Sitter her med føttene i hver sin pose. Og skal sitte sånn i to timer. Hvorfor? Jo håpet er jo at reklamen på pakka holder det den lover. At døde hudceller skal tørke inn og flasse av. En skal slipper å file og kutte for å få det bort. Jeg har mine tvil egentlig. Men det er verdt et forsøk. Hjelper det ikke får jeg ta en time hos en fotpleier. Før ferien. Kanskje.
Jeg elsker å gå barbeint. Sokker, sko og støveletter er et herk! Dermed er det bare sandaler igjen. Og de har jeg mange av. I alle former og farger. Må jo ha en til hvert antrekk omtrent. Det skal jo matche må du skjønne.
Det er liksom ingen høstsko i min garderobe. Jeg er sånn som stort sett hopper rett fra sandaler og inn i støvelettene – og omvendt. Har ikke noen sko i mellom. Dermed blir sandalsesongen veldig lang. Fra begynnelsen av april til slutten av september omtrent. Noen ganger enda lengre, om ikke kuldegradene sniker seg innpå alt for tidlig.
Etter en lang vinter og tette sko trenger også føttene litt pleie. Det er litt rart egentlig, at føttene er det siste vi tenker på når det gjelder å ta vare på og stelle. Iallefall gjelder det meg. Vi steller ansiktet, kroppen, hendene og neglene. For ikke å snakke om håret. Eller, for å være helt ærlig nå, så har jeg vært temmelig dårlig på alt i det siste .. Men føttene, som skal bære oss rundt hele livet, de glemmer vi. De putter vi inn i noen trange, tette sko uten å ha dårlig samvittighet engang. De må balansere på høye hæler for å frakte resten av kroppen rundt omkring når vi føler for det. De trasker og går på asfaltunderlag alt for mye. Likevel belønnes de ikke med litt omsorg og god pleie før de ser virkelig slitne og deprimerende ut.
Men etter denne behandligen blir nok mine undersåtter som nye igjen! Skjønne, myke og fantastiske. Kanskje de krymper et nummer eller to også til og med, er ganske sikkert på at det var det som sto på baksiden av pakka … på kinesisk vel og merke!
Så sitter jeg her med en shake da. Etter nøye vurderinger og grublerier i nattens mulm og mørke. Jeg kan mye om slanking, etter prøving og feiling og kurs oppigjennom alle år. Dermed vet jeg jo at dette her ikke er den mest fornuftige måten å gjøre det på. Ikke fornuftig i det hele tatt spør du meg! Så ingen trenger å fortelle meg det …
Spis mindre – beveg deg mer! Joda, jeg vet det er det som skal til. Og ja, jeg skal gjøre det også. Bevege meg mer. Prøve å få fingeren ut så vi får trent mer enn en gang i uka. For nå har vi bestemt oss for at om vi ikke klarer det, så får vi bare si opp det medlemsskapet på Shapes. Sånn som det har vært de siste månedene så har vi jo faktisk vært tilnærmet støttemedlemmer. Noe jeg jo aldri skulle bli!
Har forsøkt GO en gang før. For et års tid siden. Det smaker faktisk godt, og jeg var ikke sulten heller. Jeg vet jo at jeg ikke kan leve på pulver resten av livet. Det er jo drittkjedelig. Men det funker greit som en kick-start på resten av prosessen. Tror jeg. Har tenkt å spise middag. Pluss noe frukt og grønnsaker innimellom. Jeg er ganske overbevist om at hadde jeg ikke blitt syk i sommer så hadde nok vekta vært en smule lavere også. For jeg var veldig godt i gang da iallefall.
Tar bare en dag av ganga. Så får vi se hvor lenge jeg gidder dette her. Akkurat det utgangspunktet er jo ikke det mest perfekte. Vet ikke om jeg er klar for dette. Men hadde jo disse shakene i skapet fra sist og har kjøpt noen energibarer i tillegg. Eller hva det nå heter. For de hadde jeg spist opp. Det er nesten som sjokolade når en ikke spiser annet godteri.
Mulig jeg ikke er så feit som jeg vil ha det til heller. Det bare føles sånn. Men i helga da vi satt her og diskuterte både det ene og det andre, les: datesider på nett, så mente de andre her at jeg falt inn under kategorien “normal”. Jeg selv hadde nok plassert meg i det som var “kraftig”. Alternativet “feit” var jo ikke der … for feite folk er det jo sikkert ingen som vil date. Feite damer er somregel allerde gift når fettet kommer luskende og setter seg fast. Selv om drømmemannen min sier han elsker meg som jeg er, så vil jeg jo tro at han synes den dama han gifta seg med for snart tre år siden var en smule mer tiltrekkende. Men det sier han jo selvsagt ikke. Ingen menn sier vel det. For da hadde det vel ikke blitt mer sengeaktivitet i den heimen.
En kan sikkert diskutere seg grønn når det gjelder slanking. Fremgangsmåter. Hvem som trenger det og hvem som bare har en feilkopling i hodet når det gjelder egen vekt. Men det er iallefall helt sikkert, dette jeg nå har er ikke min trivselsvekt. Og det er det jeg gjerne vil gjøre noe med.
Det er jo ikke bare meg som er blitt stor her i huset. Mannen er blitt enda større. Men det er jo tross alt han som har slutta å røyke da. Jeg har bare lagt på meg i full sympati med han eller noe sånn. Vi skal jo dele gode og onde dager. Betyr ikke det vektøkningen også da? Hadde jo vært fælt om han skulle drasse rundt på 30 kilo mer aleine. Bedre å fordele det litt. Så indirekte er det hans skyld alle disse kiloene som har satt seg fast rundt min tidligere tålig nokså normale kropp. Det minste han da kunne gjort var jo å sympatislanke seg sammen med meg. Men nå har jeg hintet og visket og prøvd å si det til han på en fin måte uten at han fatter poenget. Nå har jeg gitt opp det, og får heller ta tak i mitt eget fett.
Ser ikke menn at kiloene ramler på? Eller bryr de seg egentlig ikke? Om du kikker rundt deg, ser på den ene mannen etter den andre med struttende mage, sprikende skjorteknapper og valka i mellomrommet mellom buksa og t-skjorta. Ser de ut som de bryr seg der de sitter og lener seg godt tilbake i stolen og riktig skyter frem vaskeballen? Eller på stranda, der de vagger rundt med velstandsmager så store som hus. Mens vi, iallefall inntil det blir helt umulig, prøver å skjule valkene litt. Trekker i overdelen med jevne mellomrom så ikke magen skal ramle ut. Og tettsittende plagg, det er en saga blott for mange, mange kilo siden.
For ikke å snakke om når vi skal pynte oss da. Da presses kroppen inn i noen forferdelige hold-in og stram opp strømpebukser og underkjoler, pluss push-up bh’n selvsagt, for å se best mulig ut. Vi skjemmes litt, selv om resultatet ble bra med tøyet på. Men tenker på hvordan det blir når vi kommer hjem igjen fra festen, tar av oss alt det som holder inn og opp. Når flesket får fri flyt rundt skjelettet og puppene ramler ned der tyngdekraften plutselig har bestemt at de skal være … Hvem kjente seg ikke litt igjen i Bridget Jones dagbok der ho ligger på golvet og daten finner den bombesikre trusa under den søte lille sorte?
Alle tykke folk er blide heter det jo. Men jeg er jo ikke blid heller. Iallefall ikke fordi jeg er feilt! Jeg er faktisk ganske fortvilet fordi jeg føler meg så stor! Har egentlig lyst til å bare grine. Men å grine har jeg jo slutta med samtidig som jeg begynte med deppepillene. Betyr det at jeg ikke er så tykk, eller faller jeg utenfor den kategorien også? Er jeg bare tykk og sur? Det hørtes ille ut!
Ønsk meg gjerne lykke til. Det blir litt vanskeligere å sprekke når jeg har kringkastet prosjektet her …
Lurer litt på hvordan en forstår denne statistikken på siden her. Jeg skjønner jo at sidevisninger er hvor mange ganger siden blir vist, men lesere … hvordan finner noen ut hvem som leser og hvem som ikke leser når siden er vist? Det funker jo liksom ikke sånn at en trykker på en knapp når en har lest en blogg, og voila – FERDIG!!
Egentlig er det mye jeg ikke forstår her inne, men det kommer seg nok etterhvert …
Om 22 dager pakker vi kofferten og drar til Mexico. De fleste nettene skal vi bo i Playa del Carmen, men også litt i Tulum.
Har du vært der? Isåfall hadde det vært ok med noen reisetips, restauranter som er verdt et besøk … gjerne litt utenom allfarvei. Serverdigheter vi bør oppleve. Ja, stort sett det meste igrunnen. Vet det er mye å finne på nettet og har også kjøpt et par reiseguider med tips og ideer, men er mottakelig for flere.
Vi foretrekker å dra litt rundt på egenhånd. Det er sånn du får et ordentlig innblikk i det landet du besøker, mener jeg.
De to siste nettene har jeg sovet. Sovet så godt som jeg ikke har gjort på et halvt år, minst! Så dermed er det bevist: større mengder hvitvin er godt for søvnløsheten. Iallefall for ei som ikke pleier å drikke noe særlig. Ikke en gang et glass til maten i ny og ne. For meg er alkohol kun til festbruk, og festing er noe vi ikke gjør så alt for ofte.
I dag er det grått, trist og vått ute. All den flotte hvite snøen, med selvlagde engler rundt badestampen, er snart vekk. (Bilde fra google.no) Åh! Hvorfor kan ikke vi ha en normal, hvit, kald vinter her også? En vinter som varer litt mer enn tre dager av gangen .. Det er da mye koseligere enn dette her iallefall. Veien og gårdsplassen har forvandlet seg til en skøytebane, så det er omtrent med livet som innsats en går utforbi døra i dag. Vanntette støvler og redningsvest er iallefall et must!
Besøket satte nesa mot vest for en liten stund siden. Det er litt trist med sånne “avskjedsdager”. Tenker ikke så mye på det egentlig, men føler det ligger der og ulmer hele tiden likevel. Til tiden er inne og ho plutselig sitter i bilen med alle pakkenellikene sine.
På en måte er det jo godt å få drømmemannnen for meg selv igjen. Selv om han akkurat nå ligger på sofaen og sover. På samme tid skulle jeg ønske at venninna bare skulle bli her. Kanskje ikke akkurat i mitt hus, men her i byen i det minste. Sånn at vi kunne hatt kontakt litt oftere på denne måten og ikke bare på telefon og facebook. Jeg jobber med saken, og håper ho flytter nedover etterhvert. Kanskje kan vi finne en flott, høy sørlending, som kan være lokkemiddelet her .. Frivillige kan melde seg i innboksen min og vil bli vurdert fortløpende. 😉
Jeg føler meg tålig opplagt og litt rastløs egentlig. Det blir litt sånn etter en fullstappet begivenhetsrik helg. Glemt er den slitne dama som ikke skjønte hvordan ho skulle klare en kveld i Lillesand, som aller helst hadde lyst til å finne senga i går i 5-tia på ettermiddagen. Nå tenker jeg bare at jeg har noen flotte venninner og et funn av en mann som gjorde denne helga til det den ble. Kan godt ha flere slike helger, men kanskje ikke så alt for ofte heller … iallefall ikke om en skal ta hensyn til lommeboka, og det må en vel så lenge en har huslån og andre hyggelige forpliktelser som ramler inn i nettbanken med jevne mellomrom.
Gode venner er engler som løfter oss opp igjen når våre vinger har glemt hvordan det er å fly
Lillesand er en fantastisk plass om sommeren. Men tror nesten dette var første gang vi ankom byen på andre måter enn sjøveien.
Beddingen har jeg vært på før. På uterestauranten. Men i dag satte vi av naturlige årsaker inne. Godt og varmt. Alt for varmt for meg med innebygd ovn under huden, eller oppe i hodet, eller hvor den nå måtte befinne seg den der greia som gjør dagene så uutholdelige for meg innimellom. Åh, jeg hater hetetokter! Noen ganger ødelegger det veldig mye. Sitte der og kjenne svetten pipler ut overalt, føle du blir klam og blaut i håret. Hjelper ikke hvor mye jeg dusja og stelte meg rett før vi gikk hjemmenfra, nå føltes det helt bortkasta likevel.
Men maten var en skikkelig opptur. Antilope. Flott servert. Masse grønnsaker. Helt perfekt tilberedt og store porsjoner. Kan anbefales på det sterkeste. Prisen var heller ikke avskrekkende.
En helaften blir likevel litt dyrt. Forrett, middag, to hvitvinsflasker, noen øl og en irish coffee seinere nærmet vi oss et par tusenlapper med stormskritt… Godt vi ikke er ute så ofte egentlig. Så frem til Mexicoturen nå blir det bare havregrøt, posesuppe og vann fra springen!
Klientellet var så som så. Ikke en plass å dra om du er på sjekker’n. Så det ble ikke noen nye kamerater til drømmemannen i dag heller. Synes igrunnen de venninnene bør få fingeren ut snart. Selv om han ikke akkurat klager etter ei hel helg som eneste hane i kurven.
Countrymusikk en hel kveld ble litt for mye for meg. Selv om han som spilte er en bekjent fra i sommer, og jeg samlet sammen all den godviljen jeg kunne finne, ble det bare litt i overkant rett og slett. Han synger fint, men som sagt ikke min musikkstil. Litt slitsomt i lengda egentlig.
Høy musikk og øresus er en heller dårlig kombinasjon. Det er en av grunnene til at jeg ikke liker å gå ut på byen. Kommer nok til å høre på at denne pipinga har blitt skrudd opp 6-7 hakk en god stund fremover, og det er en dyr pris å betale for å ha det litt gøy.
Men nå tror jeg muligens vi skal ta kvelden her. Det kommer en ny dag i morra. Eller, den er vel allerede fire timer den dagen nå. Og vi skal visst avgårde og trene også etterhvert. Men først må vi prøve å sove litt, måtte bare roe oss ned med litt cola, chips, en annen type musikk og facebook før vi fant senga.
Etter en koselig bytur er piffen gått ut av meg gitt. Det er da jeg merker at formen er litt merkelig enda. For før var en bytur på fire, fem timer bare gøy. Jeg fikk på en måte en liten opptur etter å ha gått rundt i butikkene, shoppa litt og kost meg. Et kick på en måte. Det kan jeg ikke si om dagens tur. Jeg har prøvd et plagg, sett masse som var fint til og med til halv pris, men orka ikke prosessen med å kle av og på tøyet. Dessuten har jeg vel strengt tatt det jeg trenger. Bortsett fra litt sommertøy da. Men det er jo leeenge til vi skal reise enda.
Shoppinga i dag gikk til mannen. Ei heil dongeribukse! Og den passa til og med! Slett ikke verst når mannen var igjen hjemme. Det var faktisk et kupp også. Den kosta 200 kroner og var satt ned fra 699. Tenk så mange penger jeg sparte på den handelen! Nesten nok til middagen i kveld! 😉
Kontoen min er temmelig tom. Det er litt irriterende når noe skal overføres på faste datoer, og så er den datoen midt i helga. Dermed kommer det ikke inn på min konto før mandag, men det er selvsagt trukket fra hans allerede på fredag. Så hvor er de pengene akkurat nå tro? Jeg dro avgårde med drømmemannens kort og synes jo det var en lur ide. Men det er ikke helt det samme å dra det som å dra mitt eget. Tror det var en av grunnene til at pengene ble der de var i dag. Merkelig egentlig, for vi har jo på en måte felles økonomi. Bruker pengene der de er, uansett hvilken konto det er fra. Men det gikk liksom ikke likevel. Åhhh! Irriterende. At det går an å være så dust egentlig.
Blomster hadde jeg og lyst på. Flotte, nydelige tulipaner. De fineste blomstene jeg vet. De vi hadde tok kvelden i går. Men jeg fikk meg ikke til å bruke hans kort på det heller. Klarte ikke engang si ja takk da venninna mi ville jeg skulle ta ut en bukett som ho skulle kjøpe til meg. Det ble litt flaut liksom. Jeg trenger definitivt litt mer øvelse på dette her med å bruke andres penger. Noen som melder seg frivillig sånn at jeg kan få trent litt?
Her i huset er det en aldri så liten siesta nå. Den ene besøkende har funnet senga, den andre er gått hjem for å slappe av litt og stelle seg, jeg ligger på sofaen .. og er egentlig helt gåen. Så nå frister det ikke å gå ut i kveld. Typisk meg. Skulle bare holdt meg hjemme og i ro på dagen når jeg visste vi skulle ut på kvelden.
Tror jeg får finne dusjen og se om ikke det hjelper litt …
Her fra avslutningen av gårsdagen. Etter en nydelig bacalao, som drømmemannen hadde stelt istand for oss, avsluttet vi kvelden ute i badestampen.
Vi koste oss med vin og lagde engler i snøen. Det var en merkelig følelse å komme opp i det varme vannet igjen etter å ha rullet seg i snøen. Det prikket og stakk i huden, men det er sikkert sunt for et eller annet. Blodomløpet kanskje?
Han er et funn den mannen min, må bare innrømme det. Begge damene her er på sjekker’n for tia. Skulle bare ønske de kunne finne seg en type snart, eller helst hver sin da. Litt kjipt for mannen her, som alltid er aleine liksom, han turde jo ikke komme oppi badet til oss engang. Men nå skal de på seriøs jakt etter en kamerat til han! Så nå blir snart alt så meget bedre.
Nå sitter vi her alle sammen. Skal snart ha felles frokost før damene skal ha en liten bytur. Og i kveld går turen til Lillesand. Middag og dans på Beddingen. Gleder oss.
Bland gjær, sukker og salt med melet. Smelt smør og tilsett melken. Varm opp til 40-45 grader. Bland alt godt sammen, men ikke for lenge, for da blir deigen seig og vanskelig å kjevle ut.
Trenger ikke forheves, men jeg synes nok hornene blir mer luftigere om de hever både før og etter utkjevlinga.
Del deigen i to. Del hver av disse i to deler. Kjevle ut til en passe leiv og del hver leiv i 8 trekanter.
Fyll: 1 boks skinke, evt påleggsskinke, skjæres i små biter og blandes med 300-400 gram revet ost.
Legg en klatt fyll på hver trekant og rull sammen til et horn. Pass på at spissen kommer under hornet, slik at det ikke ruller seg ut igjen i løpet av stekinga.
Stekes på 200 grader, midt i ovnen, ca. 15 minutter.
Ja så fikk jeg endelig fingeren ut da. Kaster og rydder litt i skuffene og boden innforbi kjøkkenet. Var ikke så mye dritt egentlig, men det var bare så rotete. Studd inn på en måte. Ikke lurt når bodplassen er så liten som den er i dette huset. Men likevel gjør vi det .. gang på gang ..
Jeg irriterer meg sanseløs for at jeg ikke bare kan stå på. Helt til det er ferdig. Alt på en gang. Rydde, vaske, brette tøy. Sånn som før. Men det er visst helt umulig. Enda. Det er så slitsomt å måtte gjøre det porsjonsvis. Litt nå og litt da. Blir så fort lei da, og noen ganger ender det med at jeg ikke gidder i det hele tatt.
Før holdt jeg på til jeg var ferdig. Nå blir jeg svimmel og kvalm, får vondt i beina om jeg står for mye og blir sliten så alt for fort … åhhh. Når skal dette normalisere seg igjen da? Var det ikke snart på tide at denne kroppen begynte å funke som den skal? For her er det ikke viljen det står på lengre og det er jeg jo forsåvidt glad for. Men hva hjelper det å være sterk i viljen når ikke resten følger med?
Jeg vil opp og ut og tilbake på jobb. Har ikke tålmodighet til å ta det med så små skritt som jeg må nå. Jeg vil ha tilbake mitt normale liv, et liv med nye gjøremål hver dag. Arbeide for de pengene som kommer inn på kontoen hver måned. Se noen andre folk og få litt fart på hverdagen igjen.
Til mandag skal jeg til legen igjen. Lurer på om det hjelper å komme fjong og sminka og virkelig gjøre mitt aller beste for å vise den opplagte personen jeg tror jeg er innimellom. Helt til jeg må sette meg ned igjen og bare innrømme for meg selv at så langt var jeg nok ikke kommet riktig enda.
Men jeg klarer jo faktisk å se nogenlunde oppegående ut innimellom. Ved å bruke litt mer tid på badet og litt mer sminke enn jeg pleier. Det ser bra ut av og til. Om jeg legger godviljen til kan jeg klare å lure legen til å tro at alt er helt ok da? Eller er det sånn som jeg har følt noen ganger, at ho leser meg på en måte. Har vært litt skummelt det der. Samtidig er jeg jo veldig glad for at ho bare tok over styringa for meg en stund, for det er ikke sikkert det hadde gått så bra om jeg bare hadde fortsatt i samme sporet. Bare litt til …
Rydder og tenker og vasker og grubler. Hvorfor ble det igrunnen så galt alt sammen?
