Ultralyd på morrakvisen

Hadde time 10, kom ikke inn før 10.45. Det er en heller dårlig start for denne utålmodige kjærringa. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å sitte på et legekontor og vente og vente. Faktisk var det like før jeg bare sa ifra i luka at jeg ikke trengte denne undersøkelsen. For jeg hadde andre ting å ta meg til. Men klarte å roe meg ned igjen. Det hadde vært verre om jeg skulle vært på jobb, for da blir jeg enda mer nazi på slikt unødvendig tidsbruk.

Vel, kneet feiler ikke noe spesielt. Bortsett fra at jeg hadde veldig smal leddspalte (?), nesten halvparten av hva som var normalt. Dette kunne være medfødt. Og det resulterte i at når jeg belasta beinet over tid, som å gå lange turer, så gnissa beinet mot hverandre og det kunne bli betennelse. Menisken og alt annet var helt ok. Men legen anbefalte ikke lange turer mer, kun 30 minutter for å ikke få tilbake denne betennelsen og andre kneplager. Dette var skikkelig dårlig nytt!!

Han reagerte også på at jeg hadde så mye ødem.  Men det har jeg jo slitt med i årevis, uten at noen har klart å finne grunnen. Jeg hovner opp og eser ut til det ugjenkjennelige. Men etter at jeg begynte å gå de lange turene på ei mil annenhver dag, så bedret det seg. Nå kan jeg jo bare glemme det! Så jeg skal tilbake til legen om to dager. De vil prøve å sette meg på noen medisiner som kan ta vekk alt dette overflødige skvalpet jeg drasser rundt på. Slike symptomer kan være tegn på nyresvikt, blodpropp og andre fæligheter, men jeg er jo sjekka for det meste, så akkurat det bekymrer meg ikke nevneverdig.

Som du skjønner så var dette en dårlig kombinasjon. Noen av plagene blir bedre når jeg beveger meg mye, men så går den aktiviteten ut over andre ting igjen.

Hva skal en så velge av  to onder? Jeg har jo mest lyst til å fortsette den treninga, for mye ble bedre da. Ikke minst gjorde det noe med humøret. Men jeg har jo ikke lyst til å få tilbake betennelsen, og det ville jeg sannsynligvis om jeg begynte på an igjen.

Og så var det fullt ..

En stor hund i en bitteliten bil.
Tror nesten Zenta har mer plass i buret sitt (som kun fungerer som seng),
enn det ho har når ho er med meg i Smart’en.
Litt trøblete er det også å komme seg inn i dette bagasjerommet
for en gammel schæferdame på over 7 år.
For selv om bilen er liten så betyr det ikke at den er lav. 

<3

#trangtomplassen #smart #hund #schæfer #kjøretøy #utpåtur

Dagens tur – Baneheia

Hei og hå i sola. :o)
I dag har vi vært i Baneheia, bikkja og jeg.
For at ikke drømmemannen skal bli så irritert fordi jeg er ute og går igjen,
så kjørte jeg de to kilometerne det er herfra.
Dermed ble turen ikke veldig lang,
rett og slett bare en kosetur på 2,5 kilometer..

Det er veldig fint her oppe.
Og i dag var det skrekkelig lite folk.
Kanskje hadde det noe med tidspunktet å gjøre,
for vi gikk hjemmenfra klokka 10.

God utsikt over byen fra toppen.
Det er vel grunnen til at brannvakta hadde sitt utsiktstårn her oppe
i riktig gamle dager.

2. stampe.
Det var sjeldent vi badet her, vannet var litt gjørmete og ekkelt.
Men vi gikk mye på skøyter om vinteren da jeg var barn.
Merkelig at foreldrene våre turte å sende oss opp her aleine egentlig.
Men vi som vokste opp på 60- og 70-tallet
brukte Baneheia som lekeplass, både sommer og vinter.

Kampesteinen!
Ligger akkurat på toppen i det du kommer opp til 3. stampe.
Og det skal jeg bare fortelle deg, den var  D I G E R  da jeg var liten.
Veldig rart at den har krympa så mye i årenes løp ..

3. stampe.
Og byens badeplass nummer en før Bystranda ble anlagt.
Det var kamp om de beste plassene her,
men nå har det blitt planert og fylt på innimellom steiner og fjell,
så det ser adskilling bedre ut enn det gjorde.
Åsså er det disse breie skogsveiene da, som går gjennom hele heia,
de jeg ikke liker så godt vettu ..

Det er ikke vanskelig å finne en benk å slå seg ned på.
Og i dag var de aller fleste ledige.

Badenymfen min.
Elsker å svømme etter pinner, eller snarere stokker,
som blir kastet i vannet.
Var dårlig med stokker her, men vi fant da en liten kvist
som var god nok en stund iallefall.

Her er vi på motsatt side av vannet, på Eg, der Sørlandet sykehus ligger.
Vi byunger gikk sjeldent til denne kanten.
Mulig det var litt krig mellom oss og de andre som holdt til her,
uten at jeg husker noe spesielt rundt det.
Men det var vel helst guttene som sloss og kriget her oppe.

Så var turen over, og vi skal hjem og lage lapskaus.
Fortsatt god tirsdag da.
:o)

#utpåtur #baneheia #kristiansand #natur 

Sommerfeelings og dilla på smoothie

Dette var en knallstart på uka! Hipp, hurra for sommeren! Eller i det minste våren. Knallblå himmel og til og med varmt, i sola vel og merke. Såpass at vi har sitte ute på terrassen hos dattera og lesket oss med denne hjemmelagde smoothien. For det var der jeg havnet etter at småtten og jeg hadde vært på trilletur. Vi var først en liten sleng innom Grønndalen med bikkja, etterpå gikk vi til sentrum. Det tok tid, for jeg er jo litt redd dette kneet skal returnere i den vonde utgaven, men foreløpig funker det greit. Får håpe det fortsetter slik, sånn at ikke drømmemannen får rett i at jeg starta med turer alt for tidlig. Var bare 3-4 kilometer da .. i sneglefart .. men likevel synes han jeg er en dust som ikke kan ta det med ro. Iallefall ut denne uka også. Prøver å protestere litt, for jeg tar det jo med ro, jeg går s-a-k-t-e! Hallo!! Jeg må jo få lov å røre litt på meg. Blir litt småirritert jeg også, selv om jeg er livredd for at han skal ha rett i sine antakelser. For jeg har sittet nok nå. For resten av året.

Smoothie – kan du tenkte deg noe så godt? Jeg har startet hver dag i over en uke med en slik vitaminbombe. Og det selv om jeg ikke har noen enkel smoothie-maker. For her må hele den digre Kenwooden frem fra boden, sammen med passende tilbehør. Det er nesten ikke plass på kjøkkenet til denne hersens greia. Men den duger, spesielt de dagene drømmemannen også er hjemme og smoothie-trangen slår til. Da får jeg det nemlig ferdig laget også!

Men snart skal jeg ha meg en ny dings til kjøkkenet. En som er laget for slike oppdrag. Dattara har kjøpt en, til snaue 300 kroner, og den fuker som heia! Smoothie to go! Direkte i koppen lager du hærligheten, og så er det bare å løpe til jobb. :o) Eeeeh. Ja, det er lov å kjøre også .. og der er jeg, aleine i bilen midt i rushtidsavgiftens strengeste satser. Men jeg er så heldig at jeg slipper å gjennom noen bom da. Enn så lenge ..

Jeg er på jobb. Og jeg kjenner at det ikke gjør noe i det hele tatt. Det er meldt knallvær hele uka, og gjett om jeg har tenkt å benytte meg av det? Det er da en kjenner fordelene med å jobbe skift. Når sola skinner og en har fri helt til klokka fire på ettermiddagen. Da vil jeg ikke bytte jobb eller arbeidstid men noen i hele verden!

Mandagstema # 111 – Øyne

Temaet hos Helene er denne mandagen
ØYNE,
og den som har verdens vakreste,
iallefall i vår familie, er nok denne snuppa.
Mitt eldste barnebarn på fem år.
Bildet er to år gammelt.

Her skinner sola fra blå himmel,
og jeg skal på øyeblikket ut på en liten trilletur med familiens yngste.
I ettermiddag er det jobb, så nå er hverdagen tilbake.
Og godt er det!

Jeg ønsker deg en fin start på uka!
:o))

#øyne #barnebarn #sjarmerende #jente #iloveyou #familie #fotoutfordring

Lukk porten!


Jeg er en uforbederlig detaljfreak,
og får med meg masse ubetydelige bagateller som andre
ikke legge merke til en gang.
Noen ganger kan jo det være spennende,
men for det meste er det litt slitsomt og irriterende.

Samtidig betyr det jo at jeg har bilder av ufattelig mange rare ting.
Som denne porten i nabolaget til dattera.

Tenker du noe spesielt når du ser dette bildet?
Hadde du lagt merke til den om du bare gikk forbi på veien?

Nyt søndagen! :o)

Ordløs lørdag # 95 – inom ramen

–>  Ordløs lørdag  <–

To fra instagram

Dagens bilder fra instagram.
Er der også jeg vettu, så om du vil følge meg finner du meg her.
Her knipses det bilder av det meste fra hverdagen.
Disse to bildene er fra dagens bittelillemicrotur,
rett over veien og inn i Grønndalen.
En flott grønn liten oase mellom boligområdene her oppe på Tinnheia.

Heldigvis er ikke denne benken min. ;o)
Det var utrolig godt å få litt frisk luft – det er undervurdert altså!
Så nå kjennes det meste mye bedre ut.

#utpåtur #instagram #hund #schæfer #kjæledyr #hverdag

På an igjen!!

Jeg er så varm!! Heteturer, svettetokter, klamt og ekkelt .. elendigheta er tilbake!! Fanken da! Jeg var så sykt sikker på at jeg var ferdig nå. Etter noen måneder uten å være så skrekkelig plaget. Varm, ja! Men det kan jeg leve med. Det er de veldige heteturene, og det å kjenne svetten renne nedover ryggen, mellom puppene, overalt .. det er det som er det aller verste. Eller når det kjennes ut som om hjernen fosskoker og hjernecellene ikke helt er med lengre. De koker og slutter å funke. Det sistnevnte der er det heldigvis en god stund siden jeg har opplevd. Men jeg har ikke glemt hvordan det kjentes ut av den grunn. Jævelig, rett og slett jævelig er det!!

Takke meg til menssmerter og blod! Hadde jeg visst hvor ille dette kom til å bli når den forhatte mensen ikke kom lengre, da hadde jeg aldri ønsket meg dit!! Tenk om vi var litt mer istand til å nyte nuet! Ja, du er kanskje der, men jeg har aldri klart det. Iallefall ikke de siste 15 årene. Jeg higer alltid etter noe annet, noe som forhåpentligvis er litt bedre. Langt der fremme en plass. Eller snarere bak meg. Marit i en litt yngre utgave, og uten alle de problemene som har oppstått i forbindelse med denne elendige overgangsalderen. Jeg visste jo at dette var noe som kom, men aldri at det kunne være så ille, og heller ikke at det skulle ramme så tidlig!

Hvorfor skal det være sånn? Jeg vet jo at dette er livet, det jeg står midt oppi akkurat nå. At dagen aldri kommer tilbake .. Uff, jeg har ikke godt av å bli sittende tilnærmet urørlig, og ensom dag etter dag, blir så mange tanker av det. Og de er sjeldent veldig positive. Jeg er veldig flink til å grave meg ned i min egen dritt, som drømmemannen sier det. Jepp, I know. Men det er lettere å grave seg ned enn å kave seg opp. På en måte tryggere også, for det er det jeg kan.

Er ganske sikker på at jeg lider av for-lite-frisk-luft-syndromet nå. Kanskje jeg skal prøve å gå en bitteliten tur? Kan nemlig trø på det beinet i dag. Kom opp trappa på en tilnærmet normal måte, og ikke var det så veldig vondt i kneet heller .. noe går da fremover! Selv uten tabletter. De måtte jeg nemlig slutte med da jeg følte meg så elendig i går. Øresusen tok helt av, sammen med hjertet som galopperte som en gal hest hele natta. Virka nesten som om det holdt på å stikke av! Og jeg ble jo redd som bare det, men turte ikke våkne drømmemannen for han skulle jo på jobb. Siden jeg ikke sov noe særlig på natta sov jeg nesten i hele går. Var svimmel og elendig bare jeg forsøkte å bevege noe. Men i dag virker alt mye bedre. Kanskje disse heteturene også er noe som ble trigget av tablettene? Det er jo lov å håpe ..

God helg til deg fra meg. ;o)

Du vet det er vår ..

.. når all hundedritten fra hele vinteren dukker opp
etter at snøen er forsvunnet langs veien, i parker og på stien i skogen,
eller på plenen i hagen og der er du sjøl synderen

.. når terrassene ligger der så grønne og skitne
at du nesten ikke kan vente med å finne høytrykkspyleren

.. når du lurer på hvor pokker alle de løkene du putta ned
i bedet på utsiden har tatt veien,
for det var sikkert flere hunde
mer enn det som er kommet opp som blomster

.. når leveggen ved badestampen henger på halv åtte,
sammen med litt av terrassen, fordi det løsna i en av vinterstormene

.. når mannen frivillig kryper opp på taket,
for å skifte ut alle de knekte taksteinene som ikke tålte vekten av snøen

.. når plutselig alle støvlettene kjennes alt for varme ut,
og du bare har lyst til å finne frem sandalsamlinga med det samme

.. når vekten av den digre vinterdobbeldyna nesten tar livet av deg

.. når alle valkene og bulkene virker uoverkommelige,
selv om de har hengt og slengt rundt kroppen din i flere år allerede

.. når sollyset får håret til å se helt grått ut,
enda du trodde det bare var blitt litt lysere med årene

.. når ukebladene skal slanke deg,
samtidig som de serverer den ene kakeoppskriften etter den andre

 

Brygga på hytta. Gleder meg til en ny sesong nå.


Men det aller, aller beste vårtegnet
er når de sender sms fra båtopplaget
og spør om båten snart skal sjøsettes.

– og det skal den jo!
Før påske, men gjerne allerede om en uke eller to.

Og da er det faktsik vår!!
Selv om himmelen er aldri så grå og det blåser fra alle kanter.

:o)