Livsreise .. hmmm. Hvordan tolker man den oppgaven tro?
Det første jeg tenkte på var mamma.
Mamma, som døde så alt for tidlig, bare 58 år gammel.
Mamma som jobba og jobba, hele døgnet,
men som likevel alltid var der for oss når vi kom hjem fra skolen.
Mamma som jobba mer enn de fleste,
men likevel hadde vi følelsen av at hun var hjemmeværende,
fordi hun og pappa dreiv et lite trykkeri i samme huset som vi bodde i.
Det hun ikke rakk på en normal arbeidsdag
ble tatt igjen på kveldstid,
etter at ungene hadde lagt seg.
Hun jobba og sleit og var aldri syk.
Klaga aldri, var aldri sengeliggende, feilte ikke noe. Ikke utad.
En dag dør ho bare fra oss, nokså uventet, av lymfekreft.
Bare tre måneder etter at hun fikk diagnosen.
To måneder etter operasjonen.
Bare noen uker etter at hun var blitt erklært frisk igjen ..
Et halvt år før de skulle trappe ned jobbinga litt.
Plutselig var det for seint å realisere drømmene.
For seint å reise litt rundt og se seg om i verden.
Selv om akkurat det mest sannsynlig var pappas drøm,
og ikke mammas, for hun var alt for hjemmekjær til å ha sånne lyster, tror jeg ..
Ferie for mamma var enten på hytta eller i båten.
Mamma og pappa hadde en plan om å nyte livet, og litt fritid sammen,
før de ble alt for gamle og skrøpelige.
Men først skulle de bare jobbe litt til,
det var alltid noe som kom først, som kom i veien på en måte.
De skulle bare ..
og etter det, da kunne de ta det litt mer med ro.
Hvor lenge hadde ho følt at noe var galt og bare fortrengt det?
Fordi det ikke passa å bli dårlig akkurat da.
Det var jo så mye som skulle gjøres og fikses,
og alt for mange arbeidsoppgaver på trykkeriet som de først måtte få unna.
For ikke å snakke om alle andre som trengte henne ..
Hvordan hadde mamma det egentlig?
Hvilke drømmer hadde hun?
Hva mente hun om den veien livet hennes hadde tatt?
Ingen vet hvor lang tid de er blitt tildelt her på jorden.
Det nytter ikke å utsette og utsette alt en har lyst til, til det passer bedre.
Når passer det da liksom?
Tenk om den dagen aldri kommer ..
Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Andres tolkning finner du her:
HEI TIL DEG.Jeg er innom og leser din blogg (ofte ) Du skriver veldig bra og får oss til å tenke over livet og hva som er viktig.Lykke til og god sommer fra meg som ikke har noen blogg side selv. FINE BILDER HAR DU OSÅ.FLINK !!
Jeg blir så rørt når jeg leser det du skriver om moren din. Det er så fine ord som beskriver hennes liv… Ordene dine får meg til å tenke på min egen mor, som oxo jobbet uavbrutt både ute og hjemme hele livet og på eldre dager tok seg av min far som var syk. Hun fikk dessverre ikke noen verdig død, da hun fikk lungekreft etter fylte 80 år.
Gripande ord om en livsresa. Det gäller att ta vara på sin tid på jorden, den är så kort.
Du berättar kärleksfullt och varmt om din mors livsresa.
Och så påminner du mig så fint om att livet det är här och nu, idag inte imorgon.
Det handler om å gripe mulighetene når de dukker opp, faktisk.
Takk for at du minnet meg på det, Marit…