Sørlandet bader i sol og jeg depper litt
Det er bare så utrolig fint ute akkurat nå. Blå himmel og bare sol. Ikke ei sky så langt jeg kan se. Og her sitter jeg da .. formen er hakket verre enn i går. Jeg holder på å hoste meg fordervet. Kjennes ut som om alt inni har bytta plass. Shit altså! Jeg er så lei!
Legen min lurte på om jeg pleide å ha mye igjen for å være så pessimist .. og da måtte jeg bare le. Nei, jeg har jo ikke det. Virusinfeksjon er noe alle får fra tid til annen, men det er bare det at jeg er så redd for at den ikke vil slippe taket igjen. Jeg vet jo akkurat åssen det er .. og da går det strake veien rett i kjelleren, igjen.
Året som var har vært mitt aller verste. Jeg trodde det var over nå. Jeg følte at det stabiliserte seg, noen meter under toppen liksom. At jeg nok skulle klare å komme opp de siste trinnene også, i løpet av vinteren. Men nå må jeg bare innrømme at jeg har tatt et godt tilbakeskritt. Bare på grunn av noen små virus! At ikke jeg som er så stor og sterk kan stå imot de små jævlene der er ganske uforståelig, og forferdelig irriterende.
Det rare er jo at dette året jeg har vært sykmeldt så holdt de seg vekk. Disse aggresive virusene som tydeligvis elsker meg over alt på jord. Hvorfor klarer jeg ikke å motstå dette her? Hva er galt med immunforsvaret mitt? Og hva skal jeg gjøre for å få det til å funke?
Jeg har tatt prøve etter prøve for å finne det ut. Uten hell. Til og med en hiv-test tror jeg de tok. Selv om jeg ikke helt kan skjønne hvor jeg eventuelt skulle fått den smitten fra. Men det var liksom for å helt utelukke det da, for da blir jo immunforsvaret svekka. Og mitt var jo ikke sånn tidligere. Jeg feilte jo ikke noe som helst før i tia.
Uff, jeg må visst prøve å finne på noe her før jeg psyker meg helt ned .. Hva nå det skal være. Jeg er liksom ikke så syk at jeg holder senga. Selv om sofaen med to tepper nok ikke er så langt unna. Feberen er grei nok, ikke så mye verre enn heteturene. Jeg er jo blitt ekspert i å ta av og på tøy og dyne for å regulere varmen. Men den hostinga hver gang jeg beveger meg den er skikkelig slitsom den!
Er litt redd for at drømmemannen min blir drittlei meg nå. Syk kjærring – igjen! Det er skummelt det, tenk om han bare finner seg ei ny ei nå, ei som ikke er så pinglete og ta imot alt hver gang det er en virus i nærheten. Ei som er langt unna overgansalderen og all elendigheta det har medført. For det kan jo ikke ha vært så kult for han heller, dette siste året vårt. Det var ikke helt sånn vi hadde planlagt det ..
Uff.
Jentetur uten en tråd
Ja, ikke det at vi skal reise nakne altså! Det hadde jo blitt litt av et syn! Men syforeninga mi heter Uten en Tråd. Resultatet av at vi aldri gjør noe som helst, annet enn å spise, skravle og spise litt mer hele kvelden til ende. Annenhver tirsdag. Kjempekoselig er det, selv uten tråder, garn og strikkepinner.
Vi var mye flinkere før. Da vi var yngre, da ungene var små .. vet ikke helt hva som ha skjedd på veien, men så veldig produktive er vi altså ikke!
Det var 25-års jubileum her i fjor, eller i år, eller noe sånn. Jeg er kommet litt ut av tellinga rett og slett. Jeg har ikke vært med så lenge. Eller jeg har vært med siden starten omtrent, da vi var unge og stramme og flotte, men hadde et 10 års opphold inni her en plass. Det er godt å være tilbake! Veldig godt!
Egentlig skulle dette være en jubileumstur. Litt langt vekk og litt mer enn ei helg. Men å finne noe sammen med en gjeng damer, som alle helst skal ha gjennom sitt, det er ikke lett. Iallefall ikke for den som skal finne/bestille turen. Jeg gav opp rett og slett. Ikke av mangel på billige turer og reisemål, men fordi alt skal diskuteres så opp og ned og i mente. Og innen den diskusjonen er ferdig så er jo billigbillettene utsolgt for lenge siden.
Heldig med bookinga var jeg også. Via Coop hotellkupp fikk jeg tre dobbeltrom i to netter til den nette prisen av 709 pr. pers. Det er billig det!! Fergebillettene er det en annen som tar seg av. Ho trodde ho skulle skaffe de gratis, så her ser det ut til at det kan bli litt igjen i kassa til shopping.
Det kan faktisk bli ganske gøy dette. Shopping med litt promille blir somregel veldig vellykket. Helt til du kommer hjem muligens. Men det er jo helt avhengig av hvor høy den der promillen er da. Min pleier å være sånn tålig, akkurat nok til at jeg husker alt og vet hva jeg drar kortet for.
Egentlig fryktelig synd at vi ikke kom lengre avgårde. Selv om jeg gruer meg for å være uten drømmemannen. Hadde det vært opp til meg ville jeg helst vært på tur med følge. Alle, bortsett fra ei av oss, har jo skiftet ut mennene de siste årene ..
Det ble nedstemt. Egentlig bare meg som er litt for avhengig av å være i nærheten av min bedre halvdel. Føler meg litt naken og aleine uten han. Litt amputert rett og slett. Og sånn skal en jo ikke si høyt! Det er skikkelig avlegs og barnslig og teit, spesielt når en vet at en kan stå på egne bein og nærmer seg 50! I disse årene vi har vært sammen så har vi vel bare vært borte fra hverandre noen få netter, tror de kan telles på en hånd rett og slett. Og faktisk så synes jeg det er helt greit å ha det sånn. Selv om jeg blir mobba litt for akkurat det. Både av mine barn og mine venner.
Men nå skal jeg være to netter uten drømmemannen .. men det er ikke før henimot slutten av neste måned. Har litt tid å forberede meg på. Selv om det sikkert ikke hjelper en dritt!
:o)
På høye hæler
Høyhælte sko kan være så mangt. Tydeligvis. Jeg har ikke så erfaring med sånt igrunnen, bare ser på andre og tenker: – Den var kul. – Åh! Stilig. – Åssen i alle dager klarer de å GÅ på det der da?
Ja, egentlig er det jo ikke alle som kan det heller. Gå på skoene altså. Noen sliter veldig. På stive bein, som Bambi på isen. Eller på gelébein som dirrer når skosålen møter asfalten. Da er det liksom ikke så kult lengre. Jeg har skjønt mine begrensninger her og liker meg best på bakkeplan. Men innimellom setter jeg alt av viljestyrke og pågangsmot til og forsøker meg jeg også. Selv om maxmålet på hælen ikke bør overstige 6 cm og i følge mine døtre så er altså ikke det høye hæler.
Alle skoene på dette innlegget fant jeg på Brandos. Jeg har ikke bestilt noen av disse skoene, men det siste året har jeg omtrent kjøpt alle sko/støvletter via denne nettsiden. Kjapt, enkelt, kundevennlig og et fantastisk utvalg på en og samme plass.
Om du lurer på om jeg kjeder meg akkurat nå så er svaret JA ..
Aaaaatsjoooo!
For all del ikke gi oss noe sol når vi har fri!!! Egentlig må vi være veldig sterke vi som bor her i dette kalde, blaute, mørke landet. Siden vi ikke har krepert i løpet av regntiden som har skylt over landet vårt det siste halve året. Før kunne vi iallefall glede oss til vår og sommer når det sto på som verst om vinteren, men de siste årene her i sør har iallefall ikke gjort drømmen om sommeren til noe å ser frem til. Nå blir vi overlykkelige om været er bra et par dager i løpet av tre ukers ferie. Vi håper på et par fine, varme kvelder så det går an å sitte ute til langt uti de små nattetimer, et lite solglimt, oppholds et par dager så en får klippa plenen ..
Etter i år tror jeg vi må legge om ferieplanlegginga litt. Drite i hytta, selv om kalendere viser sommer, og heller dra dit sola skinner. Tenk så deilig å våkne hver dag og vite at det blir sol. Jeg er litt avhengig av den sola jeg, må bare innrømme det. Blir litt deppa og nedfor og lei når det bare regner og regner i ukevis. Uansett når på året det er.
Jeg skal til legen i dag. Synes sjøl det er ganske teit å fyke til legen med en helt alminnelig forkjølelse, men .. Det aller verste akkurat nå er vel ikke at jeg er forkjøla egentlig. Det er mye verre at jeg er vekk fra jobb, igjen. Alt etter noen få uker i 100%. Men det er jo ikke det som er feilen, at jeg ikke orka det der, selv om noen sikkert kommer til å tro det. Åh, dette er rett og slett dritflaut!
Forvist fra eget hus
20 festglade unge mennesker. Folk jeg ikke kjenner. Iallefall ikke så mange av dem. Men mitt mellomste barn kjenner dem. Det er noen av vennene hennes og de kommer hit for å feire at ho blir 22 den 21.
Det er lenge siden ho har bodd her inne hos oss. lallefall på fast basis. Men etter at søstera kjøpte hus flytta ho inn på hybelen. Igjen. Ho har nemlig bodd der før i et par år. Den hybelen ser ut til å gå på omgang mellom mine barn. Sannsynligvis er eldstedattera ferdig med å bo der. For godt. Og sønnen, han vil flytte vekk fra dette huset når han kommer så langt, ikke bare inn på andre siden av veggen. Men foreløpig duger gutterommet etter 28 dager i Nordsjøen tydeligvis.
Men altså der inne, på hybelen, er det ikke plass til å ha noen fest. Så derfor altså:
– Mamma plliiiiiiis ..
Trodde jeg var ferdig med bursdagsfeiringer nå. Siden ungene er blitt voksne. Men så lett var det altså ikke å snike seg unna. Jeg vil jo ikke være kjip og ekkel. Jeg vil være snill og grei og gjøre alt for at alle mine skal ha det bra. Men dette satt litt dypt inne. Må innrømme det. De er jo ikke helt tamme heller når de setter igang, det vet jeg jo. Og ho prøver liksom ikke å skjule så mye for omverdenen denne dattera mi. Iallefall ikke for mamma.
Tidligere har de feira både det ene og det andre i grillbua. Men med dette været som har parkert over sørlandet det siste halvåret så ser jeg ikke på det som en mulig løsning.
Puuuh! Jeg sa de kunne ha vorspiel her. For da er det jo håp om at de forlater huset rundt midnatt eller deromkring, sånn at vi kan komme oss hjem igjen. Fra der hvor vi skal tilbringe kvelden.
Hvor nå det måtte være ..
Ikke helt som planlagt
Var på jobb i går. Ikke helt pigg da heller og har vel kjent noen dager at det var noe på gang. Men trodde at jeg kunne fortrenge det ..
Ikke ble jeg sett på med glede og velvilje heller der jeg satt. Åpent landskap, hosting og snufsing er ikke helt den rette kombinasjonen. Det er også noe de burde ha tenkt på når de trøkker alle sammen inn i samme rom. Hadde vi hatt våre egne små avlukker så kunne jeg faktisk ha fungert, sånn tålig, på jobb også. Ja, kanskje ikke akkurat i dag da, men en middels forkjølelse hadde nok ikke vært nok til å holde meg hjemme. Om ikke blikkene til kollegaene prøvde å drepe meg ..
Jeg har igrunnen aldri vært redd for å bli smitta sånn. Javel, nabo’n er forkjøla, men hva så? Somregel får jo de fleste det likevel. Jo før jo bedre egentlig. Om det bare kan gi slipp igjen. Ja rent bortsett fra oppkast og omgangssyke, for det holder jeg meg langt unna! Det er hakket verre enn både influensa og forkjølelse tilsammen!
Akkurat nå har den perfekte mix av ibux, paracet, nesespray og varm kakao gjort susen. Jeg er kommet meg opp av senga i det minste. Kan ikke fordra å være sengeliggende. Da blir en syk da!! Men vet ikke helt om det var så givende å sitte her oppe i stua omgitt av tepper, saueskinn og papirlommetørklær heller.
Ute blåser det noe forferdelig. Regnet pisker på rutene, innimellom knaker det så i de store vinduene i stua at jeg nesten er redd de skal komme inn til meg. Det hadde jo liksom gjort dagen fullkommen! Om ikke vinduene kommer inn så kommer kanskje det gedigne grantreet innom en tur? Det der jeg forsøkte å gi til kommunen for noen år siden, som juletre i Markens. Men det var ikke fint nok mente de. Det mangla en og annen grein visstnok. Langt der oppe. Men skal jeg si min ærlige mening om det, så er det vel så fint som mange av de som har stått der og lyst mot oss i all sin prakt tidligere. Det var vel heller litt vanskelig å få det ned tenker jeg ..
Åh! Gud som jeg kjeder meg!! Flaut er det også, å være vekk fra jobb – igjen .. og så er jeg litt redd. For at dette her nå skal sette seg så jeg skal gå rundt og være forkjøla og halvsyk i årevis fremover. Sånn at immunforsvaret kan havne på bånn igjen. Tilbake til fortiden liksom. Jeg som trodde det var over nå, etter å ha vært uten et eneste lite virusangrep i et helt år ..
Men så lett og greit skulle det altså ikke være ..
Den kjipeste helga på lenge
Åh! Endelig er helga over. Den jeg hadde gleda meg så utrolig til, men som bare ble noen dager med kjedsomhet, irritasjon og enda mer kjedsomhet. Min feil sikkert. Alt sammen. Vet det, men har ikke gidda å gjøre noe med det heller. Det blir vel bare sånn når en har så høye forventninger til noe, da er fallet ned veldig langt, hardt og ikke godt i det hele tatt.
Ikke det at det har skjedd noe spesielt egentlig. Kanskje snarere det motsatte. Huset er stille som i grava. Det er ingen unger her, ingen venner som ringer på, ikke noe å gjøre annet enn å rydde og det gidder jeg ikke for det er jo ingen som ser det likevel. Ute er det heller ikke stort å ta seg til, om du da ikke itrer deg vanntett tøy fra topp til tå og aller helst en redningsvest .. sånn forebyggende for å ikke drukne i tilfelle været blir enda verre. Selv om det vanskelig lar seg gjøre etter denne helga.
Fyttegrisen, det kan da ikke være meninga at folk skal bo i dette vannhullet!!?
Nettverksproblemer, kundeservice og impulskjøp
Vi har hatt store problemer med nettet her i huset over lengre tid. Når jeg tenker meg godt om så kan jeg igrunnen ikke huske annet enn problemer og irritasjoner over det forbanna nettet. Har forsøkt flere nettleverandører siden tidenes morgen. Jeg har vært på nett lenge før de fleste andre i omgangskretsen i det hele tatt visste hva internett, mail, nettbank og chatting var for noe. Det har ikke bare vært til glede og velbehag. Selv om jeg faktisk kan takke selveste internett for at jeg fant drømmemannen. Men det er jo en helt annen historie.
Det er så sykt irriterende. Men nå har vi fått tilsendt ny, gratis faktisk, ruter fra nettleverandøren vår og endelig er vi tilkoplet igjen. Vi får gi de en sjanse til og om det da ikke funker bedre så prøver vi å bytte. Selv om jeg ikke helt kan se at det skal hjelpe for noe.
Fins det igrunnen noen nettleverandører som holder det de lover? Alt høres så flott ut, dekninga er toppers, farten er formidabel bare du betaler for det .. bortsett fra hos oss da. Men om du trenger hjelp til et eller annet, eller skal klage på noe, da er det aldri deres feil. Det er feil på linja, feil på noe av utstyret som vi har, men som ikke er levert av dem og sånn fortsetter alle å skylde på hverandre. Om du da er så heldig å få fatt i en av kundebehandlerne deres da. For det er jo absolutt ikke en selvfølge.
Aller helst vil jo alle bli kontakta via nettet. Halloooo!!!? Det er jo nettet som er hele problemet!!! Hvordan pokker skal en da klare å kontakte dem der, via kundesiden eller mail, når nettet er dødt?? Noen ganger skulle en tro at de var helt hjernedøde alle de som har funnet opp dette her. Det er sikkert greit når alt funker som det skal, men når gjør det egentlig det?
Om du klarer å få tak i noen via telefonen så må du endelig huske å ha klart kundenummeret ditt. Og selvfølgelig nummeret på boksen, den der innretningen som er hele problemet. Står på undersiden, sånn omtrentlig 16 tall og bokstaver. Joda, det er så greit atte, hadde de bare brukt litt større skrift på det der livsviktige tallene. Litt større en 4 punkt liksom!! Hvem kan lese det der uten lupe? Ikke en levende sjel over 40 vil jeg tippe.
På hytta har vi ice. De er ikke stort bedre de heller. Vi burde hatt den dekninga og farta, men neida. Det går som sirup! Og da vi i sommer ringte, opptil flere ganger i løpet av ei uke, så begynte de å skylde på at vi lå litt dårlig til. Om det var kommet opp noen nye bygninger eller fjell foran oss? Et fjell som plutselig stengte eller noe sånn .. Men vi bor på en topp, med fri utsikt i det uendelige uten noe som helst foran oss. Dessuten har ikke fjellene sånn til vane og bare poppe opp i tide og utide. Iallefall ikke her på sørlandet!
Kanskje verden hadde vært en bedre plass om dette her internettet bare hadde vært en døgnflue .. En hadde iallefall spart seg for masse irritasjoner. For ikke å snakke om penger. Ikke bare på abonnementet, men tenkt på alt en shopper på denne måten. Det er bare en halvtimes stopp på systemet på jobb det, så kan en jo i ren irritasjon og kjedsomhet plutselig ha handlet seg en helt ny garderobe, tre par sko en strengt tatt ikke har behov for, en sydentur eller rett og slett anskaffa seg en ny mann ..
;o)
Det ble en hektisk fredag
Egentlig skulle jeg ha gått tur med ei venninne etter jobb på fredagen. Men ho meldte selvsagt avbud, som normalt! Veldig kjipt det der, men begynner å bli vant til at det bare er sånn.. det er heldigvis ikke bare mot meg. Så normalt regner vi vel ikke helt med ho lengre, bare tar det som en hyggelig overraskelse om ho virkelig dukker opp.
Bildene er fra Ravnedalen
Tur ble det likevel! Jeg og bikkja klarer oss selv vettu. Det var jo derfor jeg anskaffa meg denne hunden. For at vi skulle bli gamle sammen og for å unngå at jeg rota meg opp i flere idiotiske menn. Me and the dog for ever. Jadda. Noen ganger går det liksom ikke helt som en hadde trodd .. og jeg har jo funnet ut at alle menn faktisk ikke er drittsekker likevel. ;o)
Bildene er fra Baneheia
Jeg var i Baneheia for første gang på flere år. Rart. Alt her er liksom blitt så veldig forandra. Her som jeg faktsik lekte da jeg var tidlig i ungdommen, eller seint i barndommen om du vil. Her vi gikk på skøyter om vinteren og bada om sommeren. Tror ikke noen av foreldrene til oss som vokste opp i byen på den tiden tenkte at det var farlig å gå i Baneheia. Men det var før ..
Det gule store huset i midten er barneskolen jeg gikk på
Dagen da alt forandra seg var 19. mai 2000. Jeg var på tur med den samme venninna jeg skulle gått med på fredag. Vi gikk forbi rett nedenfor drapsstedet i den aktuelle perioden. Hvorfor la vi ikke merke til noe? Burde vi har hørt noe? Sett noe? Oppførste bikkja seg igrunnen litt rart da vi gikk forbi den plassen .. Satt igjen med mange spørsmål etter denne kvelden og turområdet har liksom aldri blitt det samme etterpå. Ikke for meg.
De koselige stiene er ikke stier lengre og utsikten utover byen er totalforandret. Stiene er blitt brede grusveier som det er mulig å kjøre bil på. Selv om det selvsagt ikke er lov. Det er lagt opp for bevegelseshemmede i rullestol. Ikke vet jeg hvor mange av dem som tar seg en tur hit, for jeg er her jo nesten aldri lengre, men jeg må bare innrømme at jeg personlig synes de har ødelagt hele turområdet med disse breie veiene midt inne i skogen. Heldigvis er det fortsatt igjen noe av de steinete gamle stiene sånn litt på kryss og tvers av “hovedveien” – og takk for det!
Utsikt over byen fra Baneheia
Byen sett fra Baneheia er ikke noe vakkert syn lengre. Der det før var små søte sørlandshus er det i dag store boligkompleks. Blokker. Murkolosser. Fint å se på er det ikke, men det er sikkert praktisk og flott inni. For de som foretrekker å bo sentralt og oppå hverandre.
Det var med nød og neppe jeg klarte å komme meg hjem igjen. Hadde det ikke vært for at mobilen lå på lading hjemme, så hadde jeg ringt etter assistanse for å bli henta og kjørt tilbake. Busspenger hadde jeg heller ikke, for hvem trenger vel kontanter midt inne i skogen?
Bakkene hjemover var seige og sykt lange, mye verre enn normalt. Og det var såvidt det ble tid til en kjapp dusj før jeg skulle videre. Til jente-/vinkveld sammen med mine to skjønne døtre og min søster.
Kjøkkenet til min søster er som skapt for koselige sammenkomster
Jeg liker ikke å sitte og drikke sammen med mine barn. Derfor var jeg sjåfør, noe som går helt greit for meg, men det er tydeligvis verre for de tre andre. Igrunnen kan jeg ikke forstå hvorfor vi på død og liv må ha en vinkveld. Kunne vi ikke heller bare ha hatt en samling med jevne mellomrom uten den alkoholen? Men det er visst ikke mulig .. og det er tydeligvis bare meg som er så teit! Men sånn er det bare.
En sprek dag etterfulgt av en koselig kveld. :o)