Hvem syr Moods of Norway dressene?

Ta en titt inni jakka .. jepp, så vet du det!
;o)

Onsdagstema – Kroppssmyckning

Min sønn mens han enda var forholdsvis liten og uskyldig.
Kjempestolt av en hennatattoo han fikk på Kreta,
etter å ha sittet stille godt over en time.
Det i seg selv er jo en bragd for en gutt i den alderen.

Nå er han 19, og tegner den ene tegningen etter den andre,
fremtidige tatoveringer kaller han det.
Jeg krysser alt jeg har og håper de forblir på tegneblokka!
Men han er sjømann og om han kommer seg gjennom det livet uten å
få noen tatoveringer, ja, det er slett ikke sikkert.
Jeg håper bare han tenker litt på hva det er,
og hvordan det blir seende ut når han blir eldre.
Det er jo tross alt noe han skal gå rundt med resten av livet ..
Akkurat som puppedama drømmemannen min har på overarmen.
Den er rett og slett ikke like kul nå, som for 30 år siden!

Flere måter å pynte kroppen på finner du her:

Ordløs onsdag – Sæbe / Tvål / Såpe / Soap

 

Vedstabling og mange husløse småkryp

I dag har jeg jobba som en helt! I sju lange timer har jeg stabla ved, noe som selvsagt resulterte i at jeg nå har vondt over alt. Jeg er så sliten at jeg nesten ikke klarer å stå på mine egne bein. Typisk meg, i følge drømmemannen, jeg har aldri skjønt mine begrensninger. Selvsagt må jeg holde på til alt er ferdig. Men hvem hadde det gått ut over om jeg hadde stoppa da jeg var halvveis? Ikke noen .. Likevel gjør jeg samme feilen gang på gang. Står på til jeg nesten stuper ..

Jeg har ikke tall på hvor mange småkryp jeg har ødelagt hjemmet til i dag. Munkelus, edderkopper, tusenbein, maur i diverse størrelser .. stakkars små. Nå har jeg ødelagt bopelen deres. Røska huset opp med røttene og flyttet dem til helt ukjente farvann. I en ny vedhaug milevis (ut fra deres målestokk) fra der de bodde inntil i dag morges. Faktisk har jeg nesten litt dårlig samvittighet på grunn av dette .. Sikkert bare fordi jeg er så sliten, det er nok gått over i morra. Empati er en fin egenskap, men det får da være grenser!

Nå som veden er samla på ett sted så kan jeg få ordna litt på baksiden av hytta. Denne ganga har vi til og med støtta opp elendigheten, så forhåpentligvis så står det her, inntil det er brukt opp. Og akkurat det kan ta tid, det eneste vi fyrer på her ute er stampen ..

Synes ikke denne vedstabenen ser så nydelig ut heller. Kanskje jeg må prøve å pynte litt på den, eller de nærliggende områdene.

Ellers går det fremover i grillbua. I morra skal vi kjøpe kledning og panel og når det er på plass begynner det straks å se bedre ut her. Gleder meg stort til det er ferdig. :o)

Tirsdagstema – Rak / Rett

Det bør være rett dette reisverket her!
Hvis ikke så blir det et merkelig byggverk når resten kommer på ..

Flere bilder finner du her:

Skaff deg en utdannelse – dropp sexen!

Her gikk de rett på sak gitt.
Skiltene var malt direkte på veggen på en barneskole i Gambia,
store, fargerike og helt umulig å overse.

Om budskapet virka .. tja, jeg vet ikke helt jeg.
Synes det vrimla av småunger med enda mindre unger i hånda,
eller i noe som funka som bæremeis/-sele,
men selvsagt kunne det jo være lillesøstera eller -broren ..

Marianes Monday Macro


Ny uke – igjen.
Lurte på om jeg skulle pøse på med vanndråper denne ganga også,
for de har jeg uhorvelig mange bilder av,
men valget falt på denne flittige vepsa istedenfor.
Det er kjekt å gå på macro-jakt i blomsterkassene/bedene når sola titter frem!

Vil du se flere macrobilder, kan du ta en tur inn hit:



En drømmesøndag er over

Vi har hatt to dager med besøk her ute på øya. Og hvilket besøk! Tenk å ha venner som dette da, akkurat nå føler jeg meg ganske priviligert. Først fikk vi hjelp til å bære opp alle takplatene til grillbua. Da det ene venneparet gikk og de andre kom fortsatte hjelpen, og nå er alle takstolene og takplatene på plass. Det begynner virkelig å ta form dette her! Jeg er toppfornøyd. Ikke bare har det gått radig fremover med byggverket, jeg har attpåtil bare kost meg i sola med ei venninne og gode, kalde drikkevarer hele dagen lang.

Her har det rett og slett vært sommer i dag. Ordentlig, deilig, varm, sommer. Vi har vært
utendørs fra 8 på morrakvisten til 23 på kvelden. Første og eneste dag som har vært så varm
at det har vært et alternativ. Tenkt om uka som ligger foran oss, vår siste ferieuke, kunne fortsatt på dette viset.

Dette ser lovende ut, om jeg må si det selv. Kanskje får vi ikke så stor glede av det i år. Men til neste sommer, da kan vi virkelig nyte fruktene etter denne feriens strabaser. Jeg ser frem til det. Gleder meg til det er helt ferdig og jeg kan dille og pynte litt her inne. Men da er det sikkert nye prosjekter på gang. Litt av terrassen på baksiden må bygges om, vi skal ha ny trapp ned til do .. joda, en blir aldri arbeidsledig om en har hus eller hytte. Og iallefall ikke om en har begge deler..

Håper din dag har vært like bra som min. :o)

Mandagstema # 48 – Serverdigheter

Hei og hå der ute.
I sommer blir det lite serverdigheter på oss.
Vi er bare på hytta, men om siste ferieuka blir som dagen i dag så skal jeg være fornøyd.
Vi har hatt en utrolig flott dag her i Kristiansand!

Bildet er fra Vest-Agder-museet i Kristiansand.
Her kan du se både gamle bygater og et tun fra Setesdal.
Vel verdt et besøk.

Andre serverdigheter kan du få et glimt av her,
hos Helene:

Ønsker alle ei fin uke.
:o)

Den deilige sommerflørten

Her er to som absolutt ikke bryr seg om været.
Zenta og sommerkjærestren, Elvis Cantona, oppkalt etter to konger i følge eieren.
De storkoser seg sammen, og det første Elvis gjør,
når han kommer i land på øya, er å løpe opp på toppen her til oss.
Zenta går ingen steder, ho er lært opp til å holde seg på vår eiendom, og det gjør ho.
Nesten like ofte som Elvis kommer løpende kommer en av eierne etter.
For de vil selvsagt ikke at han skal gå i veien her.
Selv om jeg i flere år har sagt at jeg heller skal si i fra om vi får nok.

En tibetansk spaniel og en schæfer
– jepp, det er tydeligvis ikke størrelsen det kommer an på!

Tenk å være hund, bo et par måneder på hytta og bare kunne løpe fritt.
Det må være en skikkelig drømmetilværelse.
Kanskje ikke rart Zenta sturer litt når vi flytter inn igjen til hverdagene hjemme.