Jepp, det var meg her for en liten time siden. Kunne ikke fatte hvorfor ikke mannen kom hjem! Og han kunne jo i det minste gi et lite pip på mobilen. For her gikk jo jeg og bare venta til han skulle åpne døra og helga skulle senke seg over heimen .. dessuten holdt jeg på å sulte ihjel omtrent og skulle prøve å vente til han kom hjem med å trøkke noe i trynet.

Akkurat i det jeg har fått laga meg litt mat hører jeg skritt i trappa. Og der bak en diger bukett røde, langstilka roser, pakka flott inn i cellofan med bånd kunstnerisk surra rundt hele greia .. der er drømmemannenn min!

Jada, jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet. For stygge tanker og sinnet som lå her og bobla litt under overflaten. Men det gikk liksom plutselig over av en eller annen merkelig grunn ..

Synes igrunnen disse fredagene kommer temmelig tett nå. Skummelt, virkelig skummelt så fort tiden går .. Men jeg får trøste meg med at hverdagene er blitt mye bedre. Fordi jeg slutta med antidepressiva? Tja, vet ikke, men for å være helt ærlig så kjennes det sånn ut. For all del, om det var rett for meg, så er det lang fra rett for alle. Så jeg oppfordrer ingen til å gjøre det samme uten å tenke veldig nøye gjennom det, og aller helst forhøre seg med legen ..

Lett å si til andre. Jeg gjorde jo det stikk motsatte. Men altså, for meg har det funka over all forventning. Til og med den der psykriatriske sykepleieren jeg var innom her tidligere i uka mente det virka fornuftig. Så da så.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

To uker til nå så regner jeg med å være tilbake på jobb. Halvt iallefall. Til å begynne med. Jeg tror det kommer til å gå greit, og snart er jeg der jeg skulle vært for lenge siden. Tilbake til normalen. Åh, som jeg gleder meg!!

Jeg begynner å bli veldig rastløs. Såpass at jeg tror drømmemannen ser på det som plagsomt. Jeg har lyst til det ene etter det andre, når han er kommet seg hjem fra jobb vel og merke. Men da er jo han sliten og har hatt fullt opp siden 6 om morra’n. Å tusle rundt aleine med ting og tang her er jo ikke fullt så gøy da, og jeg har ingen venninner som er hjemme på dagtid lengre. Det var de kun da ungene var små, og da jobba jo jeg ..

Merker veldig godt på kroppen når jeg har gjort litt for mye. Det straffer seg dessverre. Men jeg håper det gir seg etterhvert. Iallefall har jeg sovet bra det siste, uten piller. Men beina plager meg. Mulig jeg skulle fått meg noe lymfedrenasje som legen anbefalte for et par måneder siden. Det er bare det at det ikke er noen her i byen som kan det og samtidig er åpne for nye pasienter. Så da sliter jeg jo litt.

Lymfødemet kunne jeg jo ikke gjøre noe for å bli kvitt. Jeg kunne bare gjøre noe for at det ville holde seg litt i sjakk og ikke være så plagsomt og vondt. Sitte med beina høyt, ikke gå for lenge av ganga, bruke de boblebadene jeg har både ute og inne, ikke stå for mye, ikke sitte for mye, ta noen hvilepauser .. Bare sånne ting jeg aldri har tenkt over før. For da var det om å gjøre å presse seg mest mulig, for neste dag var det jo ok igjen. Somregel. En stund. Helt til alt stoppa opp ..

Beina er “ødelagt” for resten av livet. Kjipt. Kunne jeg skrudd tiden tilbake så hadde jeg nok droppa den åreknuteoperasjonen. Vel var det vondt, men ikke på denne måten. Og jeg var jo igrunnen så vant til de smertene etter 17 år. Dette er noe nytt og ekkelt, ukjent på en måte og istedenfor å bare ha ei klyse med vonde, såre årer på baksiden av leggen så er heile beinet hovent og plagsomt. Eller beina da, lurer litt på hvorfor det er i begge beina når jeg bare har operert i ett. Mange ting en ikke skal forstå her i livet.

Men jeg ser at livet smiler til meg igjen, og jeg smiler tilbake. Ikke bare med munnen. :o)

Hmm .. denne gørra vi smørte på her smakte jammen med “nammenam” ..



Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Skikkelig hærlig! Rett og slett lørdagsgodt!

Å rulle ut deigen er egentlig ganske gøy

Se mormor! Laaaang deig. :o)

Og nå er det like før ..

.. bare det kjedelige igjen, rydding og gjøre reint. Uff.

Men når bare mamma, onkel og tante kommer hjem etterhvert så skal vi spise kanelboller.
Nam, nam.

:o)

Ble litt sporadisk soving i natt. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn var det med den saken .. irriterende!! Prøver jo å kutte de tablettene også, så det er en uke siden sist jeg tok en sovepille. Og det har gått tålig greit. I går hadde jeg noen bein som ikke var helt gode. Sikkert straffen for å ha brukt de litt for mye i det siste. For mine bein er jo egentlig bare til pynt. Det er bare det at de ikke har skjønt det enda. For da burde de jo igrunnen ha sett litt annerledes ut, spesielt der nede rundt anklene. Og den helsikens appelsinhuden som plutselig er dukket opp, den er jo heller ikke så sjarmerende igrunnen. Så jeg lå jo litt der og irriterete meg på undersåttene, når jeg først var våken liksom, men den egentlige grunnen til at jeg våkner er fordi jeg er så tett, i nesa og halsen. Får ikke luft.

Drømmemannen ler litt av meg når jeg sier det. For her er det nok av luft påstår han, og om jeg til og med er så gal at jeg foreslår vi skal ut en tur for å få noe frisk luft .. da får han nesten hætta!! UT liksom?? Er nok av luft rundt oss .. tydeligvis. Frisk og god og nesten litt landlig. Bare meg som ikke har skjønt det enda. Men noen ganger lurer jeg litt på hvem som er galest av oss. Tror nesten han har pådratt seg litt luftofobi eller noe sånn i løpet av vinteren. Kanksje det hjelper om jeg putter en av disse deppepillene mine i maten hans innimellom? Jeg har jo så mange her nå .. og jeg skal jaffal ikke ha flere av dem!

Vi tok oss en liten tur ned til bryggene i det minste. I går kveld, med bilen som fremkomstmiddel. Det var temmelig kjølig egentlig. Mulig det hadde noe med fottøyet mitt å gjøre? Jeg har nemlig begynt med sandaler. Å Gud så godt det er!! Sommeren er jo like om hjørnet her, så det er bare å gjøre seg klar.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Båten er også klar nå. Vi må bare få ned alle putene og kalesja og de forskjellige tingene som skal ligge der nede. Så er det like før årets jomfrutur. Ja, ikke overnatting altså. Men vi kan jo i det minste ta en tur ut til hytta. Der har vi jo ikke vært siden i fjor en gang. Litt rart med en sånn sommerhytte. Vi låser den av og kikker ikke etter den på et halvt år omtrent. Men vi har jo ikke så mye som kan gå galt der ute heller da. Ikke har vi innlagt vann som kan fryse engang. Vi har vært på Tømmerstø brygge noen ganger og kikka over riktignok, sånn bare for å forsikre oss om at bygningen står der liksom ..

Ja og så må vi jo fylle bensin da! Det er jo en glede hver eneste gang. Og med de bensinprisene som er nå så kommer vel den tanken på et par tusen kroner å fylle opp. Jippi!! Det pleier jo alltid å koste en krone eller mer for drivstoffet om pumpa er montert i sjøkanten. For dette er sånn skikkelig luksus som folk ikke bør unne seg. Bare de aller rikeste av oss .. vi andre burde sikkert rodd! Jaja, det er alltid den første drifstofftanken som er verst, så blir det lettere og lettere utover sommeren.

Vi starter så flott med å skrive det ned. For å se hvor mye vi bruker på bensinen i løpet av sesongen. Men jeg tror aldri vi til nå har klart å gjennomføre greia. Eller meg da. Jeg vil vel ikke vite det egentlig ..

Ønsker dere en fin dag med vårt påskepyntet inngangsparti.
Kan igrunne ikke fordra denne inngangsdøra eller måten det er laget på her. Der ser ut som om vi bor i en kjellerleilighet. Mens hybelen har inngang en etasje over oss, med lys og luftig terrasse foran døra. Men det er jo jeg som har laget det sånn .. Og altså, her kryper huseierne inn og ikke vet jeg hvordan jeg skal få gjort det litt mer spennende heller.

:o)

I dag er en sånn dag jeg helst ville ha hoppa over. Jeg skal til psykriatrisk sykepleier eller hva det var han kalte seg .. en som er tilknytta legekontoret der jeg går. Jeg har ikke lyst til dette her, men legen min bare satte meg opp på en time og håpte jeg ville gå. Som den lydige personen jeg er så gjør jeg jo det da. Iallefall denne ene ganga. Så kan jeg si at jeg forsøkte i det minste. Kanskje nettopp det som er feilen, hadde jeg ikke vært så lydig og skulle gjøre alle til lags liksom, så hadde jeg kanskje ikke havna der jeg har vært de siste månedene .. Ikke vet jeg, men har vært inne på tanken mange ganger.

Jeg har ikke noen god følelse angående dette her. Jeg er ikke villig til å grave i fortia for å finne ut hva som kan være årsaken til dette her. Om den finnes der da. Jeg har sett hvordan noen har blitt etter for mange besøk hos sånne fagfolk, og det er ikke helt lovende alltid. Det ser igrunnen ut som, for oss utenforstående, at det i noen tilfeller kan gjøre vondt verre. Og jeg vil ikke ha det verre enn det jeg har hatt til nå. Det holder. Det er mer enn nok for meg ..

Om det er fortia som har tatt meg igjen, ja hva så? Den som eventuelt har forårsaket det er jo ikke mer. Så hva er vitsen med å grave da? Jeg vet jo at det har skjedd “noe”, det er litt ullent, men det er der. Det har alltid vært der. Og hvorfor skal det liksom forårsake at jeg dukker under nå, snart 40 år etter. Jeg vet at mange er uenige med meg i akkurat denne tankegangen, men jeg vil bare la dette ligge der det ligger. Nå fins det ingen å konfrontere med greia lengre, ingen å straffe, så hva er da visten?

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Alle takler ting på forskjellig vis. Jeg tror jeg har takla dette på en grei måte, for meg. Som mange andre ting det ikke bare går an å fortrenge, viske vekk fra livet liksom. Uansett hvor mange viskelær en bruker opp så er det der likevel. Som en svak skygge, et minne. Godt eller vondt. Kanskje noe du egentlig blir minna på hver gang du ser på dine barn. Som x’en for eksempel. Det er ikke bare å kutte tråden når en har tre barn sammen. Jeg var utrolig glad i fyren og vi hadde nesten 20 år sammen. Kanskje ikke et drømmeforhold alltid, men han var min prins. Han der som dukka opp på den hvite hesten i ungdommen. Ja, noen hest var der riktignok ikke, det bare føltes sånn. Det du ikke kan kvitte deg med kan du bare låse ned i et rom i hjertet, eller i hjernen. Gjemme det i en bitteliten del og låse døra der, for aldri å slippe det ut mer. Det er der, men det er ikke lengre en del av livet ditt. Det er fortid og normalt skal en jo se fremover. Høres det så teit ut da?

Misforstå meg rett, jeg ville aldri i livet ha bytta ut drømmemannen! Jeg har det så utrolig bra med han at det kunne ikke ha vært bedre. Men når en treffes i så voksen alder så har en jo somregel en fortid. Alle sammen. Litt på hver vår måte sikkert, men den er der. Noen ganger er den litt vond å takle for den andre parten, men har du gått inn i det med åpne øyne så må du jo bare leve med det .. Aller helst skulle jeg ønske jeg hadde truffet drømmemannen da jeg var 17, og vi ikke hadde så mye fortid liksom. Men da hadde jo verken jeg eller han hatt de ungene vi har i dag, og de ville vi jo iallefall ikke ha vært foruten.

Forresten så kunne jeg jo aldri ha møtt han da! Da var jo han bare en drittunge på 15!! Og sånne småtapper gadd vi jo ikke engang se på i den alderen. Hehe, litt rart å tenke på det der. To år feil vei kan høres veldig feil ut innimellom. Men om jeg skulle unngått hans fortid så måtte jeg vel omtrent ha hanka han inn på den tia. Jeg tviler igrunnen på at det hadde vart enda om så var tilfelle. Vi har hatt litt for forskjellig ungdomsliv. Han var nok en sånn jeg kunne ha sett litt beundrende på i smug, litt sånn med skrekkblandet fryd på en måte. Tror jeg. Og om jeg da ikke visste hvor ung han var selvfølgelig .. kunne jeg nok drømt om både det ene og det andre med han .. men ikke noe mer. Jeg den sjenerte, og han .. helt motsatt. Nei, det hadde definitivt ikke gått.

Men nå går det veldig bra! Det er utrolig godt å ha det sånn, og det er vel det en må sette pris på. Så får fortid være fortid, for det er her og nå vi lever.

.. for de minste iallefall .. dere andre som er litt større får ha en flott mandagskveld. :o)


Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

En noe speisell uke er over. Jeg slutta med antidepressiva for 9 dager siden. Uten legens samtykke. For da jeg spurte om jeg ikke kunne prøve å kutte de ut, så ville ho at jeg skulle doble dosen. Men dette her hjelper meg jo ikke! Dessuten leste jeg på pakningsvedlegget om bivirkningene, og de var mange og snåle, tatt i betraktning at mye av dette er ting jeg sliter med selv uten å ta tabletter. Ville det her bare forsterke seg da eller ..? (Ill.: google.no)

Wellbutrin Retard har bl.a. disse mulige bivirkningene:
– Uvanlig tung pust eller pustevansker
– Muskel og leddsmerter
– Søvnvansker
– Hodepine
– Munntørrhet
– Kvalme, oppkast
– Blodtrykksstigning
– Øresus, synsforstyrrelser
– Depresjon

I utgangspunktet feiler jeg jo alt dette her da. Men i og med at jeg har gått på antidepressiva i et halvt år uten å ha noen veldig virkning av det, så gadd jeg rett og slett ikke mer. Jeg har jo blitt bedre, men det er vel helst for at jeg har tatt det med ro og ikke vært så syk hele tiden. Fysisk syk.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Å være sliten og utbrent og ha møtt veggen .. jeg er helt overbevist om at det går an uten å være deprimert. Sånn deprimert som lar seg fikse av tabletter. Å være trøtt og lei av å være syk, alltid litt på etterskudd med det meste og være så utslitt at alt er et ork .. jeg tror ikke det er det samme som å være deprimert i den forstand som de fleste legger i det ordet. I mitt hodet tror jeg at jeg kunne vært kurert bare ved å være sykmeldt, uten å dopes ned.

Men problemet mitt er vel at jeg ikke har takla denne sykmeldinga så godt. Jeg har isolert meg, jeg har bare sittet her, jeg har nesten ikke turt å vise for naboene at jeg går her og slenger til alle døgnet tider. Det har liksom vært en heldagsbeskjeftigelse for meg å skjule at jeg er hjemme. Like før jeg har krøpet forbi mine egne vinduer langs golvet ..

Jeg har gremmes så urolig over dette. Jeg har takla det særdeles dårlig det der med å være en nav-snylter. Istedenfor burde jeg jo vært sjeleglad for at det fins sånne ordninger her i landet, som gjør at en får sjansen til å komme på beina igjen uten å gå fra hus og hjem ..

Jeg er veldig imot tabletter. Selv om det sikkert høres rart ut nå. Så mye som jeg har kjørt i meg i det siste. Men jeg er iallefall enda mer imot tabletter når en må ta andre tabletter for å redusere de førstes bivirkninger .. det der er en ond sirkel spør du meg ..

Jeg hadde lagt styringa hos legen til nå. Lovet meg selv dyrt og hellig at nå skulle jeg høre på noen som visste hva de snakka om. Ikke bare følge det halvveis, men helt frem. Jeg kjøpte til og med disse nye, sterkere tablettene også. Må definitivt være en veldig god kunde på apotekene rundtforbi. Som takk har jeg allerede fått frikort!!

Etter litt diskusjoner frem og tilbake, med meg selv, så kutta jeg det ut heller. Uten nedtrapping. Regnet med at det gikk ganske greit siden jeg tok en så svak dose. Og det har vel forsåvidt gått greit også.

Det aller beste er at jeg ikke er så trøtt mer. Ikke på samme måte iallefall. For denne uka har jeg gjort noe hele tiden! Jeg har vært ute blant folk, gått laaaange turer med bikkja, vært i byen på dagtid, vært selskapelig. Ja, jeg har rett og slett forsøkt å ta livet mitt litt tilbake. For å sitte her, neddopa, det er jo ikke noe liv. Og det er rett og slett sånn jeg har følt meg. Pluss at jeg fikk forsterka mange av disse plagene som også fulgte med som bivirkninger.

Heteturene kom også tilbake sammen med disse tablettene. Selv om det ikke sto som en bivirkning. Eller jeg var iallefall uhyggelig varm, og ikke på samme måte som en hetetur engang. Bare varm, sånn i ytterste laget .. Det er vekk igjen nå!

Jeg føler meg mye klarere i hodet. Jeg ser litt fremover og kan glede meg mer over tingene. Det hjelper jo sikkert godt på at værgudene har vært på min side hele uka, og våren er kommet. For uansett hvor teit det høres ut så er jeg litt værsyk. Jeg vil helst ha sol og sommer hele tiden!

Zombietilværelsen var over for mange måneder siden. Likevel har jeg vært temmelig dopa på et vis. Ikke helt verken opp eller ned, psyken og humøret mitt har vært en trygg strek på midten. Stort sett jaffal. Sånn litt lamma på en måte! Jepp, akkurat der ja, det er passe humør .. åsså fester vi det der ..

Jeg vil ikke være der mer. Jeg vil ha normalen tilbake. Latteren som kommer av seg selv, som ikke bare blir slått på når du tror det er passende. De gode følelsene. Gleden over å leve. Gleden over å våkne og stå opp om morra’n. Uten å bare kjenne på følelsen at alt er et ork. Gleden over å ha en jobb å gå tilbake til. Snart.

Ser frem til uka som ligger foran meg nå. Den kan vel ikke bli annet enn hakket bedre enn dette igjen. For nå føler jeg virkelig at jeg er på rett vei og jeg tror det vil vare denne ganga.

:o))

Vi tok en liten tur til byen og så hvordan det sto til med båten i går. Den skal på vann til uka, så den lå der utenfor hos de som har hatt den i opplag i vinter. Bare venta på å bli overhalt og pussa og polert litt. Det var bare et utrolig godt syn å se den igjen. Vi tok liksom et kjempeskritt fremover mot sommeren. Kan nesten ikke vente ..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Foreløpig er det ikke akkurat trangt om plassene i båthavna. Men det er nok like før vårsleppet nå, med påska like om hjørnet. Finværet over sørlandet denne helga gjør nok også sitt til at båtfolket snart får fingeren og båten ut.

Uterestaurantene på Fiskebrygga fikk en tidlig pangstart. Alt var opptatt og folk sto faktisk i kø og venta på at noen skulle bli ferdige så de kunne overta plassen ..

Noen få sjeler hadde tatt sjøveien. Folk satt på bryggene og nøyt sola og årets første utepils. Vi hadde vorspiel hjemme og satt ute i sola, uten yttertøyet til og med. Dette var rett og slett en fantastisk fin dag. Og dagen i dag er like bra. Værmessig i det minste. Forskjellen er vel bare at vi ikke helt klarer å nyte det fine været på samme måte. Mulig vi tok en litt for brå start i går ..

:o)