Dette er tredje innlegg fra Kapp Verde.
Fikk du ikke med deg de to forrige finner du de HER og HER.
Vi drar fra landbyen Fundo das Figueiras og ut mot havet. Nærmere bestemt Santa Maria stranden. Her skal vi ta en nærmere titt på skipsvraket som jeg har sett så mange ganger på bilder fra Boa Vista. Du kan liksom ikke være på den øya uten å ha tatt minst ett bilde med deg selv i forgrunnen og vraket i bakgrunnen. Sånn er det bare.
Praia de Atalanta, som stranda egentlig heter, ligger nord på Boa Vista. Cirka seks kilometer nordøst for Sal Rei som altså er hovedstaden på øya. Stranda er kjent for sine mange skipsvrak, og spesielt vraket av det spanske lasteskipet Cabo Santa Maria som grunnstøtte 1. september 1968. På folkemunne går stranden under navnet Santa Maria, oppkalt etter dette vraket.
Det sies at skipet ble lurt på grunn med viten og vilje av lokalbefolkningen. De tente lys på stranda, slik at kapteinen skulle tro at det var fyrtårnet han skulle navigere etter. Skipet var på vei til Argentina med gaver fra general Franco. Det skal ha vært både sportsbiler, klær, medisiner og mat ombord.
Snart er dette bare et vagt minne. Da vi var der i 2014 mente de at om ti år ville mesteparten av rusthaugen være forsvunnet i havet. Det fortæres litt og litt av bølger og sjøvann. Jeg kan ikke helt se for meg at det skulle forsvinne helt på så kort tid, for da vi var der var det fortsatt gigantisk. Jeg hadde så lyst til å gå helt ut til det, men det fikk vi jo ikke lov til. Aller helst ville jeg nok vært inni vraket og tatt noen bilder der … kunne blitt mange kule bilder med utsikt ut fra det ene hullet etter det andre. Men jeg måtte altså nøye meg med det du ser her.
Jeg er jo litt steingal. Altså; sånn at jeg elsker gamle murer, brolagte gater, ruiner. Men dette var minst like interessant. Og det ble mange bilder av samme motiv for å si det sånn, fra den ene vinkelen etter den andre.
Stranda er en del av naturreservatet Boa Esperança Nature Reserve. Så her fins ingen solstoler eller strandbarer. Ei heller er det lov å kjøre her med firehjulinger og andre motoriserte kjøretøy. Området er fredet for å verne om skilpaddene som kommer til stranden for å legge egg. Kapp Verdes strender har alltid vært en yndet rugeplass for enorme havskilpadder. Er du her på rett tid kan du få med deg ungenes første ferd mot havet. Det var ikke vi. Faktisk så vi ikke så mye som ei bittelita skilpadde, bortsett fra den som var tegna på skiltene.
Rundturen er over. Vi ble kjent med et litt yngre par som vi avtalte å spise middag sammen med kvelden etter. Disse holdt vi oss litt sammen med, blant annet leide vi en jeep med sjåfør en hel dag, slik at vi fikk sett flere områder av øya. I vårt eget tempo. Og det var virkelig å anbefale, fremfor denne møljeturen vi var på, med fire biler i følge og turister både her og der.
Dette er en reposting av en tur fra januar 2014. Måtte bare fikse bildene litt, for oppsettet ble så galt da vi ble flytta fra blogg.no til WordPress. Det kommer flere innlegg herfra etterhvert. Vi hadde noen utflukter og turer hit og dit. For selv om det ikke var så mye å se her, så måtte vi jo jaffal få med oss det som var. For som du sikkert har skjønt; vi pleier aldri å dra tilbake til samme plass igjen … Men når jeg nå, etter fem år, sitter og ser tilbake på turen, så kan jeg faktisk tenke meg tilbake. Temperaturen både på land og i sjøen var fantastisk. Strendene likeså. Det var rett og slett et lite paradis uten alt for mange turister.
♥ marit og drømmemannen på ferie
Så stilige bilder! Takk for titten 🙂
Takk for koselig tilbakemelding. 🙂