Dagsferske vårtegn herfra.
Nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke lot disse bildene bli med i forrige innlegg,
underbevissheten min holdt dem igjen så jeg skulle ha noe
å bidra med i ukas Mandagstema hos Helene.
Er det ikke bare helt nyyyyydelig?
Andre vårtegn finner du ved å klikke på ikonet over.
Ønsker alle en flott begynnelse på ei ny uke!
:o)
Søndag, fint vær og tur i skogen rundt Kroodden og Møvik fort.
Vi hadde ikke penger med, dermed ble det ikke noen tur opp til selve fortet.
Det kosta 65 kroner pr. person. Neste gang kanskje .. :o)
Derimot klarte vi å gå oss litt vill inni skogen her, så turen ble på over to timer.
Kom ut en helt annen plass enn der bilen sto.
Gøy med vann og aller helst ispedd litt gjørme!
Zenta koste seg og jeg er veldig glad for å ha hundegård hjemme ..
Ved siden av veien, midt inni skogen, satte denne nissen midt i en søppelhaug.
Kan ikke helt skjønne at noen bare kan lempe fra seg dritten sånn,
når det til og med gratis å levere det på søpla!
Nå har jeg akkurat kjørt eldstedattera avgårde til en vaskejobb.
Ho var den eneste som ikke spiste her tidligere i uka,
så i dag var det hennes tur.
Nyt resten av kvelden – i morra er det hverdag og jobb igjen.
:o)
Han har fått seg ny pc den godeste drømmemannen min. Noe som resulterer i at han er en smule utmeldt og fraværende for tia. Det haster ikke så veldig med å komme seg ned foran tv’n om kveldene heller, for stua oppe har liksom noe som frister på denne tiden av døgnet den også. Og det er ikke meg! Han sitter der med fingre som lekende stryker over tastaturet og studerer nyervervelsen med stjerner i øynene. Kommenterer og prøver å få meg like interessert i greia som det han er. Men herregud da, jeg driter jo i om han kan åpne et eller annet program ved å klikke med tre fingre på paden, eller om pc’n har ansiktsgjenkjenner og slipper han inn uten at han behøver passord. Jeg skjønner ikke vitsen med noe av alt det der han ramser opp som tydeligvis er utrolig bra, fremtidsretta og det siste nye av harddisker og fandens oldemor.
Jeg må jo forstå at det kan være ok å ha lagra bilder og sånn flere plasser. I tilfelle uhellet skulle være ute. Men en er ganske godt sikra vil jeg tro, når alt ligger på to pc’er i tillegg til den eksterne harddisken. Alle bildene ligger i tillegg både på min pc og min eksterne harddisk. Det er jo greit å være helt 190 prosent sikker på at vi ikke mister noe .. Derfor kan vi ikke kaste den avdanka oldisen, selv om den er helt ubrukelig til alt annet enn lagringsplass.
Jeg har i mitt enkle sinn trodd at bærbare pc’er var blitt litt billigere de siste årene. Iallefall om du ikke faller for en liten, kraftig sak, slik som min. For de små, de koster flesk! Men denne nyervervelsen til drømmemannen er slett ikke liten og søt. Den er gedigen!! Ja, jeg ville ikke hatt den om den ble kasta etter meg! For meg skal en laptop være liten, lett og enkel å pakke med seg. Åsså skal den helst se litt bra ut også ..
For meg ser denne laptopen ut som enhver annen laptop. Den er sort og firkanta, når du åpner opp åpenbarer det seg en skjerm på den ene halvparten, et tastatur på den andre og inni fins det masse godsaker .. enkelt forklart: som et kinderegg for litt større barn. Omtrent sånn forklarte jeg det til sønnen da han spurte hva mannen i huset hadde kjøpt.
Men drømmemannen sa det på en litt mer mandigere måte: – Det er en 15,6″ Toshiba med intel core i7 prosessor 8gb ram 500 gb hybriddisk (SSD & SATA 7200 rpm).
Eeeh .. javel .. Det er sikkert derfor den kosta like mye som det vi hadde trengt for å skifte veggplatene i stua. Joda, jeg unner drømmemannen denne pc’n, det er ikke det. Men måtte han ha den akkurat nå? Den gamle var kanskje ikke helt up to date, men det er jaggu ikke stua vår heller ..
Jeg er ikke sur, bare litt .. tja .. skuffa kanskje? Jeg vet at jeg bruker mye mer penger på meg selv enn det han gjør. Rent bortsett fra denne måneden da, for nå ligger han ufattelig mange kilometer foran. Såpass at jeg jaggu tror jeg må ta meg en aldri så liten tur i butikkene igjen for å studere de nye vårmotene. Og om jeg faller for et plagg eller tre så er nok dette det mest perfekte tidspuktet å dra det med hjem på. Han kommer garantert ikke til å merke en dritt .. iallefall ikke om det skjer før 17. mai!
Eller, på den annen side er det muligens nå jeg bør ligge litt lavt i terrenget? Plutselig kan jeg jo befinne meg i ei kasse på loftet jeg også. Vraket til fordel for en mer moderne, sprekere og yngre modell ..
Koh Lanta Yai var basen for denne ferien vår, som så og si var et impulskjøp. Vi, som til og med hadde bestemt oss for å droppe en slik langtur i år. Men den planen gikk rett i vasken på tampen av en arbeidsdag rett etter weekendturen til Tallinn ..
Koh Lanta har hele ni fantastiske sandstrender på vestkysten. Vi bodde på Klong Dao Beach, en tre kilometer lang strand, den nest lengste på øya. Hotellet, Lanta Villa, var temmelig slitt, men greit nok for oss som stort sett bare bruker rommet for dusjing og overnatting. Beliggenheten var pefekt, direkte på stranda og bare 5 minutters kjøretur i tuk-tuk for å komme til Saladan.
To uker i Thailand, med fly, hotell og frokost til 12.000.- for to personer er omtrent et kupp! I ettertid har vi vel funnet ut at vi heller bare skulle ha kjøpt selve flybillettene, og funnet overnattinga selv på nettet, da hadde det vært litt mer rom for å forflytte oss rundforbi i dette spennende landet. Kanskje neste gang ..
I og meg at turen i utgangspunktet var så billig, så dro vi litt rundt likevel. To overnattinger på Phi Phi og to overnattinger på Koh Mook ble det i denne omgang. Dessuten leide vi moped i 5 dager, så vi har fått med oss hele øya, kysten rundt i løpet av den tiden vi oppholdt oss her, opptil flere ganger.
Det var mange utrolig kule plasser jeg kunne ha tilbragt en natt eller to på. Litt sånn hippie-plasser, med sjarm så det holdt. Sang Kha Ou Lanta Resort helt syd på øya, var en av disse. Hit kom vi av en eneste grunn: Vi kjørte oss vill.
Plassen var en opplevelse. Iallefall for oss som bare var der noen timer. I ettertid har jeg bare funnet dårlige omtaler på nettet, en blir rett og slett fraråda å dra dit. Vel, vi forsøkte som sagt ikke å overnatte, men lunsjen var god og personalet vi møtte har jeg heller ikke noe å utsette på. Men la det være sagt, jeg er ikke så opptatt av perfekte rom og høy standard. Jeg foretrekker absolutt litt enkle, spesielle plasser som gir minner for livet. Komfort har en jo hjemme ..
Her var det tre typer overnatting:
Hytte høyt oppi trærne, bokstavlig talt et båthus, eller bambushytter i vannkanten.
Vi var ikke inne og kikka i noen av dem, men til og med nå,
etter å ha lest alle de forferdelige omtalene, kunne jeg godt ha bodd her ei natt eller to.
Det var langt fra allfarvei, ikke noe i nærheten, bare bølgeskulpen brøt stillheten.
Absolutt en plass å legge igjen hverdagens stress og mas.
Ikke likt noen annen plass jeg har vært.
Akkurat disse fargerike plastdyrene de hadde plassert rundtfordi
kunne jeg godt vært foruten, det ble bare litt latterlig.
Men likevel er det absolutt en plass jeg gjerne kan besøke en gang til.
Det er godt en ikke vet hvordan natta skal bli allerede når en finner senga. For da hadde det jo vært liten vits i å legge seg liksom. Jeg døgner, sånn henimot 32 år for seint. Har ikke sovet et sekund til nå, så da klokka var 2.30 gav jeg bare opp det der. Dermed har jeg rydda og vaska kjøkkenet, så noe godt kom det jo ut av denne natta også.
Har drukket en halvliter “godnatt-te” uten at det har hatt noen virkning. Var så hekta på å få litt søvn at jeg likegodt drakk den glovarm. Så her sitter jeg da, våken som aldri før, med forbrent tunge, svelg og det hele. Jeg pleier aldri drikke noe som er så varmt. Men hva gjør en ikke for å få den sårt tiltrengte skjønnhetssøvnen? Egentlig kunne jeg dritt i hele skjønnheten og bare tatt søvnen også jeg, er overhodet ikke vanskelig sånn ..
Jeg har ingen innsovingstabletter igjen heller. Har ikke lyst til å spørre om flere. Det er flaut, selv om det er halvannen måned siden jeg fikk de siste 20. Kanskje enda lengre. Liker ikke å ta sånt, men de funker i det minste, om jeg tar to vel og merke. Den siste pakka brukte jeg etter kveldsvaktene, for da får jeg absolutt ikke sove på naturlig vis. Og kanskje er det det som gikk galt nå, at jeg gikk tom, før kveldsuka var over. Så dermed er det på’an igjen ..
Har forresten lest litt om ME de siste dagene. Egentlig ganske interessant. Alle disse folkene som mener de har fått dette etter svineinfluensavaksinen .. slik de beskriver sykdommen høres det nesten ut som meg. Det også. Men jeg har jo funnet ut at jeg ikke skal gå til legen en eneste gang til med noe som er så svevende som at “jeg føler meg utslitt og skjønner ikke helt hvorfor jeg aldri kommer ovenpå igjen”. Alle prøvene sist var jo helt fine, så alt tyder på at jeg er frisk som en fisk! Ingenting er jo bedre enn det .. dermed er det kanskje hodet det er noe i veien med likevel?
Nå er jeg faktisk ikke en sånn som pløyer meg gjennom legebøker, død og fordervelse. Bare så det er sagt. Men jeg må jo innrømme at når dette lyser mot meg fra den ene avisen etter den andre så blir jeg jo litt nysgjerrig. Selv om jeg burde hatt vett nok til å bare bladd forbi. For om en ikke er syk, så blir en det garantert om en setter seg ned og leser om elendigheta.
Likevel vil jeg påstå at det ikke er normalt å ha det som dette år etter år. Selv om jeg er bedre nå enn da jeg var nav-snylter på heltid. Tilbake til normalen er jeg iallefall ikke. Men hva er igrunnen “normalen”? Det er utrolig hva en kan venne seg til når en bare tar tiden til hjelp ..
Tja .. hva skal jeg nå finne på til resten av omgivelsene våkner tro?
I dag har jeg gjort mye rart på jobb. Teite ting, som jeg ellers ikke pleier å gjøre. Glemt ting, levert fra meg sidene med så idiotiske mangler at en kan bli flau av mindre. Uff. Heldigvis er det et ledd etter meg som gjorde at det ikke kom på trykk dette her .. Var nok ikke utløst av for mye Møllers Tran jaffal, snarere for mye Paracet og Ibux. Om det har noe å si ..
Vi har hatt besøk av bonusbarnebarnet og foreldrene. Drømmemannen serverte verdens beste hjemmelagde pizza og etterpå har jeg vært ute og gått en tur med bikkja. Fordi jeg trodde den samme drømmemannen rydda kjøkkenet. Men det var helt feil. For han har nemlig fått seg ny pc og har meldt seg litt ut.
Sønnen min har også funnet det for godt og stikke innom litt. Han kom jo hjem for ni dager siden. Til nyvaska rom, nye gardiner, potteplanter og nytt sengetøy .. så sov han en natt her og forsvant til ei venninne. Jepp, jeg må bare innrømme at jeg ble megaskuffa. Men ungen er jo forsåvidt voksen, så det blir jo bare dumt å sutre for det. Men nå skulle disse vennenne på speidertur, av alle ting, denne helga og han gadd ikke være aleine i leiligheten. Dermed var mamma god nok igjen. Og mamma’n tar imot med åpne armer og glis som nesten går helt rundt, som jeg kommer til å gjøre så lenge jeg lever, enten det er den ene eller andre ungen som vender hjem igjen .. for kortere eller lengre perioder. Eeeen, ja helst ikke så alt for lenge heller da, om jeg skal være helt ærlig. For jeg er av den oppfatning at voksne unger og foreldre ikke har godt av å bo helt oppi hverandre. Men til mitt forsvar så har jo ikke sistemann forlatt redet enda da, ikke sånn helt på ordentlig. Bare annenhver måned når han er på jobb.
Nå lukker jeg bare kjøkkendøra, går ned trappa og setter meg foran tv’n. Lar rot være rot til i morra tidlig. Nå er det helg og fri helt til mandag morra. Takk og lov og god helg til dere også.
:o)
Nei, det er ikke månen, men sola!
Midt ute i ørkenen i nærheten av Hurghada ser det sånn ut når sola går ned.
En liten forandring fra alle “sol-hav-himmel-bildene” mine ..
og det var slett ikke å forakte dette her heller.
Det er Ole Brumm og meg vettu.
Han sier ja takk begge deler, jeg heller mer til ja takk, alt!
;o)
Det er lov å drømme heldigvis,
og foreløpig koster det ikke noe heller!
Flere himmelske bilder
finner du ved å klikke på ikonet over.
Jeg er faktisk på jobb. Formen er litt laber, varm og kald om hverandre, alt ettersom hvor langt virkningen av tablettene er kommet. Men det går bedre enn i går, for jeg har hatt vett til å fylle på når virkningen av siste inntatte ibux/parecet-blanding holder på å forsvinne ut av systemet ..
Egentlig hadde jeg bare tenkt å bli hjemme. Fikk dusja, stelt meg og satt der og venta til tablettene skulle gi ønsket virkning, da det tikka inn en sms fra sjefen: – Frisk og rask igjen?
Vel, da lurer en ikke lengre, for å si det sånn. Da kryper en ut i bilen og kommer seg avgårde, iallefall om en ikke er helt sengeliggende. Og det var jeg jo ikke. Ikke akkurat da. Jeg var jo til og med ferdig kledd og sminka og alt ..
Jeg hadde nok muligens hatt bedre av en dag under dyna. Eller iallefall under teppet på sofaen. Kjennes sånn ut, om jeg skal være heilt ærlig. Men sånt bør en jo rett og slett bare fortrenge om en ikke har tenkt å bli sengeliggende. Eller stempla som deprimert. For hvem har ikke vondt litt sånn rundtforbi, når en nærmer seg 50, om en bare leiter godt nok etter symptomer ..
Det der overskuddet som jeg trodde var innen rekkevidde det forsvant igjen. Men jeg har ikke gitt opp, det fører ikke noe godt med seg iallefall. Og om jeg går til legen så får jeg jo bare beskjed om at jeg er psyken det er noe galt med, og at jeg kanskje burde snakke med en psykolog. Så dit skal jeg ikke heller. For deprimert er jeg ikke!
Når formen og helsa spiller på mitt lag så har jeg det helt perfekt. Jeg takler både øresus, vonde, hovne, skvalpete bein, hodeverk og utslitthet så godt som noen. Men joda, jeg er redd for at jeg skal bli så sykelig igjen som jeg var. Feile noe hele tiden. Være utslitt uten grunn. Kanskje er det litt dumt at jeg trekker strikken så langt – igjen. Ikke gir etter en dag eller to, for å hente meg inn igjen. Bare kjører på liksom.
Tror det har noe med oppveksten å gjøre dette her. En skulka ikke skolen om en var oppegående. Om en klarte å komme ut av senga og inn i klærne. Da kunne en også klare å komme seg avgårde til dagens gjøremål. Og om en ikke klarte det, så var det iallefall uhørt å gjøren noe annet enn å slappe av den dagen. Å gå ut, eller få besøk av venner, det kunne en bare glemme. Var en syk så var en syk, også etter at skolen var slutt.
Som regel blir det jo også bedre utover dagen. Mente mine foreldre. Og joda, de hadde jo rett. Om en bare venta lenge nok. Og når en hadde holdt ut såpass lenge at halve skoledagen allerede var passert, ja da kunne en jaggu holde ut de resterende timene også. For dagen var jo tross alt snart slutt. Iallefall skoledagen. Og da kunne en gå hjem og legge seg, under dyna eller teppet, med god samvittighet .. eller til og med gå ut om en var pigg nok til det.
Ulempen er jo at en er syk minst dobbelt så lenge som alle andre. De der som er så fornuftige og skjønner at de kanskje trenger en dag eller to hjemme. For å komme litt ovenpå. For å slippe å bli skikkelig gørrsjuk. Vel, kanskje jeg liker å leve litt sånn på kanten. Leke litt med helsa. Noe må det jo være ..
Det aller verste er vel at jeg har videreført denne greia til mine barn. Skikkelig nazi har jeg vært, så lenge jeg hadde noe jeg skulle ha sagt. Til de flytta hjemmenfra altså. Men jeg går i det minste foran med et godt eksempel. Et eksempel på hva, spør du kanskje .. Tja. Dumhet muligens.
Om et døgn kan jeg ta helg. Yess, jeg ser frem til det! Dessuten er formen sikkert mye, mye bedre til mandag igjen. For helga, det er jo en grei tid å være syk på. Fritid og et liv utenom jobben, hvem trenger vel det?
Noen ganger lurer jeg på hvor dum det egentlig går an å bli .. uff ..
Føler meg igrunnen litt sånn jeg også. Halvsyk, halvvissen, dødstrøtt .. Såpass at jeg til og med gikk hjem fra jobb i dag, over to timer før jeg egentlig skulle ha slutta. Da frøys jeg, nå holder jeg på å krepere av .. hetetokter? .. feber? Tja, ikke vet jeg, men varmt er det jaffal!
Vi har hatt middagsgjester også. En del av arvingene. Men akkurat det gjorde ikke så mye. Mens middagen på et eller annet vis ble til inne på kjøkkenet lå jeg godt innepakka i et teppe og sov på sofaen. Veldig ulikt meg. Jeg legger meg jo aldri til sånn midt på dagen. Jeg sover jo såvidt om nettene! Merkelig og fryktelig irriterende.
Nei, nå tar jeg rett og slett kvelden gitt .. så krysser jeg alt jeg har og håper på en bedre dag i morra .. hvis ikke så må jeg kanskje bare gi etter og holde meg litt i ro til det glir over igjen. For det gjør det jo sikkert. Ganske snart. Jeg er jo ferdig med å være et sånt virusbefengt og sykelig vesen for flere måneder siden. Så dette her er sikkert bare en helt alminnelig bitteliten influensa eller noe i den duren, med tilhørende magetrøbbel. Noe som egentlig har kommet og gått siden drømmemannen var syk og borte fra jobb for et par, tre uker siden. Helt ufarlig og veldig kjapt forbigående. Ikke egenlig noe å tenke på i det hele tatt.
God natt. :o)
Grunnen til at jeg tok dette bilet er jo den lille tingen som befinner seg over overflaten.
Men det fins da masse andre ting her, ja nettopp, under ytan ..
;o)
Flere bidrag finner du her:
