terrassen og hører folk rundt meg snakke. Rundt meg, eller rettere sagt, på andre siden av sundet. Fuglene synger, en og annen båt freser forbi, det er halvveis overskyet, veldig lummert og sykt lytt! Tenker med gru på at jeg akkurat hadde et aldri så lite raseriutbrudd utpå her. Fordi den jævla motoren stoppa. En bitteliten bagatell i den store verden egentlig. Jeg hater når ting ikke funker som en forventer. Men det verste er vel muligens når det ikke funker som det skal pga. mennesklig feil. Min feil. Total tabbe. Usj. Noe så irriterende ..

Kjørte dattera avgårde til jobb etter at vi kom hjem. I samme slengen stakk jeg innom Plantasjen en liten time. Dyrt som fy, men likevel .. skal vi leke sommer så gjør vi det med stil! Synes forresten de hadde skikkelig dårlig utvalg av sommerblomster i dag. Enten er utvalget mindre nå, eller så var jeg særdeles uheldig med dagen. Så jeg fikk ikke det jeg ville hatt, men måtte bare raske sammen noe.

Gadd ikke kjøre bilen helt ned til brygga, så jeg bar posene med meg. Sparte sekkene med jord til drømmemannen for senere avhenting. Får jo være måte på hvor mye en skal gidde og slite når en tross alt har en mann! Iallefall gikk jeg de metrene fra bilen og ned til båten med to handleposer fra Rema og fem fra Plantasjen. Og som den effektive dama jeg er så gadd jeg jo ikke sette fra meg pakkenellikene på brygga for å trø ombord i jolla. Neida! Her stega kjærringa ombord så greit som bare det. Bortsett fra den lille bagatellen at jeg hadde glemt hvor vinglete den båten er .. så jeg fikk jo skikkelig slagside og det var vel like før jeg lå der langflat, eller iallelfall så flat det er mulig å få meg, sammen med blomster og mat og hele sulamitten. At to fjortiser i en båt ved siden av holdt på å dø av latter gjorde det ikke bedre.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Flau og irritert starta jeg motoren og kom meg avgårde. Trodde jeg. Til jeg lå stand-by midt utpå her. Åh! Kunne jeg ikke i det minste ha sluppet den da? Mobilen lå igjen hytta så jeg hadde vel igrunnen bare tenke å sitte der til jeg dreiv inn en plass. Vinke og hoiste på båter som kjørte forbi var helt uaktuelt!! Men så øynet jeg drømmemannen langt der oppe på haugen og fikk signalisert til han at her var en jomfru i nød. Ja, kanskje ikke så mye jomfru,men desto mer nød! Dermed tok det ikke mange minuttene før jeg var redda .. og fikk fortalt at alt var min feil fordi jeg ikke hadde åpnet en eller annen dings på siden av motoren ..

Det var skjærgårdens datter det! Skulle ikke tro jeg var vokst opp på sjøen .. og nå skal jeg bare fortrenge hele greia .. Må bare få understreket at motoren er ny av året, har aldri kjørt akkurat den før. Og jada nå har jeg lært.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Mandagstemaet denne
gang er “zoom in”
og flere bidrag finner du her.



Litt før halv 6 entret jeg bygningen her. Tror jeg var den eneste levende sjelen den første timen. Iallefall var det ikke noen andre i denne etasjen. Og siden har det nesten vært sånn. Noen har kommet inn og fordelt seg i andre deler av bygningen, vaskedama har slått av en prat for lenge siden, men fortsatt er jeg aleine her ..

Forsåvidt er det helt greit. Om det bare hadde vært noe å gjøre. En eller annen plass må det ha skjedd en glipp i systemet. For sjefen min lovet å legge det opp slik at jeg skulle ha noe å tusle med på morrakvisten. Eller natta om du vil .. men uansett hvor mye jeg har leita i systemet, så er det tomt!!

Egentlig begynner jeg ikke før 6.30. Men siden drømmemannen må være på jobb 5.30 og vi kjører sammen så får jeg en time her før jeg igrunnen starter på arbeidsdagen min. Dermed ble det tid til en tur i nettbanken for å få litt fortgang i skattepengene som sto der og stanga på kontoen. Svuuuuuups! Og der var de vekk uten den største anstrengelsen. En temmelig kjip start på uka igrunnen ..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det er tjukt av tåke ute. Da vi skulle over sundet kunne vi verken se den ene aller andre veien da vi var midt på. Litt skummelt, men ganske kult også. Selv om en føler seg bitteliten når en sitter sånn i ei lita jolle inntylla i en grå masse. Skulle bare hatt kameraet med .. men det ble noen bilder på mobilen, så får se hvordan de ser ut når jeg kommer hjem igjen. Og det er jo ikke lenge til i disse sommerturnus-tider.

:o)


Og med denne starten så er ikke det så aller verst igrunnen. Selv om jeg ser alt som må, og bør, gjøres hele tiden, over alt. Har med vilje gått ifra terrassevaskeren og høytrykksspyleren hjemme. Bare for at jeg skal klare å ta det litt med ro den første uka i det minste. For jeg vet jo det, at klarer jeg ikke å slappe av innimellom, så blir jeg jo bare liggende. Og det frister jo heller ikke. Men det er ikke så lett å skjønne disse begrensningene kroppen har satt det siste året. Jeg vil jo ikke ha det sånn!

Alle blomstene er også blitt igjen hjemme. Jeg spurte de som skal bo der denne uka om jeg skulle ta med pottene og ampelene, men de ville gjerne ha de der. Kunne vanne de .. både blomster og plen. For det var jo så fint der nå!

Får bare satse på at det er liv i vekstene om en uke til. For da må jeg nok frakte noe av det ut her i det minste. Selv om det må noe nytt til i kassene her også. Jeg finner liksom ikke helt roen her ute før det gror og vokser litt rundt meg. Det er da kosen kommer.

Men akkurat i dag skal jeg ikke gjøre stort. Hadde tenke å klippe plenene, men gressklipperen er ikke helt enig. Så jeg har satt sønnen og drømmemannen på det der prosjektet. Til den er starter i det minste. Jeg orker ikke sånt pell, luring og studering. Jeg vil at alt skal funke med en gang jeg trenger det! Har ikke tålmodighet til dette her tullet.

Ønsker dere ei flott helg. Så dukker jeg nok opp sånn i tide og utide fremover .. og plager vettet av dere med bilder fra terrassen, solnedganger og båtliv på sørlandskysten.

:o)

Sankthans, sankt hans, jonsok eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (en annen variant av Johannes). Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for eksempel jul-, påske- og pinseaften. Sankthansfeiringen er knyttet til gamle, før-kristne midtsommertradisjoner som har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig fest enn en kristen høytid. I Norge feires særlig sankthansaften som en sommerfest 23. juni, mange steder med store sankthansbål hvis været tillater det. (Wikipedia)

De siste årene har vi feiret St. Hans på hytta. I år er sønnen der med 8-10 venner. Egentlig har vi ikke noen tradisjon med å feire denne dagen. Det er en dag som alle andre, helt normale, hverdager. Da ungene var mindre bodde
vi i Grovika, i en liten enebolig i Bygg for fremtiden, i Kristiansand. Et fantasifullt boligområde fra 1984 hvor diverse arkitekter fikk fri utfoldelse og kunne leke seg med det meste ingen hadde turt å satse på før. Til både glede og ergrelse for oss som kjøpte husene. Noen tok seg definitivt best ut på tegnebrettet. Vårt var ikke et av de, men for oss som fikk tre unger etterhvert ble huset rett og slett for lite. Og med de små tomtene var det ikke mulighet for å bygge ut heller. Derfor flytta vi derfra.

Boligområdet ligger fantastisk til. Rett ved Hamresanden og hadde egen, litt mindre strand enda nærmere. Det var her St. Hans ble feiret av de aller fleste som bodde der. Det føltes iallefall som om alle var der! Vi satt som sild i tønne på svabergene, prøvde å komme frem til en grill, eller kanten av bålet, for å grille en stakkarslig pølse eller tre til unger som aldri hadde vært så sultne i hele sitt liv. Ja der og da tror jeg nesten de holdt på å dø av sult alle tre! Det var sykt stress, men kjempekoselig. Etter at vi flytta i 1996 glei denne St. Hans feiringa litt ut på en måte, vi hadde ikke lengre noe naturlig møteplass for sånt og der ute hørte vi jo ikke til lengre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Så kom noen år der vi satte hjemme og venta på unger som feira på egenhånd. Det var kjempeskummelt, men gikk heldigvis bra. Nå er alle så store at en ikke trenger å bekymre seg så mye over akkurat det der. De har klart seg så langt, og kommer nok ikke til å gjøre de aller største sprellene videre fremover. Puuuuh!

I natt har det regnet noe sykt. Sikkert like greit, slik at bålbrenninga ikke forårsaker så alt for mange skogbranner rundtomkring. Men nå ser det ut som om det lysner litt. Får håpe det ikke bare er et lite glimt før det høljer ned igjen, for jeg har allerede snora full av tøy!

Årets lyseste natt er foreløpig helt uten planer. Sannsynligheten for at drømmemannen og jeg bare blir sittende her aleine er stor. Han skal jo på jobb grytidlig i morra, jeg har tatt en avspaseringsdag. For i morra kommer de som skal bo i huset mitt en uke, og jeg er midt i innspurten av utvaskinga ..

Har du planer for kvelden? :o)