De irriterende tomflaskene

Det å drasse tomflasker til butikken for å pante er jo i seg selv ikke spesielt gøy. Men når du endelig får stappa to søppelsekker, og vel så det, med gamle flasker inn i bilen .. riktig studd de inn før bakluka lukkes, ja da er det liksom ingen vei tilbake. For i bilen kan de jo ikke ligge!

For det meste består våre pantesekker av 1,5 liters Coca-Cola flasker. Skikkelig god, gammeldags, sukkerholdig cola, med alle kaloriene og smaken inntakt. Samla opp over tid. For ingen av oss liker denne jobben spesielt godt. Dermed er det er først når de ramler ut av boden, når vi forsiktig prøver å åpne døra, vi innser at nå er det ingen vei utenom.

Noen ganger fordeler vi plastflaskehelvete i flere butikker
i samme panteoperasjon.
Det er liksom litt midre pinlig på den måten, men selvsagt tar det lengre tid også. Skal en regne panten opp mot drivstoffet, og tiden som går med mellom de forskjellige butikkene, så hadde det nok vært lurere å bare kaste hele dritten på søpla. Sånn en etter en, etter som de ble tomme. Men så var det den der kildesorteringa igjen da. Hallooo!! Sånt gjør man jo bare ikke. Egentlig.

Det er ikke bare en ting å tenke på i disse dager når miljøet bør stå i fokus. Eeeh, jada, vi slurver en smule der, må bare innrømme det. Men foreløpig har det gått greit. Bare en gang har vi fått lapp på søppeldunken at vi sorterte for dårlig. Vi måtte skjerpe oss, hvis ikke så ville de ikke tømme vår dunk lengre. Men det var den gang alt dette her med flere forskjellige dunker var temmelig nytt. Da de aller fleste gikk inn for kildesorteringa med liv og lyst, som om de skulle ha fått en ny hobby eller noe. Rett og slett i forrige århunde en gang. Til og med søppelmennene, sorry renholdspersonellet, la hele sin sjel i jobben og sjekka innholdet i dunkene med jevne mellomrom.

Egentlig er det litt flaut synes jeg. Det står liksom stempla cocakoliker i panna på oss der vi kommer tuslende med vogna stappfull av halvannelitersflasker og gjerne en pose eller to i hånda bare sånn for å gjøre det mest fullkomment. Mulig det hadde vært enda flauere om det bare var øl- eller ciderflasker. Selv om det da sannsynligvis hadde sett ut som om vi hadde et mye mer festlig liv for de som observerte oss foran den der hersene panteautomaten. Den der irriterende greia som stopper minst fire ganger før vi har fått alt igjennom.

Åh! Jeg kunne ha drept den drittmaskinen som står der å piper og gjør narr av oss. Juuuuhu .. se på disse menneskene med alle de flaskene! Gud så gøy det er. Og butikkpersonellet kommer liksom ikke løpende til for å redde
oss fra å stå der i gapestokken til allmenn beskuelse. Neida,
det tar evig tid før de endelig innfinner seg og får kverka den alarmen. Og det holder jo som sagt ikke bare å komme en gang når vi først har fått satt igang!

Jeg hater rett og slett å pante flasker! Det er liksom litt sånn smålig på en måte. Og bedre blir det jo ikke når vi kommer med et helt billass fullt. Det er bare det at å komme med en bitteliten pose nesten virker enda verre. Da er du jaffal på sultegrensa og må benytte alt du kan klarte å raske sammen for å få nok penger til dagens kneipp ..

Men, nå kommer det aller verste: Når vi endelig har fått inn alt tomgodset i den der berømte automaten, fått raska sammen det vi skal ha i butikken, betalt og satt oss godt til rette i bilsetet .. ja da kan du være sikker på at vi plutselig kommer på den der lille dingsen vi la på en lur plass. En plass vi jaffal ikke skulle glemme denne ganga. Men hva fanken er det som blir med hjem igjen? Joda, det er pantelappen!!

Blogglisten

En liten luftetur

Slitsomt, men godt.
Det er vel beskrivelsen av dagens tur.
Iallefall kom vi oss ut tre kvarters tid, bikkja og jeg.
Jaggu var vi ganske heldige med tidspunktet også,
for nå regner det – igjen.

Naturen er enda ikke helt kledd i høstens farger.
Selv om sommeren definitivt er slutt
er badesesongen ikke helt over for Zenta enda.
Ho er overlykkelig hver gang noen gidder kaste pinner som ho kan svømme etter.
Men å gi de fra seg, det er ikke fullt så gøy,
derfor bør en minst ha to for å få litt fart på den der svømminga.

Endelig fikk jeg prøvd støvlettene også.
De var kjempegode til å være nye!
Så det betyr vel bare at det blir bedre og bedre,
og helt uerstattelige ettersom tiden går.

:o)

Aaaatjooooo! Fredag allerede? .. snufs …

Jada, jeg hoster, snufser og nyser fortsatt her jeg sitter. Gud så kjipt dette her er. Er riktignok blitt litt lettere i topplokket og øynene ser mer normale ut, så på et vis går det vel fremover da .. seint, alt for seint for meg. Dagene og ukene flyr jo, det er ikke det som er feilen, men jeg fatter ikke at jeg ikke kan bli helt frisk igjen liksom. Nå! Med en gang.

I dag skulle jeg ha vært til lymfemassasje. Men denne ganga måtte jeg også avbestille. Jeg kan ikke klare å ligge still på ryggen i en time. Dessuten ville ho nok helst ikke hatt meg inn der i min forfatning. For bra er det ikke. Ikke beina heller lengre. Så den der behandlingen burde jeg igrunnen hatt. Håper det ikke er så alt for lenge til ho har noe ledig igjen. Sånn er det når en bare må basere seg på at andre folk avbestiller. Men så er det vel en eller annen stakkar som ble glad fordi jeg sa nei takk igjen. For køen for sånn behandling er visst ufattelig lang her i byen. Så noen ble det sikkert greit for.

I morra er det familieselskap hos svigers. Jeg håper på et under i løpet av det døgnet som kommer nå. For jeg føler virkelig for å ut blant folk igjen. Det er også samling i Cognac Klubben lørdag kveld, og det skulle jeg gjerne hatt med meg. Så om disse tablettene ikke funker innen i morra så kanskje jeg skal satse på ei skikkelig rotbløyte heller. Om det kunne garanteres at jeg ble kvitt disse basillene for ei fyll så hadde jeg jaggu tatt det nå. Fortrengt dagen derpå, hodepine, skjelving og kvalme .. for nå gjør jeg snart hva som helst for å bli frisk igjen! 

I utgangspunktet hadde lørdagen uansett blitt stille og rolig. Så rolig som overhodet mulig i denne cognacklubben. For min del vel og merke. De andre vil nok ta helt av som normalt .. Jeg skulle jo vært på jobb søndag kveld. Men nå trenger jeg jo ikke det, så jeg har jo faktisk hele søndagen og halve mandagen på meg til å komme over en eventuell fest .. Egentlig er det godt at vi ikke har flere enn fire samlinger i løpet at et år.

Ellers har vi igrunnen ikke noen planer her i huset. Jeg har jo ødelagt alt de siste to ukene. Så her sitter vi, sitter og sitter og sitter. Fanken. Jeg som var kommet så godt igang med å gå tur igjen. Lange turer. Og det var fantastisk deilig også! Merka at formen ble bedre og bedre for hver dag omtrent. Det var like før jeg lurte litt på å prøve å jogge litt før jeg ble syk. Men det er altså skrinlagt igjen, før det ble mer enn en liten vag tanke innerst i hodet mitt. 

Men jeg vurderer sterkt å ta en tur ut med bikkja i dag. Bare for å se liksom. Jeg kan vel ikke bli så mye verre av det? Selv om jeg er vokst opp i et hjem der en holdt seg inne til en hadde vært frisk, og helt feberfri, i tre hele dager til ende. Men det var før i tia, i forrige århundre ..

Ønsker dere en fin fredag der ute. :o)

Lei av bytilværelsen og skyhøye boliglån?


Alle foto: www.SimonDale.net, creative commons

Gjør som Simon Dale i Wales.
Ta med familien, flytt ut på landet og bygg ditt eget hus.

Jeg måtte bare vise dette huset til dere.
Noe så fantastisk. Ja, jeg kunne jo rett og slett ha flytta inn her på dagen jeg.
Om jeg fikk det fiks ferdig vel og merke.
Greit nok at jeg liker å pusse opp og ha noe på gang rett som det er,
men å starte med et prosjekt som dette hadde nok blitt hakket for mye.
Både for meg, og ikke minst drømmemannen.

Mer om dette fantastiske byggeprosjektet finner du her:
http://www.simondale.net/house/index.htm

Himmelsk # 51

Jeg holder enda litt fast på sommeren, her jeg sitter.
Selv om den verken var varm eller spesielt flott her hos oss,
men mange fine solnedganger hadde vi!
Disse bildene er knipset fra terrassen på hytta,
synes jeg måtte ha med noen stykker,
slik at dere kan se mangfoldet, for ikke to er like.
Det er vel det som er så facinerende med
dette tidspunktet på døgnet.
Og utsiktsposten vi er så heldige å ha er jo ikke den verste plassen å befinne seg på, 
akkurat i det sola har tatt kvelden.

Ha en fin fredag der ute!
Flere fantastiske bilder finner du HER.

Familiebibelen – anno 1905

Her er litt arvegods jeg har.
Igrunnen bryr jeg meg ikke så mye om gamle ting,
men denne her går slektens gang, fra den eldste til den eldste i neste ledd.
Siden min mor døde veldig kjapt og veldig tidlig
hoppet den over et ledd for 20 års tid siden.
Og plutselig ble den min.

Ikke noe å si på utførelsen og detaljene iallefall.
Her er det mange sider tegninger både sort/hvitt og farger, karthenvisninger;
en liten avdeling for familiebilder, sider for hvem som er født,
hvem som har gifta seg med hvem,
hvem som er døde.

Jeg må nok innrømme at det er den fineste boka jeg har.
Selv om jeg ikke har lest den.
Til vanlig står den trygt plassert i barskapet ..

:o)

Torsdagstema # 7 – I like

Høstens farger.
De er varme og flotte og fantastiske å se på, selv om det ikke er så helt høstlig hos oss enda.. 
Bortsett fra at det bare regner og regner, omtrent hele tiden.
Det renner ned fra oven og turstiene rundt i nærområdene våre ser sånn ut:

Akkurat det er litt kjipt, men det tar seg jo flott ut på bilder!
Så selv om jeg ikke er så overbegeistret for høsten i seg selv,
så liker jeg å se på de flotte fargene den kommer med.

 

Flere <3 I like finner du her.

Ny dag – nye muligheter?

Tja .. ikke det at jeg ser så alt for mange muligheter her jeg sitter. Jeg har faktisk ikke vært ute av døra siden søndag da vi dro hjem fra hytta. Bortsett fra å inn og ut til legen og apoteket tre ganger. Skikkelig givende dager med andre ord. Ikke føler jeg meg noe bedre heller, men det må vel snart snu nå?

I dag er det nesten fint vær og sol her. Jeg får så lyst til å ut og ta noen bilder. Føles som en evighet siden jeg fotograferte sist, og det er noe jeg faktisk gjør nesten hver eneste dag. Enten med kamera eller mobilen. Har alltid et eller annet med meg som kan brukes til å ta bilder med. For tenke om det dukka opp et godt motiv som jeg ikke fikk med meg ..

Strikkinga går sakte men sikkert fremover. Tror ikke helt jeg visste hva jeg gjorde når jeg la opp over 500 masker på pinne 2.5, tenkte bare at det var en barnekjole, og det burde jo gå kjapt! Det tar en syk liten evighet å komme rundt, men nå begynner jeg å felle av litt, så da går det nok lettere videre oppover.

Forresten så trekker jeg tilbake det der med at det er fint vær her. Nå regner det nemlig som bare det – igjen! Men sola skinner faktisk litt den også, bare sånn at vi ikke skal miste helt motet sikkert. For så mye regn som vi har hatt i det siste så røyner det nok på for de aller fleste vil jeg tro. Enten de vil innrømme det eller ei.

Jeg ønsker meg så veldig litt bedre helse og fint vær .. Er det så utrolig mye forlangt da?

Tre gode ting

Sønnen har kommet hjem. Egentlig skal han jo være hjemme i 28 dager sånn cirka nå, men siden båten han er på er solgt, så skal han ut på en annen båt etter denne friperioden. Ikke vet vi når og ikke vet vi hvilken, det får han først beskjed om to, tre dager i forveien. Så dette kan jo bli litt spennende. For etter det skiftet han hadde nå så skulle han vært ute i jula. Nå er jo ikke det helt bankers lengre. Kanskje, kanskje blir han hjemme ..

Jeg har endelig fått meg en antibiotikakur! Takk og lov for det. Håper bare den virker superraskt så jeg kan komme litt til hektene igjen her jeg sitter og nesten gror fast i sofaen om dagene. Jeg trenger vel ikke si at jeg er lei? Var ikke helt med i planene mine dette her og det trynet jeg møtte i speilen i dag morges var ikke helt mitt det heller. Hoven, oppblåst og merkelig rundt, over, under øynene. Men nå skal det bli andre boller. I’ll be back!

Mindre eiendomsskatt. Sist men ikke minst har kommunen gått tilbake litt på takseringa av eiendomsskatten der vi har hytte. Neida, vi slipper ikke unna, men de har satt oss en sone ned. Noe som for oss betyr noe sånn som rundt 3000 mindre å betale i året. Noen tusenlapper her, noen tusenlapper der …


.. og nå kunne jeg
selvsagt lagt til på slutten
at det vi tjener på
eiendomsskatten går
omtrent opp i opp
i den forhøya
husforsikringa.
Den der de øker
fra neste forfall fordi det
har vært så sykt mange
vannskader det siste året.
Men siden dette skulle
være et positivt innlegg
så gidder jeg ikke snakke
noe mer om det ..

Ha en fin kveld! ;o)

Datter nummer 2 er 22

Det er nesten nifst så fort tiden går! Og ikke er
det så rart at en innimellom både føler seg gammel, og ser litt gammel ut, når ungene en har satt til verden plutselig er voksne mennesker alle tre.

Min mellomste har bursdag i dag. Det var ho som lånte huset i helga, da vi (helt frivillig vel og merke) ble forvist til hytta. Da vi kom hjem skulle en ikke tro det hadde vært en sjel her inne. Det var ryddig og reint og helt renska for festingredienser.
20 mennesker pleier jo å legge sport igjen etter seg, så her må det ha føket forbi en hvit tornado tidlig dagen derpå. Mulig den stemmer den der reklamen til Jif som lover rent hus på 30 minutter ..

Jeg har altså to døtre. Så forskjellige, både utenpå og inni, at en ikke skulle tro de var i samme slekt en gang. Men det er muligens nokså normalt her i min familie. For min søster og jeg er også sånn. Ikke en eneste likhet. Det blir vel gjerne sånn når en likner
på mamma og en på pappa og de to har funnet sammen fordi motsetninger tiltrekker hverandre ..

Denne her er den snille og tålmodige. Ho som alltid har vært redd for å såre noen. Iallefall i barneårene. Men jeg har jo skjønt at verden vil bedras, det er ikke alltid det stemmer det du ser. Vi ble lurt! Vi som de aller fleste andre foreldre til barn som begynner å utforske verden utforbi redet. Men de sitter jo selvsagt bare barnevakt eller overnatter hos venninna .. eller noe sånn. Åsså er det sykt mange som i en viss aldersgruppe har bursdag. Ja når de er i 16-års alderen har de opptil flere venninner som fyller år, den ene helga etter den andre. Merkelig det der.

Dette er jenta som valgte å bo hos mamma og pappa annenhver uke da vi ble skilt. Bare fordi ho ikke ville såre noen. Egentlig er ho ei skikkelig pappajente. Ho var stille og rolig og gjorde ikke så mye ut av seg da ho var liten. Kunne ikke fordra å gå på SFO, for der var det så mange bråkete gutter. Det var skummelt.

I an alder av 15 konstaterte ho at alle mannfolka på Kreta var pedofile. De glodde jo sånn, det var skikkelig ekkelt!! Det ho ikke skjønte var at ho ikke så ut som et barn lengre, men ei flott, ung dame. Med en slank, veldreid kropp på henimot 180 og langt lyst, krøllete hår er det klart ho ble langt merke til der ho gikk.

Foreløpig har ho ikke helt funnet ut hva ho skal bli når ho blir stor. Jeg håper ho finner ut av det før ho er gammel .. Men jeg skjønner jo at det kan være et problem og jeg er veldig glad for at det ikke er meg som er i den situasjonen. Ho har riktignok en utdannelse som hudpleier, men det er jo overhodet ikke noe å bli rik av. Noe de aller fleste sa da ho begynte på denne privatskolen. Men det kom jo både venninner og familie til gode i ettertid så jeg skal ikke klage. Ikke alle har en helt personlig hudpleier sånn når en trenger det, til en brøkdel av prisen en betaler i en salong.

For øyeblikket bor ho på andre siden av veggen her. På hybelen. Men det ikke er så mye vi ser til ho, om ikke sulten tar helt over da. For da er det kjempegreit å bare klatre over verandaen og inn til mammas velfylte kjøleskap. Hvor lenge ho blir der er ikke godt å si, for her forandres planene både titt og ofte. Men det er jo ikke så farlig, når en bare har seg selv å tenke på.


Søskenkjærlighet: Bursdagsbarnet med storesøster .. for mange, mange år siden ..

Følg drømmene dine er mitt råd, for plutselig så er det for seint. Og uansett hva du måtte finne på så er jeg her for deg. Når du trenger det.

Jeg er utrolig glad i deg jenta mi – gratulerer med dagen! :o)