Det er vel morgen før du ser dette tenker jeg, så jeg får vel starte med å si god morgen da. :o)
Og hvilken morgen! For meg iallefall. Jeg skal nemlig våkne opp og kjenne på den deilige følelsen av at jeg har tatt helg! Jepp, du leste riktig, og ja, jeg vet at det bare er onsdag. Gleder meg egentlig sykt til å våkne i morra tidlig med den vissheten at jeg ikke skal på jobb. Ikke klokka 8.30 og heller ikke klokka 15! Deilig!!! Ble du litt misunnelig nå kanskje?
Tilbake til temaet denne onsdagen:Plattform. Her ser du mitt bidrag. Bildet er fra Lindesnes fyr, og de to på plattformen er de jeg deler hus med. Drømmemannen og bikkja. Det var det første bildet som falt meg inn da jeg så oppgaven, dermed ble det bare sånn.
Flere plattformer finner du HER. Ta en titt da vel!
Håper du får en fin onsdag. Og forresten, huska jeg å si at jeg har fri hele resten av uka ..? ;o)
Når jeg reiser på ferie bryr jeg meg ikke så mye om standarden på hotellet. Jeg foretrekker sjarme fremfor luksus, og dermed har vi bodd på mange rare plasser de siste årene. Det må selvsagt være rent, og vi må ha egen do og dusj, men utover det er jeg en ganske enkel og fornøyd feriegjest.
Dette er fra en bungalow på Den Dominikanske Republik. Om du synes det så litt gøyalt ut kan du ta turen innom HER for å se flere bilder.
Mandagstema nummer 100 – tenk det da! Skal ikke skryte på meg at jeg har vært med på alle sammen, men uansett synes jeg dette har vært en veldig morro fotoutfordring sånn i begynnelsen av uka. Jeg synes det blir trist om Helene kutter ut etter dette, men forstår jo at det blir litt kjipt når flere og flere faller av …
November her hos oss har starta fint. Foreløpig har vi det mildt og flott og har til nå ikke fått noe særlig følelse av vinter. I år var vi tydeligvis de heldige, som værgudene var snille med. Helt siden i sommer har vi hatt et helt fantastisk vær. Selvsagt har det regnet litt innimellom, men hvem tåler ikke noen drypp bare solskinnsdagene er i flertall?
Til tirsdagens tema, inomhus, kunne jeg bidratt med utrolig mange bilder. Tatt hjemme, på hytta, på en eller annen fin restaurant, på et hotell (selv om vi sjeldent bor veldig fint når vi er ute og reiser).
Valget mitt falt likevel på huset til denne familien, bosatt i nærheten av Basse i Gambia. For noen år siden var vi to uker på ferie i der. Som en del av programmet den første uka besøkte vi flere familier, pluss en skole, og vi fikk et innblikk i hvordan hverdagen er i dette landet kontra vårt eget. Første uka var vi på en rundreise i Gambia og Senegal. Andre uka på et hotell beliggende rett på stranda. Det var litt av en overgang, selv om hotellet bare var tre-stjerners! Til nå hadde vi bodd i jordhytter, hytter med blikktak, hytter med jordgulv og bare kaldt vann i dusjen.
For oss var rundreisen en utrolig påminnelse om hvor godt vi har det. Selv om de fleste av oss klager for både det ene og det andre ..
Egentlig burde en slik tur ha vært obligatorisk i ungdomsskolen. Så kunne disse ungene som klager over det meste og synes alle andre har det mye bedre, kanskje fått opp øynene litt. De som aldri er fornøyd med noe, og synes rommet er for lite, møblene for gamle og gardinene drittkjipe! De som aldri får noe nytt, og aldri har nok lommepenger.
Vel, det fins verre ting, spør du meg! I dette huset, med to rom uten dør mellom, bodde nemlig en familie på sju. Vann hentet de i brønnen, doen var et hull i bakken i bakgården .. Huset ser jo stot ut utenfra, men halvparten av det fungerte som fjøs!
Blir du med inn en tur?
I den ene enden av rommet sto mesteparten av det de eide. De var spesielt stolte av sykkelen, og sannsynligvis redd for at noen skulle stjele den siden den sto inne. En sykkel – sju personer ..
Senga rommet hele familien .. Det var nemlig ikke flere senger, eller rom, under dette taket.
Kjøkkenet befant seg i det andre rommet. Her ser du komfyren ..
Og her er innholdet i kjøkkenskapene. Rent bortsett fra at det ikke fantes noen skap ..
Nå skal jeg rett og slett finne senga mi! Som er vel så stor som denne, og jeg må bare dele plass med en annen person. Men først skal jeg pusse tennene, med rent vann som kommer direkte inn på badet mitt via vannkrana. Vi har så mye vann vi bare vil, både varmt og kaldt. Og best av alt er at det kan drikkes! Jeg skal slenge fra meg tøyet i en krok på badet, og i morra skal jeg åpne alle skapene på vid vegg, og lure på hva i alle dager jeg skal ta på meg, for jeg har jo ingenting. Og om jeg må stå opp for å tisse i natt, går jeg inn på et varmt bad, hvor jeg kan låse døra, istedenfor å finne hullet i bakken bak huset. Vi har til enhver tid mat og kjøkkenutstyr til en hel liten landsby. Vi fryser ikke, selv om det begynner å bli vinter rundtomkring nå.
Vinter .. det er nok det eneste vi har som ikke er så greit. Så der leder de nok en null i Gambia. Der er det varmt hele tiden. Men vil DU bytte??
Sur, deppa, trist og lei? Da vet jeg hva som kan hjelpe deg.
Ta med deg kameraet ut en tur, og etter en stund er du slett ikke sur.
Småting du normalt ikke ser, finner du plutselig både her og der.
Høsten kan være både tung og fin, akkurat som hverdagen min.
Himmel, månen og noen kvister, det er utrolg hva som plutselig frister.
Aller best liker jeg vår og sommer, og noen småting vitner om at det kommer ..
*****
Ja, noen stor poet kommer jeg aldri til å bli. Det er iallefall helt sikkert.. Men som du kanskje forsto kan det å ta med seg kameraet ut gjøre underverker. Bildene her tok jeg på morgenturen med hunden sist fredag. Jeg er hekta på soloppganger og -nedganger, og halve vitsen med denne turen var nettopp å forevige en slik. Det klarte jeg:
Litt kaldt og veldig vakkert! Helt aleine på en topp tidlig, tidlig på morrakvisten. Det gjør noe med en, når en kan sitte sånn sammen med hunden og skue utover byfjorden en helt alminnelig fredags morgen.
Og akkurat i det sola stiger opp på himmelen kan selv den styggeste boligblokka i nærmiljøet se vakker ut.
I fjor på denne tia hadde vi en tur til Vestlandet. Hjemveien la vi over fjellet, i håp om å få tatt noen fine bilder av fjellheimen i solskinn med snø på toppene. Sånn skikkelig flotte bilder fra norsk natur på sitt beste.
Veeeeeeel .. sånn ble det ikke! Jo lengre opp vi kom, jo tettere lå tåka og alt var rett og slett grått. Dette bildet er faktisk i farger! Det var som å kjøre inni en ullen, kald, ekkel, ubestemmelig greie. Litt skummelt og skrekkfilmaktig, og ikke sikt i det hele tatt. Egentlig er det vel et under at vi kom oss helskinnet ned på andre siden, for hvor veien gikk måtte vi bare gjette oss til ..
“Jomfru Marias synål” passer vel greit inn her. Bautaen er i dag 7,2 meter høy, men den har vært høyere. Sagnet forteller nemlig at dommedag kommer når toppen av bautaen berører kirkeveggen, og derfor har avaldsnesprestene i nattens mulm og mørke hogget biter av toppen innimellom. Og slik har de reddet verden fra undergangen. Avstanden mellom bautaen og kirkeveggen er ca. 9 cm. Så hvor lang tid har vi da igjen tro …?
Bautaen finner du ved Avaldsnes kirke på Karmøy. Bare sånn i tilfelle du har lyst til å ta en tur, før det er for seint ..
Her er jeg straks klar for å dra på jobb. Eller klar og klar .. jeg skal iallefall på jobb! ;o) I ettermiddag kommer alle våre fem barn, to svigerbarn og fire barnebarn for å spise komper hos oss. Det vil si de to minste skal vel ikke akkurat spise så mye. Uansett, dette gleder jeg meg veldig til. Så får jeg bare krysse alt jeg har for at dagen på jobb blir hakket bedre enn de jeg hadde i forrige uke, for stort verre kan det neppe bli!
Og da gjenstår vel bare å ønske alle en riktig god start på den nye uka.
Han gjorde en aldri så liten innsats for å spe på inntekten, mannen i Guell Park i Barcelona. Dette ble mitt bidrag i ukens Onsdagstema. Andres finner du HER.
