Hadde time 10, kom ikke inn før 10.45. Det er en heller dårlig start for denne utålmodige kjærringa. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å sitte på et legekontor og vente og vente. Faktisk var det like før jeg bare sa ifra i luka at jeg ikke trengte denne undersøkelsen. For jeg hadde andre ting å ta meg til. Men klarte å roe meg ned igjen. Det hadde vært verre om jeg skulle vært på jobb, for da blir jeg enda mer nazi på slikt unødvendig tidsbruk.
Vel, kneet feiler ikke noe spesielt. Bortsett fra at jeg hadde veldig smal leddspalte (?), nesten halvparten av hva som var normalt. Dette kunne være medfødt. Og det resulterte i at når jeg belasta beinet over tid, som å gå lange turer, så gnissa beinet mot hverandre og det kunne bli betennelse. Menisken og alt annet var helt ok. Men legen anbefalte ikke lange turer mer, kun 30 minutter for å ikke få tilbake denne betennelsen og andre kneplager. Dette var skikkelig dårlig nytt!!
Han reagerte også på at jeg hadde så mye ødem. Men det har jeg jo slitt med i årevis, uten at noen har klart å finne grunnen. Jeg hovner opp og eser ut til det ugjenkjennelige. Men etter at jeg begynte å gå de lange turene på ei mil annenhver dag, så bedret det seg. Nå kan jeg jo bare glemme det! Så jeg skal tilbake til legen om to dager. De vil prøve å sette meg på noen medisiner som kan ta vekk alt dette overflødige skvalpet jeg drasser rundt på. Slike symptomer kan være tegn på nyresvikt, blodpropp og andre fæligheter, men jeg er jo sjekka for det meste, så akkurat det bekymrer meg ikke nevneverdig.
Som du skjønner så var dette en dårlig kombinasjon. Noen av plagene blir bedre når jeg beveger meg mye, men så går den aktiviteten ut over andre ting igjen.
Hva skal en så velge av to onder? Jeg har jo mest lyst til å fortsette den treninga, for mye ble bedre da. Ikke minst gjorde det noe med humøret. Men jeg har jo ikke lyst til å få tilbake betennelsen, og det ville jeg sannsynligvis om jeg begynte på an igjen.