Støvler – et nødvendig onde

Så er årets nye støvler i hus. Et par røde, lave til meg siden jeg har rød regnjakke og regnkåpe, pluss noe blått regntøy med røde striper hist og pist. Dessuten var akkurat disse på salg, og støvler er liksom ikke noe jeg har lyst til å bruke så mye penger på. Selv om jeg helst skal ha dem både gode og tålig greie å se på.

Men hvor flott kan en støvel bli liksom? Ilse Jacobsen har jo noen som er ganske ok, men de trasker jo halve byen og vel så det rundt på, så de ville jeg ikke ha. Dessuten itrer jeg meg ikke dette fottøyet mer enn aller høyst nødvendig, så å ut med 1200 kroner for noe som stort sett blir stående i ganga det ble for teit ..

Til drømmemannen ble det et par høye varme, sorte i huntermodell som de så flott kalte de. Han går jo frem og tilbake til jobb, siden vi bare har en bil. Jeg, som har dobbelt så lang vei som han, må selvsagt ha kjøretøyet. Det er jo bare rett og rimelig. Han fikk nytt, ordentlig dyrt og forhåpentligvis tett, regntøy til bursdagen, så nå er iallefall han klar for å møte mer av dette høstværet vi har hatt siden i juni.

 

Begge parene
er fra Viking.

Kjøpt hos Brandos,
som det meste andre
skotøyet her i huset.

 

Selvsagt klarte jeg ikke bare å kjøpe disse. Det skal godt gjøres når en først er i gang, dessuten er det jo så mye som frister der inne blant alt det skotøyet. Og ting som ikke heter støvler, de kan godt koste litt mer .. som f. eks. disse støvlettene fra art. Kule, høye, flate – akkurat min smak!

Så nå er det vel snart på tide å pakke ned sandalene? ;o)

Med hodet under armen ..

Formen er som den har vært den siste uka – været likedan. I kveld skulle jeg vært i syforening, men det kan jeg jo ikke. Ja, egentlig skulle jeg hatt det her, men siden jeg trodde jeg skulle på kurs i ettermiddag så fikk jeg bytta med ei av de andre. Men altså, jeg må visst bare bli hjemme. Tar ikke sjansen på å smitte ei som skal på ferie til sydligere strøk allerede til helga.

I morra kommmer sønnen hjem fra sjøen. Det skal bli godt, men også litt rart å ikke bo i huset aleine med drømmemannen. Nå er det på med morgenkåper når en skal fra soverommet til badet .. og omvendt. Nå må middagen planlegges litt mer, tidspunktet skal passe for en til. Litt rart å plutselig ta hensyn til noen igjen, men gleder meg til enda et rom blir bebodd for en stund. Det er litt tomt uten han her.

Jeg føler meg temmelig isolert her jeg sitter. Ikke får jeg åpna jobbmailen og det er lenge siden jeg har sett både den ene og den andre. Men en kan jo ikke ha folk, eller gå til noen, når en sitter sånn og hoster og snørrer. Gleder meg vilt til det endelig slipper taket dette. Jeg blir jo så usosial at det halve hadde vært nok! Føler at jeg ikke har sett barnebarn og barn på en hel evighet. Selv om ho mellomste av mi var innom i går. Ho var mer sulten på middag enn ho var redd for smitte, så det var jo kjempebra for meg!

I går forsøkte jeg å legge opp til en strikkekjole. Hele tre ganger! Jeg har visst ikke helt hodet med meg for tia, så uansett hvor mye jeg telte og sjekka og telte igjen så ble det bare feil når jeg strikka den første omgangen. Men nå skal jeg forsøkte igjen. Ønske meg lykke til .. jeg trenger det tydeligvis!

I dag er det akkurat et år siden jeg ble langtidssykmeldt. Og jeg burde jo ha vært på jobb nå, det begynte jo å fungere så bra. Både på jobb og hjemme. Så jeg må jo bare si at jeg synes ikke jeg fortjente å bli syk igjen akkurat nå, så kjapt etter jeg var tilbake. Det er dritflaut og jeg har noen ekle tanker i hodet som funderer på om jeg i det hele tatt kommer til å ha en jobb der i fremtiden. Tenk om de bare ser på meg som en stor utgiftspost. Det er liksom ikke sånne arbeidstakere som står høyest på ønskelista for en bedrift. Det hjelper jo ikke at en er flink og kjapp og får ting unna når en størsteparten av tia ikke er der ..

:o)

Legesenteret – mitt andre hjem

Så har jeg vært der igjen da. Hos legen. Ikke engang min lege, for ho var så veldig forsinket. Men han var jo ikke så dum han der jeg kom inn til denne ganga heller. Akkurat en sånn fyr jeg aldri i livet hadde gått til om det feilte meg noe under beltestedet. Men som alle vet er halsen og huet ganske langt, og i riktig retning, fra midten av kroppen. Takk og lov for det! 

En finner i det minste ut at en ikke er aleine om å være syk når en tilbringer halve formiddagen på et legekontor. Og det er jo greit. Men å sitte å vente i 50 minutter, det er ikke fullt så fantastisk. Følte meg ikke helt som drømmedama til drømmemannen heller der jeg satt sammensunken på den vonde, harde stolen og sikkert så ut som en sekk poteter som hadde sett sine beste dager for lenge siden ..

Jeg har likegodt pådratt meg en bihulbetennelse med halsbetennelse. Fint å slå to fluer i en smekk liksom, og typisk meg. Her er det rett og slett umulig å bare få en alminnelig liten forkjølelse som alle andre. Det må liksom bare utarte seg til et eller annet. Og denne ganga var det iallefall ikke jeg som gikk for lenge uten å oppsøke lege!
Men hjalp det noe da?

Enda så sylta jeg er så vil de merkelig nok ikke gi meg en antibiotika- eller penicillinkur. Spør meg ikke hvorfor. Jeg burde jo ha spurt om det da jeg satt der inne, men det var først da jeg hadde vært på apoteket jeg begynte å lure på det der. Det går litt treigt oppi topplokket for tia .. Er sykmeldt til og med onsdag, om om jeg ikke var adskillig bedre da så må jeg ut der igjen .. og da skulle jeg visstnok bli velsigna med en penicillinkur. Og så blir jeg sikkert frisk på to, tre dager skal du se. Så hvorfor i all verden kunne jeg ikke likegodt fått et eller annet med en gang. Så hadde jeg sluppet denne sykmeldiga.

Å shoppe så ofte på apoteket er en dyr fornøyelse. Selve den velkjente shoppinggleden er helt fraværende i denne butikken, så gøy er det heller ikke. I dag har jeg fått to ting jeg aldri har forsøkt før. Koffein tabletter og Rinexin tabletter. De sistnevnte er jo en litt sterkere ting enn nesespray, funker der sprayen ikke kommer til eller noe sånn. Altså i hele hodet mitt sannsynligvis. Koffeintablettene skulle få det til å lette litt i topplokket. Få meg mer våken. Jeg er da våken som få, men opplagt .. kanskje det var det han sa?

Gode var de iallefall ikke! Takke meg til en Red Bull eller noe sånn heller. Denne ekle, tørre pillen som skulle legges inn under leppa som en snus er tilnæmet evigvarende. Ikke rart at de skulle doseres ut tre ganger om dagen. For herregud, den ene kommer sikkert nesten ikke til å være vekk før den andre skal overta. Æsj!

Da jeg kom ut fra apoteket var jeg parkert helt inne.
Av en søppelbil eller noe sånt, og føreren sto i matkø i en av bodene rett ved siden av. På baksiden av Sørlandssenteret altså. Bare noen meter vekk, rett bak bilen. Men tror du han så meg da jeg kom? Neida, han hadde så god tid atte, eller så var han ufattelig sulten eller blind i gjerningsøyeblikket muligens?! Han prata og prata og fikk mer og mer mat fremfor seg på disken. Da han endelig kom seg inn i kjøredoningen tror jeg jaggu han hadde tenkt å ha en treretters der inne i førerhuset. Iallefall gjorde han ikke noe for å starte den hersens bilen sin. Og da var det nok! Hornet har aldri tidligere blitt brukt så mye i vår bil .. Flaut, ja, men det gjorde sin misjon og jeg kom meg ut og hjem og under teppet.

Og her sitter jeg da, med den ekle koffeintabletten under leppa .. ikke nok med at jeg er snufsen og tett og har hodet fullt av bomull .. nei nå blir jeg jaggu med kvalm i tillegg. Men om jeg var i tvil om jeg skulle stable meg på beina i dag morges for å gå på jobb, for å få med meg det der kurset, så forsvant altså den tvilen på venterommet hos legen. For formen er tydeligvis en helt annen, om jeg våger meg utforbi huset, enn den jeg kjenner hjemme i sofakroken.

Men nå kan det vel ikke være lenge før det går riktig vei igjen? :o)

Mandagstema uke 38 – høst

Høst. Hmmm .. egentlig liker jeg ikke høsten jeg.
Ja ikke vinteren heller. For meg kunne det godt ha vært sommer hele tiden. Sol, godt og varmt.
Men høsten har mange fine farger da. Det skal den ha!
Flott å se på, men budskapet om at vinderen snart er i anmarsj er jo ikke så veldig koselig.
Iallefall ikke for en sørlending som hater alt som har med vintersport å gjøre.
Dessuten er vi jo ikke kjent for å ha ordentlige vintere heller her i sør,
det blir mest med slaps og sølevann.
Istedenfor å gå på fin hvit, kram snø så vasser vi i isvann.
Men forhåpentligvis er det en stund til enda.

Bildet mitt er fra i fjor da vi hadde en flott tur på
Den gamle postveien
fra Krossen og over til Farvannet ved Kristiansand.
Foreløpig har høsten her i sør regnet bort
og de flotte fargene lar vente på seg.
Enn så lenge ..

 

Høst er altså mandagstema hos Helene, klikk deg inn på siden hennes og nyt  ..

Selskapssyk, halvfrustrert kjærring

Egentlig er det ganske så koselig her. Det regner og vinden uler utenfor vinduene, det er grått og trist ute. Men likevel har jeg det helt greit her jeg sitter. Vifteovnen suser om kapp med tinnitusen min, drømmemannen snorker sammen med bikkja som ligger blaut og fornøyd under bordet.

Jeg er varm og kald om hverandre. Det utelukker vel ikke akkurat at det er litt feber i denne kroppen. Jeg er dønn tett i nesa og halsen. Har fått en flott stemme à la Bonnie Tylor og Rod Stewart. Uten å kunne synge vel og merke. Men ellers føler jeg meg ikke så syk at det gjør noe, har ikke vondt i kroppen. Dermed er det altså ikke influensa.

Hvor lenge smitter igrunnen en forkjølelse? Før det bryter ut, mens det holder på, til du er helt frisk .. ja jeg lurer fortsatt på om jeg kan på jobb i morra eller ikke. Jeg er mye tettere og mer snufsen enn jeg var forrige mandag. Så hva ialle dager skal jeg nå gjøre? Aller mest har jeg lyst til å sette meg ut på heia å hyle høyt! Jeg vil ikke være syk mer! Jeg orker ikke flere høst- og vintermåneder med en kronisk forkjølelse sånn det har vært de siste årene.

Men selvsagt trenger det ikke bli sånn. Neida. Selv om jeg ganske så ofte sapper innom den tanken nå. Ikke fordi en uke er så veldig lenge, men jeg synes jeg har hatt nok for en god stund fremover. Noen år for å være helt ærlig.

Jeg har prøvd å grave frem gamle strikkekunnskaper her ute. De sitter tydeligvis ganske langt inne og foreløpig vises det som en og en halv sokk i størrelse 25 sånn cirka. Sliter litt, må bare innrømme det. Og sokker er vel ikke det jeg har strikka for mye av oppigjennom. Det holdt igrunnen den ene ganga på barneskolen da den ene ble dobbelt så stor som den andre .. Ikke helt lett det der gitt. Men denne ganga ser de iallefall ut til å få lik størrelse, selv om jeg ikke er så veldig imponert over resultatet som ligger her. Litt ujevne og snåle egentlig, men etterhvert, når jeg har stikka 10 -15 par så kommer det seg sikkert ..

Egentlig skulle dette garnet ha blitt noe til bonusbarnebanet mitt. I fjor. Jeg starta optimistisk lenge før fødselen. Men en dårlig kombinasjon av litt tidlig fødsel og bestemor i zombieverdenen gjorde sitt til at det stoppa opp. I går kasta jeg hele greia. Eller halve da. For det kom aldri lengre enn halvveis. En halv “hentedress” .. hvem pokker har brukt for det? Heretter skal jeg aldri love noen noe som helst når det gjelder flotte, selvproduserte strikkeplagg. Det er bedre å se om det plutselig blir et eller annet ferdig, som tilfeldigvis passer til en av de ungene som er her. Hvis ikke, så kommer det kanskje flere etterhvert ..?

Altså: En stille og rolig søndag på oss .. men jeg begynner å bli litt lei av dette stille og rolige nå. Når jeg i tillegg ikke har vært på jobb på en ukes tid så blir jeg rett og slett en smule selskapssyk. Men hva kan jeg gjøre med det da, så lenge jeg sannsynligvis er den smittebomba?

Halllooooo! Er det noen der ute som er forkjøla fra før av og vil ha besøk av ei som er som er enda verre? Trenger ikke noe oppvartning, men gjerne en kopp te og litt sosialt samvær ..

:o))

Skikkelig ruskevær på sjøen

Ikke akkurat dette som frister mest når en skal i båten. Men helt frivillig var det vel muligens ikke. Hadde jeg bare ikke lovet min datter huset i kveld .. men her går en ikke fra det en har lovet, verken på grunn av en forkjølelse eller elendig vær.

Dårlig sikt over Byfjorden. Ikke det at det var så mye å se på heller akkurat, men jeg kan ikke helt fatte hvorfor det bare er vindusvisker der føreren av båten sitter .. skikkelig utrettferdig spør du meg .. selv om han påsto at han ikke så så alt for mye han heller.

Ikke for pingler! Det gikk litt på halv åtte .. Og jeg tror ikke helt Zenta forsto hva vi skulle i båten å gjøre på denne tia, i dette været. Vi kom greit frem. Til en uteplass med hagemøbler slengt veggimellom. Tydelig at det har blåst godt her ute i det siste. Ikke kan jeg sette dem inn heller, i denne omgang, for alt er jo så blaut!

Innetemperaturen var 14 grader da vi kom. Savna en vedovn, men med to vifteovner, fyr på gassblusset på grillen og godt med stearinlys så går det stadig oppover. Jeg tror faktisk det kan bli ganske så koselig dette, helt til vi må på do .. og ut .. Den tid, den sorg!

Nå ser jeg frem til drømmemannens hjemmelagde pizza. Med skikkelig hvitløksdressing til. Kanskje jeg klarer å ta knekken på et par virus også i løpet av helga.

Faktisk var det litt godt å skifte stue. Får bare krysse fingrene for at det ikke gjør formen verre. Foreløpig kjennes det ikke sånn ut. Jeg har fått tatt noen bilder, vært på båttur, har verdens beste mann her rett ved siden av meg .. egentlig har jeg det ganske så bra. Håper dere som er innom her også har det.

:o)

En temmelig grå lørdag

Jaja, vi visste det jo. Finværet vi har hatt her i to dager skulle jo forsvinne til i dag. Og så er det regn, regn og atter regn i minst en uke fremover. Mye regn, spesielt i kveld. Ikke akkurat et sjakktrekk å låne vekk huset nå. Jeg har ikke så lyst å ut på hytta jeg. Både fordi formen er temmelig laber og fordi det ikke er noe å sitte der ute på øya etter i dette været. Hadde jeg vært pigg så kunne vi jo ha slått to fluer i en smekk og fått pakka sammen det sommerparadiset nå, inn med alle hagemøblene og ut med det som måtte være igjen i blomsterpotter og -kasser. Men det må bli en annen gang. Jeg kommer nok til å ha mer enn nok med å komme meg opp bakken uten å hoste meg fordervet denne ganga.

Dessuten har jeg hatt en sånn vond følelse for denne her kvelden. Akkurat som om det kommer til å skje noe .. håper virkelig at det ikke stemmer.

Formen min er altså ikke akkurat på topp. Jeg hater virus!! Hvorfor må de liksom bosette seg her hos meg så lenge av ganga? Har fått Kodein og Ibuprofen, slimløsende, nesespray og det meste en kan få fatt i for en forkjølelse. Både med og uten resept. Så i natt sov jeg i det minste litt godt innimellom. Yess! Likevel føles det som om jeg er tilbake der jeg var en stund. Tabletter for alt. Åsså jeg da. Som ikke kan fordra sånt. Men joda, det hjelper. Så igjen mangler jeg liksom bare denne ene lille tabletten som kunne gjort meg slankere ..

Tenk om jeg fortsatt ikke er god til mandag? Skal jeg bare gå på jobb likevel da? Smitte alle de andre som gidder å ta imot? Skal på jobb og på kurs og ingen har vel lyst til å sitte i samme rom som meg .. Krysser fingrene for at det er på returen nå, at det skjer et aldri så lite under i løpet av morradagen, selv om det ikke akkurat kjennes sånn ut. Drømmemannen er selvsagt ikke smitta. Åssen er det mulig?

Nok klaging i dette innlegget. Har er en skikkelig positiv ting å fortelle: Beinet mitt er tålig bra! Det er lenge siden jeg har vært til lymfemassasje, sist jeg fikk time måtte jeg si nei for det var så hektisk på jobb. Egentlig burde jeg ha vært drithoven og elendig nå. Men det er jeg faktsik ikke. Litt tjukkere enn beinet ved siden av, men ikke så ille. Ikke spesielt vondt heller. Mulig det har en sammenheng med at jeg har ligget/sittet så mye denne uka, mente drømmemannen .. men jeg håper i mitt stille sinn at noe endelig er på bedringens vei. Eeeeh .. selv om legen min sier jeg nok må slite med dette her resten av livet. Fysioterapeuten mener derimot at det kan ha sammenheng med overgangen og hormonene som kødder alt til for tia. Jeg setter en knapp på den siste der jeg. Er en sterk nok i troa vettu ..

Følelsen jeg mista da jeg opererte vekk åreknutene er faktisk også kommet litt igjen. Det er jo samme beinet det er snakk om så det har vel muligens en sammenheng hele greia. Det har vært nokså rart og ufølsomt og merkelig dette beinet mitt siden den operasjonen. Hele baksiden av venstre legg. Kunne vært hvilket som helst bein jeg tok på egentlig, mitt kjentes det ikke ut som .. Skummelt når en skal barbere vekk vinterpelsen, for jeg kutta meg sykt mange ganger uten å merke noe før blodet rant ned i dusjen. Men nå ser det ut som om jeg er blitt et problem fattigere, og det er jo noe å rope hurra for i det minste!

Ønsker dere en fin dag der ute. Og om du har sol – nyt den litt for meg også!

:o)

Himmelsk jubileum # 50

Jeg er vel ikke akkurat den mest entusiastiske
på disse himmelske fredagene hos Petunia.
Tenker på det rett som det er,
men det blir med tanken og en sveip innom for å se på de andre bildene.

Men her er mitt bidrag denne uka:
Fra en skikkelig godværsdag på sørlandet i sommer.
Den ene vi hadde ..
og bildet er tatt på Oksøy fyr utenfor Kristiansand.

:o)

Så satt jeg her igjen da ..

Og det har jeg gjort en stund nå. Sitte i sofaen altså. Skal jeg være helt ærlig så har jeg sittet her i hele natt omtrent. Vi så en film i går kveld og den var ikke slutt før rett over midnatt. Og da jeg endelig fikk lagt hodet på puta starta hosten for alvor. Dermed så jeg ikke noen annen utvei enn å tusle opp i stua .. Drømmemannen må jo få sove litt i det minste. Og jo, jeg sov da litt innimellom hostekulene, tror jeg. Men i mer eller mindre sittende stilling.

Jeg begynner å bli en smule utålmodig nå. Hvor lenge varer liksom en sånn virusinfeksjon?  Denne ganga har jeg tatt det sykt med ro, nettopp for å bli kvitt det litt kjapt. Eller jeg har jo igrunnen ikke orka å gjøre en dritt .. men tror du det hjalp da? Neida, for her sitter jeg og føler meg ikke det granne bedre enn da jeg gikk hjem på mandag. Snarere tvert i mot. Søkte litt på google og der står det at en virusinfeksjon kan vare fra dager til uker. Så da ble jeg altså ikke noe klokere der heller.

Til mandag skal jeg på kurs. Men det er jo selvsagt lenge til mandag, det kan skje et under innen den tid, sikkert. I mellomtia må jeg bare en liten tur utom hytta, for å ha en plass å være når dattera feirer bursdagen sin her i huset. Jeg spurte om ho kunne utsette det en uke, men det ble så vanskelig. Noen jobber og noen har barn annenhver helg .. de starter tidlig med sånn delt samvær i våre dager. Triste greier egentlig. Men jeg skal ikke ødelegge feiringen jeg, så det blir sikkert greit med ei natt ute på øya. Det nytter jo iallefall ikke å gå på besøk til noen når jeg er i denne tilstanden. Sikkert ikke en sjel som vil slippe inn ei sånn virusinfisert kjærring i huset sitt. Så da så.

Tenk om dette fine været hadde vart til over helga! Det er helt vindstille og knallblå himmel uten en sky i dag også. Men temperaturen kryper nedover. Ja ikke at jeg merker noe til det, for jeg har det varmt som en viss plass. Men termometeret ute viste bare fem grader her hos oss nå. Og jeg kjenner at det snart er på tide å sette igang varmepumpa og varmekablene. Kjipt egentlig. For nå har jo strømregninga vært sånn overkommelig i et par måneder.

Leser at strømprisene er lave som aldri før for tia. På grunn av de særdeles blaute og regnfulle månedene vi ha lagt bak oss. Men jeg regner med at de der hyggelige tallene ikke når forbrukerne denne ganga heller. Det blir nok bare mer til overs til de som sitter på toppen i LOS og diverse andre kraftselskap rundomkring.

God helg! :o)

Kunne det friste med en safari i Kenya?

Jeg har alltid lyst til å reise jeg! Når jeg i tillegg er syk, og ikke orker å gjøre stort, så er turen inn til diverse reisearrangører via nettet ganske kort. Siden drømmemannen enda snakker så varmt om turen vi hadde til Gambia/Senegal for noen år siden så er det altså en slik sammensatt tur jeg har surfet på nå. En uke på rundreise og en uke på ei strand. En perfekt kombinasjon spør du meg.

Og jeg fant en også. Som dessverre ikke passer for våre lommebøker, men en gang .. Jaja, det er jo lov å drømme jaffal. Det koster ikke noe. Heldigvis.

En 14 dagers tur til Kenya, inkludert fem dagers safari, det hadde vært noe det! Det som frister mest er vel safarien. Bo på forskjellige plasser hver natt, oppleve noe nytt hver dag. Yess!! Kunne vi bare ha fått inn en aldri så liten lottogevinst snart så kunne dette ha blitt virkelighet. Eller forresten, den måtte ha vært ganske stor denne gevinsten .. for jeg har igrunnen litt gjeld jeg skulle ha kvitta meg med i samme slengen ..

Southern Palm Beach Resort ligger like ved Diani Beach ved Mombassakysten. Det er et fire stjerners all inklusive hotell, som består av flere bygninger spredt utover i en stor hage, hvor det også er to bassengområder. Det ene er Kenyas største. Ikke at de der bassengene betyr noe for meg, jeg foretrekker absolutt sjøen når det skal bades, men det er jo fint å se på da, når mørket faller på. Ikke liker jeg all inklusive heller, men i prisen var det bare halvpensjon som var inkludert. Mulig maten utforbi hotellet ikke er så fristende. Stekte firfirsler og sånn .. ikke noe for oss nordboere det der. Men erfaringsmessig så vet jeg at det ikke er så ille som de vil ha det . Vi har gått på den skrønen før vi, og har ikke tenke å gjøre det en gang til.

Det var en del hotell og velge mellom her gitt. Det ene finere enn det andre. Men det var altså dette jeg likte best. Jeg liker ikke sånne store kolosser som strekker seg mot himmelen. Da må det heller spre seg utover et større område og bare ha to, tre etasjes bygninger. Blir så mye koseligere sånn. Egentlig foretrekker jeg aller helst ei bambushytte på stranda, bare den hadde hatt innlagt vann og toalett. Alle de andre fancy facilitetene er igrunnen ikke noe jeg faller for, det er bare noe en må ta med seg, for det er sånn det er på disse plassene tydeligvis.

Hvem kunne ikke tenkt seg noen dager på denne stranda? Det likna til forveksling på stranda i Tulum, Mexico. Like hvitt og blått og folketomt. Men en vet jo ikke om de har skremt vekk turistene akkurat da de tok bildet. Det kan jo hende. Selv om jeg har opplevd slike paradisliknende, øde strender flere plasser, om en bare reiser langt nok.

Bildene over er noen som dukka opp da jeg googla de forskjellige lodgene en skulle overnatte i på rundreisen. Men reiseselskapet har jo helgraderte seg da, for de oppgir navnet på en lodge og tilføyer: eller annen liknende lodge. Det betyr vel igrunnen at du aldri vet hvor du havner, og dermed kan du vel ikke komme noen vei med en klage heller, om det blir for ille. Og ille kan det bli! Men for en natt eller to går det an å overleve det meste ..


Alle bildene har jeg lånt fra apollo.no og andre nettsider via google.no

Du er iallefall garantert en opplevelse for livet. Men foretrekker du billig sprit og ei overfylt strand er nok Kanariøyene det letteste – og rimeligste – alternativet.

Herligheten fant jeg hos Apollo. Prisen ble i underkant av 43.000 kroner for to .. og nei, vi skal ikke dra hit. Iallefall ikke i løpet av de første årene. Dessverre.