Kapp Verde – Landsbyen Fundo das Figueiras

Vi kom, vi så og vi dro igjen. Jadda! Vi er på fellesutflukt. Flere jeeper sammen. De kjørte som svin, også inn til landsbyen. Det var så støvskya sto rundt oss da vi gikk ut av bilene. Skikkelig flaut. Rike, hvite turister på tur for å se på fattige landsbybeboere. Akkurat sånn føltes det.

Landsbyen Fundo das Figueira ligger 21 km øst for Boa Vista. I 2010 var det 241 innbyggere her. Det regner sjeldent, så området minner mest om ørkenlandskap. Noe som gjør det særdeles vanskelig å dyrke jorda. Det fins likevel et titalls gårder i området, disse driver for det meste med storfe. De fleste matvarene importeres fra andre deler av landet.

Innbyggerne i landsbyen kommer fra middelklassen på Boa Vista. Og “No stress” som er slagordet på øya, viste seg tydelig her. De så ut som de hadde all verdens tid, og ingen bekymringer. Tidsklemma har de sikkert aldri hørt om …


Biltrafikken var ikke akkurat påtrengende … så her var det mange frittgående høner, haner, katter og hunder i skjønn forening. De så like avslappet ut som resten av innbyggerne i landsbyen.

Stilig å male trestammen i samme farger som huset. Føler du for det er du velkommen til å importere skikken til nabolaget ditt. Her malte de nederste del av stammen hvit for å beskytte trærne mot sola og eventuelle skadedyr som hadde lyst til å ta seg en munnfull av barken på treet.

I følge sider jeg har funnet på nettet har byen en kirke og en restaurant. Det siste der kan umulig stemme, for vi var innom to forskjellige spisesteder her. Kanskje ikke det vi forbinder med restaurant, men i forhold til standarden ellers på øya var det ikke noe galt med disse.

Kirka var et yndet samlingspunkt for hele befolkningen. Opptil flere ganger i uka. Den var sparsomt innredet, sannsynligvis gikk kollekten til helt andre ting, for presten hadde 7 – 8 koner og et ukjent antall barn, i følge reiselederen vår ..

Gult er kult! Her lyste det iallefall godt opp de ellers så grå omgivelsene.

Souvenirbutikker, eller utsalg, fantes over alt. Selv om turiststrømmen ikke var påtrengende. Om du liker afrikansk design og hadde lyst til å ha med hjem et eller annet, var ikke det noe problem. Innkasterne var ekstremt pågående, og hadde store problemer med å skjønne at ikke alle hadde lyst til  å komme inn for å kikke. Shoppinglysta mi forsvinner øyeblikkelig når jeg føler meg presset, så jeg bruker sjeldent så lite penger på dilldall som når jeg er på ferie.

Det er på tide å dra videre. Akkurat det er det aller verste med slike guida turer. For vi elsker jo å tusle rundt og kikke, ta bilder, virkelig se plassen der vi er. Og det er ikke alltid en rekker å se så mye når vi er så mange. Det blir køgåing, og dermed tar det litt tid å få vekk alle de andre turistene fra motivene mine. Så jeg er en av dem som går sist i køen, får ikke alltid med meg alt det reiselederen forteller, men jeg får med meg hjem desto flere inntrykk og bilder enn de fleste andre. Hehe … og som du sikkert har lagt merke til så har jeg særdeles få bilder som inkluderer andre folk, og det er slik jeg aller helst vil ha det. Dermed kommer jeg småløpende etter resten av gjengen stort sett hele tiden. Men aldri så seint at de må vente på meg.

Litt av reisefølget. Neste innlegg fra Kapp Verde blir fra et ei strand vi besøkte på denne turen. Ikke for å bade, men for å se på et skipsvrak og få litt info om fredede skilpadder. Fikk du ikke med deg første innlegg herfra finner du det HER.

Håper du synes det er litt spennende å se bilder fra andre kulturer. Jeg koste meg iallefall skikkelig da vi var der, og nå har jeg klart å vekke reiselysten – igjen!

Dette er en reposting av en tur fra januar 2014. Måtte bare fikse bildene litt, for oppsettet ble så galt da vi ble flytta til WordPress. Det kommer flere innlegg herfra etterhvert. Vi hadde noen utflukter og turer hit og dit. For selv om det ikke var så mye å se her, så måtte vi jo jaffal få med oss det som var. For som du sikkert har skjønt; vi pleier aldri å dra tilbake til samme plass igjen … Men når jeg nå, etter fem år, sitter og tenker tilbake på turen, så kan jeg faktisk tenke meg tilbake. Temperaturen både på land og i sjøen var fantastisk. Strendene likeså. Det var rett og slett et lite paradis uten alt for mange turister. 

 marit og drømmemannen på ferie

6 kommentarer
      1. Takk. 🙂 Får merkelig nok litt lite respons på disse reiseinnleggene mine. Men alle liker jo ikke alt da, sånn er det jo bare …

    1. Der så det jammen flott ut, og så mange fine motiver 🙂 Og du tar så fine bilder.. Tror jeg også hadde prioritert å ta bilder i stedet for å høre på reiselederen.. Moro å se ja 🙂 Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg