God morgen

Etter en fantastisk dag i går blir det litt roligere i dag. Iallefall frem til ettermiddagen/kvelden. Da får jeg venninnebesøk fra Jæren og Songdalen. Den ene skal være her hele helga, den andre iallefall ei natt tror jeg. Vi skal kose oss med god mat, vin, skravling og badestamp. 

Drømmemannen stiller opp som kokk. Han er grei sånn. Trenger ikke spørre engang. Tørrfisken ligger i vann allerede. På en måte skal vi vel være prøvekaniner alle sammen. Han skal lage bacalao for første gang. Ja, vi er liksom ikke helt inni bacalaoens verden noen av oss. Har bare spist det en gang. Men da var det til gjengjeld kjempegodt! For meg har tørrfist vært synonymt med hundegodis. Har jo hørt rykter om at oppe i Nord-Norge så brukte de det til menneskeføde, men hadde vel aldri trodd at jeg skulle bli så sporty at jeg skulle spise den der illeluktende greia selv. Eeeeh, denne her så jo god ut … (Bildet fra google.no)

Da jeg var barn fiska pappa en del. Og all den fisken vi ikke spiste selv, det var ganske mye, laget han tørrfisk av. Prøvde iallefall. Noen sommere. Han laget ei snor oppe i skogen bak hytta og hang fisken der. Til fluenes store glede. Mulig han klarte å få det tørt noen ganger, men stort sett mener jeg å huske en bataljon av fluer som hadde fest i fiskekroppene som hang der. Som av en eller annen merklig grunn råtna istedenfor å tørke. Mulig det var på grunn av været. At sommerne ikke bare var sol og varme i mine barndoms år heller. At vi til og med da hadde en dag eller tre med regn og drittvær. Selv om jeg mener å huske at sola alltid skinte hver sommer, hele tiden, helt til jeg ble voksen.

Det er jo som sagt tanken som teller. Han skulle jo bare lage litt godis til bikkja vår. Ho elska tørrfisk, og tørrfisk var dyrt. Og jeg må jo bare innrømme at den snora med fisk på så litt kul ut.
Om enn på god avstand … (Bilde fra google.no)

Ble en tidlig start på dagen i dag. Var ferdig stelt og dusja 5.45. Men jeg var så spent på hvordan det gikk med den mellomste dattera mi og samboeren at jeg ikke klarte å sove mer. De lå her i natt. For de skulle grytidlig avgårde med toget til Oslo, og drømmemannen kjørte de ned når han skulle på jobb. Dette her skulle være en overraskelseshelg for svigersønnen min. De skal på cruise fra Oslo til Kiel, og han vet ikke noe enda. Selv om han har sittet på toget noen timer allerede.

Han ante ikke noe før i dag morges, da de satt i bilen. Dattera mi har ordna og fiksa, pakka for begge to og lurte han med at de skulle spise her i går kveld og så ble det så seint at det var like greit at de bare sov her … han trodde han skulle på skolen i dag morges. Ho var livredd han skulle finne på å åpne bagasjerommet i bilen, for der lå jo koffertene. Jeg har omtrent vært like spent som ho. Syens jeg ser ansiktet hans da han ble våkna halv 5 med beskjed om å kjappe seg. Egentlig er det 23 års grense på den turen. Dattera er bare 21. Så det var ikke bare å bestille en tur på nettet. Nei her måtte det søkes, med begrunnelse på hvorfor de skulle reise. Åh, jeg håper de får ei flott helg!

Så ble den rolige morra’n min plutselig litt hektisk likevel. Barnebarnet i hybelen slo seg vrang og ville absolutt ikke i barnehagen, men til mormor. Fikk ei stressa datter på telefonen, og måtte bare inn og hjelpe til litt. Sendte ho på jobb og fikk roet gullklumpen slik at ho fikk i seg litt mat. Så slo vi to fluer i en smekk og lufta bikkja samtidig som ungen ble levert i barnehagen. På spark. Det var jo faktisk gøy!

Var litt frista til å ha ho her i dag også. Men om det skal være litt futt igjen i meg til bacalaoen og venninnene i kveld så fant jeg ut at det var best å la være. Dessuten kan ho jo ikke få det som ho vil bare ho piper litt heller. Det gir jo litt feil signaler. Men det er veldig vanskelig å ikke skjemme ho bort. Ja ikke bare ho, men alle rundt meg. Det faller helt naturlig for meg å hjelpe, legge alt litt greit til rette sånn at dagen skal bli god.   

Men jeg skal jo heller ikke glemme meg selv helt. Det er jo det jeg skal øve meg litt på nå … tenke litt mer på meg selv. Merkelig at det der skal være så forferdelig vanskelig da. Det er så mye lettere å tenke på alle andre. Men øvelse gjør mester, det gjelder sikker her også. Så når jeg bare har øvd lenge nok så er jeg plutselig blitt den egoistiske drittsekken. Og hvor sjarmerende er det egentlig?

Nyt dagen – den kommer aldri tilbake! :o)

Bakedag med barnebarnet


Snuppa i aksjon

Det der fyllet smakte veldig godt og mye fant veien inn i munnen

Å rulle de sammen var kjempegøy, men litt vanskelig

Sjeldent har vi hatt et så rotete kjøkken …

Med hytte under kjøkkenbordet

Og masse andre ting spredd ut over alt

For ikke å snakke om alt det melet …

Det ble en noe original fasong på noe av det,
men smaken var det ikke noe å si på.
Det sier seg vel selv, når 8 personer nesten klarer å spise opp 34 horn og 24 pizzaboller.
Alt forsvant når alle hadde tatt det de skulle ha til nista i dag.

God morgen

Det ble en litt mer normalt start på dagen i dag gitt. Men måtte ha på vekkerklokka. Merkelig det der, hvorfor skal jeg plutselig sove så godt sånn på morrakvisten? Jeg har jo aldri gjort det i hele mitt liv før. Ikke engang da jeg var ungdom. Hjemme hos oss var det alltid felles frokost i helgene, så vi ble dratt opp av senga seinest 9. Kanskje det også var en grunn til at vi flytta forholdsvis tidlig hjemmenfra .. 😉

I kveld kommer det et aldri så lite innrykk av den yngre garde her. Vi blir vel 8 rundt bordet. Sånn som det ser ut nå iallefall. Ho mellomste har bestilt horn med ost og skinke, ho gjør alltid det når jeg spør hva ho vil ha. Til og med når jeg igrunnen ber de på middag. Så da blir det en litt alternativ meny her i dag altså. Egentlig ganske greit, for jeg er litt matlei. Sliter med å finne middagsretter og tråler matprat.no og andre sider på nettet for å få forslag.

Har planer om å sette opp ukesmenyer. Men det har jeg hatt med jevne mellomrom de siste årene, uten at det har hjulpet noe særlig. Og handle inn for ei heil uke her det er dødfødt. For plutselig blir vi dobbelt så mange, og vel så det, rundt bordet … ikke har vi stor frys heller. Akkurat det savner jeg litt.

Nå venter jeg på barnebarnet. Ho ville heller være hos mormor enn i barnehagen i dag. Så det blir jo koselig. Får litt hjelp til bakinga, pluss en porsjon ekstra godt humør. Ho er bare så skjønn! Uansett hvor nedfor og lei jeg har vært de siste månedene så har det hjulpet å ha besøk av ho.

Og forresten – i dag snør det igjen. Ha en fin dag! :o)

Nabo’n, sjarmtrollet og barnebarnet mitt


Nå skal jeg i barnehagen og hente denne lille gledessprederen.
Så da blir det litt liv og røre i heimen noen timer fremover.
Til mamma’n er ferdig på jobb.

Dermed jeg bare våkne skikkelig nå.
Merkelig dag dette her!
I morra skal jeg definitivt ha på vekkerklokka.
På 6 eller noe sånn.

Barnebarn er et stort under, og ho her er selvsagt den skjønneste i verden.
Merkelig det der igrunnen ..

:o)

Gjeeeeeesp!

God morgen. Eller formiddag kanskje? Herregud jeg har sovet en kvart natt og halve dagen!! Hater det. Burde ha vært uthvilt og blid og glad nå i det minste, men jeg er skikkelig sur! Jeg kan ikke fordra å sove så lenge. Tenk alle de timene rett i vasken liksom. Ååååååh!

Det er helt lyst ute. Ikke bra å ligge så lenge i senga på denne tiden av året, og våkne når det er lyst! Nei da foretrekker jeg heller å våkne til mørket omtrent. Sånn i 6-tia. Men halv 11 da. Er det mulig?

Disse neste ukene er jo innspurten. Oppladinga til returen til arbeidslivet tenker jeg. Så da skal jeg jo sove når normale folk sover, og våkne uthvilt og blid til en fornuftig tid. På morra’n! Ikke midt på dagen!

I går var jeg i syforening. Kjempekoselig. Det er bare så godt å ha blitt med der igjen. En vitamininnsprøytning for kropp og sjel. Fatter ikke hvordan jeg har klart meg uten alle disse skjønne damene i alle disse årene. Love it!

Egentlig skulle jeg sjekke litt priser på morrakvisten i dag. Priser på turer til Tallinn. Syforeningstur. Men det haster vel ikke, det er ikke før i mai. Det er litt vanskelig å få til en tur når halvparten av oss jobber i helger/kvelder. Får bare se etterhvert åssen det ordner seg. For det hadde vært gøy om alle kunne være med. Er liksom ikke helt det samme når noen mangler.

Kanskje det nettopp blir meg som ikke får det til. Jeg har jo vært borte fra jobb så lenge at det blir helt pinlig å spørre om fri etter dette her .. i mange år fremover ..

Jaja, starter som vanlig. Med beina på bordet og en halv liter te i koppen. Selv om formiddagen er historie snart. Men noe er feil med lyset i stua! Det pleier å være sånn halvmørkt at det er koselig å tenne et stearinlys eller to .. men i dag ble alt helt galt. Så langt.

Da kan det jo bare bli bedre ettersom timene går regner jeg med ..  😉

Min første utfordring … er DU den neste?

Den aller første utfordringen jeg har fått kom fra SigridfraEnget,
og nå har jeg lagt all min sjel i disse svarene.

4 jobber jeg har hatt:
Jaja, sliter alt på første spørsmål jeg … 

# Har ikke jobba så mange plasser, og hele livet innenfor samme yrke faktisk. Foreldrene mine dreiv trykkeri og vi begynte tidlig å hjelpe til der. Etter skolen og i helgene. Da jeg var ferdig med skolen begynte jeg i lære i det samme trykkeriet.
# Etter endt fagprøve fikk jeg jobb i Dagbladet Sørlandet og var der i noen år, til den ble nedlagt.
# Så overtok søstera mi og jeg trykkeriet og jeg fungerte som daglig leder i noen år, til vi fant ut at vi ikke orka mer og avviklet hele greia. Små barn og mer enn full jobb ble for mye.
# Etter noen år hjemme begynte jeg å jobbe i Fædrelandsvennen, hvor jeg fortsatt er. 15 år etter.

4 steder jeg har bodd:
# Født og oppvokst i Kristiansand og bor her enda. Har bare flytta fire ganger i mitt liv, alle gangene innenfor samme by. Bortsett fra et avbrekk på et halvt år da jeg gikk på skole, og bodde på hybel, i Stavanger.

4 steder jeg har vært:
# Thailand
# Gambia
# Senegal
# Den Dominikanske Republikk

4 steder jeg ville ha vært nå:
#  Thailand, tatt bryllupsreisa en gang til
#  London, på shopping med en annens kredittkort
#  Tallinn er jo heller ikke så aller verst
#  På jobb, tro det eller ei ..

4 websider jeg følger:
#
  facebook.com
#  blogg.no
#  finn.no
#  ving.no

4 programmer jeg følger med:
Ser ikke så mye på tv at jeg kan si jeg føler med på noe, men prøver å få med meg
#  CSI
#  Det store korslaget (siden min tidligere nabo Thom Hell er med)
#  Travel Channel
#  Litt nyheter her og der

4 filmer jeg gjerne ser om igjen:
#  Den grønne mil, en av de beste filmene jeg har sett
#  Ghost, romantisk og litt tåredryppende
#  Varg Veum filmene, spennende og mannen er dødskjekk
#  The Notebook, men da må jeg helst være aleine og med masse lommetørklær i nærheten

4 programmer som gikk på barne-tv da jeg var barn:
#
  Romlingene
#  Pernille og Mister Nelson (het muligens noe annet)
#  Pompel og Pilt
#  Titten Tei

4 julegaver jeg fikk sist jul:
#  Ekstern harddisk
#  Flott, stor lyslykt
#  Vannmugger
#  Kryddersett med 10 krydderbokser

Ja, det var vel det da …

Sender utfordringen videre til:
#  lykkeligdeppa
#  ernashus
#  pinkangel
#  påfyll

Bilder fra google.no

27 dager igjen!


Den har igrunnen gått temmelig fort den der nedtellinga.
Det er bare jeg som har fortrengt det litt. Men de gangene jeg logger meg inn på siden min på ving.no skriker jo tallet mot meg. 27 dager igjen. 27 dager!! Det er ikke lenge til ..

Jeg har ikke gleda meg noe. Ikke frem til nå. Så det viser vel hvor sløv jeg er. Hvem gleder seg ikke til å reise til Mexico? Slippe snø og slaps og glatte veier i hele 16 dager. Det må jo bare bli bra!

I dag kjente jeg en aldri så liten sitring i kroppen da jeg så på bildene derfra.
Tenk, om ikke lenge er det jeg som går rundt her. Jeg og drømmemannen! Pluss tre par til. Første gang vi reiser sammen med noen. Så akkurat det er jo litt så som så. Vi er vant til å ha de drømmeturene uten å ha noen andre å
ta hensyn til. Gjøre hva vi vil og bare tenke på hverandre. Men på den andre siden så er
disse veldig morsomme å være sammen med da. Det skal de ha.

Det er ikke noe galt med reisefølget vårt. Mulig jeg er bare litt redd for å bli en brems. Ho der kjedelige. Som ikke orker en dritt. Og det har jeg jo ikke lyst til å være. I går kjente jeg veldig på det. I dag er det litt bedre. Og ja, jeg gleder meg faktisk litt også nå. Kan kjenne en aldri så liten sommerfugl i magen som er begynt å våkne til liv.

😮)

Bildene er fra google.no

Hjelp – jeg har fått grått hår!

Ikke bare et her og tre der. Heller ikke sånn en liten kant innerst mot hodebunnen. I etterveksten. Neida, jeg har fått en hel liten koloni med grått hår i tinningen. Foran øret!

Så der fikkk du nyheten du har ventet på så lenge lille venn. Mamma har fått grått hår! Endelig?? Pyttsan, jeg har jo alltid sagt at grått hår ikke er verdens undergang. Men det var da … akkuat i dag trengte jeg ikke den nyheten igrunnen.

Jeg har alltid hatt masse hår. Tykt, krøllete og uregjerlig. Har aldri helt klart å se velstelt og fjong ut på toppen. Sånn damete liksom. Men det er ikke helt sånn heller lengre. Hvem tenker vel over at damer også får tynnere hår med årene? Ikke jeg jaffal. Men det er det som har skjedd her. Kan ikke kalle det tynt og pistrete akkurat, men det er iallefall blitt tynnere foran på toppen, i skillen liksom, den ser innimellom litt for brei ut. Mulig det ikke er helt normalt heller, men jeg og min eldste kusine har iallefall fått det sånn, godt uti 40-årene. Kanskje vi bare har vært litt uheldig med genene?

Iallefall fikk jeg klippet meg i dag. Hadde igrunnen tenkt å ta det fra skulderlangt til helt kort. For jeg hadde en skikkelig “bad hair day” da jeg sto opp i dag. Men så ble det ikke sånn. Frisøren, som er min yngste kusine, synes jeg måtte ha litt hår. Selv om det altså viste seg å innta en lys grå farge i tinningen.

Det lyser ikke akkurat mot deg når du ser meg. Den grå fargen altså. Men den er der. Godt synlig om du kikker litt etter. Fikk beskjed om at det foreløpig blir skjult av det håret ytterst. Så da så. Kan vel begynne å se frem til en slags feminin hentesveis etterhvert da … legg det over og spray fast!

Tror jeg må gå til innkjøp av et par kasser Clynol. Verdens beste hårspray. Den er fin ser du. Det er sånn: Stell håret og legg det i passende sveis. Spray på et par liter og det var det! Da er det en liten mulighet for at også mitt bustehuet tar seg fint ut de kommende to timene. Om det ikke blåser så fælt da, regner eller er veldig fuktig i lufta. Da hjelper ingenting! 

Jeg har prøvd masse hårprodukter i årenes løp. De aller fleste kjøper jeg på nett. Fordi det er så mye billigere der enn hos frisøren. Men Clynol har vært med meg siden tidlig ungdomsår tror jeg. Etter at jeg fant ut at det faktisk var andre hårsprayer enn Elnett, som mamma brukte. Den har jo også overlevd alle disse årene. Litt rart å finne igjen sånne gamle travere i butikken enda. Innimellom alle de andre nymoderne, kule preparatene som en ikke skjønner hvordan en skal uttale navnet på engang. Enda mindre hva de egentlig skal brukes for.

Før kunne jeg jo i det minste lese meg til det. På baksiden av varen. Innholdsfortegnelsen og bruksområdet og hele pakka var jo ramsa opp der. Ja, mulig det er der enda. Problemet er bare det at jeg ikke kan se det lengre. Ikke engang med brillene, om jeg hadde de med til butikken. Og det har jeg faktisk hatt en gang eller to. Men hjalp det? Neida. Eneste det hjalp for var at jeg kunne se prisen!

Å ha med bestemors gamle forstørrelsesglass i veska, nei der er jeg ikke enda. Men med dette raske forfallet så er det sikkert ikke så lenge til det blir et must på handleturene.

Enn så lenge funker hjernecellene sånn tålig. Jeg skjønner enda hvordan jeg skal slå på pc’n og finne frem på internett. Dermed behersker jeg alt det som kan ordnes via nettet helt utrolig bra. For med ctrl + kan en forstørre selv de aller minste bokstavene, sånn at selv oss med midtlivskriser og sansene i fullt forfall kan få det med seg.

Takk og lov at ikke internett ble den døgnfluen noen spådde da det dukket opp!

Et skritt eller tre i feil retning

Kort og godt: Været er trist og jeg er det samme.

Litt bedre forklart: Etter ei flott helg kom en treig start på mandagen. Ikke det, jeg sto opp forholdsvis tidlig, og det er egentlig ikke noe spesielt som er galt heller. Det er bare … galt … jeg er trøtt, litt lei, misfornøyd med speilbildet (som en skikkelig fjortis, akkurat ja), burde ha gjort en heil haug her og har ikke gjort en dritt.

Ååååh. Blir kjempetrist når det kommer en sånn dag igjen. Nå har det jo gått så bra i det siste. Jeg har funnet igjen gleden i livet på en måte. Smiler med mer enn munnen. Har følt at nå er det ikke lenge til jeg skal på jobb igjen. Sa det til og med både til drømmemannen og dattera hans i går. Og følte virkelig at det stemte.

I dag derimot … fanken au! Hvorfor kunne det ikke gått sånn fremover noen uker til nå. Så hadde jeg vært der. På toppen av den kurven legen tegnet for meg for noen uker siden. – Der er du nå, dit må du før du skal tilbake på jobb.

Javel, må bare innse at jeg ikke er helt der enda da. Enda så mye jeg vil!

Nettbanken er full av regninger. Bare strømmen denne måneden beveger seg opp mot 10.000 kroner, til sammen her og på hytta. Ikke bra! Overhodet ikke bra!! Vi skal jo på ferie snart. Enda jeg har sagt til meg selv at dette tidspunktet er det teiteste å ta ferie på, pga. alle disse regningene som ramler inn akkurat nå. Likevel gjør vi det, år etter år etter år. Men det går jo alltid greit, selv om vi er lutfattige noen måneder etterpå.

Jeg vet enda ikke om jeg har noe sommertøy jeg passer. Har ikke turt å prøve enda. Så om alt der er for trangt, så blir det lite i den kofferten når vi drar. Kan sikkert bare reise med håndbagasje. Og da blir jo selvsagt jeg en smule sur også. For jeg har jo ikke noe å ha på meg!

En bitteliten positiv ting akkurat nå: Jeg har tatt av meg 1.3 kg den siste uka. Bare ved å bevege meg mer og spise litt oftere og muligens litt sunnere også. Eller i det minste kutte ut alt som har med godis og cola å gjøre. Nesten alt. Og det har gått kjempegreit. Kjære Gud, la det fortsette sånn.

Dessuten skal jeg til frisøren. Tror det har noe med humøret å gjøre. Skulle jo absolutt ikke gått til frisøren når kontoen nesten er tom, men noe måtte jeg gjøre liksom. Og å kjøpe tøy til denne kroppen var ikke et tema akkurat nå. Jeg må ha litt forandring, og jeg må ha det nå! Håper det blir til det bedre og hjelper litt på humøret. For igrunnen liker jeg ikke å gå til frisøren. Ho jeg har gått til de siste ti årene er flytta og de andre jeg har forsøkt har liksom ikke helt rukket opp på det nivået ho var på. Etter min mening da.

Hadde egentlig tenkt å ta meg en fotpleie. Men det er det jo ingen som ser. Derfor altså, valgte jeg toppen istedenfor bunnen av kroppen. Selv om de undersåttene mine absolutt trenger det mer enn parykken. Dessverre liker ikke den hudpleiende dattera mi føtter, så der er det ikke noe hjelp å få nå som ho bestemmer selv hva ho skal gjøre. Da ho jobba i salong kunne ho jo ikke godt si nei …

Det var dagens hjertesukk fra midtlivskrisa i sør. Sorry. Men innimellom blir det visst sånn enda en stund. Vil du heller ha en hyggelig blogg å se på så kan du jo gå inn på: www.ernashus.blogg.no. Der er det alltid noe positivt å finne!

Vil du ha gratis avis i tre uker?

Det er selvsagt Fædrelandsvennen vi snakker om her.
Og du må bo i Agder.

Interessert?

Send meg navn, adresse og telefonnummer i innboksen her på bloggen ….