Koh Mook er ei lita øy, ikke mer enn 5.6 kvadratkilometer.
Du tar deg til øya enten med sjøfly eller båt fra Krabi

Det er mellom 1500 og 2000 fastboende her og i dette innlegget skal jeg ta deg med
på en vandring langs Canal Street.
Kanal og kanal fru Blom, jeg vil nok heller kalle det et gjørmehull.
Ikke vet jeg hvorfor alle de fastboende bodde i denne gørra
når turistene ble tildelt de flotte plassene langs havet.
Kanskje liker de seg her? Kanskje har de blitt forflytta til fordel for oss?
Akkurat den siste tanken der er litt vond å svelge ..

Midt inni tjukkeste skauen fant vi en restaurant, Hilltop.
Mer lokalt kunne det vel nesten ikke bli. Utrolig nok snakka servitøren bra engelsk.
Noe som var dårlig jevnt over de plassene vi besøkte i løpet av ferien.
Normalt kan de sin egen meny, men der stopper det!
Spør du om noe, skjønner de ikke en dritt ..
Litt tungvint, men det er jo noe en må ta med seg når en velger slike reisemål.

Thaimat, som ikke er tilrettelagt for turistene, er sterk.
Veldig sterk. Selv for oss som normalt spiser ekstremt krydret mat.
Jeg har jo alltid innbilt meg at meksikansk mat er hot,
men dette er barnemat i forhold til smakene vi opplevde på denne turen.

Vi har spist på mange rare plasser i løpet av disse to ukene.
Uten restriksjoner. Rent bortsett fra at jeg har holdt meg vekk fra seafood
etter en heller dårlig opplevelse sist vi var i Thailand, for fire år siden.
Ikke fordi jeg ble syk, men fordi det smakte og lukta helt grusomt!
Vi har spist salater og is, mye rart vi ikke engang vet hva var
og vi har holdt oss friske, hele tiden.

Likevel var deilig å komme hjem til norsk hverdagskost igjen.
Kjøttkaker og poteter, nam, nam.
Thaimaten er litt ensformig spør du meg. Det ser temmelig likt ut alt sammen,
men det er mye godt også. Om du bare tør å smake ..

:o)