Han tar litt plass liksom. Og når han er til stede så er jo også kjæresten der. Ja, egentlig klager jeg ikke, men innimellom når de ligger der og slanger seg i sofaen kveld etter kveld, dag ut og dag inn .. så ønsker jeg nesten at han var liten igjen. For da kunne jeg iallefall få lagt ungen sånn at en fikk noen timer aleine før en selv fant senga!!
Så ja, må innrømme at jeg gleda meg litt til han skulle ut nå i sommer. Grugleda meg er vel muligens mer riktig. Men så går han hen og får det kremskiftet og kommer hjem tre dager før ferien vår begynner!! Men i jula blir han igjen der ute på havet. Synes liksom ikke det var så beleielig dette her. Men nå ble det jo bare sånn .. og uansett, jeg kommer til å savne den store ungen min.
Rart at det skal være sånn fire uker av og fire uker på i to år fremover nå. Lurer litt på åssen det skal gå. Det blir jo en veldig omstilling, først huset helt aleine så lenge og så en halvvoksen stor gutt som skal slange seg hjemme i fire hele uker. Om han ikke skaffer seg en jobb eller noe de ukene han er i land kommer han til å kjede seg ihjel. Kan se det for meg .. at han står opp når vi kommer fra jobb og legger seg midt på natta .. og det frister ikke så veldig. Men vi kommer vel inn i det etterhvert vil jeg tro. Mange andre har jo klart det før oss.
Kanskje han flytter når han begynner å tjene sine egne penger? Hmm .. har tenkt tanken, men vet ikke om jeg liker den heller. Egentlig håper jeg han blir hjemme til han skal på skolebenken igjen om to år. Da har han sikkert spart seg opp litt penger og har en stødigere plattform å stå på.
Jeg er ikke der at ungene bør bo hjemme så lenge som mulig. Snarere tvert i mot, egentlig mener jeg at voksne barn og foreldre ikke bør bo i samme hus. Eller, samme boenhet i det minste. Jeg har jo hatt mine på hybelen i tur og orden her. Men det er noe helt annet. Da leier de jo en plass, selv om husverten er mora.
Han er sykt kjip denne sønnen min. Bruker nesten ikke penger, spør sjeldent om penger og trenger liksom aldri noe .. en veldig kontrast til søstrene. Lurer på åssen det går når han skal få ei skikkelig lønning hver eneste måned fremover. Blir han like flink til å spare nå som da han bare hadde en sommerjobb? Eller kommer den lønna til å forsvinne ut like fort som den kom inn. For det må jo være som å komme til himmelen omtrent, i forhold til det han er vant til.
Mange rare tanker her tidlig på morrakvisten. Men nå begynner arbeidsdagen min, så jeg får vel heller gjøre noe litt mer lukrativt for bedriften enn å sitte her og blogge.
God morgen forresten. :o)
God morgen.Jeg er enig med deg ,og jeg tror faktisk det er vanskligere å bli kvitt sønner enn døtre.
Yngste sønnen min ble hjemme i 1,5 år etter paserte 20 av den tid jobbet han bare 6 måneder.Ett år på skulebenken og no hjemme igjen men jeg har gitt beskjed om att her får han ikke bo til høsten.Dei må slippe skjørtekanten til mor og skaffe sitt eget liv selv om det er aldrig så koseligt å ha dem hjemme.
Du lyt ha en fin arbeidsdag
Moy sin..: Ja jeg vet jo at det gjør det. :o) For jeg holdt jo på å grine da han gikk til faren på mandag og jeg visste at det var over fire uker til jeg skulle se han igjen. Det er litt rart det der .. selv om de er store/voksne så er de jo ungene våre likevel.
Det går nok så bra. Etter 4 uker så er det nok bare godt å få han hjem igjen, selv om han er så stor;)
Gutten blir han som min svoger alltid sier om sin lille pode. Men ellers enig med deg, voksne unger bør bo for seg selv.